Dyskalkuli, dysleksi og adhd hos date

[Jadzia]

Anonymus Notarius skrev (8 minutter siden):

Dyskalkuli og dysleksi hadde jeg ikke brydd meg om. ADHD hadde vært kjipt om det var veldig merkbart på oppførselen. Som flere andre her skriver, så får man inntrykk både her og i media av at folk med ADHD ikke klarer å være ansvarlige voksne og attpåtil mener de er unnskyldte.

Som en med adhd, og med to unger med adhd, så er det lite som provoserer meg mer enn at det brukes som en unnskyldning. Det kan forklare ting ja, men det betyr ikke at man skal gjemme seg bak det og ikke prøve. 

[AnonymBruker]

Hvordan har diagnosene påvirket datingen deres til nå? 
I hvilken  grad påvirker de han i dagliglivet?
Har han god og ordnet økonomi, til tross for dyskalkulien? 

Mange av oss voksne som har diagnoser har lært oss leve med de, og fungerer bra med mindre tilpasninger.  
Jeg har adhd, og det som merkes mest er vel at jeg er litt distre, og liker holde meg til rutiner for å ha orden på f.eks husarbeid. Blir jeg forstyrret i rutinene, så er det fort noe som blir stående igjen halvgjort eller noe som blir glemt. 
Men rutinene mine er ikke så tydelige, så det er ikke synlig for alle rundt meg. Typen sier han hovedsakelig merker at jeg kan snakke raskt, og bytte samtaleemner, og at jeg har veldig mange enslige sokker, og ikke er så flink til å brette klærne mine 
 

Anonymkode: 4201f...356

[Gjest takinova]

Jadzia skrev (40 minutter siden):

Jeg har to unger med den kombinasjonen. Jeg har adhd riktignok. Men far er «normal» og ingen i familien på noen sider har verken dysleksi eller dyskalkuli. Det kan oppstå likevel. Og jeg kjenner ei med alle tre diagnosene, der er begge ungene «normale». Så den der kjente jeg at jeg ble litt grinete over. Gikk forøvrig på skole med en med alle tre diagnosene og, som i dag sitter som konsernsjef med millioninntekt. Alt er mulig!

Man er jo ofte litt mer spissformulert på et anonymt forum, men beklager om du følte deg støtt. 

Likevel så må man jo vurdere om man skal velge å få barn om man er plaget med store arvelige vansker seg i livet. 

Og adhd arves ekstra sterkt ned fra far.

[Jadzia]

takinova skrev (Akkurat nå):

Man er jo ofte litt mer spissformulert på et anonymt forum, men beklager om du følte deg støtt. 

Likevel så må man jo vurdere om man skal velge å få barn om man er plaget med store arvelige vansker seg i livet. 

Og adhd arves ekstra sterkt ned fra far.

Hvor har du det fra at det arves ekstra sterkt fra far? 
 

ikke støtt i den forstand. Men jeg er så lei fordommer og nedrakking på diagnoser. En annen fordom er at folk med adhd går fra forhold til forhold og aldri har langvarige stabile forhold. Alle jeg kjenner med adhd har lange forhold. Minimum 10 år. Og jeg kjenner mange voksne med adhd. Selvfølgelig finnes det en og en annen tulling rundt omkring med adhd. Men det gjør det da virkelig blant de som ikke har det og. 

[AnonymBruker]

Det som er gift med med dem som har ADHD, er når det brukes som en hvilepute og en unnskyldning for å oppføre seg som dritt. Hører stadig vekk mødre som unnskylder drittungeoppførsel med "det at hun skriker fitte og ape i timen og løper rundt kan ikke hun noe for, fordi hun har adhd!" Altså, her er MOR problemet, og ikke læreren, som strengt talt ikke kan forventes å skape underholdning på sirkusnivå hver eneste skoletime for å underholde barna.

Min ektemann har ADHD og han har alltid opplevd den ekstra energien som en superkraft. Han har prestert på svært høyt nivå i idrett siden han var liten, og i motsetning til jevnaldrende fedre med 15 kg ekstra rundt magen så er han en særdeles tilstedeværende, leken og energisk far. Ja, det kan bli rotete i huset innimellom, men han er langt ryddigere enn min eks som ikke hadde noen diagnoser, men som bare var en lat og ego drittsekk.

Anonymkode: e28f4...3a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg kjenner flere med ad/hd, noen er selvsentrerte rævhøl, andre er kjempeflotte personer, så man må bare bli kjent og se. 

Anonymkode: 64b5c...670

Dette kunne man egentlig sagt om hvem som helst. De fleste med adhd vet hvordan det føles å bli diskriminert, feks, og å bli diskriminert fra barn av kan skape en del angst, men også en større empati for andre som opplever diskriminering. Mao er mange av oss ganske forståelsesfulle for andre sine behov. Litt verre med de som aldri har fått diagnosen da. Vi som får diagnosen tar gjerne medisiner, og bruker hjelpemidler, er opptatt av å få til ting i livet til tross for alt. 

Men de er de med ADHD og feks høy intelligens som blir grundere med ofte stor suksess. Eller de blir daglig ledere i stor bedrift, fordi en leder må kunne handle kjapt. 

Er man mindre smart og tar ikke utdanning, så kan livet bli mer trått med adhd. Mange er veldig kreative med denne diagnosen. Det er faktisk flere kjente kunstnere i tidene opp gjennom som forskere tror har hatt adhd. 

Hilsen dame som fikk diagnose og medisiner i en alder av 38, og fikk virkelig ordnen på livet i voksen alder, med egen bolig,lappen, utdanning og god jobb osv. 

Anonymkode: 27a89...d73

[AnonymBruker]

Jadzia skrev (1 time siden):

Som en med adhd, og med to unger med adhd, så er det lite som provoserer meg mer enn at det brukes som en unnskyldning. Det kan forklare ting ja, men det betyr ikke at man skal gjemme seg bak det og ikke prøve. 

Får vi med adhd rett medisin, så blir vi helt rå. Plutselig blir man klar i hodet, greier å ha en tanke om gangen, være med i tråden på samtaler og huske ting. Jeg er en maskin på jobb, og det er nesten urettferdig. Der de andre har fått 2-knekken, sitter jeg å jobber på.. Min adhd er min spesielle kraft. Kan ikke fatte at noen bruker det som en unnskyldning for å ikke få til noe.  

Anonymkode: 27a89...d73

[AnonymBruker]

Jadzia skrev (6 minutter siden):

Hvor har du det fra at det arves ekstra sterkt fra far? 
 

ikke støtt i den forstand. Men jeg er så lei fordommer og nedrakking på diagnoser. En annen fordom er at folk med adhd går fra forhold til forhold og aldri har langvarige stabile forhold. Alle jeg kjenner med adhd har lange forhold. Minimum 10 år. Og jeg kjenner mange voksne med adhd. Selvfølgelig finnes det en og en annen tulling rundt omkring med adhd. Men det gjør det da virkelig blant de som ikke har det og. 

Jeg har lest at forklaringen bak denne, er at mange med ADHD (Ikke alle) avslutter forhold når det blir "rutine". 
Og at årsaken til dette er at nye og spennende ting utløser dopamin, som er det folk med ADHD har lavere nivåer enn andre av. 

Altså, en partner man har hatt en stund og funnet en rytme med, kan slutte å oppleves som spennende, og dermed gir hverdagen og forholdet mindre dopamin. Og det er lett å tiltrekkes av dopaminrushet ved å møte en ny, spennende person. 

Men så er det også sånn at forskjellige personer med ADHD utvikler forskjellige strategier for å  få dopaminrush. Så det er også de som ikke jakter på "dopaminrushet" av nyforelskelse, men kanskje utvikler et langvarig forhold ved å hele tiden gjøre "nye og spennende ting" sammen. (Kjøpe bolig, få barn, reise på turer, oppleve ting sammen.) 
i tillegg er det jo slik at det å leve med en med ADHD gir en del rare "utfordringer" i hverdagen. Og for noen partnere blir jo dette lett irritasjonsmomenter, og ikke lenger "søte særegenheter". Dermed er det ikke nødvendigvis alltid den med ADHD som går. 

At mange med ADHD sliter med å komme seg inn i et langvarig forhold, er dermed både sant og ikke sant. Og de som sliter med det trenger ikke være tullinger. 

Jeg vet også om mange voksne med (diagnostisert og ikke-diagnostisert) ADHD, som er i lange, stabile forhold. Men jeg kjenner også en del voksne med (diagnostisert og ikke-diagnostisert) ADHD som sliter med "å finne den rette" og som lett går lei av en kjæreste, eller som blir såpass vanskelig å leve sammen med, at de ikke finner noen permanent partner.
 

Anonymkode: ee8be...8eb

[AnonymBruker]

Jadzia skrev (1 time siden):

Som en med adhd, og med to unger med adhd, så er det lite som provoserer meg mer enn at det brukes som en unnskyldning. Det kan forklare ting ja, men det betyr ikke at man skal gjemme seg bak det og ikke prøve. 

Har som sagt flere venner med adhd og de som har selvinnsikt er veldig provosert av den kulturen som er nå, spesielt på sosiale medier og tiktok, at man med adhd er spesiell og man er som man er og må få være seg selv. Sa noe dumt og såret noen? Jeg har adhd 🤷‍♀️. Oppførte seg ufint? Adhd 🤷‍♀️ bor i en svinesti uten rutiner? Jeg har adhd og klarer ikke å rydde og vaske 🤷‍♀️

Spurte en gang hun ene hva som skjer om hun bare presser seg til og gjøre det likevel, hun svarte at det er ubehagelig og kjennes bare vanskelig ut. Bedre å la være, og det er hennes natur som adhd. 

Anonymkode: 64b5c...670

[Jadzia]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Har som sagt flere venner med adhd og de som har selvinnsikt er veldig provosert av den kulturen som er nå, spesielt på sosiale medier og tiktok, at man med adhd er spesiell og man er som man er og må få være seg selv. Sa noe dumt og såret noen? Jeg har adhd 🤷‍♀️. Oppførte seg ufint? Adhd 🤷‍♀️ bor i en svinesti uten rutiner? Jeg har adhd og klarer ikke å rydde og vaske 🤷‍♀️

Spurte en gang hun ene hva som skjer om hun bare presser seg til og gjøre det likevel, hun svarte at det er ubehagelig og kjennes bare vanskelig ut. Bedre å la være, og det er hennes natur som adhd. 

Anonymkode: 64b5c...670

Da er vi på samme linje. Jeg er jo enig i at man skal få være seg selv. Men samtidig så må man jo ta ansvar for eget liv. Og en diagnose er aldri en unnskyldning for å oppføre seg som en dritt. Jeg og kan ha perioder jeg bare ikke klarer å rydde. Helt vanvittig. Men det varer bare noen dager, også tar jeg et skikkelig tak. For jeg MÅ!

ddt du beskriver der er «alles» natur som adhd. Det betyr ikke at man ikke skal prøve sånn jeg ser det. 

[Gjest takinova]

Jadzia skrev (På 23.2.2024 den 13.20):

Hvor har du det fra at det arves ekstra sterkt fra far? 
 

Beklager her rotet jeg kraftig.

Barn av to foreldre med ADHD har høyest risiko for å få diagnosen selv | Det medisinske fakultet | UiB

[AnonymBruker]

Jeg har Dyskalkuli og ADHD. 
Rent yrkesmessig kan jeg ikke se at det har noen påvirkning. Jobber som leder med 33 årsverk under meg og forvalter budsjetter på flerfoldige millioner.

Hvordan ADHD påvirker meg i private relasjoner er lettere for andre å svare på😊

Anonymkode: a0f13...323

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har Dyskalkuli og ADHD. 
Rent yrkesmessig kan jeg ikke se at det har noen påvirkning. Jobber som leder med 33 årsverk under meg og forvalter budsjetter på flerfoldige millioner.

Hvordan ADHD påvirker meg i private relasjoner er lettere for andre å svare på😊

Anonymkode: a0f13...323

Verden er full av ledere som aldri skulle vært det så ser ikke helt sammenhengen?  Som verden ser ut virker det for meg som vi har mer enn nok mennesker med lærevansker?

Anonymkode: d7154...b2e

[AnonymBruker]

Ingen ville vel velge å ha Adhd hvis de kunne velge. 

Og derfor ville jeg heller ikke valgt en kjæreste med adhd, fordi her er det mulig å velge. 

Anonymkode: 4e3e2...8c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2024 den 12.02):

Alt dette er arvelig. Du kan få veldig mye jobb fremover viss dere får barn. Han kommer ikke til å være god ektemann, pga han skal gjøre sine ting. Og etterlater hjem og barn til deg. Skygg unna! 

Anonymkode: f77eb...741

Det behøver da ikke være sånn. Kjenner bare en med adhd du eller? Og  tror alle er sånn.  De fleste har faktisk ekstra resusjer

Anonymkode: 32a7d...b8c

[Forvirret23]

Kan jo egentlig utelukke alle mennesker da om man ikke kan ha noen diagnoser for barn kan arve. 
Astma/allergi innafor? Er gjelder det kun lærevansker og adhd? 
Burde man gentestet før man går ut på dating markedet? 
For et menneskesyn mange har i denne tråden.