Psykiske problemer i bdsm-miljøer?

[AnonymBruker]

Litt inspirert av tråden om Nonna/Oslo BDSM og BDSM-miljøet generelt, og mine egne observasjoner og opplevelser gjennom noen år, har jeg noen spørsmål og betraktninger.

Mulig det er blitt skrevet om her tidligere, eller på fetlife, så beklager om jeg overlapper noe her.

Det jeg ønsker å vite, er hvorvidt det er utbredt, eller normalt, at en del personer med psykiske problemer oppsøker og er del av bdsm-miljøer i Norge?

Etter 5-6 år hvor jeg har deltatt på ulike fester, muncher og kafeer i regi av ulike BDSM-foreninger. sitter jeg med noen ugreie følelser om miljøet.

For det første er det selvsagt kjempemange flotte, fine folk i miljøet som i det daglige har familier, full jobb, hus og hjem. Helt normale, gode mennesker.

Likevel, jeg har aldri før jeg opprettet konto på fetlife for noen år siden og begynte å oppsøke miljøet, opplevd en slik intens forherligelse av psykisk sykdom. Jeg ble genuint sjokkert over en del av historiene jeg fikk høre, både ansikt til ansikt i samtaler på fester og muncher, men og på fetlife.

En god del av kvinnene, og noen av mennene, skriver jevnlig om hvor mye fælt de har opplevd i livet sitt. Traumer og vold, og mye uønsket som har skjedd med dem i løpet av livet. Mange skriver og om dette helt åpent på fetlife, i et tilsynelatende forsøk på å få oppmerksomhet og medynk. En offermentalitet uten like jeg aldri har støtt på ellers i samfunnet. Selvsagt kommer de seg ikke videre når de dyrker offerrollen og vil ha oppmerksomhet rundt fortiden sin.

Det merkelige er at dette blir hyllet, at psykisk skadete personer skal holde på med bdsm virker jo egentlig helt søkt, men det blir ikke møtt på den måten. Savner ekte omtanke a la: "Trist det som skjedde med deg, skjønner du har det vondt. Håper du får tatt deg en pause fra alt som heter bdsm for å få hjelp til å bli frisk og ha det godt med deg selv." For det er først når man er psykisk frisk at man kan ha sunn, sikker og samtykkende bdsm.

Flere av de som skriver tåredyppende historier om traumer, mobbing, overgrep er paradoksalt nok ikke veldig hyggelige IRL. De er svært selvsentrerte og  ønsker å snakke om sine traumer og overgrep så snart en mulighet byr seg. Altså, ville det ikke vært bedre å gå til en psykolog for å få ordentlig hjelp, istedet for å dytte over traumene og problemene på intetanende frisk bdsemere som er på fest og munch for å kose seg og drive med bdsm? Det er ikke for å minimere det vonde de har opplevd, men det handler om at det er en tid og et sted for alt, og at det heller ikke er sunt at folk som har ubehandlede traumer oppsøker bdsm og kan utsette andre for traumer i sin tur fordi de ofte ikke kan gi tydelig samtykke, eller lurer andre ved å hevde at de er friske når de ikke er det.

 

Anonymkode: ef336...b58

[AnonymBruker]

Det tiltrekker seg vel alt av spesielle tilfeller kan jeg tenke meg, det har det alltid gjort, dette skjedde for 20 år siden når jeg var aktiv og. 

Anonymkode: 34194...b39

[AnonymBruker]

Det er nok en del kvinnelige borderlinere/selvskadere der, og sikkert en solid kontingent av dyssosiale/narsisissistske menn.

Anonymkode: b19d7...69a

[AnonymBruker]

Er det egentlig overraskende? Blir litt som mange av gotherne og selvskadere på -90/-20 tallet… 90 % av dem var lesbiske. 

Anonymkode: 4b059...955

[AnonymBruker]

Tipper det blir som en slags selvskading. Trist

Anonymkode: 7b201...0b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det egentlig overraskende? Blir litt som mange av gotherne og selvskadere på -90/-20 tallet… 90 % av dem var lesbiske. 

Anonymkode: 4b059...955

 

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er nok en del kvinnelige borderlinere/selvskadere der, og sikkert en solid kontingent av dyssosiale/narsisissistske menn.

Anonymkode: b19d7...69a

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tipper det blir som en slags selvskading. Trist

Anonymkode: 7b201...0b2

Er så utrolig frustrerende at de skal sette så preg på miljøet, de representerer jo ikke flertallet av hverken befolkningen eller bdsm-ere generelt vil jeg tro. Jeg har datet mange menn gjennom årene som har bdsm-preferanser, og de mest oppgående og kjekkeste hadde som felles at de ikke ønsket å være noe ordentlig del av et miljø.

Anonymkode: ef336...b58

[SlemUlv]

https://www.forskning.no/sex-psykologi-seksualitet/bedre-psykisk-helse-med-ekstrem-sex/574271

[AnonymBruker]

SlemUlv skrev (20 minutter siden):

https://www.forskning.no/sex-psykologi-seksualitet/bedre-psykisk-helse-med-ekstrem-sex/574271

Har lest den. Baserer seg i stor grad på selvrapportering FYI, så må tas med en liten klype salt. For øvrig kan ikke du ugyldiggjøre IRL opplevelser jeg har hatt.

Anonymkode: ef336...b58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har lest den. Baserer seg i stor grad på selvrapportering FYI, så må tas med en liten klype salt. For øvrig kan ikke du ugyldiggjøre IRL opplevelser jeg har hatt.

Anonymkode: ef336...b58

Jeg har ikke vært åpen om det i miljøer, men fremhevet det for samboere at jeg er sub og liker spanking og generelle ydmykelser i seksuelle relasjoner. Noen menn er veldig positive. Dette visste jeg allerede som barn. Er kristen og heterofil. Kan huske en gang jeg fikk ett par smekk på rumpa i oppveksten. Ellers trygg oppvekst. Er utadvendt, men godt selvbilde og varierende selvtillit.

Anonymkode: 97a53...eee

[SlemUlv]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har lest den. Baserer seg i stor grad på selvrapportering FYI, så må tas med en liten klype salt. For øvrig kan ikke du ugyldiggjøre IRL opplevelser jeg har hatt.

Anonymkode: ef336...b58

Jeg har ikke gjort det heller. Bare viser til en studie, som viser til flere studier 😃
Kan det være at folk føler seg trygge i slike miljøer, og derfor er mer åpne? For det er min RL erfaring.

[AnonymBruker]

Min erfaring er at alternative miljøer ofte tiltrekker seg litt annerledes folk, deriblant folk som sliter psykisk. Det gjelder både bdsm-miljøer, freakermiljøer, metalmiljøer og nyreligiøse miljøer, kunstnermiljøer etc.

Min teori er at folk som har følt seg annerledes og kanskje sliter med diverse også blir alternative og utforskende på flere områder av livet, og dermed blir det en overrepresentasjon av folk som sliter i alternative miljøer. 

Det er både positivt og negativt, sånn som jeg ser det. Jeg tror derfor ikke at dette er noe enestående for bdsm-miljøer, men mer noe som er typisk for alternative miljøer generelt.

Anonymkode: 7cbc4...ce2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg har ikke vært åpen om det i miljøer, men fremhevet det for samboere at jeg er sub og liker spanking og generelle ydmykelser i seksuelle relasjoner. Noen menn er veldig positive. Dette visste jeg allerede som barn. Er kristen og heterofil. Kan huske en gang jeg fikk ett par smekk på rumpa i oppveksten. Ellers trygg oppvekst. Er utadvendt, men godt selvbilde og varierende selvtillit.

Anonymkode: 97a53...eee

Høres litt ut som meg. Jeg føler meg "unormal" i miljøet fordi jeg er "normal" og uten traumer.

Anonymkode: ef336...b58

[AnonymBruker]

SlemUlv skrev (13 minutter siden):

Jeg har ikke gjort det heller. Bare viser til en studie, som viser til flere studier 😃
Kan det være at folk føler seg trygge i slike miljøer, og derfor er mer åpne? For det er min RL erfaring.

Mulig de føler seg tryggere der, men de gjør jo de "normale" uten traumer utrygge. et bdsm-miljø er jo ikke et egnet eller naturlig sted for noen med traumer. De må få behandling og bli friske først, og deretter praktisere bdsm. Tryggest og sunnest for alle parter.

Anonymkode: ef336...b58

[SlemUlv]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mulig de føler seg tryggere der, men de gjør jo de "normale" uten traumer utrygge. et bdsm-miljø er jo ikke et egnet eller naturlig sted for noen med traumer. De må få behandling og bli friske først, og deretter praktisere bdsm. Tryggest og sunnest for alle parter.

Anonymkode: ef336...b58

De aller aller fleste av oss, vet at BDSM ikke er erstatning for behandling. Er ikke alle mentale lidelser man blir frisk fra. Skal man aldri få utøve BDSM da? 

Jeg driver ikke med bdsm pågrunn av min depresjon.. Men på tross av. (Nei, jeg er ikke selvskader)

[AnonymBruker]

Jeg har vært litt inn og ut av Fetlife i en årrekke, har dog aldri vært inni "miljøet". En stor grunn til at miljøet ikke frister er grunnet "representantene" for miljøet som kontakter en med én gang man kommer inn på Fetlife. Av nysgjerrighet, og noen ganger vantro, har jeg chattet med miljøgåere som er så psykisk syke at jeg ikke fatter at de får lov til å drive på i miljøet. Vi snakker en rekke svært narcissistiske/psykopatiske menn og traumeskadede/overgrepsutsatte unge kvinner. Jeg hadde selv en Dom som var lege, og han fortalte meg hvor vanvittig mange psykisk syke kvinner som hadde kontaktet ham på Fetlife, noe han trodde de kanskje gjorde nettopp fordi han var lege. 

Dersom jeg legger vekk egne samtaler med miljøgåerne, får jeg fortsatt fortalt en god del historier av andre inne på Fetlife. Og dette med "miljøet" er svært negativt for veldig mange av dem som ikke henger i miljøet, nettopp på grunn av den psykiske helsen til mange av dem i miljøet.

De bdsm'erne jeg kjenner som holder lav profil lever sunne liv, har god utdanning, er monogame og har "ordnede forhold" i livet sitt. 

Jeg tråkker sikkert en del miljøgåere på føttene nå, går håpe de er masochister og/eller tåler litt ydmykelse😉

Anonymkode: 597ca...77c

[AnonymBruker]

Så det er friske mennesker ellers i verden fordi de ikke prater om livet sitt og ikke viser hvem de er og er åpne om sine erfaringer?

Halvparten av befolkninga sies å ha en psykisk lidelse på ett eller annet tidspunkt i sitt liv, inntrykket mitt er at det er langt færre BDSM-ere som har slike lidelser enn dette. Tall ang. potensielt traumatiserende opplevelser varierer fra 1 av 10 til 3 av 4, alt etter som hvem som spørres og hvordan det spørres. Noen subbgrupper (som gjerne kan trives med BDSM) har opptil 9 av 10 med potensielt traumatiserende opplevelser. Dette er massive tall. Om submissive kvinner er en slik subgruppe vet jeg ikke. Traumer gir forøvrig ikke automatisk sykdom, det er en myte. Det leder slik jeg har fortolket det oftere til ubalanse i imunforsvar og nervesystem, enn det er utløsende faktor for psykiske lidelser.

Det er slik jeg ser det to former for drittsekker: de som en skjønner er det med en gang og de en oppdager at er det etter lang tid. Hvem av de vil du henge på fest med?

Utdøvelse av BDSM, krever kommunikasjonsferdigheter og ærlighet og en viss innsikt i hvem og hva som er trygt. Jeg tror for få prater fornuftig og åpent om livene sine. Jeg opplever ikke at det er overopphopning av skjebner og farlige og syke i BDSM miljøene.

Miljøene vil kunne utestenge lovbrytere og de som bryter stedenes regler. Noen nettsamfunn er som privatfester og vil  endatil ha privilegier til å sortere på trynefaktor og generell ubekvemsfølelse. Fetlife er ikke kjent for å sortere vekk brukere, og har mange som sjeldent til aldri vil møte folk i det virkelige liv. Det er derfor ikke riktig å prate om ett miljø, og vertfall ikke overlapp mellom nett og klubber.

Dysfunksjonelle mennesker har sjeldnere det som trengs til å inngå i en avtalt gjensidig relasjon med andre mennesker, og det er dette BDSM går ut på.

Anonymkode: d3021...970

[AnonymBruker]

Det handler jo om vold, så det er jo ikke så overraskende er det? Krever jo en god del av hjernen å ønske å oppsøke vold.

Anonymkode: 7e907...91c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har lest den. Baserer seg i stor grad på selvrapportering FYI, så må tas med en liten klype salt. For øvrig kan ikke du ugyldiggjøre IRL opplevelser jeg har hatt.

Anonymkode: ef336...b58

Ja, denne beryktede undersøkelsen er i ettertid blitt fullstendig diskreditert i forskningsmiljøer. Mange har hevdet at det dreier seg om aktivisme, ikke forskning.

Anonymkode: b19d7...69a

[AnonymBruker]

SlemUlv skrev (11 timer siden):

De aller aller fleste av oss, vet at BDSM ikke er erstatning for behandling. Er ikke alle mentale lidelser man blir frisk fra. Skal man aldri få utøve BDSM da? 

Jeg driver ikke med bdsm pågrunn av min depresjon.. Men på tross av. (Nei, jeg er ikke selvskader)

Hvis man har en mental lidelse der selskading er et av de alvorligste symptomene, behandles ikke lidelsen med mer selvskading. Det blir som å prøve å kurere heroinisme med heroin.

Anonymkode: b19d7...69a

[SlemUlv]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis man har en mental lidelse der selskading er et av de alvorligste symptomene, behandles ikke lidelsen med mer selvskading. Det blir som å prøve å kurere heroinisme med heroin.

Anonymkode: b19d7...69a

Leste du i det hele tatt hva du nettopp svarte på?