Enebolig vs rekkehus

[AnonymBruker]

Vi (jeg og mannen) har bodd i to ulike leiligheter og da vi fikk barn flyttet vi inn i et rekkehus.

Jeg var nok litt naiv da vi gikk for rekkehus..Nå 5 år senere kjenner jeg på en kvelningsfornemmelse som strammer seg mer og mer. Naboene er hyggelige og ok. De fleste er nok 20-30 år eldre enn oss. Rolige folk så det er et stille område.

Men jeg føler meg litt "innesperret". Vi har drømme utsikt fra den ene kanten men har naboer på hver side. Det er et veldig sosialt sameiet så det å gå ut på verandaen å få sitte i fred nytter ikke.. eller, etter en samtale så sitter du jo fred men absolutt alle kan se deg og høre deg. Vi har gått til innkjøp av slike skjermingsvegger som kan draes ut men det dekker ikke hele verandaen. 

Uansett; kort oppsummert; jeg drømmer om enebolig og innbiller meg at først da vil jeg kjenne på frihetsfølelsen, at dette er kun vårt, her er det kun oss, ingen jeg absolutt må forholde meg til. Er det naivt å tenke sånn? Får man denne frihetsfølelsen av enebolig?

 

Anonymkode: 8983e...7c2

[AnonymBruker]

Bare pass på å ikke bo i tett byggefelt, da vil du nok oppleve mye av det samme som nå. Jeg er vokst opp i enebolig, men med naboer på alle kanter, og det kan bli litt mye det også.

Anonymkode: 9b2b4...06a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi (jeg og mannen) har bodd i to ulike leiligheter og da vi fikk barn flyttet vi inn i et rekkehus.

Jeg var nok litt naiv da vi gikk for rekkehus..Nå 5 år senere kjenner jeg på en kvelningsfornemmelse som strammer seg mer og mer. Naboene er hyggelige og ok. De fleste er nok 20-30 år eldre enn oss. Rolige folk så det er et stille område.

Men jeg føler meg litt "innesperret". Vi har drømme utsikt fra den ene kanten men har naboer på hver side. Det er et veldig sosialt sameiet så det å gå ut på verandaen å få sitte i fred nytter ikke.. eller, etter en samtale så sitter du jo fred men absolutt alle kan se deg og høre deg. Vi har gått til innkjøp av slike skjermingsvegger som kan draes ut men det dekker ikke hele verandaen. 

Uansett; kort oppsummert; jeg drømmer om enebolig og innbiller meg at først da vil jeg kjenne på frihetsfølelsen, at dette er kun vårt, her er det kun oss, ingen jeg absolutt må forholde meg til. Er det naivt å tenke sånn? Får man denne frihetsfølelsen av enebolig?

 

Anonymkode: 8983e...7c2

Det er en enorm frihetsfølelse men også mye arbeid. Du blir fri fra andre ( så sant tomta er stor nok) men så får du alt arbeidet som følger på kjøpet i tillegg. Om man ikke liker det kan det jo også gi kvelningsfølelse. Men for oss er det 100% verdt det! Har bodd i borettslagsrekkehus og aldri mer om noen skal ha makt over uteområdet mitt. 
bare husk at i byggefelt så kan det likevel være strenge regler på hva du kan gjøre, og naboene kan være fra helvete likevel og gjøre livet surt… Vi har det ikke sånn heldigvis.

Anonymkode: 2770c...4bf

[AnonymBruker]

Høres likt ut slik vi hadde det. Superfint rekkehus, men følte vi ble kvalt av naboer og innsyn. Nå har vi enebolig på hjørnetomt, og vi elsker det! Joda, mer arbeid er det. Men jeg synes det er ok å klippe plen eller male. Elsker å pusle rundt med ting uten at jeg føler jeg har naboer som ser og hører alt 🙂

Anonymkode: f7c4b...8a9

[svartkatt]

Rekkehus har vel aldri fristet meg.. ikke hatt noe erfaring med det. Var såvidt på besøk i noen få ganger. Men nylig bodde søsteren min i rekkehus, og det frister om mulig enda mindre nå. Det kommer veldig an på hvordan naboene er. Og selvfølgelig andre ting. Alt kan være fint, men er naboene av utålelig sort spiller resten liten rolle. 

Er bedre å bo i forskjellige etasjer, såvidt jeg vet, eller blokk..

[Maskinfører]

Enebolig er tingen 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vi (jeg og mannen) har bodd i to ulike leiligheter og da vi fikk barn flyttet vi inn i et rekkehus.

Jeg var nok litt naiv da vi gikk for rekkehus..Nå 5 år senere kjenner jeg på en kvelningsfornemmelse som strammer seg mer og mer. Naboene er hyggelige og ok. De fleste er nok 20-30 år eldre enn oss. Rolige folk så det er et stille område.

Men jeg føler meg litt "innesperret". Vi har drømme utsikt fra den ene kanten men har naboer på hver side. Det er et veldig sosialt sameiet så det å gå ut på verandaen å få sitte i fred nytter ikke.. eller, etter en samtale så sitter du jo fred men absolutt alle kan se deg og høre deg. Vi har gått til innkjøp av slike skjermingsvegger som kan draes ut men det dekker ikke hele verandaen. 

Uansett; kort oppsummert; jeg drømmer om enebolig og innbiller meg at først da vil jeg kjenne på frihetsfølelsen, at dette er kun vårt, her er det kun oss, ingen jeg absolutt må forholde meg til. Er det naivt å tenke sånn? Får man denne frihetsfølelsen av enebolig?

 

Anonymkode: 8983e...7c2

Har den samme følelsen og har ikke en gang flyttet inn. Enebolig er hærlig! 

Men jo mer innsyn og innesperret eneboligen er jo verre blir jo den også.

Anonymkode: 34cf3...b33

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

 

Uansett; kort oppsummert; jeg drømmer om enebolig og innbiller meg at først da vil jeg kjenne på frihetsfølelsen, at dette er kun vårt, her er det kun oss, ingen jeg absolutt må forholde meg til. Er det naivt å tenke sånn? Får man denne frihetsfølelsen av enebolig?

 

Anonymkode: 8983e...7c2

Kommer helt an på hvor denne eneboligen er. Er knapt forskjell på enebolig og rekkehus mtp privatliv i de større byene og flere tettsteder med byggefelt.

Anonymkode: 56db9...8b0

[AnonymBruker]

Kjøper du en enebolig må du selv betale for alt. Må taket skiftes kommer det på flere hundre tusen fx. I et borettslag er det alle sitt tak - og det dekkes av styret ( jfr oppbesparte fellesutgifter) - Og fellesutgiftene dekker også ting som søppel, måking, forsikring, utvendig vedlikehold, garasjebygg  osv. Der jeg bor føler jeg alle har respekt for de som sitter ute / evt på terrassen - Vil man være sosial - særlig de med barn - så går man til  fellesarealer i gata. 

Anonymkode: 54fd1...25c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjøper du en enebolig må du selv betale for alt. Må taket skiftes kommer det på flere hundre tusen fx. I et borettslag er det alle sitt tak - og det dekkes av styret ( jfr oppbesparte fellesutgifter) - Og fellesutgiftene dekker også ting som søppel, måking, forsikring, utvendig vedlikehold, garasjebygg  osv. Der jeg bor føler jeg alle har respekt for de som sitter ute / evt på terrassen - Vil man være sosial - særlig de med barn - så går man til  fellesarealer i gata. 

Anonymkode: 54fd1...25c

Rekkehus betyr ikke nødvendigvis borettslag.

Anonymkode: c8af5...1d0

[AnonymBruker]

Takk for innspill. Er klar over at en enebolig ofte medfører en god del arbeid men jeg innbiller meg at det vil være overkommelig. Er jo selv vokst opp i en enebolig og jeg bidro jo med hagearbeid og malearbeid, er ikke redd for å ta i ett tak 😊 Men selvfølgelig, det sier man helt til man oppdager en stor lekkasje i taket eller noe 😅🙈 

Og man kan selvfølgelig ha naboer fra h****** uansett hvordan man bor. 

 Det er noe med denne ansvarsfølelsen rundt sameiet også som stresser meg. Jeg vil bare ha ansvar for vårt. Nå er det minst to møter i året og det forventes at alle skal være engasjerte og følge opp. Og jeg forstår at for de som brenner for sameiet sitt så synes de nok vi er tafatte..Jeg ønsker bare å holde det ryddig rundt vårt hus og så få være ifred 🙈 (Vi deltar alltid på dugnader, bare så det er sagt 😅✌️ men går så fort det er tid for kaffeslabberas 🥴)

Anonymkode: 8983e...7c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Rekkehus betyr ikke nødvendigvis borettslag.

Anonymkode: c8af5...1d0

Nei vi bor i rekkehus og her er det ikke borettslag eller sameie av noe slag. Hvilket betyr at vi har felles carport fra når det ble bygd i 1975 som ikke har fått så mye som et malingsstrøk fordi to stk ikke har ikke råd til å oppgradere.  

Anonymkode: 96630...a99

[Gine]

Jeg må bo i en gammel enebolig utpå landet siden jeg har flere dyr. Ellers hadde jeg nok bodd i rekkehus som er mere sentralt.