Adoptere barn med annen etnisitet/hudfarge?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg ser hvordan andre mødre er med sine barn kontra hvordan min er med meg. Hun føler definitivt sånn på det, hun har ikke vært god på å skjule det i det hele tatt. Jeg har søsken som er adoptert fra samme land, og de sier nøyaktig det samme. Tilknytningen er ikke der. 

Jeg er glad for å høre at din opplevelse er god, og det er jo det man ønsker for alle. Verden er dessverre ikke perfekt. 

Ellers enig i det siste avsnittet ditt. 
 

Anonymkode: a0064...3e8

Veldig trist å høre det da💔 Nei verden er jammen ikke perfekt.

Anonymkode: 7799d...af7

[Majer]

Viktig å huske på at det finnes fordelaktige mutasjoner i ulike land. I Afrika er der eks mutasjoner som gjør en mer utsatt for hiv, men mindre utsatt for malaria. Jeg synes man skal vente med å blande folkegrupper til man har klart å lære av disse mutasjonene. Ellers kan man gå glipp av medisinsk forskning som kan redde millioner av mennesker 

[Topsi]

Majer skrev (1 minutt siden):

Viktig å huske på at det finnes fordelaktige mutasjoner i ulike land. I Afrika er der eks mutasjoner som gjør en mer utsatt for hiv, men mindre utsatt for malaria. Jeg synes man skal vente med å blande folkegrupper til man har klart å lære av disse mutasjonene. Ellers kan man gå glipp av medisinsk forskning som kan redde millioner av mennesker 

Hva mener du med å vente med å blande folkegrupper?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Veldig trist å høre det da💔 Nei verden er jammen ikke perfekt.

Anonymkode: 7799d...af7

Jeg tror nok mange som ønsker å adoptere, med fordel kan jobbe med sine egne traumer først. Sorgen over å ikke få egne barn, for eksempel. Det adopterte barnet skal ikke måtte være et plaster på såret. Kanskje det er her det har gått galt, for jeg vet at de prøvde leeeenge, og det var mye sorg en stund. Kanskje det er bedre nå enn det var på 80-tallet. Jeg håper det, for barnet som kommer, fortjener at foreldrene har et sunt syn på hvorfor de adopterer. 

Anonymkode: a0064...3e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Det er gjort studier på nyfødte og de blir stresset når de separeres fra den eneste personen de kjenner, sin biologiske mor. Selv de som har blitt byttet på fødestua ved en ulykke har kjent at noe var galt.

Lurer på hvordan de som velger surrogati forsvarer dette. 

Babyen blir tatt vekk fra den som har båret den fram, den merker ikke forskjell på biologien/ hvem sine egg som ble brukt.

Anonymkode: 56e82...76f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Lurer på hvordan de som velger surrogati forsvarer dette. 

Babyen blir tatt vekk fra den som har båret den fram, den merker ikke forskjell på biologien/ hvem sine egg som ble brukt.

Anonymkode: 56e82...76f

Jeg tenker at det er noe av det samme, men ikke helt. Babyen i magen, kjenner jo lukt av surrogatmor, stemmen og alt. Men samtidig har de arvelig miljø fra egg-mor. Men ser for meg at det godt kan oppstå et separasjonstraume. Vet ikke hvordan det er med surrogati, foreldrene som skal ha barnet, mye kontakt med surrogat? Da har man jo i så fall mulighet til å la babyen høre deres stemmer også innimellom. Ellers tenker jeg på surrogaten. Man kan jo tro at man er så sterk man bare vil frem til det er på tide å avlevere babyen. Kan ikke tro noe annet enn at det er vanskelig, uansett om man vet at babyen ikke er ens eget. Får bittelitt Handmaid's tale-assosiasjoner, selv om det igjen blir noe helt annet 😅

Anonymkode: a0064...3e8

[Pipaluk]

Det å være adoptert er aldri enkelt.  Jeg personlig vet om veldig mange adopterte som har tatt selvmord i voksen alder, og mange andre som sliter psykisk. . Det er som om de har en slags medfødt hjertefeil 🩺♥️ som plutselig kortslutter hvis de opplever en krise og avvisning av et slag.

Et barn som er tatt fra foreldrene vil oppleve brudd på tilknytningen. Hvis de ble tatt direkte fra biologiske foreldre og til adoptivforeldrene, så hadde nok tilknytningen blitt bedre.  Nå havner de fleste på barnehjem før de blir adoptert videre.   Og hva vet vi om omsorgen de får der? Har de noen voksenpersoner de har knyttet seg til, og som de igjen må forlate? Hva gjør det med hjernen på sikt? Jo lenger perioden fra omsorgsovertakelse til adoptivforeldre, jo vanskeligere blir det. Derfor ville jeg vært veldig skeptisk til å adoptere eldre barn, selv om de ikke så så annerledes ut enn meg selv. Adoptere en femåring fra Ungarn?? tror ikke det akkurat.

I tillegg kommer de til et hjem og et land, hvor majoriteten ser forskjellig ut fra en selv. Det er nok enklere om de bor i en storby.  Bor de på en liten øy/tettsted i Nordland, hvor de ikke har noen å speile seg i, så kan det nok føles vanskelig for identiteten. Det er absolutt en fordel med søsken adoptert fra samme land. 

Jeg følger et par på Youtube som har adoptert en treåring fra Sør-Korea. Adoptivforeldrene er selv fra samme land, snakker samme språk, spiser den samme maten, og praktiserer samme religion.  De har to biologiske sønner fra før, og jeg aner ikke om det er en fordel for den nye gutten eller ikke.   Her er alt så mye likt, som hos fosterhjemmet i Seoul, og allikevel har han store atferdsvansker problemer med tilknytning. Da kan man bare forestille seg hvordan det hadde vært om han hadde blitt adoptert til  hvite amerikanere hvor alt var nytt. 

 

 

 

 

Endret 26. februar 2024 av Pipaluk

[Majer]

Topsi skrev (30 minutter siden):

Hva mener du med å vente med å blande folkegrupper?

Vi bør sikre at reccesive mutasjoner får bestå inntil vi har klart å bruke disse til å lage medisiner som kan hjelpe andre mennesker uten disse mutasjonene.

Når mange av disse mutasjonene kun finnes hos enkelte folkegrupper og vi ikke har kommet lenger i utviklingen bør vi være veldig forsiktige 

Afrika er jo sivilisasjonens vugge og de som er igjen der har ikke blandet seg mye med andre gjennom folkvandringer. Mutasjoner kan  også oppstå andre steder så derfor bør vi forhindre blanding inntil videre. Vi må redde liv 

Endret 26. februar 2024 av Majer

[Topsi]

Majer skrev (3 minutter siden):

Vi bør sikre at reccesive mutasjoner får bestå inntil vi har klart å bruke disse til å lage medisiner som kan hjelpe andre mennesker uten disse mutasjonene.

Når mange av disse mutasjonene kun finnes hos enkelte folkegrupper bør disse folkegruppene unngå å blande seg med andre.

Afrika er jo sivilisasjonens vugge og de som er igjen der har ikke blandet seg mye med andre gjennom folkvandringer. Mutasjoner kan  også oppstå andre steder så derfor bør vi forhindre blanding inntil videre. Vi må redde liv 

Dette høres rasistisk ut, folk skal selvsagt få blande seg med akkurat hvem de selv vil

Endret 26. februar 2024 av Topsi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tror nok mange som ønsker å adoptere, med fordel kan jobbe med sine egne traumer først. Sorgen over å ikke få egne barn, for eksempel. Det adopterte barnet skal ikke måtte være et plaster på såret. Kanskje det er her det har gått galt, for jeg vet at de prøvde leeeenge, og det var mye sorg en stund. Kanskje det er bedre nå enn det var på 80-tallet. Jeg håper det, for barnet som kommer, fortjener at foreldrene har et sunt syn på hvorfor de adopterer. 

Anonymkode: a0064...3e8

Ja det er nok sikkert et traume det. Og så kan det jo og være at de opplevde det å adoptere som vanskeligere enn de helt hadde sett for seg. De hadde kanskje en forestilling om at når de først fikk barn, så skulle alt bli bra.

Jeg tror og at familier som adopterer i dag og kan savne mer hjelp og støtte, det forventes liksom at alt skal gå så greit og så har selvsagt barnet med seg en bagasje, noen mer enn andre.

Anonymkode: 7799d...af7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ja det er nok sikkert et traume det. Og så kan det jo og være at de opplevde det å adoptere som vanskeligere enn de helt hadde sett for seg. De hadde kanskje en forestilling om at når de først fikk barn, så skulle alt bli bra.

Jeg tror og at familier som adopterer i dag og kan savne mer hjelp og støtte, det forventes liksom at alt skal gå så greit og så har selvsagt barnet med seg en bagasje, noen mer enn andre.

Anonymkode: 7799d...af7

100%

Anonymkode: a0064...3e8

[AnonymBruker]

Dessverre er adopsjon i stor grad en organisert menneskehandel og det er ikke uproblematisk. Mange av de landene vi adopterer fra har mangelfulle registeret og mødre få rettigheter. Jeg er for åpen adopsjon, ikke lukket, da jeg mener at alle har rett til å vite om opphavet sitt og at biologiske foreldre bør få vite hvordan det går med barna deres. Det bør også være minimalt med penger i dette, sånn at det ikke blir en lukrativ bedrift med mye svartebørs. 

Når det gjelder barn med annen hudfarge, har jeg ingen problem med det. Men jeg hører om mange historier om at adoptivbarna føler at de er annerledes, at de ikke passer inn. Det er jo en tankevekker. 

Anonymkode: 7232f...811

[Majer]

Topsi skrev (7 minutter siden):

Dette høres rasistisk ut, folk skal selvsagt få blande seg med akkurat hvem de selv vil

Hva et rasistisk med å redde millioner av afrikanere fra malaria? Eller forhindre feilernæring i det østlige Asia?

[Topsi]

Majer skrev (2 minutter siden):

Hva et rasistisk med å redde millioner av afrikanere fra malaria? Eller forhindre feilernæring i det østlige Asia?

Det er selvsagt rasistisk å være imot at folk kan danne familie.med hvem man vil, uavhengig av etnisitet 

[AnonymBruker]

Tror det går helt fint så lenge de oppdraes i norsk kultur med norske verdier.
Den rasismen det ropes så høyt om er veldig sjeldent angående hudfarge, det er som oftest begrunnet i relgion og kultur (noen ganger berettiget). 
Vet om flere som er adoptert som har levd hele sitt liv i norge med norske fosterforeldre. Ingen av dem har uttrykt så vidt jeg vet om at de har vært utsatt for rasisme pga hudfarge. 

Anonymkode: ebd87...a1e

[AnonymBruker]

On 2/26/2024 at 5:36 PM, AnonymBruker said:

Tror det går helt fint så lenge de oppdraes i norsk kultur med norske verdier.
Den rasismen det ropes så høyt om er veldig sjeldent angående hudfarge, det er som oftest begrunnet i relgion og kultur (noen ganger berettiget). 
Vet om flere som er adoptert som har levd hele sitt liv i norge med norske fosterforeldre. Ingen av dem har uttrykt så vidt jeg vet om at de har vært utsatt for rasisme pga hudfarge. 

Anonymkode: ebd87...a1e

Adoptivforeldre og fosterforeldre er to forskjellige ting.

Adoptivforeldre er foreldre i loven, og livet ut, og har de samme krav som biologiske foreldre har.

Mens fosterforeldre tar på seg et midlertidig oppdrag for samfunnet og barnet og overtar foresattrollen til barnet blir 18 eller til biologiske foreldre blir i stand til å ta vare på barnet igjen, hvis de ikke er døde. Hvor mye eller lite de gjør dette til et arbeidsoppdrag, hvor "foreldrete" de blir, og hva som skjer etter at barnet er 18, er noe de må finne ut selv sammen med barnet.

Anonymkode: 428d2...242

[AnonymBruker]

xQueenKx skrev (På 26.2.2024 den 11.33):

I en annen tråd som omhandler hva som er rasisme/hverdagsrasisme, kom dette med adopsjon opp. Hva tenker folk om å adoptere et barn av ulik hudfarge enn en selv? Er man klar over hvilke utfordringer det vil gi barnet, og er man forberedt nok på dem? Er det noen adopterte her, eller foreldre med adopterte barn fra utlandet som har noen synspunkter? Hva er motivasjonen for å adoptere et barn fra et annet land?

Edit: Hva tenker dere om alt det som har kommet opp av historier i det siste da? At man kanskje adopterer noen ulovlig? Eller, ikke bare kanskje, det HAR forekommet. Endrer det motivasjonen noe?
(Også lagt som kommentar i tråden)

Har adopter barn med mørkere hudfarge. Når man adopterer må man ta foreldreforberedende kurs. Hudfarge og utfordringer knyttet til det (og mye annet) er en del av kurset. 
 

Mine barn opplever støtt og stadig hverdagsrasisme, og det er vindt og kjipt. Man kan ikke gjøre mye annet enn å gi dem verktøy til å takle det best mulig, og forberede dem på at det er mange idioter i verden. Det har ikke endret min holdning til adopsjon. 
 

Historiene i media nå er hjerteskjærende vonde og jeg er glad det undersøkes og kvalitetssikres. Jeg er fremdles for adopsjon, og det er ungene mine også. Mitt absolutte mareritt er at det skulle være noe ulovlig skjedd i forbindelse med at mine unger ble frigjort for adopsjon. Jeg vil støtte mine unger 100% om de ønsker å oppsøke røttene sine, men foreløpig har de null interesse (begge er voksne). Jeg drømmer om tilbakereise, men ungene ser dessverre ikke poenget. 
 

Adopsjon er ikke alltid rosenrødt, barn kommer med en historie/«baggasje». Det kan være tilknytningsforstyrrelse eller skader av ulike slag (rusmisbruk i svangerskapet, for tidlig født, underernæring eller arvelige/medfødte sykdommer). Og barna vil jo takle det å være adoptert forskjellig. Jeg har en med mild tilknytningsforstyrrelse og en med en medfødt sykdom. Men barn man føder selv kommer heller ikke med garanti om god psykisk og fysisk helse. Jeg fikk de to barna jeg skulle ha, og ville aldri byttet dem bort. Aldri drømt om biologiske barn - mine gener trenger ikke nødvendigvis videreføres. 
 

Jeg håper adopsjon blir en mulighet også i framtiden. Og jeg håper man gjør det man kan for å sikre at ting går riktig for seg - gjerne gjennom åpen adopsjon der det er mulig. Men noen barn blir forlatt, noen barn blir mishandlet og vanskjøttet, og alle barn er ikke like lette å plassere i biologiske familie eller i hjemlandet. Da er det å få godt forberedte foreldre gjennom utenlandsadopsjon et fint alternativ. 

Anonymkode: 44217...fca

[Gjest HSV50]

AnonymBruker skrev (På 26.2.2024 den 12.04):

Hvordan har de fått det bedre? Har du hørt hva adopterte selv mener om internasjonal adopsjon? Det er flere og flere organisasjoner grunnlagt og drevet av adopterte selv som ønsker å stoppe adopsjon på grunn av hva de selv har opplevd. Det fins også adopterte som er for adopsjon, så det er sagt. 

Anonymkode: 2439b...c25

 

Ja, det har jeg. Jeg kjenner hauger med adopterte som er for adopsjon og synes der er en fin ting. Jeg kjenner adopterte som selv har adoptert. Men det er jo ikke like interessant for pressen å skrive om som disse triste og sjokkerende sakene.

Som jeg er 100% for at blir belyst og undersøkt. Alle kortene  på bordet og rettferdighet for dem som har opplevd ulovlig adopsjon. Det er vondt og grusomt og en skandale av dimensjoner.

Det jeg ikke er for et at denne gruppe  får fremstille det som om ulovlig adopsjon og kjøp og salg av barn er hovedregelen, og at verken adopsjonsforeningene eller myndighetene har gjort noe som helst for å undersøke eller stoppe denne typen adopsjon. For det er tull. Feks stoppet Norge adopsjon fra private barnehjem i Colombia etter at det ble snakk om at barnehjemmene betalte mødre for å gi opp barna. Adopsjon derfra kom ikke i gang igjen selv etter undersøkelser som motbeviste dette. Adopsjon fra andre land har også blitt stoppet, permanent eller midlertidig. Adopsjon er ikke barnehandel satt i system.

Det er ikke riktig at noen adopterte skal få prate på vegne av alle (og det gjelder for både dem som er lykkelig adoptert og de som ikke er det). 

Noen er opptatt av biologi og biologiske bånd. Andre ikke. Det gjelder både adopterte og ikke adopterte. I vår familie er vi enige om at blod ikke er tykkere enn vann. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.2.2024 den 17.36):

Tror det går helt fint så lenge de oppdraes i norsk kultur med norske verdier.
Den rasismen det ropes så høyt om er veldig sjeldent angående hudfarge, det er som oftest begrunnet i relgion og kultur (noen ganger berettiget). 
Vet om flere som er adoptert som har levd hele sitt liv i norge med norske fosterforeldre. Ingen av dem har uttrykt så vidt jeg vet om at de har vært utsatt for rasisme pga hudfarge. 

Anonymkode: ebd87...a1e

Kanskje de ikke snakker om det? Mine to (som bor i en stor, norsk by), opplever å være de eneste som sjekkes for billetter på bussen, kommentarer knyttet til hudfarge, forskjellsbehandling i butikker og på utesteder i forhold til blonde og blåøyde venner osv. Ting vi andre ikke ser så lett. Min datter vil feks ikke ha bilder sitt på CV-en fordi hun opplever at det snakkes negativt om mørkt utseende på arbeidsplassen. De tenker ikke over i det daglige at hun er brun, men dømmer andre basert på hudfarge likevel når de er ukjente. 

Anonymkode: 44217...fca

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Kanskje de ikke snakker om det? Mine to (som bor i en stor, norsk by), opplever å være de eneste som sjekkes for billetter på bussen, kommentarer knyttet til hudfarge, forskjellsbehandling i butikker og på utesteder i forhold til blonde og blåøyde venner osv. Ting vi andre ikke ser så lett. Min datter vil feks ikke ha bilder sitt på CV-en fordi hun opplever at det snakkes negativt om mørkt utseende på arbeidsplassen. De tenker ikke over i det daglige at hun er brun, men dømmer andre basert på hudfarge likevel når de er ukjente. 

Anonymkode: 44217...fca

Jeg tror nok mange av oss ikke vil snakke om denne hverdagsdiskrimineringen med folk som ikke opplever det selv. Jeg er adoptert, jeg har flere søsken som er adoptert, andre familiemedlemmer ellers som er adoptert. Vi alle opplever diskriminering og rasisme relativt ofte, men hver gang vi sier noe til vår norske familie, blir vi møtt med "ikke bry deg om det, du". Når har det noen gang hjulpet, og hvorfor skal våre opplevelser umyndiggjøres til et "ikke bry deg om det"? Så du har nok helt rett. Vi snakker ikke om det fordi det ikke nytter. Hvis vi tar opp kampen i kommentarfelt, i kronikker etc, blir vi kalt krenka og hårsåre. Vi mister all kredibilitet når folk ser bildene av oss og ser at vi ikke ser norske ut. "Åja, nå skal de mase om dette igjen". 

Anonymkode: a0064...3e8