langdistanse-forhold

[Gjest StoreSky]

Ja jeg driver da med en fyr som bor i England... Vi møttes her i Norge, så begynte vi å skrive mail og nå har vi møttes igjen.

Hvor ofte møtes dere andre? Hvor langt borte bor deres andre halv-del??

Kan dere fortelle litt sånn praktisk rundt dette...?

[Gjest GreenSky]

Hver 3 måned. Da jeg var sammen med en australier. Funket ikke. Ble litt for lang langdistanse.

[Gjest -eline-]

Jeg studerer for tiden i UK, kjæresten bor hjemme i Norge og vi har nå vært sammen i over to år. Vi ser hverandre forholdsvist ofte; ca hver 3.-4. helg gjennom semesteret i tillegg til at vi ser hverandre til jul/påske. Jeg har og bodd hos han de to somrene vi har vært sammen. Ellers så snakker vi sammen via Skype/telefon, sender textmeldinger og snakker sammen på MSN/IRC hver dag.

For oss funker dette, det er langt fra perfekt, og noen ganger ufatterlig tungt, men når man elsker hverandre så høyt som vi gjør så er disse 2,5 årene (forhåpentligvis ikke mer...) fra hverandre en dråpe i havet i forhold til den tida vi skal ha sammen

[Shanka]

Kjæresten min og jeg hat hatt et avstandsforhold helt fra begynnelsen av, og det er nå snart 2 år siden.. Vi ses ca hver 2 helg, i ferier, og prøver ellers å møtes så ofte vi kan. Det fungerer greit, men til høsten av så skal det bli andre boller, for da skal vi flytte sammen

Men jeg må nesten nevne at det har vært rabalder et par ganger, pga for lang avstand, men det har vi klart å ordne opp i, og nå er vi jo så vandt til å være fra hverandre mye, så det går bedre nå enn det gjorde for 1 år siden.. Også blir det jo så godt å se hverandre igjen da, når man møtes

Vi holder kontakt hver dag, enten på telefon, msn, eller teksmeldinger. Så jeg vil nå si at jeg går ikke en dag uten han, han er med meg hele tiden selv om vi ikke ser hverandre hver dag.

Det var nå litt om meg

[Arkana]

Første året jeg og samboeren min var sammen bodde jeg i England. Vi hadde bare vært sammen 2 mnd da jeg reiste tilbake for å fullføre siste året på universitetet. Vi så hverandre ikke så ofte. Jeg var med ham i julen (da hadde jeg ikke sett ham siden august), og så i påsken året etter, og så kom han og besøkte meg en måneds tid etter påske for å hjelpe meg å flytte hjem igjen. Det var tungt, men heldigvis visste vi at det kun gjaldt en "kort" periode, og vi "overlevde" ved å chatte og snakke på telefon, SMS, sendte brev og kort o.l.

Min beste venninne har en kjæreste som bor i USA. De har vært sammen 4 år nå (de møttes når hun studerte der et år). De får ikke sett hverandre så ofte, hun er hos ham kanskje to ganger i året. Han har bare vært i Norge én gang (fordi han ikke er amerikansk og det er dermed litt finurlig for ham å få visum for å reise til Norge). De chatter mye på MSN i allefall, billigere enn telefon. Hun har ikke videre lyst til å flytte til USA, og han kan ikke norsk og tror ikke han har så store muligheter for å få jobb her, så de er ikke sikre på hva som skal skje videre og om dette er noe som kan vare livet ut.

[Piglet]

Da jeg bodde i England i et år(og vi hadde vært kjærester i to år), så vi hverandre ca. hver femte uke. Da kom han stort sett og besøkte meg, og vi sås en helg (eller i feriene, da). Det syntes jeg gikk fint. Vi skrev brev og mails, snakket på msn og på telefon.

Et halvt år etter at jeg kom hjem fra England, dro kjæresten til USA i et semester. I løpet av den tiden sås vi en gang i 14 dager. Da hadde det gått nesten tre måneder. Det var alt for lenge. Man glemte nesten at man hadde en kjæreste.

Piglet

[Gjest StoreSky]

Ser at det variere stort på hvor ofte dere møtes. Så ingen ting er vel "normalen" -slik som det er med det meste her i livet... :-)

Dytter opp for flere fortellinger!!

[Gjest KATTAstrofe]

Det første halve året bodde vi på hver vår kant av landet, og da møttes vi en gang i mnd.

[Gjest Gjesta]

Har hatt et "avstandsforhold" hvor vi møtte hverandre alt fra en til tre ganger per måned. Det fungerte ikke, men det skal sies at avstanden ikke har all skylda.

[Gjest Gjest_elisabeth_*]

kjæresten flyttet til florida i januar for å bli helikopterpilot. jeg skal besøke han i slutten av juni. gleder meg!!! så kommer han hjem til jul.. snakker om å flytte sammen men jeg må vite om jeg skal studere eller jobbe.

vi har det faktisk kjempefint, hadde aldri trodd at det skulle gå så bra, vi savner hverandre og har dårlige dager men jeg er bare glad for at forholdet overlever:)

det er viktig å stole på hverandre:)

[Gjest Gjest_L]

Vi møttes vel i juli på ferie i utlandet, vi er begge fra Norge, men da jobbet jeg i mellom Europa. Så i begynnelsen sendte vi masse sms og satt på msn. I august var jeg på ferie her og da hadde vi ei helg sammen. I oktober kom han nedover til meg noen dager. Så var jeg en snartur i Norge igjen i november og så kom jeg flyttende hjem til Norge i desember. Men selv om jeg flytta hjem så var det fremdeles 5-6 timer imellom oss. Da så vi hverandre i ferier og en del helger, ble som regel 2-3 uker mellom hver gang. Var tøft og vi vurderte å avslutte det, men så ble det heller til at han fikk seg ny jobb og så flyttet vi sammen ifjor høst. Nå er jeg veldig glad for det, tok litt tid å vende seg til at man så hverandre hver dag da, men er verdt det.

[ENJ+KS]

Forholdet mitt er i ferd med å bli et avstandsforhold nå. Kan ikke si jeg gleder meg akkurat, men sånn er det nå bare.. Vi har funnet ut at vi ikke kommer til å se hverandre mer enn hver 5. eller 6. uke, så blir en stor overgang fra sånn vi har det nå. Praktisk talt bor sammen, hihi

[Gjest Gitte]

Vet ikke om vi kvalifiserer som langdistanse, men avstand er det ihvertfall. Jeg bor på Østlandet og han bor på Sunnmøre, ses ca hver 3.uke (helg) :-/

Dyrt å fly innenlands...

[Gjest Gjest]

Jeg ble sammen med kjæresten min i september i fjor og vi fikk 4 måneder sammen i hjemlandet hans der jeg var utvekslingsstudent. Etter at jeg flyttet hjem igjen besøkte jeg ham en langhelg i februar, men etter det gikk det 5 måneder før vi så hverandre igjen da jeg reiste på besøk i 1 uke. Vi snakker på telefon ca 1 gang i måneden, ellers skriver vi mail ca 2-3 ganger i uken. Føler det er altfor lite, men det virker ikke som om han har noe problemer med det...

Synes avstandsforhold er utrolig vanskelig, spesielt når det er jeg som alltid "må" besøke han(misforstå meg rett, jeg liker å reise og er villig til å ofre veldig mye for å få reise og besøke ham...). Hvis ikke jeg besøker han, blir det til at vi ikke ser hverandre i det hele tatt. I løpet av de 5 månedene vi ikke så hverandre, snakket vi flere ganger om at han skulle komme på besøk og diskuterte når det ville passe best at han kom. Og vi har begge sjekket ut flybilletter på nettet. Men hver gang har det endt med at han ikke kommer likevel, eller at han reiser vekk til et annet sted...

Virker litt merkelig at han "oppfører seg" sånn. Når vi er sammen har vi det kjempefint og hadde han villet avslutte forholdet vårt tror jeg nok han hadde sagt det(han er ganske direkte av seg...). Føler meg ganske forvirret. Avstandsforhold er nok best hvis begge parter er villige til å "ofre" like mye. Jeg for min del skulle gjerne ha snakket med kjæresten min på telefon hver dag, tror det ville gjort avstanden litt mindre...

Har to venninner som begge har kjærester i andre europeiske land og begge parene snakker sammen på telefon minst én gang for dagen.

[Gjest Gjest]

Jeg og kjærsten min har vært sammen i fire år nå. Han har utsatt militæret pga utdanning, men må nå inn, lengst mulig unna det går ann å komme! Vi kommer derfor til å se lite til hverandre. Jeg gruer meg noe veldig, men tror han gruer seg mest, og han tror det ikke kommer til å gå... Er i hvertfall veldig redd for det! Vi er ganske sjalu begge to, vi takler det fint, men i et avstandsforhold er det ikke like lett. Uff...

Hadde gjerne satt pris på litt tips!

[Gjest Didi]

Nei skal ikkje ver lett, man må bare stola på kvarandre, og prøva så godt en kan å svara på mail og ringa.

Er en ganske sjalu person selv, og typen min skal vekk i 4 måneder om gangen. Elsker ham høyt men det er ikkje så lett når jeg er en følelses sprengt jente og bare havner i gråt hver gang han ringer for jeg vett at vi kommer til å ha kun mail kontakt i nærmere 4måneder, pga båt og utlandet.

Men Jeg vet at det blir verdt det i forhold til den tiden vi kan tilbrige sammen etter på. Jeg prøver å tenke posetivt hele tiden men dagene er blit så lange nå som han ikke er her, føler at jeg bare vimser vekk tiden, og skolen er det eneste tidfordriv jeg har i ukedager. Er så redd for at han misliker meg siden jeg er så trist hver gang han ringer og blir så følesesmessig sur og sjalu om han ikkje svarer på en meld eller ikke ringer tilbake.. hvorfor må vi jenter hvere så rare og følelses ladet!!..

[Gjest Gjest_Mari_*]

Skype jenter og gutter! Det er redningen, hvertfall for oss..

Nå bor vi bare 4-5mer unna hverandre, men jeg jobber, han går på skole så blir ikke til at man får tid til å sees så mye. Sees hver eller annenhver helg. Kommer litt ann på hva som skjer og slikt. Men Skype redder oss, er gratis, man kan se hverandre mens vi prater. Mye bedre en å prate på tlf. som både koster, slitsomt å sitte med tlf inntil øret hele tiden, og man kna se hverandre..

Men merker at avstanden tar på, vi gikk fra å bo sammen til nå å bo alene. Var litt vansklig i starten, men har begynt å gå seg til nå.. Må bare fylle dagene med noe så man ikke blir sittende å tenke...

[Anglofil]

Vi bodde 5 timer unna hverandre i nesten ett år, og jeg valgte mot slutten å pendle med buss til han hver uke etter jobb. Det lengste vi var borte fra hverandre var 1 mnd, mer enn det orket jeg ikke.

Mvh Yvonne

[Gjest Purple Haze]

Vi bor ca 50 mil fra hverandre. Møtes så ofte det er praktisk mulig i forhold til jobb og barn. Dvs ca et par helger i måneden i snitt. I sommer har vi vært masse sammen da

[Gjest Reveal ii]

Vi bor ikke så langt i fra hverandre, men pga at vi begge har hektiske jobber og barn fra tidligere forhold (som vi ikke har introdusert enda) så sees vi stort sett annenhver helg og en kveld i uka (kjærster med samværsordning som vi kaller det).

Har vært sammen i 1,5 år

Mye av det som berger oss er at vi er veldig flinke til å lage oss store opplevelser når vi er sammen. Reiser på storbyweekender, hytteturer eller gourmetkvelder hjemme. Da har vi både noe å drømme oss frem til, planlegge og til å mimre tilbaketil i tiden som går mellom gangene vi er sammen.