Dersom din partner døde i dag

[Hedda-78]

Dersom din ektefelle, samboer eller ditt barn ble utsatt for en forferdelig ulykke i dag,  og ble erklært hjernedød på sykehuset, og du noen timer senere fikk spørsmål om hva du tenker om organdonasjon av hans/hennes organer. Hva hadde du svart? 

Jeg hadde nok aller først nektet å innse at han er død. Det er alt for brutalt å ta inn over seg, en umulighet. Vanskelig å skjønne når han ligger der og ser ut som han sover, er varm og allting.

Når det verste sjokket har gitt seg, hadde jeg sagt at de kan ta de organene de trenger. Noen har jo bruk for dem, og det er jo litt godt å tenke på at en bit av ham fortsatt lever videre. Det er forferdelig å miste noen som venter i transplantasjonskø, jeg unner ingen å oppleve det. 

Hva med dere? 

[AnonymBruker]

Nei. Jeg ville ikke gjort det.

Anonymkode: 8dbfe...d9a

[AnonymBruker]

Aner ikke. Gjerne lurt spør partner om slikt hva de ønsker før de dør. 

Anonymkode: 806a7...cf6

[AnonymBruker]

Ja ta alt. Vi har snakket mye om dette som en familie. Alle vet hvor jeg står her. Barna har sagt ja til det dem å. Så ja et lett svar fra meg ja. Ja til å hjelpe så mange vi kan. 

Anonymkode: ee0ef...7cf

[AnonymBruker]

De hadde kunne tatt alt selvfølgelig, det vet jeg at han hadde ønsket

Anonymkode: b81cb...fe7

[HSV50]

100% for organdonasjon. Den som er død trenger dem ikke lengre, og det kan redde flere liv. Kjenner flere som har fått livet i gave pga organdonasjon. 

[AnonymBruker]

Mannen min bryr seg ikke mindre om hva som skjer med han når han er død. Og samme med meg. Så ja til organ-donasjon. Det eneste jeg er litt i tvil på er om de  "gir opp" behandlingen for tidlig fordi de er sugne på organene. Så hadde kanskje ventet en eller to dager for å se om det skjer et mirakel... 😆 

Anonymkode: f4842...b61

[AnonymBruker]

Hadde sagt at organdonasjon er helt på sin plass. 
Min kropp derimot, den skal til forskningen 😎

Anonymkode: 9043a...581

[AnonymBruker]

Hvis vi hadde snakket om det og han sa ja til det, hvis han ikke har gitt et ja så blir det nei fra meg og. 

Anonymkode: 47036...325

[AnonymBruker]

Mannen min er for organdonasjon, så det ville jeg ikke nølt med å si ja til. Det var det han ønsket, og da det eneste som er riktig å gjøre. Dette har vi snakket om for lenge siden, og jeg tenker at det er en grei samtale å ta.

Anonymkode: 20f66...16f

[AnonymBruker]

Vi har begge registrert oss som organdonor så den avgjørelsen slipper jeg, den er allerede tatt. 

Anonymkode: 4ed31...1b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nei. Jeg ville ikke gjort det.

Anonymkode: 8dbfe...d9a

Hvorfor? 

Anonymkode: 42028...dbb

[AnonymBruker]

Jeg måtte ta stilling til dette da barnet mitt døde. Jeg tror alt jeg gjorde i de timene der var pur instinkt, også avgjørelsen om å donere. Tror det hjalp at vi hadde snakket løst om det tidligere.

Anonymkode: 511a9...379

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt nei. Han ville sagt ja. 
Begge fordi det er slik den andre parten ønsker det.

Jeg skulle ønske han var positivt instillt til organdonasjon men det er selvfølgelig hans kropp og hans valg som jeg vil respektere.

Anonymkode: 18fb0...01f

[AnonymBruker]

Registrert organdonor. 

Anonymkode: 3a2e8...e15

[Trolltunge]

Jeg hadde sagt ja, men at de ikke fikk røre øynene. Samme vet familien om meg, og ellers er jeg registrert. 

Min mann hadde sagt nei, men min familie ellers er informert om hva jeg vil. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvorfor? 

Anonymkode: 42028...dbb

Pga egen tro. Og hadde ikke klart tanken på at man skal slaktes før man går i graven. Har alltid tenkt at man skal gå hel i graven, så lenge man kan. 

Anonymkode: 8dbfe...d9a

[AnonymBruker]

Han er allerede organ donor, så ja de kunne tatt det de trengte

Anonymkode: e7bb2...857

[AnonymBruker]

Nei. Jeg hadde nektet. 
Er fullstendig klar over at det er egoistisk, men om min kjære dør, så skal han får hvile i fred i sin helhet.

Har enorm respekt for dem som takler tanken på å la deres avdøde per definisjon i fht hjernedød donere sine organer og dermed redde andre liv. Jeg klarer ikke tanken. Kommer aldri til å godta at min kjære skal kuttes opp og behandles som et svin hengende på slalterbenken. Da blir det mitt soste minne om han….og vi er så mye mer om det.

For meg føles det som likskjending helt ærlig. 

Anonymkode: bc695...ae4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Aner ikke. Gjerne lurt spør partner om slikt hva de ønsker før de dør. 

Anonymkode: 806a7...cf6

Enig med deg. Dette er sånt som man må snakke sammen om på forhånd, for det kan bli en aktuell problemstilling.

 

Anonymkode: 36504...354