Dersom din partner døde i dag

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Så da vil ikke du eller partner motta et organ heller, om en av dere skulle være alvorlig syk og derfor trenge det?

Anonymkode: d212e...426

Så klart ikke, for et dumt spørsmål.

Anonymkode: 8dbfe...d9a

[AnonymBruker]

Ser på det som en selvfølge. Nå har vi tilfeldigvis snakket om det, så jeg vet at mine foreldre, søsken og partner alle tar det som en selvfølge å være donorer om man havner i den situasjonen. De vet at jeg ønsker det.

Jeg ville ikke nølt et sekund om jeg måtte ta det valget for en annen jeg ikke visste hva ønsket. Og helt ærlig, om jeg visste at personen ikke ønsket å være donor, så hadde jeg ikke respektert det ønsket heller og godkjent donasjonen hvis det var jeg som var i posisjonen til å bestemme. Det er bare egoistisk, tøvete og bortkastet å la organene rotne og spises av mikroorganismer og mark når man kan redde mange liv i stedet. Når man er død har man virkelig ingen bruk for organene sine lenger. Og når personen er død har de ingen anelse om organene doneres eller råtner bort. 

Anonymkode: f72cd...65b

[Perelandra]

Tråden er ryddet for brukerangrep og avsporinger 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Så hvis noen klabber til deg og du spør hvorfor, så er det helt ok om de ikke vil svare?
Selvsagt forventer man at folk er i stand til å forsvare det de sier og gjør. Spesielt når de deltar i en diskusjon på et diskusjonsforum.

Hvis de har samme tankegang dersom de selv skulle trenge et organ fra en hjernedød donor, og nekter å motta et organ, så er det greit. Hvis man nekter å være organdonor men samtidig forventer/krever å motta et organ hvis man trenger det, så har jeg null problemer med å være dømmende. Det respekterer jeg ikke. Hvis man er imot å bli "slaktet" eller "oppdelt og utdelt" (som folk kaller det for her), så burde man tilsvarende være imot at andre blir det for å kunne gi deg et organ.

Anonymkode: bdaaa...81e

Andre gir frivillig og skulle jeg trenge så tar jeg imot. Ingen kan nekte meg å ønske meg en hel kropp etter min død. Så da får du bare dømme da, se om du føler deg som et bedre av det. 

Anonymkode: 47036...325

[AnonymBruker]

Hadde sagt ja, med mindre han av en eller annen grunn skulle være veldig i mot det. Det er mye som skal klaffe for å bli organdonor, eller motta organer.  

Selv om det hadde vært grusomt å forholde meg til situasjonen og døden der og da, så håper jeg at jeg senere kunne se tilbake på dette med takknemlighet. Noen andre fikk sjansen til å leve lenger på grunn av organene. 

 

Anonymkode: 34a99...83f

[Sinsiew]

Mannen min har selv sagt at det er noe han ønsker, så jeg hadde sagt ja. 

[AnonymBruker]

Ingen vet hva de ville gjort i det de står i situasjonen. Det er så ekstremt alt du føler på. Jeg dømmer ingen som ville sagt nei om det ble kastet på. 

Her er det samtaler jeg og mannen har hatt, og vi er registrert som donorer. Så vi har tatt valget på egne vegne i stedet for å legge det på et menneske som er i sjokk. 

Anonymkode: 668ae...693

[AnonymBruker]

Jeg ville latt dem tatt det som var brukbart ja. Det burde vært sånn at man automatisk blir organdonor når man blir født, og heller har mulighet til å reservere seg dersom man absolutt ikke ønsker å være organdonor. Slik er det i for eksempel Frankrike

Anonymkode: c31bb...511

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Det må du forklare nærmere. Vært med på organhøsting flere ganger og du er helt på bærtur. 

Anonymkode: 4d2d2...3c0

Det er skrevet omfattende artikkelserier om emnet, så vedkommende er ikke på bærtur nei.
Det har vært faglige uenigheter, blant annet fordi det har vært flere tilfeller der pasienter som har vært erklært hjernedøde og derfor klarerte som donorer plutselig har våknet opp igjen/overlevd, altså uten at de var hjernedøde. Så dødskriterne har vært eller er oppe til diskusjon.

Hvis du googler "organdonasjon kriterier" kommer det opp mengder av gode artikler rundt emnet.

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Måten du framstiller de som ikke ønsker å donere på er litt dømmende syns jeg. Man kan ha mange grunner til at man ikke orker tanken på å bli oppdelt og utdelt slik etter sin død. Andres følelser skal man respektere også etter deres død. 

Anonymkode: 47036...325

Ja, her er jeg nok dømmende. Fremstiller skjønner jeg ikke helt hva du mener med i denne sammenhengen, men det jeg reagerte på reagerer jeg på. Og det syns jeg er greit. At folk tillegger så mye tull til døde kropper, som strengt talt som sagt bare er døde skall, på linje med skallene vi kaster i bosset etter å ha spist reker. Skjønner at det er provoserende for de som har investert masse følelser i dette, og som er veldig farget av alle de sosiale konstruksjonene rundt det, men jeg mener at når det kommer til dette må man klare å være rasjonell og forholde seg til fakta og vitenskap. Jeg vil jo på en måte respektere alle når det kommer til alt, men det er ikke alt jeg klarer å respektere heller. Noe blir simpelthen for dumt, i mitt hode.

Anonymkode: 6084c...1d3

[AnonymBruker]

Å donere organ er en svært personlig avgjørelse og jeg syns ikke noen har rett til å dømme noen for et slik valg. Jeg ser ned på de som ikke godtar andre sine valg. Alle har en grunn bak sitt valg, og denne grunnen vet vi lite eller ingenting om. 

Anonymkode: 47036...325

[AnonymBruker]

Kanskje det er et dumt spørsmål, men er det slik at man må donere alt eller ingenting? Kan man f.eks si at nyrene kan tas, men hjertet skal beholdes?

Anonymkode: 7011a...ad6