Dere andre alternative mødre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du er modig som tør å skrive dette på KG! 
Her er det svært lite takhøyde for slikt… 

Men for å svare på det du spør om. Selvsagt skal du snakke åpent om dette med barnet. 
Du viser ham jo bare at han kan fortsette å være åpen. 
Å snakke om spøkelser ville jeg kanskje ikke gjort så mye, da det er forbundet med mye frykt. Men snakk om engler og høyfrekvente energier. Og vev dette med ånder inn uten å skremme. 
Du gir ham en gave! 
Har selv gjort det med mine barn og de opplever det som en stor ressurs. 
ingen av dem har blitt rare eller snakket om det i barnehage/skole. 

Du stjeler en mulighet fra ham hvis dette først skal snakkes om når han er voksen. 
Det er jo helt naturlig- ikke noe å skamme seg over. Og ikke rart selv om mange føler det sånn. 
vi er på vei inn i en my tid da dette kommer til å bli mer og mer vanlig ❤️

Anonymkode: eaf42...281

Takk for dette nydelige innlegget og perspektivet! Dette var svært godt sagt, det er akkurat den gaven jeg har lyst til å gi han, åpenhet og nysgjerrighet ❤️

Fin måte å legge det frem ved å vektlegge energier. Det føles bedre å skulle bruke den vinklingen, så får den åndelige biten komme med ved siden av.

Enig i at en ny tid er på vei og jeg tror barn av mødre som oss står sterkere i møte med den enn de som blir oppdratt i frykt.

Anonymkode: c193e...25f

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp uten at foreldre forstod hva jeg fikk med meg. Det gjorde at jeg i årevis var vettaskremt for å legge meg om kvelden, være alene hjemme, husredd osv. Det var veldig stor aktivitet i det huset. Til slutt ble det så tydelig at min mor ikke hadde annet valg enn å også tro på det, og da skremte det henne også. Flyttet derfra et år etterpå.

Ts, jeg tenker at du ikke trenger gjøre dette til noe veldig "åndelig". Om han sier noe i barnehagen og noen spør deg om det, kan du bare fortelle de ansatte at han ble så redd for å legge seg om kveldene fordi han har trodd han så noen i rommet, og at når du fortalte ham at han kunne be den/det han så om å gå bort/forsvinne, så følte han mestring og kontroll av det, og det har gjort at han nå har fått rolige leggestunder igjen. Fremstiller du det slik så blir det en mestringsstrategi du har gitt ham for å berolige seg selv - uten at du trenger å si at du tror han faktisk ser noe, at du tror du vet hvem som er der osv.

På denne måten tar du gutten din på alvor, lærer ham at han kan sette grenser for seg selv i det som skjer, men uten å få det til å virke som om du snakker om "spøkelser".

Jeg skulle ønske at min mor og far hadde forstått den gangen, anerkjent opplevelsene og gitt meg mestringsstrategier. Først etter at jeg ble voksen har de begge to innrømmet at de faktisk også ser og opplever lignende, men at de da jeg var liten så var de for lite påkoblet i seg selv at de fortrengte veldig mye av det de opplevde, da de jo vokste opp i en tid hvor det var enda mindre akseptert enn i dag.

Anonymkode: 81c10...411