Jeg veier 146 kg. Gir snart opp.

[Caissa]

On 2/18/2024 at 6:08 PM, AnonymBruker said:

Ts: skulle nesten ønske jeg lot være å slanke meg da jeg veide 80-90 kg for etter det så har det kun vært en evig spiral med yoyo slanking. Som har endt opp med at jeg veier mye mer etter kort tid enn før jeg starta. 

Anonymkode: aec3c...5a2

Det kjenner jeg meg igjen i!

Angrer meg voldsomt på at jeg begynte på Grete Roede-kurs da jeg var 80 kg, fordi moren til min daværende kjæreste hadde gått på kurs og anbefalte det som en "lettvint og grei løsning" for å gå ned noen kilo.
(Jeg følte meg ikke overvektig dengang, var godt trent, og var ikke opphengt i mat eller godteri.)

Det endte med at et aller annet "klikket" i hodet (slik føles det), og jeg ble som en stugsuger overfor alt som var "nei-mat". Begynte å spise 2-liters isbokser blant annet (med krokan helst!). Hver dag var det enorme mengder med høykalorimat.
Det dominerte all min våkne tid, enten å spise eller å planlegge hva jeg skal spise. Og har fortsatt å gjøre det i flere tiår.

Har "slanket meg" utallige ganger. For 3 år siden gikk jeg ned over 30 kg. Før jeg ikke klarte "å holde meg oppe i lufta etter håret" lenger, og falt tilbake til min "normaltilstand". (Å smugspise 3 plater med 200g melkesjokolade for eksempel.)

Var hos legen en gang da det stod til som verst i begynnelsen etter Grete Roede-kurset. "Slank deg!" var rådet jeg fikk.

Nå har jeg nylig begynt med Wegovy, og plutselig har hodet innimellom fri fra tanker på mat, overvekt, skamfølelse mm. Og jeg opplever å bli mett mye fortere. Må unngå å spise for mye fordi magen risikerer å føles som en "sprengt ballong". (Det var ikke behagelig, slik som da jeg overspiste tidligere for å få ro i hodet.)
Det kan inntreffe før jeg har klart å spise så mye som jeg er vant til. Hodet er mye roligere på innsiden, og kroppen likeså. Sover bedre også, muligens pga. mindre mat både i volum og energiinnhold?
Spiste en stort kakestykke dag 2 (fordi det var lett tilgjengelig og ingen i nærheten), men etterpå har jeg liksom ikke brydd meg om godteri eller andre søtsaker.

Håper inderlig at dette fortsetter!

(Har aldri turt å ta slankeoperasjon, fordi det er irreversibelt og med en del risiko i tillegg. Kan også trenge hele magesekken når man blir eldre. Er jo en god del underernæring blant gamle folk har jeg forstått. Var også nervæs for å begynne med sprøyter, men traff tilfeldigvis ei som startet med Wegovy i fjor og hun sa bare "Helt fantastisk!" da jeg spurte hvordan det hadde gått. DET fikk meg "ned fra gjerdet".)

 

 

 

[AnonymBruker]

Caissa skrev (10 minutter siden):

Det kjenner jeg meg igjen i!

Angrer meg voldsomt på at jeg begynte på Grete Roede-kurs da jeg var 80 kg, fordi moren til min daværende kjæreste hadde gått på kurs og anbefalte det som en "lettvint og grei løsning" for å gå ned noen kilo.
(Jeg følte meg ikke overvektig dengang, var godt trent, og var ikke opphengt i mat eller godteri.)

Det endte med at et aller annet "klikket" i hodet (slik føles det), og jeg ble som en stugsuger overfor alt som var "nei-mat". Begynte å spise 2-liters isbokser blant annet (med krokan helst!). Hver dag var det enorme mengder med høykalorimat.
Det dominerte all min våkne tid, enten å spise eller å planlegge hva jeg skal spise. Og har fortsatt å gjøre det i flere tiår.

Har "slanket meg" utallige ganger. For 3 år siden gikk jeg ned over 30 kg. Før jeg ikke klarte "å holde meg oppe i lufta etter håret" lenger, og falt tilbake til min "normaltilstand". (Å smugspise 3 plater med 200g melkesjokolade for eksempel.)

Var hos legen en gang da det stod til som verst i begynnelsen etter Grete Roede-kurset. "Slank deg!" var rådet jeg fikk.

Nå har jeg nylig begynt med Wegovy, og plutselig har hodet innimellom fri fra tanker på mat, overvekt, skamfølelse mm. Og jeg opplever å bli mett mye fortere. Må unngå å spise for mye fordi magen risikerer å føles som en "sprengt ballong". (Det var ikke behagelig, slik som da jeg overspiste tidligere for å få ro i hodet.)
Det kan inntreffe før jeg har klart å spise så mye som jeg er vant til. Hodet er mye roligere på innsiden, og kroppen likeså. Sover bedre også, muligens pga. mindre mat både i volum og energiinnhold?
Spiste en stort kakestykke dag 2 (fordi det var lett tilgjengelig og ingen i nærheten), men etterpå har jeg liksom ikke brydd meg om godteri eller andre søtsaker.

Håper inderlig at dette fortsetter!

(Har aldri turt å ta slankeoperasjon, fordi det er irreversibelt og med en del risiko i tillegg. Kan også trenge hele magesekken når man blir eldre. Er jo en god del underernæring blant gamle folk har jeg forstått. Var også nervæs for å begynne med sprøyter, men traff tilfeldigvis ei som startet med Wegovy i fjor og hun sa bare "Helt fantastisk!" da jeg spurte hvordan det hadde gått. DET fikk meg "ned fra gjerdet".)

 

 

 

Takk for at du deler. ❤️ 

Tror vi er mange som har begynte å overspise fordi vi begynte med restriksjon først. 

Anonymkode: 25bdd...f10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2024 den 18.30):

Ts: Antageligvis en blanding mellom det og at ting skjer i livet som gjør at ting kollapser og vanene blir vanskelige å vedlikeholde. Pluss at jeg over en periode klarer å nesten sulte meg slik at jeg raser ned, men det klarer jeg ikke når ting blir vanskelig. 

Anonymkode: aec3c...5a2

Det er så lett for mange å si «det er bare å…», men de vet jo ikke årsaken til hvorfor du er overvektig og da gir det ikke noe mening å skulle gi råd. Jeg har venner som er overvektig fordi de er glade i mat, de spiser ikke følelsene sine, men de er vanvittig interessert i mat, lager mye selv og eksprimenterer med matlaging. De «må» bare kutte ned på inntaket for å gå ned i vekt. Mens andre igjen, som feks spiser følelser, de må faktisk også ordne grunnen til at de gjør nettopp dette eller så ender det bare opp i en ond sirkel med at vekta går opp og ned.

Anonymkode: a06de...8d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2024 den 18.28):

Ts: Litt av problemer er at jeg kan ikke telle kalorier fordi da tenker jeg ikke på annet. Jeg blir da sykelig opptatt av hver minste kalori og prøver å spise minst mulig. 

Anonymkode: aec3c...5a2

Men altså, du sier jo selv du har prøvd alt nå og har det helt forferdelig. Har du virkelig forsøkt å telle kalorier uten å slutte med det kun fordi du blir så sykelig opptatt av det? Du må jo ha sluttet ganske raskt siden du tidligere kun har gått ned 20kg. Det er normalt å bli opphengt i det når man teller kalorier, har vært der selv. Men ærlig talt høres det bedre ut enn sånn du har det nå. Vil heller ha hodet fult av kaloritelling enn full av selvforakt og kroppshat.

Anonymkode: 0d42f...f0c

[Tobias001]

On 2/18/2024 at 5:36 PM, AnonymBruker said:

Jeg veier 146 kg. På samme tid i fjor veide jeg 130 kg. Min forrige maxvekt var 145 kg. Gått ned over 20 kg 4 ganger, men ender opp med å gå opp alt og mer til hver eneste gang. Jeg har prøvd alt utenom operasjon. Og ønsker ikke operasjon eller, men føler meg motløs nå. Lufter på 150 kg og om noen uker er jeg der. Jeg har også prøvd slankemedisin og gått ned, men de slutter å virke etter en stund og når jeg går ned får jeg gallesteinsanfall det får jeg aldri når jeg holder vekten eller går opp. Så vektnedgang gir meg også frykt for disse grusomme vonde anfallene. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal starte nå. Jeg er i full jobb og etter jobb er jeg for sliten til å trene eller lage masse mat fra bunnen så blir mye halvfabrikata og sukker. Spiser masse godteri, og vet det er dumt, men spiser stress, slitenhet og følelser. Hjelp! 

Anonymkode: aec3c...5a2

Det handler kun om selvdissiplin! Spiser du normalt og trener noen ganger i uken så hadde ikke vekten vært som den er

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2024 den 17.36):

Jeg er i full jobb og etter jobb er jeg for sliten til å trene eller lage masse mat fra bunnen så blir mye halvfabrikata og sukker. Spiser masse godteri, og vet det er dumt, men spiser stress, slitenhet og følelser. Hjelp! 

Hvem lager du disse unnskyldningene for? Du er sliten fordi du spiser masse godteri og fordi du veier 146kg. Ikke motsatt. 

Få inn periodisk faste, mye proteiner og litt lett mosjon så kommer du ut av sukkerkomaen din. 

Anonymkode: 2bc1f...13c

[Etk]

Periodisk faste er gull!

[AnonymBruker]

Først og fremst psykolog, tenker jeg. Og så krever det ingenting av deg som kokk å gå ned i vekt. Du kan gjerne spise en hel frossenpizza og fortsatt gå ned, siden du har såpass høy vekt som du har nå. Forutsatt at du kun spiser 2-3 vanlige og små måltider ellers i løpet av dagen. 

 

Anonymkode: ad5e4...576

[AnonymBruker]

Du må lære deg å kose deg med «kjip» mat og drikke. Feks en kopp te (trenger du søtning så bruk sukketter), grove knekkebrød med ost, oppkuttet grønnsaker, frukt osv.

På den måten så trenger du ikke å slutte å kose deg, du bare justerer litt på hva du koser deg med. Har enda til gode å høre om noen som opprettholder en vekt på 150kg med å spise for mye gulrøtter og epler

Anonymkode: 484fa...bbb

[AnonymBruker]

Caissa skrev (På 7.3.2024 den 21.47):

Det kjenner jeg meg igjen i!

Angrer meg voldsomt på at jeg begynte på Grete Roede-kurs da jeg var 80 kg, fordi moren til min daværende kjæreste hadde gått på kurs og anbefalte det som en "lettvint og grei løsning" for å gå ned noen kilo.
(Jeg følte meg ikke overvektig dengang, var godt trent, og var ikke opphengt i mat eller godteri.)

Det endte med at et aller annet "klikket" i hodet (slik føles det), og jeg ble som en stugsuger overfor alt som var "nei-mat". Begynte å spise 2-liters isbokser blant annet (med krokan helst!). Hver dag var det enorme mengder med høykalorimat.
Det dominerte all min våkne tid, enten å spise eller å planlegge hva jeg skal spise. Og har fortsatt å gjøre det i flere tiår.

Har "slanket meg" utallige ganger. For 3 år siden gikk jeg ned over 30 kg. Før jeg ikke klarte "å holde meg oppe i lufta etter håret" lenger, og falt tilbake til min "normaltilstand". (Å smugspise 3 plater med 200g melkesjokolade for eksempel.)

Var hos legen en gang da det stod til som verst i begynnelsen etter Grete Roede-kurset. "Slank deg!" var rådet jeg fikk.

Nå har jeg nylig begynt med Wegovy, og plutselig har hodet innimellom fri fra tanker på mat, overvekt, skamfølelse mm. Og jeg opplever å bli mett mye fortere. Må unngå å spise for mye fordi magen risikerer å føles som en "sprengt ballong". (Det var ikke behagelig, slik som da jeg overspiste tidligere for å få ro i hodet.)
Det kan inntreffe før jeg har klart å spise så mye som jeg er vant til. Hodet er mye roligere på innsiden, og kroppen likeså. Sover bedre også, muligens pga. mindre mat både i volum og energiinnhold?
Spiste en stort kakestykke dag 2 (fordi det var lett tilgjengelig og ingen i nærheten), men etterpå har jeg liksom ikke brydd meg om godteri eller andre søtsaker.

Håper inderlig at dette fortsetter!

(Har aldri turt å ta slankeoperasjon, fordi det er irreversibelt og med en del risiko i tillegg. Kan også trenge hele magesekken når man blir eldre. Er jo en god del underernæring blant gamle folk har jeg forstått. Var også nervæs for å begynne med sprøyter, men traff tilfeldigvis ei som startet med Wegovy i fjor og hun sa bare "Helt fantastisk!" da jeg spurte hvordan det hadde gått. DET fikk meg "ned fra gjerdet".)

 

 

 

Så utrolig bra at du har funnet noe som hjelper deg! Og tusen takk for at du er ærlig mtp hvor mye man faktisk spiser for å komme opp i en såpass høy vekt. Folk blir jo helt motløse her inne når de leser om folk på 100kg som kun spiser 1500kcal og liksom ikke aner hvorfor de har blitt store.

Anonymkode: 0d42f...f0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2024 den 17.58):

Ts: Jeg er livredd for operasjon. Og for å få irreversible komplikasjoner. 

Anonymkode: aec3c...5a2

Og det er du ikke redd for å få når du snart veier 150 kg? 

 

Anonymkode: b921c...081

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2024 den 18.04):

Ts: Jeg har vært på tilsvarende et annet sted i landet. Gikk bra der og da, men endte opp med å gå opp igjen alt når oppfølgingen stoppet.

Anonymkode: aec3c...5a2

Jeg har vært på Evjeklinikken, og det gikk bra når jeg var der, men falt fort tilbake til det samme gamle mønsteret. Det er ikke mange som lykkes med vektnedgang der, å i gruppen på 24 som jeg var i, så var det bare 2 som lykkes med å gå ned i vekt. 

Før jeg var på Evjeklinikken, var jeg på overvektsklinikken i fylket mitt. Etter Evje har jeg prøvd Mysimba, den hadde effekt, men måtte slutte pga bivirkningene. Prøvde Saxenda etter det, men den hadde ingen effekt, så jeg sluttet med den også.

Nå føler jeg at det bare går en vei, å det er oppover. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke vil opereres, men nå ser jeg det som eneste løsningen, så jeg vurderer å ta det opp med legen. 

Anonymkode: 0f668...cdc

[AnonymBruker]

Caissa skrev (På 7.3.2024 den 21.47):

Det kjenner jeg meg igjen i!

Angrer meg voldsomt på at jeg begynte på Grete Roede-kurs da jeg var 80 kg, fordi moren til min daværende kjæreste hadde gått på kurs og anbefalte det som en "lettvint og grei løsning" for å gå ned noen kilo.
(Jeg følte meg ikke overvektig dengang, var godt trent, og var ikke opphengt i mat eller godteri.)

Det endte med at et aller annet "klikket" i hodet (slik føles det), og jeg ble som en stugsuger overfor alt som var "nei-mat". Begynte å spise 2-liters isbokser blant annet (med krokan helst!). Hver dag var det enorme mengder med høykalorimat.
Det dominerte all min våkne tid, enten å spise eller å planlegge hva jeg skal spise. Og har fortsatt å gjøre det i flere tiår.

Har "slanket meg" utallige ganger. For 3 år siden gikk jeg ned over 30 kg. Før jeg ikke klarte "å holde meg oppe i lufta etter håret" lenger, og falt tilbake til min "normaltilstand". (Å smugspise 3 plater med 200g melkesjokolade for eksempel.)

Var hos legen en gang da det stod til som verst i begynnelsen etter Grete Roede-kurset. "Slank deg!" var rådet jeg fikk.

Nå har jeg nylig begynt med Wegovy, og plutselig har hodet innimellom fri fra tanker på mat, overvekt, skamfølelse mm. Og jeg opplever å bli mett mye fortere. Må unngå å spise for mye fordi magen risikerer å føles som en "sprengt ballong". (Det var ikke behagelig, slik som da jeg overspiste tidligere for å få ro i hodet.)
Det kan inntreffe før jeg har klart å spise så mye som jeg er vant til. Hodet er mye roligere på innsiden, og kroppen likeså. Sover bedre også, muligens pga. mindre mat både i volum og energiinnhold?
Spiste en stort kakestykke dag 2 (fordi det var lett tilgjengelig og ingen i nærheten), men etterpå har jeg liksom ikke brydd meg om godteri eller andre søtsaker.

Håper inderlig at dette fortsetter!

(Har aldri turt å ta slankeoperasjon, fordi det er irreversibelt og med en del risiko i tillegg. Kan også trenge hele magesekken når man blir eldre. Er jo en god del underernæring blant gamle folk har jeg forstått. Var også nervæs for å begynne med sprøyter, men traff tilfeldigvis ei som startet med Wegovy i fjor og hun sa bare "Helt fantastisk!" da jeg spurte hvordan det hadde gått. DET fikk meg "ned fra gjerdet".)

 

 

 

Jeg har også denne erfaringen. Var jo helt nydelig og normalvektig (øvre sjikt) da jeg begynte å slanke meg som ung. Har vært 125 kilo på et tidspunkt og vært veldig jojo. Er 83 kilo nå (178 høy så ikke langt fra normalvektig), og det er en kamp å holde seg der og gå ned litt til, for hjernen er helt ødelagt av 20 år med forskrudd syn på mat og vekt. 

Anonymkode: 53794...5ca

[exictence]

Du sier du har prøvd alt. Jeg tenker at det ikke stemmer når du sier at du spiser masse godteri  og ofte ferdig fabrikk mat.

Du behøver ikke komme i gang med trening og at alt skal være så sunt og riktig.

Gå turer, ikke spis masse godteri (for meg hjelper det å ikke kjøpe inn, kjøp appelsiner i stedet, det er kjempe godt). Spis litt av det du pleier, bare mye mindre porsjoner. Drikk nesten kun vann eller farris. 

Dette er nok også vanskelig, og man tenker kanskje at det tar for lang tid  før kiloene går av. Men altså, tiden går fort, tenker jeg ofte. Plutselig er vi i neste måned. Har du klart å venne deg til mindre porsjoner, drikke kun vann, kaffe eller te, mye mindre snop eller helst bare alternativer, så kommer du langt.

 

Lykke til

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har også denne erfaringen. Var jo helt nydelig og normalvektig (øvre sjikt) da jeg begynte å slanke meg som ung. Har vært 125 kilo på et tidspunkt og vært veldig jojo. Er 83 kilo nå (178 høy så ikke langt fra normalvektig), og det er en kamp å holde seg der og gå ned litt til, for hjernen er helt ødelagt av 20 år med forskrudd syn på mat og vekt. 

Anonymkode: 53794...5ca

Det er så trist å lese. Jeg som skrev over her også at jeg og har den erfaringen. Det gjør meg så sint at vi er så mange som ikke var overvektige da vi begynte å hate kroppen vår, og så har tynet den opp og ned i vekt i så mange år. Helt frustrerende. 

Imponert over jobben du har gjort for å komme ned igjen, og for å holde deg der. Jeg er dessverre helt på topp fremdeles, og det er som at hver gang jeg forsøker så legger jeg på meg enda litt til. 

Anonymkode: 25bdd...f10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er så trist å lese. Jeg som skrev over her også at jeg og har den erfaringen. Det gjør meg så sint at vi er så mange som ikke var overvektige da vi begynte å hate kroppen vår, og så har tynet den opp og ned i vekt i så mange år. Helt frustrerende. 

Imponert over jobben du har gjort for å komme ned igjen, og for å holde deg der. Jeg er dessverre helt på topp fremdeles, og det er som at hver gang jeg forsøker så legger jeg på meg enda litt til. 

Anonymkode: 25bdd...f10

Husk at alle var veldig tynne før, så selv om man ikke egentlig var veldig overvektig da, så skilte man seg veldig ut som ung jente i øvre del av normalbmi/lett overvektig. Jeg er snart 40år og vi hadde en eneste tykk gutt på trinnet på barneskolen (og når jeg ser bilder fra den gang ser han ganske vanlig bygget ut). Så poenget mitt var bare, ikke vær frustrert på dere selv fordi dere startet å prøve å gå ned i vekt, det er ikke så rart mtp tiden vi var barn i. Husk også 90-tallet med ekstremt tynne damer både i TV-serier og magasiner. Har dere sett på top-model fra den tiden? Fatshaming var totalt normalt.

Anonymkode: 0d42f...f0c

[Anciol]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2024 den 17.36):

Jeg veier 146 kg. På samme tid i fjor veide jeg 130 kg. Min forrige maxvekt var 145 kg. Gått ned over 20 kg 4 ganger, men ender opp med å gå opp alt og mer til hver eneste gang. Jeg har prøvd alt utenom operasjon. Og ønsker ikke operasjon eller, men føler meg motløs nå. Lufter på 150 kg og om noen uker er jeg der. Jeg har også prøvd slankemedisin og gått ned, men de slutter å virke etter en stund og når jeg går ned får jeg gallesteinsanfall det får jeg aldri når jeg holder vekten eller går opp. Så vektnedgang gir meg også frykt for disse grusomme vonde anfallene. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal starte nå. Jeg er i full jobb og etter jobb er jeg for sliten til å trene eller lage masse mat fra bunnen så blir mye halvfabrikata og sukker. Spiser masse godteri, og vet det er dumt, men spiser stress, slitenhet og følelser. Hjelp! 

Anonymkode: aec3c...5a2

Hey cheer up girl:) Jeg veide 160 kg , men er nå nede i 119 . Spørr legen din om du kan få resept på mysimba . Begynn med å gå deg en tur i nabolaget, så vil du merke at du kvikner til, spis lavkarbo som du bestiller fra tights. Når du føler deg mer oppkvikket begynn å trene lett på et fitness studio:)

[AnonymBruker]

Hvorfor er operasjon "eneste mulighet" når mange har så gode erfaringer med Wegovy ect? 

Du er på en kritisk overvekt, "svært alvorlig fedme". Jeg skjønner at du er redd for bivirkninger av medisiner eller potensielle komplikasjoner av operasjon, men der du er nå er virkelig ikke forenelig med helse. 

Synd at det fokuseres så mye på negative konsekvenser av slik hjelp når det har reddet så mange. Tanten min var der du er nå. Og da hun ble over 50 så ble hun dødssyk av fedmen: diabetes 2, utskifting av begge knær og begge- og umulig å gjøre den fysioterapien hun måtte gjøre etterpå pga vekten, blodpropp og hjerteinfarkt. 

Hun tok slankeoperasjon (dette var før sprøytene var tilgjengelige). Hun er i pensjonistalder nå, bare litt overvektig, og frisk som en fisk. Går fjellturer med oss og lever livet. Hadde hun ikke tatt operasjonen for 15 år siden så hadde hun vært død. 

Anonymkode: 7e3b4...d94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Husk at alle var veldig tynne før, så selv om man ikke egentlig var veldig overvektig da, så skilte man seg veldig ut som ung jente i øvre del av normalbmi/lett overvektig. Jeg er snart 40år og vi hadde en eneste tykk gutt på trinnet på barneskolen (og når jeg ser bilder fra den gang ser han ganske vanlig bygget ut). Så poenget mitt var bare, ikke vær frustrert på dere selv fordi dere startet å prøve å gå ned i vekt, det er ikke så rart mtp tiden vi var barn i. Husk også 90-tallet med ekstremt tynne damer både i TV-serier og magasiner. Har dere sett på top-model fra den tiden? Fatshaming var totalt normalt.

Anonymkode: 0d42f...f0c

Jeg er ikke frustrert på meg selv, jeg er frustrert på samfunnet og de rundt som lærte oss å hate kroppen vår når den var helt normal. 

Anonymkode: 25bdd...f10

[Hensatt]

Når du ikke klarer å holde deg til vanlig mat, ikke ønsker å ta medisin eller operere, har jeg ett godt tips.

Begynn å gå! Gå! Gå!

Start med 10 minutter hver morgen og kveld. Øk etter hvert som du blir sterkere i beina. Øk til du kommer opp på hvertfall 1 time per dag. Dette har flere formål; du øker forbrenningen, du sitter ikke inne og spiser usunt og det motiverer til å spise sunnere på sikt.

Etter hvert som du blir sterkere og for bedre kondis kommer også motivasjonen til skikkelig trening og kosthold.

Takk meg om et år når ting har gått seg til