krevende barn

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn, eldste er midt i opposisjonfasen, hver gang jeg åpner munnen blir hun potte sur, mellomste er blid å fornøyd og minste er en tornado, som sliter alle rundt seg ut. Vi alle har rømt fra en voldelig far hvor ingen av barna har kontakt med far etter dom. Jeg har nå møtt en ny mann og jeg har fortalt om utfordringen jeg har med barna, han har til nå vært så flink med ungene, di eldste elsker han, di kan sette seg  på fanget til han eller gi han en klem når di går ut, å di er oppriktelig lykkelig sammen med han, han tar alle 3 barna med ut på kule eventyr, å barna har gjort ting di bare har drømt om før å er lykkelig. Minste var den som fikk mes tyn av far og er mest preget, han er uregjerlig, hører ikke på meg, men hører på kjæresten min uten å være redd han, men er så redd for at jeg skal hakke på minste for at han skal oppføre seg eller han skal slite ut kjæresten, tror egentlig han bare tester grenser for å se når han skal få bank, men er så redd for han skal slite ut kjæresten min, for til sist vil jeg alltid velge barna, er det noe jeg kan gjøre? bup mener han ikke har adhd, han er kun preget av oppvekst og har avsluttet oppfølging da di mener jeg gjør en god job med oppfølging, jeg har bedt kjæresten fortelle meg når han blir sliten av barna for å være i forkant, men han mener barna er flott å elsker å være sammen med de, det sliter på meg å prøve å holde barna rolig og gi di oppdragelse, har alltid vært vant å gå på nåler, å klarer ikke helt å slippe dette, noen som har været i samme situasjon å har gode råd

Anonymkode: 4f687...59d

[fru Alving]

Det kan nok hende at barna (og du) trenger noen år for å lande etter å ha brutt ut fra at vanskelig forhold. Sånn sett så skulle du kanskje vente med å finne en ny, samtidig så skjer jo livet og kanskje har du møtt den perfekte mannen.

Om han trives med barna dine så må du vel nesten stole på det. Og hvis det blir dere så må han kanskje og få lov til å kunne snakke til barna dine litt som en farsfigur?

Og du, ikke glem hun i midten. Det e rlett å komme i skvis mellom en humørsyk eldre og en krevende yngre😅

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har tre barn, eldste er midt i opposisjonfasen, hver gang jeg åpner munnen blir hun potte sur, mellomste er blid å fornøyd og minste er en tornado, som sliter alle rundt seg ut. Vi alle har rømt fra en voldelig far hvor ingen av barna har kontakt med far etter dom. Jeg har nå møtt en ny mann og jeg har fortalt om utfordringen jeg har med barna, han har til nå vært så flink med ungene, di eldste elsker han, di kan sette seg  på fanget til han eller gi han en klem når di går ut, å di er oppriktelig lykkelig sammen med han, han tar alle 3 barna med ut på kule eventyr, å barna har gjort ting di bare har drømt om før å er lykkelig. Minste var den som fikk mes tyn av far og er mest preget, han er uregjerlig, hører ikke på meg, men hører på kjæresten min uten å være redd han, men er så redd for at jeg skal hakke på minste for at han skal oppføre seg eller han skal slite ut kjæresten, tror egentlig han bare tester grenser for å se når han skal få bank, men er så redd for han skal slite ut kjæresten min, for til sist vil jeg alltid velge barna, er det noe jeg kan gjøre? bup mener han ikke har adhd, han er kun preget av oppvekst og har avsluttet oppfølging da di mener jeg gjør en god job med oppfølging, jeg har bedt kjæresten fortelle meg når han blir sliten av barna for å være i forkant, men han mener barna er flott å elsker å være sammen med de, det sliter på meg å prøve å holde barna rolig og gi di oppdragelse, har alltid vært vant å gå på nåler, å klarer ikke helt å slippe dette, noen som har været i samme situasjon å har gode råd

Anonymkode: 4f687...59d

Gå til cos-kurs. Du trenger hjelp med å reparere minste. 

Anonymkode: 7d761...51d

[AnonymBruker]

Du virker veldig preget selv, man skal ikke måtte gå på nåler og alltid være i forkant i tilfellet det blir for mye for partneren din. Barna skal oppdras og elskes helt uavhengig av om kjæresten din blir sliten, det er ikke mål for familietilværelsen å ha en mann/far som ikke er sliten eller noen sinne allminnerlig sint. Hvis du ikke stoler på at ny kjæreste aldri noensinne vil banke dere eller være urimelig eller ikke takler barna eller kan bli farlig sliten (hvorfor er det vanskelig, barna skal jo ikke oppføre seg for å ikke slite ut ham, de skal oppføre seg fordi de skal lære å oppføre seg) så må du vente med dette forholdet til dere alle har kommet dere lengre og både du og dem er trygge i dere selv. 

Anonymkode: d661e...dc8

[AnonymBruker]

Ingen mann som ikke er far til barna elsker å være sammen med uregjerlige og bråkete barn. 

Tenk litt på det. 

Som voksen vil man gjerne ha fred og ro. Så en mann som liksom elsker barn som ikke er hans egne hadde jeg hatt sterk mistro til.

Anonymkode: 4a6dd...e85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ingen mann som ikke er far til barna elsker å være sammen med uregjerlige og bråkete barn. 

Tenk litt på det. 

Som voksen vil man gjerne ha fred og ro. Så en mann som liksom elsker barn som ikke er hans egne hadde jeg hatt sterk mistro til.

Anonymkode: 4a6dd...e85

Barna er ikke slik med ham, skriver hun jo.

Anonymkode: a90aa...4f5