Adoptere barn med annen etnisitet/hudfarge?

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå vil jeg bare si at i Norge står det biologiske prinsippet sterkt, kanskje for sterkt. Grunnen til at norske par som ikke selv kan få barn ser til utlandet er også fordi det ikke finnes barn i Norge som er "til adopsjon".

Og jeg er både feminist og jeg stemmer til venstre i det norske politiske landskapet. Likevel tror jeg at det for noen barn født i Norge av foreldre som er fattige nok hadde vært langt bedre å bli adoptert inn i en mer ressurssterk familie. Vi har mange gode hjelpetiltak her i landet, men faktum er at mange kommer seg aldri ut av fattigdommen som kanskje bunner i sykdom, manglende utdanning og dårlige livsvalg, og barna deres får et dårligere utgangspunkt i livet på grunn av det.

Anonymkode: 7799d...af7

Det er en helt annen diskusjon. Men faktum er at penger og materielle goder er ikke alt. Hva med identitet, tilhørighet, slektskap? Tenk på de traumene som er påført de som allerede har mistet så mye. 

Anonymkode: 2439b...c25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvorfor skal de adopteres? Da "mister" de de biologiske foreldrene sine, de kan risikere å miste søsken, de bytter mest sannsynlig navn. Det skal ikke være sånn at bare fordi du er fattig, så skal du miste alt. Da synes jeg fosterhjem er en bedre løsning. 

Anonymkode: a0064...3e8

Ja og det er mange barn som vokser opp i fosterhjem og som og er permanent plassert der. 

Jeg snakker ikke om at folk skal adopteres bort når de er 10 år, men at en del familier får flere barn enn de er i stand til å ta vare på. Det hadde nok for en del barn vært bedre å vokse opp i mer stabile og ressursterke omgivelser.

I gamle dager var det sånn at om du ikke selv fikk barn, så var det ikke uvanlig å overta et barn fra en av søsknene dine som selv hadde mange. Da kunne for eksempel et barnløst ektepar få en nevø eller niese som fikk vokse opp hos dem, som enebarn. I min egen familie var det en av mammas kusiner som fikk barn som 16 åring uten å være i stand til å ta vare på barnet, hun var ikke lenger sammen med barnefar. Dette barnet vokste opp hos hennes bror som deres barn, men holdt selvsagt kontakten med biologisk mor som senere i livet fikk flere barn.

Jeg sier ikke at alt var bedre før, og det er flott at vi har ordninger som gjør at alenemødre klarer seg og at fattige familier får hjelp. Samtidig så tror jeg at det biologiske prinsippet står nesten for sterkt, og at vi noen ganger kunne tjene på å være mer pragmatiske.

Anonymkode: 7799d...af7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ja og det er mange barn som vokser opp i fosterhjem og som og er permanent plassert der. 

Jeg snakker ikke om at folk skal adopteres bort når de er 10 år, men at en del familier får flere barn enn de er i stand til å ta vare på. Det hadde nok for en del barn vært bedre å vokse opp i mer stabile og ressursterke omgivelser.

I gamle dager var det sånn at om du ikke selv fikk barn, så var det ikke uvanlig å overta et barn fra en av søsknene dine som selv hadde mange. Da kunne for eksempel et barnløst ektepar få en nevø eller niese som fikk vokse opp hos dem, som enebarn. I min egen familie var det en av mammas kusiner som fikk barn som 16 åring uten å være i stand til å ta vare på barnet, hun var ikke lenger sammen med barnefar. Dette barnet vokste opp hos hennes bror som deres barn, men holdt selvsagt kontakten med biologisk mor som senere i livet fikk flere barn.

Jeg sier ikke at alt var bedre før, og det er flott at vi har ordninger som gjør at alenemødre klarer seg og at fattige familier får hjelp. Samtidig så tror jeg at det biologiske prinsippet står nesten for sterkt, og at vi noen ganger kunne tjene på å være mer pragmatiske.

Anonymkode: 7799d...af7

Da ble de iallfall hos sin biologiske slekt. De som blir adoptert blir potensielt sendt halve kloden rundt til fremmede. Og de får kanskje aldri sett sine biologiske slektninger igjen.

Anonymkode: 2439b...c25

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ja og det er mange barn som vokser opp i fosterhjem og som og er permanent plassert der. 

Jeg snakker ikke om at folk skal adopteres bort når de er 10 år, men at en del familier får flere barn enn de er i stand til å ta vare på. Det hadde nok for en del barn vært bedre å vokse opp i mer stabile og ressursterke omgivelser.

I gamle dager var det sånn at om du ikke selv fikk barn, så var det ikke uvanlig å overta et barn fra en av søsknene dine som selv hadde mange. Da kunne for eksempel et barnløst ektepar få en nevø eller niese som fikk vokse opp hos dem, som enebarn. I min egen familie var det en av mammas kusiner som fikk barn som 16 åring uten å være i stand til å ta vare på barnet, hun var ikke lenger sammen med barnefar. Dette barnet vokste opp hos hennes bror som deres barn, men holdt selvsagt kontakten med biologisk mor som senere i livet fikk flere barn.

Jeg sier ikke at alt var bedre før, og det er flott at vi har ordninger som gjør at alenemødre klarer seg og at fattige familier får hjelp. Samtidig så tror jeg at det biologiske prinsippet står nesten for sterkt, og at vi noen ganger kunne tjene på å være mer pragmatiske.

Anonymkode: 7799d...af7

Uansett når i livet man adopteres, ER det et traume, et separasjonstraume. Det er ikke uten grunn at selvmordstatistikken blant adopterte er skyhøy. Det å ikke få svar på essensielle spørsmål om seg selv, det å gå rundt å aldri vite, kan bite hardt. Selvsagt er det ikke like ille for alle, og noen bryr seg kanskje ikke om det. Men man vet jo aldri hvem som blir påvirket og i hvilken grad. 

Det du sier om gamle dager, at søsken kunne overta barn osv; da er man i det minste fortsatt i familien, og man hadde mulighet til å lære om SIN slekt uansett, man kunne fortsatt se den samme arven til en viss grad. Alt dette mister man hvis man blir adoptert til en random familie.

Anonymkode: a0064...3e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er en helt annen diskusjon. Men faktum er at penger og materielle goder er ikke alt. Hva med identitet, tilhørighet, slektskap? Tenk på de traumene som er påført de som allerede har mistet så mye. 

Anonymkode: 2439b...c25

Nei penger og materielle goder er ikke alt helt enig i det. Problemet er likevel at en som er fattig på ressurser på et område ofte og er det på flere. Vi er vel alle enige om at det er bedre å vokse opp i et hjem med kjærlighet og tilstedeværende foreldre fremfor materiell rikdom.

Men mange barn som vokser opp i fattigdom i Norge i dag vokser dessverre også opp i ressursfattige familier, hvor foreldrene ikke kommer seg ut av vanskelige livsbetingelser og barna ikke får de mulighetene som andre får. Jeg tror helt ærlig at noen av disse hadde fått det langt bedre i en familie som ønsket seg barn og som hadde mer å tilby. Dette forutsetter selvsagt at det skjer når barna er nyfødte. I USA er det mye mer vanlig med innenlandsadopsjoner, noe av grunnen er selvsagt at de har religion som griper inn i hverdagen på en helt annen måte og gjør at tenåringer ikke får informasjon om prevensjon og mulighet til abort.

Men her i Norge så skal biologien trumfe alt, og jeg tror det gjerne er til foreldrenes gunst og slett ikke alltid barnas. Det samme gjelder fosterbarn.

 

 

Anonymkode: 7799d...af7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Nei penger og materielle goder er ikke alt helt enig i det. Problemet er likevel at en som er fattig på ressurser på et område ofte og er det på flere. Vi er vel alle enige om at det er bedre å vokse opp i et hjem med kjærlighet og tilstedeværende foreldre fremfor materiell rikdom.

Men mange barn som vokser opp i fattigdom i Norge i dag vokser dessverre også opp i ressursfattige familier, hvor foreldrene ikke kommer seg ut av vanskelige livsbetingelser og barna ikke får de mulighetene som andre får. Jeg tror helt ærlig at noen av disse hadde fått det langt bedre i en familie som ønsket seg barn og som hadde mer å tilby. Dette forutsetter selvsagt at det skjer når barna er nyfødte. I USA er det mye mer vanlig med innenlandsadopsjoner, noe av grunnen er selvsagt at de har religion som griper inn i hverdagen på en helt annen måte og gjør at tenåringer ikke får informasjon om prevensjon og mulighet til abort.

Men her i Norge så skal biologien trumfe alt, og jeg tror det gjerne er til foreldrenes gunst og slett ikke alltid barnas. Det samme gjelder fosterbarn.

 

 

Anonymkode: 7799d...af7

Det er gjort studier på nyfødte og de blir stresset når de separeres fra den eneste personen de kjenner, sin biologiske mor. Selv de som har blitt byttet på fødestua ved en ulykke har kjent at noe var galt.

Nei, det biologiske skal ikke trumfe alt. Men det er veldig spesielt at Vesten og adopsjonsbyråene jobbet så hardt med å skaffe barn til Vesten. Hvem sine interesser jobbet de for, tror du? De biologiske foreldrene? Barna? Eller Vestlige adoptivforeldre? Heldigvis vet vi mer i dag. 

Anonymkode: 2439b...c25

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei penger og materielle goder er ikke alt helt enig i det. Problemet er likevel at en som er fattig på ressurser på et område ofte og er det på flere. Vi er vel alle enige om at det er bedre å vokse opp i et hjem med kjærlighet og tilstedeværende foreldre fremfor materiell rikdom.

Men mange barn som vokser opp i fattigdom i Norge i dag vokser dessverre også opp i ressursfattige familier, hvor foreldrene ikke kommer seg ut av vanskelige livsbetingelser og barna ikke får de mulighetene som andre får. Jeg tror helt ærlig at noen av disse hadde fått det langt bedre i en familie som ønsket seg barn og som hadde mer å tilby. Dette forutsetter selvsagt at det skjer når barna er nyfødte. I USA er det mye mer vanlig med innenlandsadopsjoner, noe av grunnen er selvsagt at de har religion som griper inn i hverdagen på en helt annen måte og gjør at tenåringer ikke får informasjon om prevensjon og mulighet til abort.

Men her i Norge så skal biologien trumfe alt, og jeg tror det gjerne er til foreldrenes gunst og slett ikke alltid barnas. Det samme gjelder fosterbarn.

 

 

Anonymkode: 7799d...af7

Adopsjonspraksisen i USA er helt spinnvill, og en HELT annen diskusjon. DER snakker vi korrupt. 

Jeg spør igjen, hvorfor skal et barn fra en fattig familie adopteres? Selv som baby? 

Anonymkode: a0064...3e8

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man skal være veldig bevisst på hva slags "identitetskrise" det kan skape i barnet, å vokse opp i en familie hvor man ikke ligner på noen. I en perfekt verden, ville kjærlighet vært nok, men slik er det dessverre ikke i alle tilfeller. Derfor tenker jeg at man bør ha muligheten til å inkludere barnet, i den kulturen han/hun er født i. Både med reiser til det landet, men også ved å finne miljøer her i Norge, hvor kulturen, språket og menneskene er representert. 

Kjæresten min og jeg, vil ikke ha barn. Men han nevnte at dersom han noen gang ombestemmer seg, kunne han i så fall tenkt seg å adoptere fra Latin-Amerika, samboeren min er selv søramerikaner, så han kjenner kulturen, snakker språket og vil potensielt se ut som et adoptert barn fra den delen av verden. Skriver potensielt her, fordi søramerikanere har veldig variert utseende med hudfarge, hårtype, osv 😊 Dessverre er det jo mange adopsjonssaker hvor det viser seg at disse barna har blitt stjålet fra sin biologiske familie, solgt av familiemedlemmer osv, så det bør jo være mange endringer på plass for å sørge for at alt har skjedd innenfor lovlige og etiske rammer. 

Anonymkode: 5075d...0fc

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det er gjort studier på nyfødte og de blir stresset når de separeres fra den eneste personen de kjenner, sin biologiske mor. Selv de som har blitt byttet på fødestua ved en ulykke har kjent at noe var galt.

Nei, det biologiske skal ikke trumfe alt. Men det er veldig spesielt at Vesten og adopsjonsbyråene jobbet så hardt med å skaffe barn til Vesten. Hvem sine interesser jobbet de for, tror du? De biologiske foreldrene? Barna? Eller Vestlige adoptivforeldre? Heldigvis vet vi mer i dag. 

Anonymkode: 2439b...c25

Flere av de som jeg kjenner som er adoptert fra samme barnehjem som meg, har fått nøyaktig samme beskjed om grunn til adopsjon, ordrett helt likt. Dette er nok en industri for foreldrene ja, ikke for barna. At akkurat samme utfall i alle saker er nøyaktig likt på en prikk, er lite troverdig. 

Anonymkode: a0064...3e8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg tenker at man skal være veldig bevisst på hva slags "identitetskrise" det kan skape i barnet, å vokse opp i en familie hvor man ikke ligner på noen. I en perfekt verden, ville kjærlighet vært nok, men slik er det dessverre ikke i alle tilfeller. Derfor tenker jeg at man bør ha muligheten til å inkludere barnet, i den kulturen han/hun er født i. Både med reiser til det landet, men også ved å finne miljøer her i Norge, hvor kulturen, språket og menneskene er representert. 

 

Kjærlighet er ikke alltid nok. Den tilknytningen man har til sine biologiske foreldre, er nok helt annerledes enn den er for mange av de adopterte og sine adoptivforeldre. Og mange merker det spesielt etter de selv får barn. Ikke bare blir barnet deres første biologiske familie (de har møtt), men, for min del, det mor-barn båndet er mye sterkere og vakrere enn noe jeg noen gang har følt for min adoptivmor. Ikke fordi hun nødvendigvis er en dårlig mor eller noe, men fordi vi ikke er laget av det samme. 

Anonymkode: a0064...3e8

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Flere av de som jeg kjenner som er adoptert fra samme barnehjem som meg, har fått nøyaktig samme beskjed om grunn til adopsjon, ordrett helt likt. Dette er nok en industri for foreldrene ja, ikke for barna. At akkurat samme utfall i alle saker er nøyaktig likt på en prikk, er lite troverdig. 

Anonymkode: a0064...3e8

Som jeg skrev tidligere i tråden. Det er mye som ligner på ren menneskehandel. På bekostning av de biologiske foreldrene og ofte barna 💔

Anonymkode: 2439b...c25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Adopsjonspraksisen i USA er helt spinnvill, og en HELT annen diskusjon. DER snakker vi korrupt. 

Jeg spør igjen, hvorfor skal et barn fra en fattig familie adopteres? Selv som baby? 

Anonymkode: a0064...3e8

Fordi barnet kan få et langt bedre liv et annet sted. Det biologiske prinsippet er ofte til gunst for foreldrene og ikke like ofte for barnet. Hvis en fattig familie som du sier kommer seg ut av situasjonen så er det fint. Mange gjør aldri det.

Så er det og en stor forskjell på om det er en fattig familie med oppegående foreldre som gjør sitt beste og lever nøkternt eller om det er en familie som selv tar uheldige valg igjen og igjen som går ut over barna. Veldig mange av de som er fattige, har råd til røyk, alkohol, tatoveringer, Hair extensions osv

Det var en tråd for noen uker siden hvor det var en i familien til Trådstarter som hadde fire barn med fire ulike fedre, ikke hadde full jobb og hele tiden lånte penger av alle i familien, utnyttet folk rundt seg og manipulerte familien for å få penger til å klare å klare seg. Det sto til og med at familien var redd for at hun skulle få enda et barn, da det var hennes måte og få penger fra NAV. Ikke fortell meg at disse barna får en god start på livet. Ja de har sin slekt, sin tilhørighet og søsken(i fleng) men de har ikke ressurssterke foreldre.

Anonymkode: 7799d...af7

[svartkatt]

Bestemte meg for å ikke få egne barn da jeg var 10 år. Da tenkte jeg at adopsjon var en mulighet ettersom veldig mange barn trengte en familie. Tror aldri tanken på et norsk barn var der. Det er ute i verden det har vært et større behov. 

Etterhvert har jeg tenkt at jeg ville ha utforsket det adopterte barnets bakgrunnskultur. Røtter og eventuell slekt måtte selvfølgelig barnet blitt med på å bestemme selv om vi skulle undersøke. Hadde ikke tvunget kulturen på barnet heller. 

Det vil nok fortsatt være noe vansker rundt dette med hudfarge og oppfattelsen av om man er norsk eller ei. Og jeg kan bare uttale meg fra mitt utenforstående synspunkt. Har et inntrykk av at adopterte er lettere/raskere godtatt som norsk. Men det er nok mye som spiller inn her. Kan hende foreldrene, familien rundt, miljøet osv betyr en god del. Jeg har ihvertfall opplevd adopterte som er, annerledes eller rare. Jeg vet ikke hva ellers jeg kan kalle de. Men det har jeg opplevd både som barn og voksen. Nå har jeg cirka null innsikt i deres oppvekst, så vet jo ikke hvordan de er blitt som de var/er, de kunne blitt like seg uansett.. Har også blitt kjent med helt normale folk. Bare så det er sagt! 😆

Nå som jeg er 46 er vel hele greia lagt på hylla, så tenker ikke så mye over eventuelle utfordringer i denne forbindelse lenger. Men som jeg sånn cirka nevnte, tenker jeg det kan by på mer enn jeg tenkte på tidligere, altså som ungdom og ung voksen. Det er umulig å vite hva man kommer til å oppleve i fremtiden. Uansett hvilken hudfarge eller bakgrunn barnet har kan det oppstå mobbing osv osv.. 

[Topsi]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Hvorfor skal de adopteres? Da "mister" de de biologiske foreldrene sine, de kan risikere å miste søsken, de bytter mest sannsynlig navn. Det skal ikke være sånn at bare fordi du er fattig, så skal du miste alt. Da synes jeg fosterhjem er en bedre løsning. 

Anonymkode: a0064...3e8

Adopsjon I seg selv tenker jeg er en svært positiv ting. Men det forutsetter at de som adopteres er de som virkelig trenger det 

Hvis vi snakker om barn av fattige foreldre eller foreldre som av ulike grunner føler de ikke kan ha dem, så tenker jeg at det beste da må være å hjelpe barna i sin biologiske familie, og helst med sin biologiske mor så langt mulig.

Men det er mange foreldreløse barn på barnehjem rundt om i verden,  barn som enten ikke har familie, eller der man ikke vet hvem familien er. Og jeg ser ikke hvordan det er til barnets beste å vokse opp på.et barnehjem med dårlige ressurser i et u-land, enn å vokse opp med en godt stilt familie i Norge. 

Det må.selvsagt kontrolleres strengt for å unngå det vi har sett i dag, og selvsagt må adoptivforeldre legge til rette for kunnskap og tilhørighet til barnets opprinnelige kultur

Men at adopsjon skal være så fryktelig ift en del alternativer, det ser jeg ikke

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Fordi barnet kan få et langt bedre liv et annet sted. Det biologiske prinsippet er ofte til gunst for foreldrene og ikke like ofte for barnet. Hvis en fattig familie som du sier kommer seg ut av situasjonen så er det fint. Mange gjør aldri det.

Så er det og en stor forskjell på om det er en fattig familie med oppegående foreldre som gjør sitt beste og lever nøkternt eller om det er en familie som selv tar uheldige valg igjen og igjen som går ut over barna. Veldig mange av de som er fattige, har råd til røyk, alkohol, tatoveringer, Hair extensions osv

Det var en tråd for noen uker siden hvor det var en i familien til Trådstarter som hadde fire barn med fire ulike fedre, ikke hadde full jobb og hele tiden lånte penger av alle i familien, utnyttet folk rundt seg og manipulerte familien for å få penger til å klare å klare seg. Det sto til og med at familien var redd for at hun skulle få enda et barn, da det var hennes måte og få penger fra NAV. Ikke fortell meg at disse barna får en god start på livet. Ja de har sin slekt, sin tilhørighet og søsken(i fleng) men de har ikke ressurssterke foreldre.

Anonymkode: 7799d...af7

Men da løser jo fosterhjem det problemet? Og bare fordi man er fattig, er man ikke automatisk et dårlig menneske eller uskikket til å være en omsorgsperson. At økonomien skal avgjøre om du er et bra nok menneske til å være i ditt barns liv, skjønner jeg ikke hvordan du kan tenke. Fosterhjemsbarn får jo ha samvær med sine foreldre, og det er jo kjempebra både for barn og foreldre. At du mener at det ikke er gunstig for barnet, skjønner jeg heller ikke. Hvis det er sånn at foreldrene er en fare for barnet, finnes det løsninger på samværet, og kanskje det må utgå en periode, men ikke alle er sånn alltid. Og familie er ikke bare foreldre, det er besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn. Alt dette mister jo barnet i ditt scenario. Hvis det er sånn at du tenker at de som er fattige ikke har rett på sine barn som de har født, blir jeg faktisk oppriktig lei meg.

Anonymkode: a0064...3e8

[AnonymBruker]

4 minutter siden, svartkatt said:

Bestemte meg for å ikke få egne barn da jeg var 10 år. Da tenkte jeg at adopsjon var en mulighet ettersom veldig mange barn trengte en familie. Tror aldri tanken på et norsk barn var der. Det er ute i verden det har vært et større behov. 

Etterhvert har jeg tenkt at jeg ville ha utforsket det adopterte barnets bakgrunnskultur. Røtter og eventuell slekt måtte selvfølgelig barnet blitt med på å bestemme selv om vi skulle undersøke. Hadde ikke tvunget kulturen på barnet heller. 

Det vil nok fortsatt være noe vansker rundt dette med hudfarge og oppfattelsen av om man er norsk eller ei. Og jeg kan bare uttale meg fra mitt utenforstående synspunkt. Har et inntrykk av at adopterte er lettere/raskere godtatt som norsk. Men det er nok mye som spiller inn her. Kan hende foreldrene, familien rundt, miljøet osv betyr en god del. Jeg har ihvertfall opplevd adopterte som er, annerledes eller rare. Jeg vet ikke hva ellers jeg kan kalle de. Men det har jeg opplevd både som barn og voksen. Nå har jeg cirka null innsikt i deres oppvekst, så vet jo ikke hvordan de er blitt som de var/er, de kunne blitt like seg uansett.. Har også blitt kjent med helt normale folk. Bare så det er sagt! 😆

Nå som jeg er 46 er vel hele greia lagt på hylla, så tenker ikke så mye over eventuelle utfordringer i denne forbindelse lenger. Men som jeg sånn cirka nevnte, tenker jeg det kan by på mer enn jeg tenkte på tidligere, altså som ungdom og ung voksen. Det er umulig å vite hva man kommer til å oppleve i fremtiden. Uansett hvilken hudfarge eller bakgrunn barnet har kan det oppstå mobbing osv osv.. 

Nettopp pga separasjonstraumer, evt også språkbarrierer hvis barnet er større når det kommer, kan spille inn på dette. Man blir alltid hengende etter, hvis du skjønner. Så noen blir så fucka i hodet at det går utover utviklingen. Man forventes å være norsk sekundet man lander på norsk jord. Sånn er det jo ikke. Selv barn som ikke har språk, må jo omvende seg og starte på scratch. De har jo hørt et annet språk hele sitt korte liv, og kanskje de er i en alder de straks begynner å prate. Så forstår de plutselig ikke noe når de kommer hit. Og de barna som allerede har et språk, får ikke noe assistanse i bhg eller skole, de skal liksom bare "kunne norsk". I tillegg er det masse andre tilpasninger de må gjøre seg, de skal bo i et fremmed hus, med fremmede folk, fremmede lukter og fremmed mat. Er masse lag her som har blitt oversett lenger.

Anonymkode: a0064...3e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kjærlighet er ikke alltid nok. Den tilknytningen man har til sine biologiske foreldre, er nok helt annerledes enn den er for mange av de adopterte og sine adoptivforeldre. Og mange merker det spesielt etter de selv får barn. Ikke bare blir barnet deres første biologiske familie (de har møtt), men, for min del, det mor-barn båndet er mye sterkere og vakrere enn noe jeg noen gang har følt for min adoptivmor. Ikke fordi hun nødvendigvis er en dårlig mor eller noe, men fordi vi ikke er laget av det samme. 

Anonymkode: a0064...3e8

Sånn opplever du det, men tror du at din mor ville sagt det samme? 

Jeg opplever det nemlig ikke slik i det hele tatt. Jeg er også adoptert, jeg er 100% sikker på at jeg har fått et mye bedre liv enn jeg hadde fått med biologisk familie.  Nei jeg har ikke det samme arvematerialet, samtidig så ser jeg mine foreldres personligheter og gode(og dårlige) sider videreført i meg. Og ja det har vært stats å få egne biologiske barn, men jeg er da ikke noe mer glad i eller knyttet til dem enn min mor og far var til meg.

Det er mye i adopsjonsbransjen som er og har vært uheldig og uetisk og det er ingen tvil om at vesten har utnyttet andres land sine sårbare familier til egen gunst. Jeg tror og at barn helst bør kjenne til egen biologisk bakgrunn hvis mulig og at de helst bør vokse opp i eget land. Men som jeg sa før så er grunnen til at norske par har sett til utlandet for adopsjon og fordi det ikke lenger finnes norske babyer som adopteres bort.

Anonymkode: 7799d...af7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Sånn opplever du det, men tror du at din mor ville sagt det samme? 

Jeg opplever det nemlig ikke slik i det hele tatt. Jeg er også adoptert, jeg er 100% sikker på at jeg har fått et mye bedre liv enn jeg hadde fått med biologisk familie.  Nei jeg har ikke det samme arvematerialet, samtidig så ser jeg mine foreldres personligheter og gode(og dårlige) sider videreført i meg. Og ja det har vært stats å få egne biologiske barn, men jeg er da ikke noe mer glad i eller knyttet til dem enn min mor og far var til meg.

Det er mye i adopsjonsbransjen som er og har vært uheldig og uetisk og det er ingen tvil om at vesten har utnyttet andres land sine sårbare familier til egen gunst. Jeg tror og at barn helst bør kjenne til egen biologisk bakgrunn hvis mulig og at de helst bør vokse opp i eget land. Men som jeg sa før så er grunnen til at norske par har sett til utlandet for adopsjon og fordi det ikke lenger finnes norske babyer som adopteres bort.

Anonymkode: 7799d...af7

Jeg ser hvordan andre mødre er med sine barn kontra hvordan min er med meg. Hun føler definitivt sånn på det, hun har ikke vært god på å skjule det i det hele tatt. Jeg har søsken som er adoptert fra samme land, og de sier nøyaktig det samme. Tilknytningen er ikke der. 

Jeg er glad for å høre at din opplevelse er god, og det er jo det man ønsker for alle. Verden er dessverre ikke perfekt. 

Ellers enig i det siste avsnittet ditt. 
 

Anonymkode: a0064...3e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men da løser jo fosterhjem det problemet? Og bare fordi man er fattig, er man ikke automatisk et dårlig menneske eller uskikket til å være en omsorgsperson. At økonomien skal avgjøre om du er et bra nok menneske til å være i ditt barns liv, skjønner jeg ikke hvordan du kan tenke. Fosterhjemsbarn får jo ha samvær med sine foreldre, og det er jo kjempebra både for barn og foreldre. At du mener at det ikke er gunstig for barnet, skjønner jeg heller ikke. Hvis det er sånn at foreldrene er en fare for barnet, finnes det løsninger på samværet, og kanskje det må utgå en periode, men ikke alle er sånn alltid. Og familie er ikke bare foreldre, det er besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn. Alt dette mister jo barnet i ditt scenario. Hvis det er sånn at du tenker at de som er fattige ikke har rett på sine barn som de har født, blir jeg faktisk oppriktig lei meg.

Anonymkode: a0064...3e8

Jeg er helt enig at at bare fordi man er fattig så kan du likevel være en god omsorgsperson, og noen er det. Helt klart! Og får du et barn som fattig så går det gjerne greit, særlig om du har familie rundt deg som og kan bidra. Men det er ikke helt tilfeldig hvem som ender opp som fattige i Norge dessverre, og mange er og traumatiserte, syke og har ulike utfordringer som gjør at de nok ikke alltid er like egnet til å være foreldre.

Men du ser kun på adopsjon som et tapsprosjekt, og klarer ikke å se at barnet også kan få noe. Det kan få voksne foreldre som desperat ønsker seg et barn, det kan vokse opp med ok økonomi, plass og også med besteforeldre, tanter og onkler og søskenbarn😅

Anonymkode: 7799d...af7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg er helt enig at at bare fordi man er fattig så kan du likevel være en god omsorgsperson, og noen er det. Helt klart! Og får du et barn som fattig så går det gjerne greit, særlig om du har familie rundt deg som og kan bidra. Men det er ikke helt tilfeldig hvem som ender opp som fattige i Norge dessverre, og mange er og traumatiserte, syke og har ulike utfordringer som gjør at de nok ikke alltid er like egnet til å være foreldre.

Men du ser kun på adopsjon som et tapsprosjekt, og klarer ikke å se at barnet også kan få noe. Det kan få voksne foreldre som desperat ønsker seg et barn, det kan vokse opp med ok økonomi, plass og også med besteforeldre, tanter og onkler og søskenbarn😅

Anonymkode: 7799d...af7

Ser ikke på det som et tapsprosjekt, men tenker at din løsning var litt enkel her. Er så masse å ta hensyn til, og masse man evt må gi slipp på. Men selvsagt masse man også kan få.

Anonymkode: a0064...3e8