Moren min er ikke glad i meg (voksen) og det plager meg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS igjen. Tusen takk for gode ord og tanker/tips. Jeg blir så overrasket. Jeg forventer å få høre "på tide å bli voksen", og så er det bare mye hjerterom. 

Har vært en veldig tung helg. Fikk vite at ene søskenet mitt skal være sammen med min mor i påsken, ikke egentlig overraskende. Det er som at nå når jeg har satt mer ord på denne sårheten jeg har hatt i årevis så har den vokst større. Så da blir det en skikkelig trigger og jeg ligger våken og lurer på hva det er med meg som ikke er verdt å være glad i. 

Siden fredag har jeg kjent det som en slags fot på brystet. 

Skal svare dere mer når jeg kommer i et litt annet stemningsleie. ❤️

TS

Anonymkode: eac48...76e

Stor klem til deg! ❤️ Jeg vil bare si at det er helt naturlig at de vonde følelsene forsterkes når man begynner prosessen med å nøste opp i ting, men det blir bedre! Jeg har selv gått til psykolog i to år nå, hvor skade påført av mine foreldre har vært hovedtema. Mine foreldre er gode mennesker som aldri har hatt en intensjon om å skade meg, men pga sin egen bagasje har de gjort det likevel. Traumer går i arv.

Prøv å se for deg den lille jenta inni deg, som ble født 100% uskyldig og med alt potensiale, men som ikke har fått de rette forutsetningene for å utvikle seg. Barn er totalt prisgitt gode, kjærlige, kompetente foreldre - det har ikke du hatt. Moren din har kanskje gjort så godt hun kunne, men det var ikke godt nok, og det har ingenting med deg å gjøre. Øv deg på å gi deg selv den kjærligheten du fortjente som barn, og som du fremdeles fortjener som voksen.

Ingen foreldre er perfekte. Jeg er selv mamma til to, og ser at jeg har et noe mer anstrengt forhold til eldstemann enn til yngste. Det var en tøff fødsel, jeg fikk fødselsdepresjon, og det å bli mamma var en stor og vanskelig overgang for meg - det tror jeg har vært med på å forme hans personlighet (tilbakeholden, beskjeden og selvkritisk) og det er vanskeligere å komme nær ham enn lillesøsteren. Lillesøsteren startet ikke livet med en mamma med fødselsdepresjon, og hun er åpen, krever sin plass og både gir og tar masse kjærlighet, dermed er det enklere for meg å føle meg nær henne. Dette utløser jo en slags forskjellsbehandling, men jeg er klar over det, og jobber hele tiden for at begge skal føle seg sett og elsket. 

For meg har det vært veldig helende å lære om tilknytningspsykologi - anbefaler å lese Hedvig Montgomery sine bøker (ev høre podcast Foreldrekoden) og å følge Attatchment nerd på sosiale medier. Når jeg lærer om hvor viktig foreldre/barn-relasjonen er, og jeg innser hvor dårlig den var mellom meg og mine foreldre, er det lettere å forstå mine egne følelser og reaksjoner.

❤️

Anonymkode: 3329f...630

[AnonymBruker]

Min mor er heler ikke glad i meg. 
aldri kjøpt bind til meg, aldri gitt med råd angående graviditet eller spurt noe som helst om fødsel. 
 

Jeg har kutta henne ut.

jeg har lovet meg selv å bli en bedre mor enn henne, sier jeg elsker barna mine hverdag! 

Anonymkode: 59785...403

[liil]

Hvordan er forholdet ditt til din far og søsknene dine? Kan du snakke med dem om dette? (sorry, mulig at du svarer på det i tråden, jeg har bare ikke orka å lese gjennom alt siden jeg også lever i noe lignende og rett og slett blir trigga av det). 

Jeg tenker at selv om foreldre kan slite med sitt - diverse problemer, personlighet, egen oppvekst ++, så kan man måle deres foreldre- og omsorgskapasitet på hvordan de behandler alle barna sine. Det blir ikke reelt å unnskylde dem med at "de gjør sikkert så godt de kan, stakkars - men de har det jo ikke bra selv" når de klarer å behandle enkelte av barna sine bra men ikke andre. 

Håper du finner ut av dette ❤️ Stiller meg bak dem som oppfordrer til terapi. Det ser dessverre ut som veien å gå er å akseptere (selv om man hater) tingenes tilstand, få fred og gå videre med eget liv. Å skulle rydde opp og få en endring (særlig ved å utslette seg selv) når foreldrene (som faktisk er de ansvarlige) har latt det gå så langt, er etter min erfaring håpløst. Masse massde lykke til, og stor styrkeklem!!

 

 

[liil]

AnonymBruker skrev (På 25.2.2024 den 8.09):

Du mener deg selv er en sånn mor som ikke viser interesse for ene barnet ditt og forskjellsbehandler?

Anonymkode: 57407...138

Lurte på det samme og måtte lese et par ganger... Kanskje det er far som skriver?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

TS igjen. Tusen takk for gode ord og tanker/tips. Jeg blir så overrasket. Jeg forventer å få høre "på tide å bli voksen", og så er det bare mye hjerterom. 

Har vært en veldig tung helg. Fikk vite at ene søskenet mitt skal være sammen med min mor i påsken, ikke egentlig overraskende. Det er som at nå når jeg har satt mer ord på denne sårheten jeg har hatt i årevis så har den vokst større. Så da blir det en skikkelig trigger og jeg ligger våken og lurer på hva det er med meg som ikke er verdt å være glad i. 

Siden fredag har jeg kjent det som en slags fot på brystet. 

Skal svare dere mer når jeg kommer i et litt annet stemningsleie. ❤️

TS

Anonymkode: eac48...76e

Du.. Jeg har en yngre søster. Hun og mamma står hverandre svært nær. Jeg og mamma er på mange måter fremmede for hverandre. I alle fall emosjonelt. Jeg involverer ikke mamma i mitt liv i noen stor grad lenger. Jeg holder det mest overfladisk og hyggelig, uten å gå i dybden.

Etter mange år i terapi har jeg sett at det er skadelig for meg å ha forventninger og forhåpninger om at mamma, som nå er 70, skal bli den mammaen som jeg alltid har hatt behov for, som hun aldri har vært for meg. 

For jeg har alltid søkt og strebet etter hennes anerkjennelse. Jeg har vært som en logrende valp som skrek "se meg, se meg se meg!!!" med hele kroppen, men som aldri ble sett. Mamma var ikke en utpreget god mor. Hun behandlet meg ikke slik man skal behandle et barn. Så det ble JEG som i voksen alder måtte ta ansvar og behandle barnet i meg slik min mor burde ha gjort. Jeg måtte lære å gi meg selv den omsorgen, den omtanken og den kjærligheten jeg skulle ha fått fra henne. Jeg måtte lære meg selv at jeg er fantastisk og vidunderlig. At jeg fortjener kjærlighet. At jeg er god nok i meg selv. At jeg har verdi. (alt dette er ting mine egne barn hører hver eneste dag. Jeg har aldri hørt min mor si noe kjærlig til meg. Hun har aldri fortalt meg at jeg er viktig for henne) 

Jeg omgås allikevel mamma fint i dag. Jeg ser at min søster får omsorg og støtte i bøtter og spann. Mamma stiller opp, natt og dag. Jeg er glad for at søsteren min har denne støtten. Jeg føler ikke lenger et tap eller en sårhet rundt det. Vår relasjon til mamma er ulik. Hennes behov for mamma er større enn mitt. Jeg er mer selvstendig. 

Jeg er glad i mamma, men vår relasjon er ikke uten betingelser. Det er ting vi ikke snakker om, som det ikke er noen grunn å ta opp. Det skaper bare mer avstand. Hun vil aldri se mitt perspektiv. Hun vil aldri si at hun gjorde noe feil. Og derfor bruker jeg ikke lenger tid på å være trist og lide under disse ikkoppfylte forventningene. 

Anonymkode: 6131b...eed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.2.2024 den 17.45):

Les om alle typer forstyrrelser som kan føre til at noen mødre ikke blir glad i barna sine. Du vil etter hvert forstå at det ikke er deg det er noe galt med. 

Anonymkode: 69715...d6e

Meg igjen som skrev om SKAMMEN din mor har lagt på deg. Terapi og null kontakt med henne vil være det beste,tro meg

Sammenligne det litt med en eks...du sliter og er såret,han vil ikke ha deg..du vil så gjerne ha han og at han skal se deg. Du vil ha kontakt...Det gjør alt verre.

Døren må lukkes helt.

Man velger ikke sine foreldre.

Mitt liv ble bedre da jeg kuttet min mor ut. Hun fortjener ikke noe kontakt med meg. Hun får leve sitt tragiske liv, og jeg er sjeleglad jeg ikke er den moren hun var mot mine barn. Min største bragd❤

Terapi er lurt. Går selv i det. Grunnet annet,men en del av det er også dette og får full støtte fra psykolog..slipp de menneskene i livet ditt som skader deg! Som ikke SER deg.

Anonymkode: a3683...0a7

[liil]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2024 den 22.25):

Du.. Jeg har en yngre søster. Hun og mamma står hverandre svært nær. Jeg og mamma er på mange måter fremmede for hverandre. I alle fall emosjonelt. Jeg involverer ikke mamma i mitt liv i noen stor grad lenger. Jeg holder det mest overfladisk og hyggelig, uten å gå i dybden.

Etter mange år i terapi har jeg sett at det er skadelig for meg å ha forventninger og forhåpninger om at mamma, som nå er 70, skal bli den mammaen som jeg alltid har hatt behov for, som hun aldri har vært for meg. 

For jeg har alltid søkt og strebet etter hennes anerkjennelse. Jeg har vært som en logrende valp som skrek "se meg, se meg se meg!!!" med hele kroppen, men som aldri ble sett. Mamma var ikke en utpreget god mor. Hun behandlet meg ikke slik man skal behandle et barn. Så det ble JEG som i voksen alder måtte ta ansvar og behandle barnet i meg slik min mor burde ha gjort. Jeg måtte lære å gi meg selv den omsorgen, den omtanken og den kjærligheten jeg skulle ha fått fra henne. Jeg måtte lære meg selv at jeg er fantastisk og vidunderlig. At jeg fortjener kjærlighet. At jeg er god nok i meg selv. At jeg har verdi. (alt dette er ting mine egne barn hører hver eneste dag. Jeg har aldri hørt min mor si noe kjærlig til meg. Hun har aldri fortalt meg at jeg er viktig for henne) 

Jeg omgås allikevel mamma fint i dag. Jeg ser at min søster får omsorg og støtte i bøtter og spann. Mamma stiller opp, natt og dag. Jeg er glad for at søsteren min har denne støtten. Jeg føler ikke lenger et tap eller en sårhet rundt det. Vår relasjon til mamma er ulik. Hennes behov for mamma er større enn mitt. Jeg er mer selvstendig. 

Jeg er glad i mamma, men vår relasjon er ikke uten betingelser. Det er ting vi ikke snakker om, som det ikke er noen grunn å ta opp. Det skaper bare mer avstand. Hun vil aldri se mitt perspektiv. Hun vil aldri si at hun gjorde noe feil. Og derfor bruker jeg ikke lenger tid på å være trist og lide under disse ikkoppfylte forventningene. 

Anonymkode: 6131b...eed

Oj! Her kjente jeg meg 100% igjen i første del du beskriver, men så stoppa det opp ved "jeg omgås allikevel" 😂 Er supernysgjerrig, for utgangspunktet vårt er så likt, men så har jeg valgt å ikke ha noe med henne å gjøre: Hva får deg til å fortsatt ønske å ha, og å klare å gjennomføre, kontakten? Hvordan tenker du rundt det, og hvordan fungerer det for deg, for barna dine etc? 🧡

 

[AnonymBruker]

Kjære deg. Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg, vi som barn (og voksne) trenger å føle seg anerkjent og elsket av våre foreldre. 

Jeg er ikke i samme situasjon selv, men jeg er hellig overbevist om at man må snakke sammen om det som er vanskelig.  Du må snakke med moren din om dette. Du har nå masse vanskelige følelser som preger livet ditt, og de kommer ikke til å forsvinne før du har fått satt ord på det som er vanskelig til henne.  Du trenger å få høre det hun har og si, selv om det kanskje ikke er det du ønsker å høre. Men da vet du - og da vet hun hva dere føler og tenker. Du kommer uansett til å føle deg mye mye lettere etterpå. Moren din aner nok ikke at dette er noe som plager deg, og å rense luften kan også føre til forsoning. Tenk hvis moren din døde i morgen, da får dere aldri ordnet opp. Nei, du må snakke med henne, omså skrive et brev. 

Nå vet jeg ikke hvordan moren din er, men jeg ville forholdt meg rolig uansett reaksjon hun får. Ikke annklag henne "Du har aldri vært glad i meg, du bryr deg bare om søskenet mitt" "du svarer meg aldri" osv. 

Snakk utfra meg-perpektiv. "Jeg føler at..." feks. "Mamma, jeg ønsker å snakke med deg om noe som jeg egentlig synes er ganske vanskelig å snakke om. Jeg savner å ha et mer nært forhold til deg. Jeg føler at du kanskje ikke er så glad i meg egentlig, og det gjør meg ganske trist innimellom.  Du betyr faktisk veldig mye for meg, men ofte føler jeg at jeg ikke helt stekker til hos deg.   Hva tenker du om det jeg sa nå?"

Har hørt mye på relasjonspodden, og de damene er eksperter på hvordan man skal snakke om vanskelige ting.  Annbefales! Vil sende deg en klem, og ønsker god påske 💛

Ps: du blir nok en forelder, ikke uroe deg for det

Anonymkode: 7a915...ae3

[AnonymBruker]

God* forelder..skulle det stå 😄

Anonymkode: 7a915...ae3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2024 den 21.49):

Jeg er voksen, livet går videre, jeg kan fokusere på situasjonen min her og nå, med venner, egne prosjekter og egen partner og eventuelle barn etter hvert. Men dette er bare et så stort sår som jeg føler stopper meg i å leve livet mitt her og nå. 

Det er kanskje litt pinlig å innrømme, men jeg er rett og slett skikkelig lei meg for at moren min ikke liker meg og er glad i meg. Hun vil ha minst mulig kontakt, om jeg sender en hyggelig melding så svarer hun ikke på en stund. Jeg vet at det ikke er likt med søsknene mine. 

En del av meg føler at det er noe virkelig galt med meg siden min egen mor ikke er glad i meg, tilsynelatende. Og jeg har en tanke om at jeg burde ikke få egne barn siden det kanskje er min mor som har rett at det er noe veldig galt med meg. Det er vondt rundt jul og høytider, men også i hverdagen. Innimellom forsøker jeg å ha noe kontakt, men dette blir på ulike måter avvist. Dette spiser meg opp innvendig og jeg skammer meg fordi jeg bryr meg så mye om det. Jeg tenker ofte at jeg bare må la det gå, og fokusere på det som er bra i livet mitt, men det er som et kjøttsår som gjør skikkelig vondt. 

Huff, er redd for å poste dette, men det tar opp mye energi og følelser i livet mitt, og jeg vil ikke det lenger. Men det gir liksom ikke slipp. I dag er en sånn dag igjen der jeg har forsøkt å få kontakt, og hun ikke svarer. Som kjæresten min sier at jeg kan ikke vite hva som er årsaken, og bør ikke tenke for mye på det, men det er jo det mønsteret. Så sitter jeg her brått og føler meg som et elendig og patetisk menneske. Jeg mener ikke å høres sutrete ut, jeg hadde behov for å sette ord på det. Det er stadig som at det brenner bak øynene. Og som en klump i magen. 

Hva kan jeg gjøre? Hva har dere andre som har opplevd lignende gjort? 

Anonymkode: eac48...76e

Min mor liker ikke meg heller. Har aldri gjort det. Jeg har alltid fått kjeft, fått skylden for alt, hun har kjeftet meg huden full helt uten grunn flere ganger, beskyldt meg for ting jeg aldri har gjort osv. Hun er ikke sånn mot søsknene mine. De blir invitert til middag, hun har hundrevis av bilder av søsknene mine på telefonen, aldri har hun tatt et eneste av meg. Søsknene får hjelp uten forpliktelser hvis de trenger, alt jeg får har alltid en hake ved seg. Mine søsken annerkjenner at hun har behandlet meg annerledes, og tanter og onkler har observert det samme. Så er ikke bare i mitt eget hode. Hun har sagt rett ut at hun ikke vil ha kontakt. Selv om hun har trukket det tilbake, er det vondt å tenke på. Hun slo meg i oppveksten, og nekter selvsagt for det den dag i dag. Hun kaller meg en dårlig mor fordi far har hovedomsorgen for barna pga min kroniske sykdom. Hun har rett og slett vært grusom. Men likevel har jeg forsøkt å ha kontakt. Etter flere år med terapi, har jeg innsett at det er henne det er noe galt med. At hun ikke vil ha kontakt med meg, er kun hennes eget problem. Jeg kan ikke sette livet på vent av den grunn. Er dritvanskelig og hardt, men jeg må skjerme meg selv og barna så godt jeg kan. Sender deg en god klem.

Anonymkode: 4c4ab...4c7

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Kjære deg. Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg, vi som barn (og voksne) trenger å føle seg anerkjent og elsket av våre foreldre. 

Jeg er ikke i samme situasjon selv, men jeg er hellig overbevist om at man må snakke sammen om det som er vanskelig.  Du må snakke med moren din om dette. Du har nå masse vanskelige følelser som preger livet ditt, og de kommer ikke til å forsvinne før du har fått satt ord på det som er vanskelig til henne.  Du trenger å få høre det hun har og si, selv om det kanskje ikke er det du ønsker å høre. Men da vet du - og da vet hun hva dere føler og tenker. Du kommer uansett til å føle deg mye mye lettere etterpå. Moren din aner nok ikke at dette er noe som plager deg, og å rense luften kan også føre til forsoning. Tenk hvis moren din døde i morgen, da får dere aldri ordnet opp. Nei, du må snakke med henne, omså skrive et brev. 

Nå vet jeg ikke hvordan moren din er, men jeg ville forholdt meg rolig uansett reaksjon hun får. Ikke annklag henne "Du har aldri vært glad i meg, du bryr deg bare om søskenet mitt" "du svarer meg aldri" osv. 

Snakk utfra meg-perpektiv. "Jeg føler at..." feks. "Mamma, jeg ønsker å snakke med deg om noe som jeg egentlig synes er ganske vanskelig å snakke om. Jeg savner å ha et mer nært forhold til deg. Jeg føler at du kanskje ikke er så glad i meg egentlig, og det gjør meg ganske trist innimellom.  Du betyr faktisk veldig mye for meg, men ofte føler jeg at jeg ikke helt stekker til hos deg.   Hva tenker du om det jeg sa nå?"

Har hørt mye på relasjonspodden, og de damene er eksperter på hvordan man skal snakke om vanskelige ting.  Annbefales! Vil sende deg en klem, og ønsker god påske 💛

Ps: du blir nok en forelder, ikke uroe deg for det

Anonymkode: 7a915...ae3

Tror ikke du klarer å sette deg inn i hvor vanskelig en slik sak er. Mye bedre å få hjelp fra en psykolog heller enn å fortsette å trygle og be om at mor endelig skal være glad i henne. Hvis man ikke har vokst opp med en slik mor kan man ikke forestille seg at noen kan være så grusom som TS beskriver, men det er dessverre mulig.

Anonymkode: bd29b...5a8

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Tror ikke du klarer å sette deg inn i hvor vanskelig en slik sak er. Mye bedre å få hjelp fra en psykolog heller enn å fortsette å trygle og be om at mor endelig skal være glad i henne. Hvis man ikke har vokst opp med en slik mor kan man ikke forestille seg at noen kan være så grusom som TS beskriver, men det er dessverre mulig.

Anonymkode: bd29b...5a8

Det er sant. Folk kan være helt jævlige. Men, når jeg leste det ts skrev fikk jeg ikke inntrykk av at dette noen gang er snakket om, ikke tryglet eller noe som helst.  Ts vet ingenting, alt er lagt lokk på. Så hva har hun å tape på å snakke med sin mor? Skal hun gå rundt resten av livet å gruble?  Ved en samtale kan ts få sagt sitt, moren kan få si sitt.. og så move on. 

Anonymkode: 7a915...ae3

[AnonymBruker]

TS her. 

Har vært en tung uke. Hadde heldigvis jobb frem til onsdag. Da fikk jeg overraskende en melding fra min mor OG mitt søsken, jo, de skulle innom byen jeg bor i, ikke for å besøke meg, hilse til meg, men de skrev for å spør om noe praktisk. Jeg svarte at jeg ikke visste svar på det de lurte på, og ønsket dem en god påske og en god tur, og så fikk jeg aldri svar. Og nå 2 dager senere er det fortsatt ubesvart. Og hver gang jeg tenker på det fylles jeg med en enorm ... vet ikke hva det er en gang, blanding av å føle meg verdiløs men også et slags sinne? Det er som en enorm bølge gjennom meg. 

Jeg får tanker om at det er sykt å holde på sånn. Er det så vanskelig å skrive en kort melding tilbake "god påske til deg også"? Eller ta kontakt med meg fordi jeg også er et menneske? Det er det jeg føler egentlig, at jeg ikke er et menneske for dem. Bare en sånn praktisk klatt som de kan bruke når det trengs og ellers ikke gidder å respektere nok til å skrive et helt enkelt svar. 

Men jeg vet ikke, kanskje det ikke er sykt? Kanskje det er jeg som er for sårbar, men jeg begynner å tenke at nei, jeg tror faktisk ikke det. Kjæresten er bortreist, venninner på hyttetur med familier, det er egentlig godt å få hvile hjemme. Samtidig er det mye tid til å gruble på dette.

I stedet skal jeg nå endelig ta meg tid til å svare skikkelig på svarene deres. Det betyr mer enn dere aner å bli møtt med den type omsorg og forståelse. ❤️ Jeg innser at jeg aldri har følt meg ... oi, ble plutselig vanskelig å sette ord på, fikk en tåreblokade-følelsen i øynene og nesa, men jo, jeg har aldri følt meg sett. Jeg har følt meg helt alene så lenge jeg kan huske. Jeg har følt at jeg var et sånn "se på meg, se på meg, se alt hva jeg får til"-barn og ingenting ble likevel noensinne godt nok. Jeg tror kjæresten min elsker meg. Og jeg elsker ham. Og samtidig føler jeg meg så fryktelig alene. Og det er som at jeg har stoppet opp og for første gang tatt inn det helt, ekkoet av at sånn har jeg alltid følt meg. Som et hull, inni meg. Og jeg lengter etter det samme igjen og igjen, at moren min skal være glad i meg. Jeg vil ikke det mer, og jeg vet ikke helt hvordan enda, at jeg kan slippe det. Kanskje jeg kommer dit. 

TS

 

Anonymkode: eac48...76e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.3.2024 den 22.04):

Føler med deg ts. Det er vondt å ha en mor som ikke oppfører seg som en normal kjærlig mor. I mitt tilfelle har jeg en mor som ønsker kontakt meg og kunne bombardere meg med meldinger og telefoner. Men hun var (er) giftig og jeg gikk i kjelleren etter hver kontakt jeg hadde med henne. Jeg prøvde å forklare henne hvordan hun fikk meg til å føle meg, hvor vanskelig hun er. Hver gang ble jeg bare møtt med "jeg skjønner ikke hva du mener, det må jo være mannen din som mener det her" . Hun brukte (bruker) bare si det er mannen min som kontrollerer meg, er psykopat osv, men sannheten er at hun er sjalu. Uansett det at jeg forklarte henne hvordan hun er som person fikk henne til å klikke på meg og jeg fryktet for livet mitt. Heldigvis slapp jeg unna med noen blåmerker. Hun forsøker desperat å ta opp kontakten men sender meg fremdeles dritt på meldinger innimellom for å si at jeg er en dårlig datter osv. For meg er hun død.  Håper du greier å gå videre i livet og ha det bra uten at moren din har noe å si for din lykke..

Anonymkode: c01b2...df0

Takk for gode ønsker. ❤️ Jeg synes det er imponerende at du stod opp for deg selv og fortalte hvordan ting var for deg. Jeg kjenner avvisningen du fikk i magen, det høre helt forferdelig ut. Og så er jeg så glad du greide å ivareta deg selv, i stedet for å lytte til hennes hatefulle meldinger. Har du gitt slipp på alt håp og sårhet også? 

AnonymBruker skrev (På 22.3.2024 den 22.15):

Klem til deg 

For noen kan det starte med noe så enkelt som en tøff fødsel, eller tøff spedbarnsperiode, eller fødselsdepresjon. Så begynner de å få et mønster med barnet som ikke er helt heldig. Det er jo ikke barnets feil, det er den voksne som har ansvar for at relasjonen er god.

Jeg har også tidvis hatt litt vanskelig forhold til min mor. Men jeg kan aldri huske å ha tenkt at det er min feil, eller at det er noe feil på meg. Jeg har alltid tenkt at det er henne. Så derfor har jeg ikke vonde følelser heller.

Kan du prøve å snu rundt tankesettet dit slik? Hver gang hjernen begynner å spinne rundt at det er din feil, du som ikke er bra nok, så kutter du tankerekka rett av, sier til deg selv at det er HUN som ikke gjør rett, det er IKKE DEG. 

Jeg forstår godt at det blir ekstra sårt i typiske familiehøytider. Det høres likevel klokt ut som psykologen sier, å distansere deg litt. Dere har en litt giftig relasjon. Du behøver ikke kutte henne rett ut, du kan holde litt mer avstand. Når du sender melding, så tenk at nå tar det sikkert to-tre dager før hun svarer, og det er greit. Eller slutt å sende meldinger totalt hvis det er opphav til mye tankespinn. Ring henne istedet hvis det er noe.

Anonymkode: 320a2...13d

Takk for klem og gode tanker rundt situasjonen. Jeg tror absolutt at jeg trenger å snu det tankesettet. Jeg tror de tankene handler om at søsknene mine har fått noe annet, og at jeg fikk høre som barn at jeg var "annerledes" og spørsmål om hvorfor jeg oppførte meg om jeg gjorde som jeg da alltid tolket som at måten jeg var var feil. Jeg tar med meg forslaget ditt. For jeg ønsker egentlig ikke å fortsette å fortelle meg selv det jeg fikk beskjed om gjennom oppveksten at det var noe "annerledes" med meg. Jeg er egentlig et helt normalt menneske med normale reaksjoner. 

Tror ringe i stedet for meldinger er en god strategi, samtidig kjenner jeg at jeg ofte ikke orker å høre stemmen hennes og å få en verbal avvisning. For nå skal jeg nok bare ikke ha noe særlig kontakt. Jeg har vurdert å blokke numrene fordi jeg har fått det så vondt inni meg i det siste av alt av kontakt, men jeg er redd det skal komme en eller annen "viktig beskjed". 

AnonymBruker skrev (På 22.3.2024 den 22.18):

Klem til deg ts🥰

Anonymkode: 4252c...cf6

Takk for det ❤️ 

fru Alving skrev (På 22.3.2024 den 22.55):

Vil og gi deg en klem ts, det er ingenting feil med deg du har ingenting å skamme deg over. Det er din mor som må ta ansvar for denne situasjonen og det er hun som ikke helt tar inn over seg for en fantastisk person du er.

Jeg skjønner at det er sårt og leit, og du skal bare la deg selv få lov til å ha disse følelsene, de er ikke feil. Men omgi deg med gode og positive mennesker som gir deg noe😊

Jeg tror heller ikke at dette er et mønster som du vil gi videre til egen barn, du virker alt for bevisst.

Takk! Det at du sier at det er ingenting feil med meg, åh, fy, det trengte jeg å høre. Har vært mye følelser i det siste. Synes det er vanskelig å føle på ting jeg, er som at jeg blir overveldet, og har en merkelig følelse av å drukne, at jeg blir redd for sorgen jeg føler komme. Har heldigvis noen venninner og kjæreste som jeg er sammen med når det ikke er ferie. Jeg håper du har rett angående egne barn. Jeg vil for alt i verden ikke gi dette videre. Barn fortjener å bli elsket. 

TS

Anonymkode: eac48...76e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.3.2024 den 23.24):

Når noen har hatt en vond barndom, så hender det at de overfører smerten sin til andre, fordi da gjør det mindre vondt. En stund ihvertfall. Av og til er det bare det ene barnet som får gjennomgå. Dette er ikke fordi det er noe galt med deg, men fordi moren din ikke har lært å være en god og rettferdig omsorgsperson. Det er altså hun som eier problemet. Hun burde hatt terapi for å komme over det vonde, sånn at hun kunne blitt kvitt smerten på en sunn måte uten å skade andre.

Så bra at du har startet terapi. Jeg tror du kommer til å bli en fantastisk mamma når du er klar for det.

Håper du får en fin påske, og at du har andre i livet ditt du bryr deg om som bryr seg om deg ❤️

Anonymkode: b8a2d...bc2

Jeg vet at min mor også ble utsatt for forskjellsbehandling, så jeg ville tenkt at hun derfor ikke ville videreført det. Men det gir mening det du skriver her, at hun ikke har lært å være en god og rettferdig omsorgsperson. Tar til meg det. 

Tusen takk for fine ord og ønsker. Jeg er heldig og har noen som bryr seg, og jeg vil bli flinkere til å tro på det. ❤️ 

AnonymBruker skrev (På 22.3.2024 den 23.37):

Ja. Det blir mye bedre når du får din egen familie. Da trenger du ikke å bry deg om moren din sin fraværende væremåte men kan fokusere på egne barn og mann. Bare husk og ikke forvente tilstedeværelse i forhold til barna heller. Den siste der skuffet meg. Så bare forvent at den samme tilstedeværelsen gjelder ditt avkom også så bare forvent minst mulig fra henne, distanser deg om nødvendig for å beskytte egen helse og finn en mann som kan elske deg og gjøre deg lykkelig og bli trofast med deg.

Anonymkode: cb1ad...c5b

AnonymBruker skrev (På 22.3.2024 den 23.46):

Sender en klem ❤️

En dag blir du en mamma og da kan du prøve å være alt det din mor ikke var. Du vil oppleve uendelig kjærlighet og barn som ser opp på deg med beundring. For dem er du verdens beste. ❤️ Gled deg til det.

Så en liten tanke.. Kanskje du kan bli en turvenn eller besøksvenn for noen via rødekors eller frivillighetssentralen? ❤️ Det skaper mye glede.

Eller du kan skaffe en katt eller en hund.

Anonymkode: cb1ad...c5b

Åh, nå begynte jeg å gråte litt her. Tusen takk. Kanskje det å kjenne hvor mye jeg elsker barna mine også hjelper meg til å gi noe av den kjærligheten til meg selv som jeg manglet. Jeg har skikkelig lyst på barn, ikke for å reparere noe, men fordi jeg føler jeg har mye kjærlighet å gi. 

Jeg er stygt redd jeg vil bli skuffet der også, uansett om jeg forbereder meg. Veldig leit at du måtte bli skuffet der også. 

Takk for tipsene, og klem til deg også ❤️ 

AnonymBruker skrev (På 24.3.2024 den 12.58):

En flink psykolog er verdt mye mer enn en dårlig mor! Ikke søk svar hos moren din. Hun er nok ødelagt på en måte som ikke lar seg reparere. 

Du er voksen og kan derfor ordne opp i tankespinnerier uten noe input fra henne ❤️

Du blir sikkert en god mor, kanskje til og med bedre enn du ville vært uten en så dårlig rollemodell ❤️

Anonymkode: bd29b...5a8

Jeg må virkelig avvenne meg tanken om at jeg skal søke svar hos min mor. Eller dette håpet jeg hele tiden bærer på. Jeg er skikkelig frustrert på det håpet som gjør at jeg gang på gang på gang på gang blir skuffet. 

Dette med at jeg er voksen, jeg sliter med å tro på det, samtidig så er jeg jo faktisk det! Jeg kan ta vare på meg selv, og egentlig sikkert bedre enn det jeg noensinne ble tatt vare på som barn. Det er fælt, jeg skulle ikke hatt det sånn, OG det er viktig å se det nå og begynne å ta vare på meg, ikke fortsette å utsette meg hele tiden for skuffelser. 

TS

Anonymkode: eac48...76e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

TS her. 

Har vært en tung uke. Hadde heldigvis jobb frem til onsdag. Da fikk jeg overraskende en melding fra min mor OG mitt søsken, jo, de skulle innom byen jeg bor i, ikke for å besøke meg, hilse til meg, men de skrev for å spør om noe praktisk. Jeg svarte at jeg ikke visste svar på det de lurte på, og ønsket dem en god påske og en god tur, og så fikk jeg aldri svar. Og nå 2 dager senere er det fortsatt ubesvart. Og hver gang jeg tenker på det fylles jeg med en enorm ... vet ikke hva det er en gang, blanding av å føle meg verdiløs men også et slags sinne? Det er som en enorm bølge gjennom meg. 

Jeg får tanker om at det er sykt å holde på sånn. Er det så vanskelig å skrive en kort melding tilbake "god påske til deg også"? Eller ta kontakt med meg fordi jeg også er et menneske? Det er det jeg føler egentlig, at jeg ikke er et menneske for dem. Bare en sånn praktisk klatt som de kan bruke når det trengs og ellers ikke gidder å respektere nok til å skrive et helt enkelt svar. 

Men jeg vet ikke, kanskje det ikke er sykt? Kanskje det er jeg som er for sårbar, men jeg begynner å tenke at nei, jeg tror faktisk ikke det. Kjæresten er bortreist, venninner på hyttetur med familier, det er egentlig godt å få hvile hjemme. Samtidig er det mye tid til å gruble på dette.

I stedet skal jeg nå endelig ta meg tid til å svare skikkelig på svarene deres. Det betyr mer enn dere aner å bli møtt med den type omsorg og forståelse. ❤️ Jeg innser at jeg aldri har følt meg ... oi, ble plutselig vanskelig å sette ord på, fikk en tåreblokade-følelsen i øynene og nesa, men jo, jeg har aldri følt meg sett. Jeg har følt meg helt alene så lenge jeg kan huske. Jeg har følt at jeg var et sånn "se på meg, se på meg, se alt hva jeg får til"-barn og ingenting ble likevel noensinne godt nok. Jeg tror kjæresten min elsker meg. Og jeg elsker ham. Og samtidig føler jeg meg så fryktelig alene. Og det er som at jeg har stoppet opp og for første gang tatt inn det helt, ekkoet av at sånn har jeg alltid følt meg. Som et hull, inni meg. Og jeg lengter etter det samme igjen og igjen, at moren min skal være glad i meg. Jeg vil ikke det mer, og jeg vet ikke helt hvordan enda, at jeg kan slippe det. Kanskje jeg kommer dit. 

TS

 

Anonymkode: eac48...76e

Du skriver så bra ts, kanskje du kunne skrevet en roman om dette temaet. Sitter her med tårer i øynene og kjenner deg ikke en gang. Har svart tidligere men vil tilføye at du kanskje burde ta det opp med din mor, slik han hun vet hvordan hun oppfører seg og hva det gjør med deg. Svaret du får kommer nok til å vise hvilken type mor hun egentlig er. Avviser hun hvordan hun er eller går i forsvarsmodus er det mest sannsynlig en diagnose hun har. Greit å vite hvilket type menneske man har med å gjøre.  Høres uansett som du trenger å få henne på avstand. Det er ikke moren din som definerer din verdi her i livet..

Anonymkode: c01b2...df0

[fru Alving]

Har du diskutert dette med dine søsken?

Ser de og anerkjenner hva som foregår?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2024 den 14.26):

Jeg tenker at du må beskytte deg selv mot din mor nå ts. 

Hun har muligens hatt en fødselsdepresjon eller lignende som har påvirket deres forhold. Dette kan du ikke gjøre noe med. Dersom hun ikke ønsker å forandre seg så kan ikke du forandre henne. Følelsene dine er helt forståelige og det er ikke det minste rart at du føler det slik. Jeg tror de aller fleste ville følt på dette da kjærlighet og anerkjennelse fra foreldre er en livsviktig faktor for barn og det ligger instinktivt i oss at vi søker dette. Du har ikke fått (nok av) denne kjærligheten og da ligger det et enormt savn og sug i deg etter denne kjærligheten og anerkjennelsen fra din mor.

Jeg tenker at du burde unngå info både om søsken og mor dersom dette trigger deg. Det gjør ikke livet ditt bedre at du vet at dine søsken får noe du skulle ønske du fikk.

Du må sette regler for deg selv. Du kan bare endre deg selv og ikke andre, så derfor er det bare her du kan begynne å endre ting for å selv få det bedre.

At du har begynt i terapi er utrolig bra! Det er første steg på veien!

Selv har jeg jobbet mye med å kun tillate med å tenke/gruble/ha angst/sørge over ting en time om dagen. Resten av tiden lar jeg meg selv ikke få lov å gå inn i disse følelsene. Jeg sier rett og slett til meg selv at jeg ikke har tid til dette nå. 

I tillegg er det lurt å holde seg opptatt. Fylle dagene med ting som må gjøres og positive opplevelser og trening. 

Og ha fokus på at du skal gjøre ditt liv best mulig. Og snakk positivt til deg selv hver eneste dag! Si høyt til deg selv i speilet at det er ingenting galt med deg (for det er det ikke!) og at du har ingenting å skamme deg over. Fortell deg selv om alle dine positive egenskaper. Bygg deg selv opp❤️

Alle disse tingene er ting jeg selv har måttet jobbe med og har lært i terapi. Og det hjelper faktisk! 

Ha fokus fremover og at resten av ditt liv skal bli bra! Du trenger hverken din mor eller dine søsken for at det skal skje❤️

Omgi deg med personer som vil deg vel. Som dine venner og evt kjæreste ❤️ men ikke la andre definere din verdi! Vær stolt av deg selv, for du er fantastisk ❤️

Jeg heier på deg ts! Husk at du er din egen lykkes smed og ingen andre skal få ta fra deg lykken i livet❤️

Anonymkode: eaa55...c7d

🥲❤️ Jeg blir så rørt av alle dere fine mennesker som deler av egne erfaringer og gir meg så mye hjerter og omtanke. Får mer omtanke her fra fremmede enn jeg har følt fra min mor. 

Jeg setter stor pris på at du forklarer litt hva som kan ligge bak, og normaliserer dette enorme suget jeg kjenner. Gjør at jeg føler meg mindre dum som har det håpet hele tiden. 

Argh, jeg er så redd, for at jeg ikke skal greie å få et godt liv uten familien. Jeg føler at hele mitt prosjekt har vært å bli god nok til å bli sett og bli elsket. Jeg skal ta med ordene dine videre, at det er mulig. Og tusen takk for gode tips, at jeg må selv lage regler som ivaretar meg, og håpet du gir meg, at jeg faktisk kan skape et godt liv uten dette. Jeg greier ikke helt å tro det, enda. Jeg skal jobbe på. ❤️ Blir så takknemlig av dere fremmede som heier på meg. 

Kanskje jeg virkelig skal ta det inn, at selv om jeg føler at min mor ikke heier på meg, så finnes det sjeler der ute som forstår det jeg står i, som kanskje har stått i det samme, eller i alle fall noe lignende selv, og som ønsker meg vel og heier på meg. 

AnonymBruker skrev (På 24.3.2024 den 14.37):

Dette er dessverre også min erfaring. Det blir ikke bedre av å ta det opp. En av to ting skjer, det blir gaslighting "Og jeg som har gjort så mye for deg." "Du tåler jo ingenting, du har nå alltid vært litt sart" osv. Eller så blir det det andre ytterpunktet; høylydt hulking og så begynner jeg å gå tilbake på det jeg tok opp.

Jeg har følt meg værre hver eneste gang jeg har prøvd. Så dette gjør jeg ikke igjen. Nå har vi et helt overfladisk forhold.

Men det som har gjort ting bedre er at jeg er mer bevisst på hva jeg vil. Vil hun ha kontakt så gjør vi noe som jeg har glede av, der jeg før brukte masse energi på å spekulere på hva som ville glede henne.

Anonymkode: 39912...d94

Kan kjenne igjen dette. "Ikke ta deg nær av alt!" og "alt jeg gjør er visst feil, kanskje bedre om vi ikke har noe kontakt i det hele tatt da". 

Takk for konkret praktisk tips. Veldig leit at du også har erfart dette! 

AnonymBruker skrev (På 24.3.2024 den 14.43):

Stor klem til deg! ❤️ Jeg vil bare si at det er helt naturlig at de vonde følelsene forsterkes når man begynner prosessen med å nøste opp i ting, men det blir bedre! Jeg har selv gått til psykolog i to år nå, hvor skade påført av mine foreldre har vært hovedtema. Mine foreldre er gode mennesker som aldri har hatt en intensjon om å skade meg, men pga sin egen bagasje har de gjort det likevel. Traumer går i arv.

Prøv å se for deg den lille jenta inni deg, som ble født 100% uskyldig og med alt potensiale, men som ikke har fått de rette forutsetningene for å utvikle seg. Barn er totalt prisgitt gode, kjærlige, kompetente foreldre - det har ikke du hatt. Moren din har kanskje gjort så godt hun kunne, men det var ikke godt nok, og det har ingenting med deg å gjøre. Øv deg på å gi deg selv den kjærligheten du fortjente som barn, og som du fremdeles fortjener som voksen.

Ingen foreldre er perfekte. Jeg er selv mamma til to, og ser at jeg har et noe mer anstrengt forhold til eldstemann enn til yngste. Det var en tøff fødsel, jeg fikk fødselsdepresjon, og det å bli mamma var en stor og vanskelig overgang for meg - det tror jeg har vært med på å forme hans personlighet (tilbakeholden, beskjeden og selvkritisk) og det er vanskeligere å komme nær ham enn lillesøsteren. Lillesøsteren startet ikke livet med en mamma med fødselsdepresjon, og hun er åpen, krever sin plass og både gir og tar masse kjærlighet, dermed er det enklere for meg å føle meg nær henne. Dette utløser jo en slags forskjellsbehandling, men jeg er klar over det, og jobber hele tiden for at begge skal føle seg sett og elsket. 

For meg har det vært veldig helende å lære om tilknytningspsykologi - anbefaler å lese Hedvig Montgomery sine bøker (ev høre podcast Foreldrekoden) og å følge Attatchment nerd på sosiale medier. Når jeg lærer om hvor viktig foreldre/barn-relasjonen er, og jeg innser hvor dårlig den var mellom meg og mine foreldre, er det lettere å forstå mine egne følelser og reaksjoner.

❤️

Anonymkode: 3329f...630

Det er leit å høre at du også har hatt det sånn. Vi er visst mange. Jeg finner styrke i det at det er så mange varme mennesker som har funnet sin vei gjennom dette, håp om at da kan jeg også greie det. ❤️ 

Jeg setter stor pris på normaliseringen. Jeg har mye tanker sånn "hva er feil med meg, hvorfor blir jeg så opprørt, jeg vet jo at hun er sånn", da er det godt å høre at det er normalt at det blir verre når en tar i det. Jeg kjenner heller ikke min mor som fæl, og jeg har tenkt denne uka at kanskje det er en del av det som gjør så vondt? At hvis det bare var drit, så kanskje det hadde vært enklere å avskrive henne, og bryte. Men siden det også var fine ting, og øyeblikk. Leste boken "Hekta på et håp om kjærlighet" for lenge siden, hvordan man blir hekta fordi det er periodisk belønning, og jeg kom til å tenke på at det er det jeg har hatt. Innimellom var det små glimt av at kanskje jeg greide å få oppmerksomhet og kjærlighet. Og så var det borte igjen, så jeg fortsatte og fortsatte med å jobbe for å bli perfekt. For "kanskje mamma blir glad i meg da". 

Den uthevede setningen, dette skal jeg virkelig ta til meg. Jeg har ofte tenkt at jeg fortjener det ikke, men det er ikke sant. Alle fortjener det som barn. Jeg vil gi meg det. Jeg er bare så redd det ikke skal være nok. 

Jeg er takknemlig for at du ser forskjellen mellom følelsene til barna dine, og gjør den innsatsen med å jevne ut for de følelsene du har. Det er vel gjerne det vi alle skulle hatt, at foreldre nettopp så disse tingene. Takk for at du deler. Skal sjekke ut podkasten, lære mer, håper det kan hjelpe meg også. ❤️ Klem til deg også! 

AnonymBruker skrev (På 24.3.2024 den 21.42):

Min mor er heler ikke glad i meg. 
aldri kjøpt bind til meg, aldri gitt med råd angående graviditet eller spurt noe som helst om fødsel. 
 

Jeg har kutta henne ut.

jeg har lovet meg selv å bli en bedre mor enn henne, sier jeg elsker barna mine hverdag! 

Anonymkode: 59785...403

❤️ Så fint at du har bestemt deg for det. Heier på deg! 

TS

Anonymkode: eac48...76e

[AnonymBruker]

liil skrev (På 24.3.2024 den 21.59):

Hvordan er forholdet ditt til din far og søsknene dine? Kan du snakke med dem om dette? (sorry, mulig at du svarer på det i tråden, jeg har bare ikke orka å lese gjennom alt siden jeg også lever i noe lignende og rett og slett blir trigga av det). 

Jeg tenker at selv om foreldre kan slite med sitt - diverse problemer, personlighet, egen oppvekst ++, så kan man måle deres foreldre- og omsorgskapasitet på hvordan de behandler alle barna sine. Det blir ikke reelt å unnskylde dem med at "de gjør sikkert så godt de kan, stakkars - men de har det jo ikke bra selv" når de klarer å behandle enkelte av barna sine bra men ikke andre. 

Håper du finner ut av dette ❤️ Stiller meg bak dem som oppfordrer til terapi. Det ser dessverre ut som veien å gå er å akseptere (selv om man hater) tingenes tilstand, få fred og gå videre med eget liv. Å skulle rydde opp og få en endring (særlig ved å utslette seg selv) når foreldrene (som faktisk er de ansvarlige) har latt det gå så langt, er etter min erfaring håpløst. Masse massde lykke til, og stor styrkeklem!!

Forholdet til min far er ... et ord jeg ikke greier å finne. Kan ikke snakke med ham om noe, særlig ikke dette. Og heller ikke med søsknene mine. Skjønner at du blir trigga, det er vondt å bli påminnet disse tingene i øyeblikk man ikke tenker på dem selv allerede. 

Takk ❤️ Jeg føler jeg har utslettet meg selv i mange år, prøvd og prøvd å bli "god nok". Jeg er utslitt. Samtidig føles det som jeg vil då uten. Men det er jo ikke slik. Styrkeklem til deg også, takk ❤️❤️ 

AnonymBruker skrev (På 24.3.2024 den 22.25):

Du.. Jeg har en yngre søster. Hun og mamma står hverandre svært nær. Jeg og mamma er på mange måter fremmede for hverandre. I alle fall emosjonelt. Jeg involverer ikke mamma i mitt liv i noen stor grad lenger. Jeg holder det mest overfladisk og hyggelig, uten å gå i dybden.

Etter mange år i terapi har jeg sett at det er skadelig for meg å ha forventninger og forhåpninger om at mamma, som nå er 70, skal bli den mammaen som jeg alltid har hatt behov for, som hun aldri har vært for meg. 

For jeg har alltid søkt og strebet etter hennes anerkjennelse. Jeg har vært som en logrende valp som skrek "se meg, se meg se meg!!!" med hele kroppen, men som aldri ble sett. Mamma var ikke en utpreget god mor. Hun behandlet meg ikke slik man skal behandle et barn. Så det ble JEG som i voksen alder måtte ta ansvar og behandle barnet i meg slik min mor burde ha gjort. Jeg måtte lære å gi meg selv den omsorgen, den omtanken og den kjærligheten jeg skulle ha fått fra henne. Jeg måtte lære meg selv at jeg er fantastisk og vidunderlig. At jeg fortjener kjærlighet. At jeg er god nok i meg selv. At jeg har verdi. (alt dette er ting mine egne barn hører hver eneste dag. Jeg har aldri hørt min mor si noe kjærlig til meg. Hun har aldri fortalt meg at jeg er viktig for henne) 

Jeg omgås allikevel mamma fint i dag. Jeg ser at min søster får omsorg og støtte i bøtter og spann. Mamma stiller opp, natt og dag. Jeg er glad for at søsteren min har denne støtten. Jeg føler ikke lenger et tap eller en sårhet rundt det. Vår relasjon til mamma er ulik. Hennes behov for mamma er større enn mitt. Jeg er mer selvstendig. 

Jeg er glad i mamma, men vår relasjon er ikke uten betingelser. Det er ting vi ikke snakker om, som det ikke er noen grunn å ta opp. Det skaper bare mer avstand. Hun vil aldri se mitt perspektiv. Hun vil aldri si at hun gjorde noe feil. Og derfor bruker jeg ikke lenger tid på å være trist og lide under disse ikkoppfylte forventningene. 

Anonymkode: 6131b...eed

Kjenner meg veldig igjen i dette. Logrende valp som skriker "se meg", som å ha skrevet det selv. Så mye jeg har gjort fordi jeg tenkte at hvis jeg bare får til denne tingen så vil mamma bli glad i meg, da vil hun se meg, da vil hun si "så flott! Stolt av deg"... men nei. Tror jeg som deg må gi slipp på den forventningen, hun kommer ikke til å endre seg. Men å gjøre det, gi slipp på håpet, det virker så vanskelig! 

Det uthevede var så veldig fint skrevet. Jeg trenger dette selv. Jeg vil forsøke dette selv. ❤️ Og en av de første tingene jeg trenger å gjøre er nok å ikke tillate meg å si så mange slemme ting til meg selv. "hva er feil med meg?" "hvorfor er ingen glad i meg" osv. Jeg forsøpler eget hode. 

Jeg greier ikke å forestille meg hvordan du kan omgås henne fint uten at det gjør vondt i dag, hvordan kom du dit? Det gir meg håp, og samtidig virker det umulig. Takk for at du delte av dine erfaringer! 

AnonymBruker skrev (På 24.3.2024 den 22.40):

Meg igjen som skrev om SKAMMEN din mor har lagt på deg. Terapi og null kontakt med henne vil være det beste,tro meg

Sammenligne det litt med en eks...du sliter og er såret,han vil ikke ha deg..du vil så gjerne ha han og at han skal se deg. Du vil ha kontakt...Det gjør alt verre.

Døren må lukkes helt.

Man velger ikke sine foreldre.

Mitt liv ble bedre da jeg kuttet min mor ut. Hun fortjener ikke noe kontakt med meg. Hun får leve sitt tragiske liv, og jeg er sjeleglad jeg ikke er den moren hun var mot mine barn. Min største bragd❤

Terapi er lurt. Går selv i det. Grunnet annet,men en del av det er også dette og får full støtte fra psykolog..slipp de menneskene i livet ditt som skader deg! Som ikke SER deg.

Anonymkode: a3683...0a7

Godt poeng med tanke på eksen! 

Gratulerer med din største bragd ❤️ Det er ikke noe bare-bare, jeg håper jeg kan erfare det samme! 

Jeg tar med meg dette videre. Jeg har ikke troen på at jeg kan klare det, jeg savner henne for mye. Jeg savner noe der, som jeg ikke greier å gi slipp på håpet om å få. Selv om jeg kan se at det muligens kunne vært bedre for meg. 

AnonymBruker skrev (På 26.3.2024 den 22.28):

Kjære deg. Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg, vi som barn (og voksne) trenger å føle seg anerkjent og elsket av våre foreldre. 

Jeg er ikke i samme situasjon selv, men jeg er hellig overbevist om at man må snakke sammen om det som er vanskelig.  Du må snakke med moren din om dette. Du har nå masse vanskelige følelser som preger livet ditt, og de kommer ikke til å forsvinne før du har fått satt ord på det som er vanskelig til henne.  Du trenger å få høre det hun har og si, selv om det kanskje ikke er det du ønsker å høre. Men da vet du - og da vet hun hva dere føler og tenker. Du kommer uansett til å føle deg mye mye lettere etterpå. Moren din aner nok ikke at dette er noe som plager deg, og å rense luften kan også føre til forsoning. Tenk hvis moren din døde i morgen, da får dere aldri ordnet opp. Nei, du må snakke med henne, omså skrive et brev. 

Nå vet jeg ikke hvordan moren din er, men jeg ville forholdt meg rolig uansett reaksjon hun får. Ikke annklag henne "Du har aldri vært glad i meg, du bryr deg bare om søskenet mitt" "du svarer meg aldri" osv. 

Snakk utfra meg-perpektiv. "Jeg føler at..." feks. "Mamma, jeg ønsker å snakke med deg om noe som jeg egentlig synes er ganske vanskelig å snakke om. Jeg savner å ha et mer nært forhold til deg. Jeg føler at du kanskje ikke er så glad i meg egentlig, og det gjør meg ganske trist innimellom.  Du betyr faktisk veldig mye for meg, men ofte føler jeg at jeg ikke helt stekker til hos deg.   Hva tenker du om det jeg sa nå?"

Har hørt mye på relasjonspodden, og de damene er eksperter på hvordan man skal snakke om vanskelige ting.  Annbefales! Vil sende deg en klem, og ønsker god påske 💛

Ps: du blir nok en forelder, ikke uroe deg for det

Anonymkode: 7a915...ae3

Tanken på at jeg skal bli avvist virker overveldende. Det er det jeg med 99% sannsynlighet tenker kommer til å skje. Jeg vet ikke om jeg makter det. Jeg skal likevel ta med meg tipsene dine på veien videre, om jeg om en stund får mot til meg å ta en slik samtale. ❤️ 

AnonymBruker skrev (På 26.3.2024 den 22.35):

Min mor liker ikke meg heller. Har aldri gjort det. Jeg har alltid fått kjeft, fått skylden for alt, hun har kjeftet meg huden full helt uten grunn flere ganger, beskyldt meg for ting jeg aldri har gjort osv. Hun er ikke sånn mot søsknene mine. De blir invitert til middag, hun har hundrevis av bilder av søsknene mine på telefonen, aldri har hun tatt et eneste av meg. Søsknene får hjelp uten forpliktelser hvis de trenger, alt jeg får har alltid en hake ved seg. Mine søsken annerkjenner at hun har behandlet meg annerledes, og tanter og onkler har observert det samme. Så er ikke bare i mitt eget hode. Hun har sagt rett ut at hun ikke vil ha kontakt. Selv om hun har trukket det tilbake, er det vondt å tenke på. Hun slo meg i oppveksten, og nekter selvsagt for det den dag i dag. Hun kaller meg en dårlig mor fordi far har hovedomsorgen for barna pga min kroniske sykdom. Hun har rett og slett vært grusom. Men likevel har jeg forsøkt å ha kontakt. Etter flere år med terapi, har jeg innsett at det er henne det er noe galt med. At hun ikke vil ha kontakt med meg, er kun hennes eget problem. Jeg kan ikke sette livet på vent av den grunn. Er dritvanskelig og hardt, men jeg må skjerme meg selv og barna så godt jeg kan. Sender deg en god klem.

Anonymkode: 4c4ab...4c7

Jeg er glad på dine vegne at du har fått en anerkjennelse av det som har skjedd fra folk rundt. Det ser jeg for meg betyr mye, den valideringen, at andre også har sett det. ❤️ Høres veldig tungt ut det du har stått i med din mor. Umenneskelig, ingen skal ha det sånn! Så imponert og inspirert av at du skjermer deg selv og prioriterer deg, jeg håper at den kroniske sykdommen kan bli noe bedre når dette stresset ikke lenger er så stort, fordi du tar gode valg for deg. Takk for klemmen, og sender en tilbake til deg! 

TS

Anonymkode: eac48...76e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du skriver så bra ts, kanskje du kunne skrevet en roman om dette temaet. Sitter her med tårer i øynene og kjenner deg ikke en gang. Har svart tidligere men vil tilføye at du kanskje burde ta det opp med din mor, slik han hun vet hvordan hun oppfører seg og hva det gjør med deg. Svaret du får kommer nok til å vise hvilken type mor hun egentlig er. Avviser hun hvordan hun er eller går i forsvarsmodus er det mest sannsynlig en diagnose hun har. Greit å vite hvilket type menneske man har med å gjøre.  Høres uansett som du trenger å få henne på avstand. Det er ikke moren din som definerer din verdi her i livet..

Anonymkode: c01b2...df0

Hehe, takk for det! Mener du det? Hadde det vært noe interessant da? Jeg liker å skrive, men har aldri tenkt på å skrive noe om dette. It hits close to home. Samtidig så er det vel egne historier forfattere er inspirert av. 

Jeg vil diskutere med psykologen jeg har begynt med dette med å ta det opp. Jeg føler jeg må være mer forberedt. Føler oppriktig at jeg ikke ville vært i stand til å ta den praten, at jeg blir for redd. Samtidig ser jeg poenget ditt og er enig, da vet jeg. 

Takk for viktige ord. Jeg har lenge tenkt det skjønner du, at min mors manglende kjærlighet har sagt noe om meg og min verdi. ❤️ 

fru Alving skrev (1 time siden):

Har du diskutert dette med dine søsken?

Ser de og anerkjenner hva som foregår?

Aldri. Vi har ikke noe nært forhold. Aldri fått inntrykk av at de ser noe. Da vi var litt yngre sa min da voksne søster "stakkars mamma som fikk et barn som deg", så jeg har vel en del inntrykk av at det er synet de har på meg. 

TS

Anonymkode: eac48...76e