Gå til innhold

Forventninger til Stemor/stefar


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hva er vanlig å forvente? Forholdet har vart i over fire år, men vi bor ikke sammen..vi er stort sett sammen i alle helger, og drar på turer sammen i ferier. 

Men vi har ikke hverdag sammen. Jeg har absolutt alt ansvar for barn og hus selv, og jobber 100 prosent. Overskudd til en kjæreste blir lite..og tida uten barn må jo da prioriteres med kjæresten,  for å få NOE alenetid sammen. Det resulterer i at jeg stort sett aldri er sosial utenom med kjæresten. Fordi tilgang på barnevakt kan være utfordrende. Og jeg føler at jeg må prioritere slik. 

Jeg kan kjenne på en irritasjon innimellom over den friheten kjæresten min har,som står mye friere til å kunne dra ut på ting osv enn meg,fordi hen ikke har barn. Også føler jeg meg samtidig smålig som tenker sånn. Men jeg lengter etter å føle at vi er likestilte der. At jeg også kan ha den friheten,fordi det er en selvfølge at hen stiller opp. Fordi hen VIL. 

men slik er det ikke...når jeg ser hvordan andre har det på det området, blir jeg deppa. Så et innslag med Jørgine vasstrand og Morten..det er for meg en perfekt versjon av hvordan en tar ansvar som stefar.. kanskje jeg burde vært tydelig på dette i starten av forholdet. 

Anonymkode: cceed...1fb

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg hadde ikke giddet det i lengden. Jeg sa at enten var han inn eller ut, og jeg var ikke i en posisjon til å fjase rundt. 

Nå hadde jeg stort sett alltid barna da, så jeg var virkelig ikke det. Jeg ville ha en familie, og gikk for det. Hadde han ikke villet det samme, så er verden full av menn. 

Anonymkode: 3e48f...8f0

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg hadde ikke giddet det i lengden. Jeg sa at enten var han inn eller ut, og jeg var ikke i en posisjon til å fjase rundt. 

Nå hadde jeg stort sett alltid barna da, så jeg var virkelig ikke det. Jeg ville ha en familie, og gikk for det. Hadde han ikke villet det samme, så er verden full av menn. 

Anonymkode: 3e48f...8f0

Jeg barna 100 % og det er de jeg vil bruke tid med. Ingen dem, ingen meg på en måte...finnes det virkelig partnere somer villig til å bli med på noe sånt ?

Anonymkode: cceed...1fb

Skrevet

Nei. Bare nei. Barna dine fortjener mye bedre enn å bli overlatt til en stefar som motvillig passer på dem fordi mor tydelig forventer det.

Anonymkode: 964e8...e0d

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg barna 100 % og det er de jeg vil bruke tid med. Ingen dem, ingen meg på en måte...finnes det virkelig partnere somer villig til å bli med på noe sånt ?

Anonymkode: cceed...1fb

Jeg har tre barn og har vært gift med han i 13  år sammen i  16 år. Det finnes menn som drar til månen og tilbake for deg. Ungene, som nå er voksne elsker han. ..og det gjør jeg og. 

Så ja...men jeg tror ikke han du har nå er riktig. Det høres ikke sånn ut. 

Anonymkode: 3e48f...8f0

  • Liker 3
Skrevet

Min stilte opp på dagen vi valgte å flytte sammen! (Hjalp så klart til osv når vi ikke bodde sammen også) Han ble ikke bare i lag med meg, men han ble i lag med oss. Hele pakka! Han behandler henne som sin egen. 

Ville aldri godtatt noe annet. 

Anonymkode: e00c8...57d

  • Liker 2
Skrevet

Hvis dere hadde bodd sammen ville det vært naturlig at han stilte mer opp. Men så lenge dere ikke gjør det synes jeg ikke at du kan forvente så mye. Det er dine barn, som du valgte å få. Han har ikke barn. Da er det jo helt naturlig at han har et friere liv enn det du har 😅 
 

Jeg er også stemor. Er glad i ungene og finner gjerne på ting med de, men forventer virkelig at det er foreldrene som har valgt å få de som er ansvarlig for den daglige omsorgen. 

Anonymkode: 525c5...3bd

  • Liker 4
Skrevet

Min mann har vært stefar til mitt nå voksne barn i 25 år. Barnet var 3 år da vi flyttet sammen. Jeg fulgte opp alt vedr barnehage/skole/helse. Ellers har vi levd som en vanlig familie. Han brukte mange timer i uka hele oppveksten på barnets fritidsaktivitet. Ingen problem for meg å overlate barnet til ham om jeg skulle noe. Økonomisk har vi ikke skilt på mitt og ditt. Han kjøpte masse ski/sykler og annet utstyr til barnet gjennom hele oppveksten. Det har gått helt fint 🙂. Hans barn var bare hos oss annenhver helg og ferier. Det har også gått helt supert. Vi har et nært forhold alle 4. Valgte å ikke få fellesbarn, fordi alt fungerte så fint sånn som vi hadde det. Barna, som nå er voksne, er nesten mer glade i hverandre enn mange helsøsken er 🙃.

Anonymkode: b7c09...5c5

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Min stilte opp på dagen vi valgte å flytte sammen! (Hjalp så klart til osv når vi ikke bodde sammen også) Han ble ikke bare i lag med meg, men han ble i lag med oss. Hele pakka! Han behandler henne som sin egen. 

Ville aldri godtatt noe annet. 

Anonymkode: e00c8...57d

Enig!

Jeg velger å bo alene enda av praktiske grunner da jeg ikke ønsker annet nå da han og har barn på andre siden av byen, eier mitt eget hus og barn på skole her. Men kjæresten min når han er på besøk lager mat, pusser opp rom til barna,kjører de til idrett osv. Han bruker ALL sin fritid på oss i sin fri uke. Det er kjærlighet det😍 En mann som ikke er interessert flytte sammen når du vil og ta seg av hele pakken hadde jeg dumpet!!

 

Anonymkode: fbeed...e6b

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Du forventer at en du ikke bor sammen med skal ta ansvaret for dine barn slik at du får friheten barnløse har? 

Anonymkode: 0ef62...062

  • Liker 8
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du forventer at en du ikke bor sammen med skal ta ansvaret for dine barn slik at du får friheten barnløse har? 

Anonymkode: 0ef62...062

😂 Det er helt utrolig hva mennesker med barn forventer av nye kjærester, og hva bonusforeldre faktisk finner seg i. Jeg har barn selv, og det jeg forventer av min kjæreste er at han behandler de fint. Utover det tar jeg ansvar for alt selv, i samarbeid med faren deres. Det er tross alt jeg som har valgt å sette de til verden. Det samme tenker jeg om mine bonusbarn. 

Anonymkode: 525c5...3bd

  • Liker 1
Skrevet

Du er forelder. Er foreldre så sosiale, da? Jeg har en 2-åring og jeg er ute med venner/kolleger kanskje 3 ganger i året. Datenight med mannen blir kanskje 3 ganger det også. Vi bor ikke i nærheten av besteforeldre, så vi har ikke så mye banepass heller. 

De som bor i nærheten av besteforeldre er noe mer sosiale, men i min krets går folk mer ut når de får større barn. 

Anonymkode: dc425...fea

Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva er vanlig å forvente? Forholdet har vart i over fire år, men vi bor ikke sammen..vi er stort sett sammen i alle helger, og drar på turer sammen i ferier. 

Men vi har ikke hverdag sammen. Jeg har absolutt alt ansvar for barn og hus selv, og jobber 100 prosent. Overskudd til en kjæreste blir lite..og tida uten barn må jo da prioriteres med kjæresten,  for å få NOE alenetid sammen. Det resulterer i at jeg stort sett aldri er sosial utenom med kjæresten. Fordi tilgang på barnevakt kan være utfordrende. Og jeg føler at jeg må prioritere slik. 

Jeg kan kjenne på en irritasjon innimellom over den friheten kjæresten min har,som står mye friere til å kunne dra ut på ting osv enn meg,fordi hen ikke har barn. Også føler jeg meg samtidig smålig som tenker sånn. Men jeg lengter etter å føle at vi er likestilte der. At jeg også kan ha den friheten,fordi det er en selvfølge at hen stiller opp. Fordi hen VIL. 

men slik er det ikke...når jeg ser hvordan andre har det på det området, blir jeg deppa. Så et innslag med Jørgine vasstrand og Morten..det er for meg en perfekt versjon av hvordan en tar ansvar som stefar.. kanskje jeg burde vært tydelig på dette i starten av forholdet. 

Anonymkode: cceed...1fb

Jeg skjønner ikke hvordan du kan få deg til å forvente at en mann du ikke engang bor med skal ta seg av ungene dine mens du går å gjør whatever det er du vil gjøre? Han er ikke faren deres? Han har NULL ansvar for de? Altså what??

Anonymkode: b945c...b74

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Jeg skjønner godt at du misunner kjæresten din friheten han har, og synes ikke du er smålig. Tror det er helt naturlig.

Samtidig så skal jo han ha et veldig sterkt ønske om å være bonuspappa dersom han skal ta vare på dine barn når dere ikke bor sammen. Hadde dere vært samboere hadde det vært annerledes synes jeg, da hadde det vært mer naturlig at han stepper inn og er familiefar. 

Det er jo ingenting i veien for at dere tar en prat og du forteller ham at livet slik det er nå gjør at du brenner lyset i begge ender, og at du savner er mer tradisjonell familie-konstellasjon. Så finner du jo fort ut om han er åpen for det, eller om han egentlig ønsker å beholde dagens ordning. Og ønsker han ikke å være bonuspappa må du deretter vurdere hva som veier tyngst: forholdet deres eller livsstil/familiesituasjon ❤️

Anonymkode: bcfa6...400

  • Liker 3
Skrevet

Jeg lurer litt på hva du egentlig ønsker, at han skal komme og sitte barnevakt for barna dine mens du er ute med venner? Det er i så fall veldig sært. Du kan ikke forvente at en kjæreste, som du ikke bor med, skal passe på barna dine. Det er ikke hans ansvar.

Anonymkode: d7cbc...979

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Min stilte opp på dagen vi valgte å flytte sammen! (Hjalp så klart til osv når vi ikke bodde sammen også) Han ble ikke bare i lag med meg, men han ble i lag med oss. Hele pakka! Han behandler henne som sin egen. 

Ville aldri godtatt noe annet. 

Anonymkode: e00c8...57d

Nå bor jo ikke disse sammen... Og bli sammen med en for å forvente at de skal hjelpe med barna, blir for dumt! Han har ikke barn, og når de ikke bor sammen engang, blir det kanskje ikke så naturlig. Flytter de sammen, så er jeg enig med deg at ting må være annerledes.

Anonymkode: b271b...841

  • Liker 2
Skrevet

TS, jeg bor sammen med mannen min og vi har 3 barn. Han jobber mye, og jeg jobber turnus, og vi har ikke hatt mye alenetid sammen vi heller. Det har også vært lite alenetid på hver og en av oss, sånn er det med barn som man har nesten hele tiden. Det er trist at du blir misunnelig på kjæresten din fordi han har mye alenetid, men det er jo naturlig at han har all den tid han bor alene og ikke har barn....  

Anonymkode: b271b...841

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet
12 hours ago, AnonymBruker said:

Men jeg lengter etter å føle at vi er likestilte der. At jeg også kan ha den friheten,fordi det er en selvfølge at hen stiller opp.

Så du vil at den barnløse kjæresten din skal ta ansvar for barna dine :klo: Barna dine har jo en far, ønsker du at den nåværende typen skal få foreldreansvar må du føde hans barn.

Anonymkode: 507ef...64e

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så du vil at den barnløse kjæresten din skal ta ansvar for barna dine :klo: Barna dine har jo en far, ønsker du at den nåværende typen skal få foreldreansvar må du føde hans barn.

Anonymkode: 507ef...64e

Barnas far er ikke inne i bildet. 

Anonymkode: cceed...1fb

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner godt at du misunner kjæresten din friheten han har, og synes ikke du er smålig. Tror det er helt naturlig.

Samtidig så skal jo han ha et veldig sterkt ønske om å være bonuspappa dersom han skal ta vare på dine barn når dere ikke bor sammen. Hadde dere vært samboere hadde det vært annerledes synes jeg, da hadde det vært mer naturlig at han stepper inn og er familiefar. 

Det er jo ingenting i veien for at dere tar en prat og du forteller ham at livet slik det er nå gjør at du brenner lyset i begge ender, og at du savner er mer tradisjonell familie-konstellasjon. Så finner du jo fort ut om han er åpen for det, eller om han egentlig ønsker å beholde dagens ordning. Og ønsker han ikke å være bonuspappa må du deretter vurdere hva som veier tyngst: forholdet deres eller livsstil/familiesituasjon ❤️

Anonymkode: bcfa6...400

Takk for et godt svar ❤️ det var veldig fornuftig og ryddig. Jeg tenker at barna mine er mitt hovedansvar uansett. Men det ligger nok ubevisst i meg at vi nærmer oss et sted i forholdet hvor det er naturlig at hen tar mer ansvar for ungene i settinger hvor er biologisk forelder ville gjort. F.eks når jeg er på foreldremøter mm, at det da er en selvfølge at jeg ikke trenger å hyre barnevakt. Eller at hen kunne tatt med ungene på ting mens jeg gjorde noe annet. Men vi bor ikke sammen, så slik sett er det jo naturlig at det ikke er et heltids ansvar for hen. 

Anonymkode: cceed...1fb

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...