Noen andre som føler at terapi er bortkastet?

[AnonymBruker]

Det kan hende dette bare er fordi jeg er mann,
men min personlige erfaring er at det å gå til psykolog og terapi er totalt bortkastet og det har aldri hjulpet meg personlig.
Jeg sitter der bare å prater. Til slutt innså jeg at uansett hvor oppløftende psykologens ord var,
så koker det til slutt ned til meg selv. Det er jeg som må gjøre det siste valget.
Jeg må bestemme meg for å arbeide på meg selv, MED meg selv.

Er det noen andre som føler noe lignende om terapi?
Det skal dog sies at terapi for menn er som regel dårligere enn for kvinner.

Anonymkode: 5dbc5...8e3

[Fountaine]

Vel, for ordentlige psykiske lidelser så er det medisiner som er redningen for mange. Å snakke er bare for å høre hvordan det går. Men det hjelper også å ha en person man kan snakke med alt om og som har taushetsplikt. Ja det er også en selv som må ta ansvar for eget liv, psykologen kan bare gi råd på veien.

[AnonymBruker]

Fountaine skrev (3 minutter siden):

Men det hjelper også å ha en person man kan snakke med alt om og som har taushetsplikt

Denne personen bryr seg egentlig ikke om deg, og kan faktisk gjøre vondt verre.
Dette er også en av grunnene til at jeg ikke lenger er villig til terapi. Trenger det bare ikke. Funker ikke

Anonymkode: 5dbc5...8e3

[Fountaine]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Denne personen bryr seg egentlig ikke om deg, og kan faktisk gjøre vondt verre.
Dette er også en av grunnene til at jeg ikke lenger er villig til terapi. Trenger det bare ikke. Funker ikke

Anonymkode: 5dbc5...8e3

De bryr seg ikke mener du? At de bare gjør det for pengene? Det er bare en jobb de må gjøre og smugtitter på klokka hele dagen?

[AnonymBruker]

Fountaine skrev (22 minutter siden):

De bryr seg ikke mener du? At de bare gjør det for pengene? Det er bare en jobb de må gjøre og smugtitter på klokka hele dagen?

Det er helt profesjonelt. Dere er ikke venner

Anonymkode: 5dbc5...8e3

[Fountaine]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er helt profesjonelt. Dere er ikke venner

Anonymkode: 5dbc5...8e3

Skal jeg prøve å legge til behandlere på facebook og snakke?

[AnonymBruker]

Min psykolog reddet meg. Han endret også måten jeg forstår meg selv på og hvordan jeg tar valgene mine. Jeg er evig takknemlig ❤️

Anonymkode: bfc33...f2b

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som terapi da hvis du ikke har fått terapi. Det høres mest ut som at du har vært til støttesamtale. 

Personlig synes jeg metakognitiv terapi er veldig nyttig, å vite hva man konkret kan gjøre for å stoppe grubling og bekymring.

Anonymkode: 2c7a8...850

[svartkatt]

Det er jo vi selv som må gjøre jobben.. men det kan lette på trykket å snakke med en utenforstående, og en terapeut burde ha, formidle og hjelpe med metoder som kan brukes. Men tenker også man må treffe på en man passer sammen med.

[AnonymBruker]

Terapi er ikke noe hokuspokus, det er bare en rettledning så du selv kan gjøre jobben. Du kan ikke tro at du kan sitte å snakke med noen og så vil ting skje av seg selv. Du går hjem og fortsetter " reisen" du starta i terapi. 

Men terapi trenger ikke være hos en medisinsk utdanna det kan være i ting du gjør selv ; gå tur i naturen, gjøre noe kreativt ( håndarbeid, male osv ) trene, høre musikk osv. 

Jeg tror ikke på medisin for psykiske ting, det tar bort lidelsen der og da men det kurerer ikke. SKal du bli bedre må du gjøre forandringer i livet og jobbe hardt. Og du kan aldri gå tilbake til der du var før. Det ER mulig å greie å bli bedre eller frisk. 

Anonymkode: 30393...45c

[AnonymBruker]

For meg var det meningsløst å snakke om hvordan det går, men å få en diagnose hjalp meg jo. Da ga alt mening, som om puslebitene falt på plass. Så kan jeg ta medisiner for å fungere bedre i hverdagen.

Anonymkode: d6dd2...960

[Rainstorm2.0]

Du må bestemme deg for å arbeide med deg selv, MED deg selv, og dette gjør man ofte med en annen person som ressurs. Dersom man tror at psykologens ord skal fikse noe så er det gjerne ikke så rart at det ikke fungerer. 

Jeg har hatt god nytte av noe, og dårlig nytte av annet. Og det var også i den perioden der jeg satt psykologer på en pidestall jeg fikk minst nytte. Da det ikke fungerte, tenkte jeg at det var fordi det var noe feil med meg, og jeg var ikke kritisk eller voksen nok til å stille spørsmålstegn ved hvordan psykologen møtte opp. Viste seg at jeg var feildiagnostisert og vi satt og gjorde ting verre. Det er det trist at en psykolog ikke oppdager før det er gått flere år. 

Jeg tror mennesker har en stor kraft til å hjelpe seg selv. Forskning viser også at "det å gjøre noe" (hva som helst) er virksomt i seg selv. For meg har det å skaffe meg utvidet psykoedukasjon vært til stor hjelp. Jeg har større oversikt over mine plager, min bakgrunn, mine mønster enn en psykolog noensinne ville kunne få. 

Lykke til med arbeidet med deg selv! 💪

[AnonymBruker]

Fountaine skrev (45 minutter siden):

Vel, for ordentlige psykiske lidelser så er det medisiner som er redningen for mange. Å snakke er bare for å høre hvordan det går. Men det hjelper også å ha en person man kan snakke med alt om og som har taushetsplikt. Ja det er også en selv som må ta ansvar for eget liv, psykologen kan bare gi råd på veien.

Det stemmer absolutt ikke alltid. Ingen medisiner har noen gang fungert mot min angst/depresjon. Fordi disse henger sammen med Borderline og da er det KUN terapi som hjelper.

Anonymkode: 62ebc...f8e

[Atragon]

Jeg er enig med Tom Cruise om anti-depressiver