Er kjønnsdiskriminering mot menn en ekte greie?

[Vinterjenta]

Nei. Det er det ikke. 

Det er mannfolk som skriker veldig høyt. 

[nisselue]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg kan heller ikke huske å ha blitt favorisert i noen sammenheng i løpet av livet.

Anonymkode: a41cf...304

Kongen ville nok ha sagt noe lignende. Han blir bare behandlet slik han burde behandles.

[AnonymBruker]

nisselue skrev (1 minutt siden):

Kongen ville nok ha sagt noe lignende. Han blir bare behandlet slik han burde behandles.

Fortell meg gjerne KONKRET hvordan jeg ble favorisert som kvinne i løpet av livet. Jeg er lutter øre. 

Anonymkode: a41cf...304

[nisselue]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Nei, jeg dro ingen kjønnskort. Jeg dreit i kjønnet til den som forbigikk meg. Selvfølgelig brukte jeg retten til å klage til Sivilombudet på diskriminering i arbeidslivet. En av mine mannlige venner gjorde akkurat det samme, og Sivilombudsmannen ga også ham medhold. Dette har ingenting med kjønn å gjøre. Retten til å klage til Sivilombudet har alle uansett kjønn. 

Ingen har sagt noe om gjennomsnittet av barnefordelingssaker? Dere sier jo at vi diskriminerer menn og ikke lar dem se barna. Vi gjør ikke det. Retten gjør det heller ikke. Utgangspunktet i retten er 50/50, med mindre det foreligger særlige omstendigheter som gjør dette umulig, for eksempel at far må ha samvær under tilsyn, barnet er 2 måneder gammelt eller far har flyttet 1000 km unna, noe som gjør 50/50-samvær ikke-gjennomførbart. 

Anonymkode: a41cf...304

Alt som skal til for dette er en anklage fra mor. Ikke bevis. Ingen faktisk grunn. Kun en anklage. Dermed kommer samvær under oppsyn automatisk mens saken utredes. Noe som ofte kan ta år. Og hvis de ikke finner noe i løpet av utredningen så er det ingen straff for falsk anklage. Hva som helst kan påstås, og forholdet mellom pappa og barn kan ødelegges, og ingen bryr seg.

Eller prøver du å si at en hevngjerrig mamma ikke gjør slik?

Hvordan tror du det tilsvarende håndteres med rollene byttet om?

[nisselue]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Vi latterliggjør ikke. Vi sier at dere må få ut fingeren og GJØRE NOE med det som er et problem. Men dere sier rett ut at det er kvinner som skal ordne i deres problemer. Dere, det sterke kjønnet, må ta det første steget. Jeg støtter dere gjerne.

Anonymkode: a41cf...304

Det er vel ikke så mange poster siden i tråden at menn fikk tyn for ikke å ta andre menn som snakket dårlig om kvinner.

Hva med å ordne opp i deres egne saker?

[nisselue]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Det er også omstridt diskriminering.

Jeg er negativ til at jeg skal få en mindre kompetent lege til å behandle meg når jeg blir gammel, bare fordi menn skal få ekstra-poeng inn på medisin-studiet. Det strider mot min sans for merittokrati, og det strider mot min lyst på god helse.

Det er gode grunner til å se på hvorfor gutter sakker akterut i skolen, men når de kommer ut av videregående med dårlige karakterer så er det for sent. Evt endringer må gjøres mens de går på skolen så de kan bli mer kompetent sånn at de (evt) kan konkurrere med kvinner på likefot.

Anonymkode: 1abcc...e5a

Hmm... Så kvinner har både bedre karakterer og ekstra studiepoeng mens menn ikke diskrimineres? Ok...

[AnonymBruker]

nisselue skrev (5 minutter siden):

Alt som skal til for dette er en anklage fra mor. Ikke bevis. Ingen faktisk grunn. Kun en anklage. Dermed kommer samvær under oppsyn automatisk mens saken utredes. Noe som ofte kan ta år. Og hvis de ikke finner noe i løpet av utredningen så er det ingen straff for falsk anklage. Hva som helst kan påstås, og forholdet mellom pappa og barn kan ødelegges, og ingen bryr seg.

Eller prøver du å si at en hevngjerrig mamma ikke gjør slik?

Hvordan tror du det tilsvarende håndteres med rollene byttet om?

Jeg har bistått i saker forbundet med barnevernet, og det du sier, stemmer ikke. Like mange fedre som mødre melder den andre parten falskt til barnevernet, og barnevernet er heller ikke dumme. Ved melding om for eksempel familievold undersøkes BEGGE hjemmene, både mor og far. Straff for falsk anklage kan man også få til. Jo, det finnes hevngjerrige mødre, men også hevngjerrige fedre. Noe jeg selv har opplevd med min eks. 

Anonymkode: a41cf...304

[AnonymBruker]

nisselue skrev (5 minutter siden):

Det er vel ikke så mange poster siden i tråden at menn fikk tyn for ikke å ta andre menn som snakket dårlig om kvinner.

Hva med å ordne opp i deres egne saker?

Det er jo nettopp det vi oppfordrer dere til å gjøre. Ta tak i problemene deres, løs dem. Dere er det sterke kjønnet, og likevel må kvinner ordne opp i alle problemene deres? Det svake kjønnet, altså?

Anonymkode: a41cf...304

[AnonymBruker]

nisselue skrev (1 minutt siden):

Hmm... Så kvinner har både bedre karakterer og ekstra studiepoeng mens menn ikke diskrimineres? Ok...

Alle besvarelser jeg har levert på universitetet, var anonyme. På hvilken måte klarte sensorne se ut fra kandidatnummer at jeg var kvinne, mener du?

Anonymkode: a41cf...304

[nisselue]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Det er flott at dere menn diskuterer dette. Dere er ikke flinke til å være solidariske med hverandre. Det er lite oppslutning om Mannsdagen og samme med Mannsutvalget ble dannet for 30-40 år siden som ble lite av. Vi får håpe det nye Mannsutvalet som nå skal offentlig utrede likestillingsproblematikk frem mot våren blir bedre møtt. Dette selvsagt kvinner på!

Mulig at det er kjønnsroller som gjør at menn ikke vil samles om sine problemer. På tide å se at det er behov for det. Tenk om disse kan diskuteres uten at en alltid må gi kvinner skyld, eller ansvar for å ordne opp. 
 

 

Anonymkode: eb0f3...cf5

Sjokkerende nok er ikke menn kvinner, og de løsninger som passer for kvinner er nok ikke like passende for menn. Mannsdagen og mannsutvalg. I praksis ubrukelig da menn helst ser at ting skjer, og ikke at man bare snakker om det for å føle seg bedre.

[AnonymBruker]

nisselue skrev (1 minutt siden):

Sjokkerende nok er ikke menn kvinner, og de løsninger som passer for kvinner er nok ikke like passende for menn. Mannsdagen og mannsutvalg. I praksis ubrukelig da menn helst ser at ting skjer, og ikke at man bare snakker om det for å føle seg bedre.

Men dere kommer heller ikke med noen andre løsninger. Igjen, hvis våre løsninger ikke passer dere, hvorfor forventer dere at vi skal løse deres problemer? Vi har jo ikke løsningene dere etterlyser?

Menn ser at ting skjer, sier du. Likevel har vi mange mannlige filosofer, psykologer, jurister, lovgivere, politikere som er flink til å prate OG få til ting. Ingenting "bare skjer" uten at det utredes og prates om. Du får ikke bukt med selvmordstall uten å prate om det, grave dypt inn i årsakene og prate en person gjennom depresjonen. All forskning viser at samtaleterapi i mange tilfeller er bedre enn medisinering ved psykiske lidelser. Bare fordi DU ikke klarer å prate, betyr det ikke at alle menn er likedan. 

Anonymkode: a41cf...304

[Vinterjenta]

nisselue skrev (2 minutter siden):

Sjokkerende nok er ikke menn kvinner, og de løsninger som passer for kvinner er nok ikke like passende for menn. Mannsdagen og mannsutvalg. I praksis ubrukelig da menn helst ser at ting skjer, og ikke at man bare snakker om det for å føle seg bedre.

DU ser helst at ting skjer. Andre menn foretrekker planlegging. Slutt å dra fram stereotypier. 

Uansett så må vi alle forholde oss til statens beslutningsprosess. Vi har ikke enevelde, vet du. 

[nisselue]

17 hours ago, SPOCA said:

Vil understreke at jeg er kvinne selv, men som en som står utenfor og ser på hvordan min samboer blir behandlet av familievernkontor, en rekke helseinstitusjoner m.fl: i aller høyeste grad, ja. 

Samboer har måtte kjempe alle de år han har vært far. Barnet begynner på skolen til høsten. Han kjemper en daglig kamp for sitt barn som har mange ulike diagnoser, deriblant autisme, epilepsi, moderat til alvorlig psykisk utviklingshemming m.m. Far har ALLTID stilt opp, selv om han gikk tidlig. Han har godtatt at han ikke kunne ha mye samvær i starten, så han hadde samvær med sin sønn hver eneste dag fra han var født. Han ble dømt av helsepersonell som rett ut fortalte han hvor forferdelig han var som forlot en kvinne med et så lite barn (og ja, for mange vil det gjøre ham til en drittsekk, men som han også sier hadde han aldri klart å kjempe for sin sønn hvis han hadde blitt i forholdet der han ble daglig utsatt for psykisk vold). Uansett, han har kjempet mye for å bli godtatt, for å få informasjon, for å kunne opprettholde et bånd med sin sønn, for å gi sønnen det livet han fortjener.

For min samboer kunne det, dessverre, egentlig vært veldig enkelt å snu ryggen til. For det finnes nesten ingen forventninger til en mann når det gjelder barn, og han frustreres veldig over det. Det er snakk om helserelatert informasjon rundt hans sønn som ikke blir sendt til ham, søknader om pleiepenger som NAV klarer å sende feil til barnets mor (som mor holder tilbake for å bedrive sabotasje osv), legetimer der legene ikke gidder å inkludere far m.m.

Det er også en holdning om at menn tydeligvis ikke kan oppleve psykisk vold, ergo må de tåle så innmari mye mer enn kvinner. Og dette provoserer meg noe helt vanvittig. Min samboer har kjempet og stått på, og er det virkelig noe jeg respekterer så er det at han faktisk ikke har gitt opp. Men, han hørte altfor mye på andre rundt, og var helt overbevist om at han ikke hadde noe han skulle sagt, at han ikke var en god far - og lot seg bli overkjørt, primært av kvinnelige leger som unnlater å gi informasjon, kvinner på familievernkontoret som er overbevist om at kvinner er de beste omsorgspersonen, sin eks som brøt han ned hver eneste dag.

Så kom jeg inn i bildet, og jeg kjente et enormt raseri på vegne av min samboer. For samboer er en fantastisk far, en fantastisk mann. Hans eks er så vanvittig heldig som har en far til sitt barn som faktisk kaster alt han har i hendene hvis det skulle være noe - og som lar psykisk vold være fortid. Heldigvis slapp det mer eller mindre taket da jeg kom inn i bildet, siden eksen av en eller annen absurd grunn respekterer meg mer enn min samboer (som er helt forferdelig). Jeg synes det var horribelt det han gikk gjennom. Han var far, og hadde like mye rett til informasjon, men måtte ringe gang på gang, bare for å få oppdatert informasjon om f.eks medisiner, eller når det skulle være møter med leger. Leger har bevisst sabotert ved å ringe mor, og utelate far. Far var veldig fortvilet, til jeg sa at: søren heller, det er da jammen ikke greit. Ingen kvinner hadde funnet seg i dette! Og han er enig, så han begynte å ringe. Ringe og mase og skrive brev og være, antagelig, en pain in the ass. Men, det har hjulpet. To år har gått siden vi begynte "kampen mot systemet". Og det har båret store frukter.

Fra å ha samvær på ca 5 % per måned da jeg traff han (fordi mor hadde klart å overbevise både far og FVK at det var riktig), er det nå 50/50 samvær, og vi (jeg skriver vi, for jeg har også kjempet sammen med far, vært en viktig støttespiller og gitt ham troen på seg selv) vant rettslig på absolutt alle punkt. Og det begynte å løsne skikkelig da far endelig forsto at det var ikke far som trengte å føle seg redd for en rettsak, det var faktisk mor. 

Det har roet seg nå, men bare det at menn blir utelatt på denne måten når det gjelder sine barn, synes jeg er forferdelig. Ja, det finnes idiotiske menn der ute, helt klart. Det finnes menn som ikke kjemper for sine barn, som driter i dem. Men det finnes også mange fantastiske fedre der ute, og jeg synes det er en skam at de blir behandlet så nedrig. Og jeg synes det er skikkelig bedritent at jeg som stemor måtte inn og snakke min samboers sak for å få hjulene i gang. 

Og bare for å ha sagt det: jeg har et greit forhold til min samboers eks, mye mer enn han har. Og det har roet seg betraktelig etter at jeg kom inn i bildet, bare for å si det. Og nei, jeg var overhodet ikke årsak til bruddet, jeg kom inn bildet da barnet var over fire år gammelt, og min samboer var singel i alle år før han traff meg. Han har altså aldri vært utro. Eksen er i dag diagnosert med en personlighetsforstyrrelse som inkluderer narsisisstiske trekk, teamet rundt barnet har nå endelig begynt å forstå at det kanskje ikke far det er noe galt med. La oss si det slik at familiens sosionom har gitt noen anbefalinger i fars' favør når det gjelder f.eks rettledning (som er viktig mtp autismediagnosen). Andre instanser rapporterer også færre anfall og utageringer etter at ny samværsordning trådde i kraft (som ble påpekt av helseteamet rundt barnet). 

Det har vært en lang og strevsom kamp som har medført høyt blodtrykk og sykemeldinger hos far, men det ser endelig ut til å bli bedre. Og viktigst av alt: barnet har det mye bedre nå som det faktisk kan få være mer hos far. Siden far var så mye fysisk til stede, selv om det kun var noen timer per dag, da barnet var lite, har barnet fått et godt og sterkt bånd til sin far. Og barnet har også knyttet et sterkt bånd til meg og min familie. 

Triste greier, men dessverre ikke ukjent for menn. Jeg har selv vært igjennom lignende ting med skoler og leger. Selv om jeg som pappa har barna, de bor hos meg og besøker sin mor en dag eller to i uken, barna er registrert som boende hos meg, jeg er registrert som hovedansvarlig og all kontakt skal gå igjennom meg, likevel - likevel så er det kun unntaksvis at kommunikasjon  går gjennom  meg. I praksis har det vist seg at mor har kunnet ta helsemessige avgjørelser alene for våre barn mens jeg må ha mors samtykke. Lærere kontakter mor når de egentlig skal kontakte meg, og slik går dagene.

Men neida. Menn diskrimineres ikke.

[AnonymBruker]

Vinterjenta skrev (1 minutt siden):

DU ser helst at ting skjer. Andre menn foretrekker planlegging. Slutt å dra fram stereotypier. 

Uansett så må vi alle forholde oss til statens beslutningsprosess. Vi har ikke enevelde, vet du. 

Nettopp. Så rart hvordan enkelte menn fremstiller menn som gruppe som ikke annet enn dumme dyr. Som styres av instinkter, innfall og tankeløse greier. Så lite tro på sitt eget kjønn burde ikke være lov å ha. 

Poenget er vel at det er disse mennene, som verken er smarte eller tenkende, som tror at alle andre er som dyr. Som puler rundt fordi de ikke kan la være å respondere på en reisning, som gjør ting "fordi biologi" uten å tenke at disse tingene kan såre deres kjære, som unnskylder dårlig oppførsel med "fordi biologi". Samtidig er mange av de største filosofene og tenkerne menn, og mange av dem har levd i en tid der kvinnen var underordnet mannen på grunn av daværende ideologi. Sokrates, Platon, Aristoteles, Descartes, Freud med flere var alle mannlige tenkere. Mange verdenskjente, klassiske, mannlige forfattere var tenkere. Mange store, mannlige politikere gjennom tidene var tenkerne. Men de fikk også ting til å skje.

Anonymkode: a41cf...304

[AnonymBruker]

nisselue skrev (1 minutt siden):

Triste greier, men dessverre ikke ukjent for menn. Jeg har selv vært igjennom lignende ting med skoler og leger. Selv om jeg som pappa har barna, de bor hos meg og besøker sin mor en dag eller to i uken, barna er registrert som boende hos meg, jeg er registrert som hovedansvarlig og all kontakt skal gå igjennom meg, likevel - likevel så er det kun unntaksvis at kommunikasjon  går gjennom  meg. I praksis har det vist seg at mor har kunnet ta helsemessige avgjørelser alene for våre barn mens jeg må ha mors samtykke. Lærere kontakter mor når de egentlig skal kontakte meg, og slik går dagene.

Men neida. Menn diskrimineres ikke.

Hvorfor skriker du om at menn får barnevernet på nakken og diskrimineres ved barnefordeling når du selv nekter mor å se barna halve tiden? Er ikke dette et skoleeksempel på dobbeltmoral? Jeg synes heller ikke det er riktig at lærerne alltid skal kontakte mor. Problemet til mange lærere derimot er at en del fedre ikke følger opp beskjeder, ikke møter opp på foreldremøter fordi de anser det som "uviktig fjas". Derfor går beskjed automatisk til mor. Generalisering.

Anonymkode: a41cf...304

[nisselue]

14 hours ago, Trolltunge said:

Vil nå påstå at vi kvinner generelt ser svært mye positivt ved maskulinitet. De fleste av oss ønsker og lengter trossalt etter å ha en mann i vårt liv, og det er jo ikke fordi vi misliker menn og maskulinitet, men fordi vi liker og tiltrekkes av dette. 

Det er ikke maskulinitet som er under angrep/kritikk, men toxic maskulinitet. Egentlig ikke toxic maskulinitet engang, men dårlig oppførsel, eller furtete oppførsel. Noe som egentlig er kjønnsløst. Dette er ikke noe folk oppfatter som ok av kvinner heller. 

Det er bare av en eller annen grunn mindre ok å si sånt om kvinner.

[AnonymBruker]

nisselue skrev (1 minutt siden):

Det er bare av en eller annen grunn mindre ok å si sånt om kvinner.

Det er selvfølgelig ikke det. Det er helt ok, og nødvendig, å påpeke kvinners dårlige oppførsel som vold, utroskap, psykisk mishandling mv. Det er ikke avhengig av kjønn.

Anonymkode: a41cf...304

[nisselue]

14 hours ago, Pippi Lotta said:

Det er ikke ulike sammenhenger, det er i alle sammehenger hvor det anses som nyttig og rekruttere et spesielt kjøn. Staten (vi som felleskap) betaler for gratis utdaning til alle landets innbyggere (som møter kravene), da er det bare naturlig at vi som felleskap skal kunne sette kravene slik at vi velgre ut de vi tror vil bli mest nyttige for felleskapet. Du og alle andre har selfølgelig lov til å betale for privat utdannelse (som også ofte er veldig sponset) eller dra til utlandet, men ønsker du gratis utdaning må du nesten bevise at du er den beste kandidaten. Og det er selfølgelig den beste kandidaten i forhold til hva samfunnet ønsker du skal gjøre, ikke ut i fra hva du føller er rettferdig.

Vil ikke kjønnspoeng motvirke dette og til syvende og sist ikke fremme den beste kandidaten?

[AnonymBruker]

nisselue skrev (Akkurat nå):

Vil ikke kjønnspoeng motvirke dette og til syvende og sist ikke fremme den beste kandidaten?

Kjønnspoeng gis til menn for å motivere dem til å velge såkalte "kvinneyrker", NETTOPP for å jevne ut maktforholdene i skole og helsevesen. Men mannlige søkere uteblir. De bryr seg ikke. De ønsker ikke å bli lærere, sykepleiere, barnehagelærere og oppnå likevekt på disse feltene. Fordi det er slitsomme jobber med dårlig betaling. Visste du for øvrig at lærernes lønn gikk NED etter at det ble flere og flere kvinnelige lærere? Med en gang menn forlater et yrke, går lønna til dette yrket ned. Fordi kvinneyrker anses som noe underordnet, annenrangs. 

Anonymkode: a41cf...304

[AnonymBruker]

nisselue skrev (3 minutter siden):

Vil ikke kjønnspoeng motvirke dette og til syvende og sist ikke fremme den beste kandidaten?

https://www.utdanningsnytt.no/kvinnesak-laererarbeid-stemmerett/150-ar-siden-kvinner-fikk-bli-laerere--men-de-matte-ofte-godta-halv-lonn/129268

https://www.adressa.no/midtnorskdebatt/i/76l94K/kjoenn-og-laererloenn-menn-velger-andre-yrker

Det er diskrepans mellom det menn sier, og det menn gjør. En del menn sier offentlig at skoler er kvinnedominert, at gutter ikke blir tatt hensyn, og så videre. Greit nok. Men menn ønsker ikke å jobbe som lærere, for lønna er ikke bra nok. For dem betyr gutters fremtid ingenting. Kun penger betyr noe. Jeg er litt usikker på om lærertilværelse som utelukkende er motivert av penger, vil komme til gode for utsatte gutter. Mange menn vil være ledere, ikke de som faktisk utgjør forskjell på daglig basis, som lærere og sykepleiere.

Anonymkode: a41cf...304