Sosialt klønete barn

[AnonymBruker]

Har ei jente på 11,5 år. Hun bryr seg svært lite om sminke eller «skincare» som de fleste jentene på sin alder. Hun har heller ikke sosiale medier. Jeg merker at hun sliter i samtaler med jevnaldrende, hun klarer liksom ikke helt henge med. I tillegg er hun litt sjenert, så hun sliter rett og slett med relasjonen til klassevenninnene og venninner. 
 

Flere av de andre venninnene hun tidligere har hatt har nå begynt å henge med andre. Det er sårt og leit, og hun er nok litt ensom. Vi har meldt henne på idretter og aktiviteter sammen med barn som er både yngre og endre, i håp om at hun skal klare å danne nye vennskap. Men hun er som sagt ei stille jente, og det er rett og slett ganske vanskelig for henne. 
 

Noen med lignende erfaring, eller tips til hvordan vi kan hjelpe henne så godt som mulig? 

Anonymkode: 17e1d...123

[AnonymBruker]

Det beste er å finne likesinnede. 

Har din datter noe konkret av hobbyer eller interesser som man kan finne andre likesinnede i? Ser du har skrevet idretter og aktiviteter, men om din datter ikke er interessert i fotball, så er det jo dumt å melde hu på det. 

Anonymkode: cc0a8...07b

[AnonymBruker]

Hva er hun interessert i? Er hun aktiv? Eller liker hun mer ting som lesing,  spilling osv? Finnes det noen aktiviteter hun kan prøve som passer henne bedre? Det må ikke være en idrett.

Anonymkode: 4ce6c...319

[AnonymBruker]

Liker hun og være alene? Kanskje ikke klassen passer for henne. Jeg likte ikke klassen min, men ble mye mer sosial fra ungdomsskolen der «utvalget» var større og lettere og finne noen like. Da ble jeg mindre sjenert. 
Har dere prøvd speider, der er det rom for alle personligheter. 

Anonymkode: a7f6a...3cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har ei jente på 11,5 år. Hun bryr seg svært lite om sminke eller «skincare» som de fleste jentene på sin alder. Hun har heller ikke sosiale medier. Jeg merker at hun sliter i samtaler med jevnaldrende, hun klarer liksom ikke helt henge med. I tillegg er hun litt sjenert, så hun sliter rett og slett med relasjonen til klassevenninnene og venninner. 
 

Flere av de andre venninnene hun tidligere har hatt har nå begynt å henge med andre. Det er sårt og leit, og hun er nok litt ensom. Vi har meldt henne på idretter og aktiviteter sammen med barn som er både yngre og endre, i håp om at hun skal klare å danne nye vennskap. Men hun er som sagt ei stille jente, og det er rett og slett ganske vanskelig for henne. 
 

Noen med lignende erfaring, eller tips til hvordan vi kan hjelpe henne så godt som mulig? 

Anonymkode: 17e1d...123

Ta ein tur innom BUP du, kan mye mulig være at hun enten bare er introvert ELLER at hun er en godt maskert autist.

Anonymkode: 9bcdb...3ff

[AnonymBruker]

PODCAST - Autismepodden - Episode 4: Jenter med ASD

Anonymkode: 9bcdb...3ff

[AnonymBruker]

jentet i den alderen et jo så mangt. Noen er prepubertale, liker gutter, smine etc, men andre henger litt etter, eller kommer aldri til å bry seg om slikt.

At en på 11,5 ikke har sosiale medier er nok ikke så rart.  Selv om det kan virke slik, så er det langt fra alle som får ha dette når de ikke er gamle nok.

At hun er veldig stille og sjenert betyr jo ikke at hun er klønete sosialt, men hun trenger kanskje å finne andre «rolige» venner.

Anonymkode: 098e5...f96

[AnonymBruker]

Er det ikke litt bra da at hun ikke er opptatt av skincare og SoMei en alder av 11 år?Jeg hadde vært GLAD for dette, og ikke forsøkt å endre noe. Hjelp henne heller ä finne fram til andre unge som ikke er opptatt av fjas.  Se etter andre miljøer, f.eks. stall, bibliotek, vitensenter, 4H,speider e.l.

Anonymkode: c8849...b58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Har ei jente på 11,5 år. Hun bryr seg svært lite om sminke eller «skincare» som de fleste jentene på sin alder. Hun har heller ikke sosiale medier. Jeg merker at hun sliter i samtaler med jevnaldrende, hun klarer liksom ikke helt henge med. I tillegg er hun litt sjenert, så hun sliter rett og slett med relasjonen til klassevenninnene og venninner. 
 

Flere av de andre venninnene hun tidligere har hatt har nå begynt å henge med andre. Det er sårt og leit, og hun er nok litt ensom. Vi har meldt henne på idretter og aktiviteter sammen med barn som er både yngre og endre, i håp om at hun skal klare å danne nye vennskap. Men hun er som sagt ei stille jente, og det er rett og slett ganske vanskelig for henne. 
 

Noen med lignende erfaring, eller tips til hvordan vi kan hjelpe henne så godt som mulig? 

Anonymkode: 17e1d...123

For å si det sånn det er bedre å ta ein tur til BUP og evnt få en autisme diagnose fordi ellers risikerer du at hun blir som meg som nå som 40+ åring fortsatt er sosialt klønete og har ingen nære relasjoner utenom partner og fortsatt ikke utredet. Oppfører meg feil i sosiale situasjoner, blir misforstått, mistolket og møter nedtur på nedtur og eier ingen selvtillit igjen på den sosiale fronten pluss opplever alt sosialt som super belastende.

Anonymkode: 9bcdb...3ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ta ein tur innom BUP du, kan mye mulig være at hun enten bare er introvert ELLER at hun er en godt maskert autist.

Anonymkode: 9bcdb...3ff

Jenter kan ramle under radaren og har hun mistet venner så kan det og skape nye være vanskelig for en med autisme. Min ene datter har det, ikke så lett og se. Hadde jeg ikke visst tegnene så er det ike sikkert jeg hadde sett det. Hun også sleit veldig med relasjoner og henge med på det som jenter på hennes alder gjorde på samma tid. Blitt litt bedre på ungdomskolen, men kan til tider være vanskelig. Tingen er jo at dem oftes oppfattes som sjenerte, men det er dem sosiale kodene det kan være vanskelig og forstå så når jentene plutselig blir opptatt av sminke, sosiale medier og div så merkes det. 

Anonymkode: 8ec41...d74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jenter kan ramle under radaren og har hun mistet venner så kan det og skape nye være vanskelig for en med autisme. Min ene datter har det, ikke så lett og se. Hadde jeg ikke visst tegnene så er det ike sikkert jeg hadde sett det. Hun også sleit veldig med relasjoner og henge med på det som jenter på hennes alder gjorde på samma tid. Blitt litt bedre på ungdomskolen, men kan til tider være vanskelig. Tingen er jo at dem oftes oppfattes som sjenerte, men det er dem sosiale kodene det kan være vanskelig og forstå så når jentene plutselig blir opptatt av sminke, sosiale medier og div så merkes det. 

Anonymkode: 8ec41...d74

Ja du har helt rett.
Det er som om du og TS beskriver meg. Jeg var den rolige jenta, hun som ingen kom innpå og som trodde at ingen ville være med meg og som sa rare ting og reagerte annerledes og folk trakk seg bort fra men alle sa at var rolig og veldig snill. 

Det er så mye bedre å utrede fordi da kan man få veiledning, støtte og forståelse.

Anonymkode: 9bcdb...3ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Er det ikke litt bra da at hun ikke er opptatt av skincare og SoMei en alder av 11 år?Jeg hadde vært GLAD for dette, og ikke forsøkt å endre noe. Hjelp henne heller ä finne fram til andre unge som ikke er opptatt av fjas.  Se etter andre miljøer, f.eks. stall, bibliotek, vitensenter, 4H,speider e.l.

Anonymkode: c8849...b58

Jo, jeg er veldig glad for det. Snap har hun mast om, men det skjer ikke. Hun tar ofte iniativ til samtaler og å henge med de hun tidligere var venn med, men hun opplever å bli avvist/oversett. Mulig fordi hun ikke helt klarer å delta i samtalene om gutter, sminke osv… 

Jeg har tenkt litt i retning autisme/aspergers, og det er mulig jeg burde undersøke det. Men det skal også sies at selvtilliten er ganske dårlig, og har blitt verre i det puberteten satt inn. Så jeg har tenkt at det nok har en medvirkende årsak på det sosiale planet for henne. 
 

ts

Anonymkode: 17e1d...123

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ei jente på 11,5 år. Hun bryr seg svært lite om sminke eller «skincare» som de fleste jentene på sin alder. Hun har heller ikke sosiale medier. Jeg merker at hun sliter i samtaler med jevnaldrende, hun klarer liksom ikke helt henge med. I tillegg er hun litt sjenert, så hun sliter rett og slett med relasjonen til klassevenninnene og venninner. 
 

Flere av de andre venninnene hun tidligere har hatt har nå begynt å henge med andre. Det er sårt og leit, og hun er nok litt ensom. Vi har meldt henne på idretter og aktiviteter sammen med barn som er både yngre og endre, i håp om at hun skal klare å danne nye vennskap. Men hun er som sagt ei stille jente, og det er rett og slett ganske vanskelig for henne. 
 

Noen med lignende erfaring, eller tips til hvordan vi kan hjelpe henne så godt som mulig? 

Anonymkode: 17e1d...123

Hjelp din datter å finne bedre venner. Hjelpes. Det er da supert at Hun ikle er opptatt av dill som 11 åring! Hun trenger heller ikke en Haug med venner. Bare noen gode. Hva liker hun å drive med? Tegning? Kunst? Musikk? Gaming? Riding? 

Anonymkode: 10454...02b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jo, jeg er veldig glad for det. Snap har hun mast om, men det skjer ikke. Hun tar ofte iniativ til samtaler og å henge med de hun tidligere var venn med, men hun opplever å bli avvist/oversett. Mulig fordi hun ikke helt klarer å delta i samtalene om gutter, sminke osv… 

Jeg har tenkt litt i retning autisme/aspergers, og det er mulig jeg burde undersøke det. Men det skal også sies at selvtilliten er ganske dårlig, og har blitt verre i det puberteten satt inn. Så jeg har tenkt at det nok har en medvirkende årsak på det sosiale planet for henne. 
 

ts

Anonymkode: 17e1d...123

Hvilke sosiale medier er det du mener hun skal ha da? Er det ikke snap og tiltok det går i blant ungene?

Anonymkode: 10454...02b

[AnonymBruker]

Min var helt lik, og redningen ble hest. Mange av jentene i stallen var litt barnslige for alderen og dermed fant de tonen. 
Men er du litt sent utviklet og ikke liker det som er «på moten» faller man lett utenfor. 
Vil påstå at din datter er helt normal og bare trenger mer tid enn de andre jentene. 
Gi henne masse kjærlighet, aksept og forståelse så kommer nok dette til å gå seg til etterhvert ❤️

Anonymkode: 0d349...742

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jo, jeg er veldig glad for det. Snap har hun mast om, men det skjer ikke. Hun tar ofte iniativ til samtaler og å henge med de hun tidligere var venn med, men hun opplever å bli avvist/oversett. Mulig fordi hun ikke helt klarer å delta i samtalene om gutter, sminke osv… 

Jeg har tenkt litt i retning autisme/aspergers, og det er mulig jeg burde undersøke det. Men det skal også sies at selvtilliten er ganske dårlig, og har blitt verre i det puberteten satt inn. Så jeg har tenkt at det nok har en medvirkende årsak på det sosiale planet for henne. 
 

ts

Anonymkode: 17e1d...123

 

Så - datteren din sliter sosialt, og du velger bevisst å holde henne utenfor den viktigste kommunikasjonskanalen for jenter i den alderen….?

Selv de som ikke er stille og forsiktige faller fort utenfor om de ikke er del av det fellesskapet og kommunikasjonen som skjer via nett/app’er nå til dags.

Hun vil ikke vite hva de andre snakker om, og hennes forsøk på samtaler vil fort føles irrelevant og på siden for resten.

Jada, snap har mange ikke bra sider, men du hjelper ikke jenta med å få venner, om du samtidig ønsker å totalt skjerme henne for å oppleve dårlige ting.

All interaksjon med andre mennesker har risiko for dårlige opplevelser. Mobbing skjer like mye mellom jenter som sitter i samme rom som i samme app.

Du må ha en åpen og god dialog om at hun kan komme til deg og få støtte/hjelp om hun opplever noe vanskelig - og ikke straff - og så må du faktisk stole på henne.

Du holder din datter tilbake, og er med på å gjøre henne til et utskudd i venninnegjengen.

 

Anonymkode: 16d0d...b51

[AnonymBruker]

Hva om datteren din ikke er sosialt klønete, men bare ikke bryr seg om de samme tingene som de fleste på hennes alder? Spesielt hvis det er autisme, er sosialt samspill med "nevrotypikere" veldig slitsomt, ikke bare vanskelig, og sjelden noe særlig givende. Likesinnede finnes, men de er sjeldne. Andre typer aktiviteter, allerede nevnt i fleng, øker sjansene for å finne likesinnede. 

Anonymkode: 9936a...8a3

[Gjest jegerrinne]

Har jente på 17 som aldri har brukt sminke. Ho skjønner ikke vitsen. Var først nå i høst ho begynte å bli litt mer nøye på at klær skulle passe sammen

Tenker alle er forskjellige og mye bedre ho finner selv ut hvem ho er en å bli presset inn i en boks.

Jenta her har ei vennine som er 2 år yngre som liker samme som ho tegne og skru bil.

Så har ho 2 som er like gamle som heler aldri har drevet med sminke osv. De er opptatt av harry potter, tegning, japansk tegning og mat laging

[AnonymBruker]

Jeg var også rar, annerledes og sjenert på den tiden, og brydde meg ikke om sminke. Jeg hadde heldigvis noen nære venner som var akkurat lik meg, vi var de rare på skolen. Jeg følte meg alltid annerledes, så da vi flytta bort fra disse vennene ble det helt ille. 

Men senere møtte jeg flere som var annerledes, og danna gode vennskap. 

Jeg er absolutt ikke autist, og etter at jeg begynte å ta stolthet i å være annerledes, fra 15-16-årsalderen (og flytta tilbake til hjembyen igjen), hadde jeg det helt supert. Det verste var mamma som prøvde å gjøre meg "veltilpassa". Jeg bodde alene med pappa fra 15-årsalderen og han aksepterte meg som jeg var - den rare kreative jenta! 

I dag har jeg mange nære relasjoner,vært gift og har barn, en fantastisk jobb og er fortsatt litt rar og er lykkelig over det!

Anonymkode: 82328...61a

[AnonymBruker]

Jeg var selv den litt stille, forsiktige jenta med dårlig selvtillit som ikke helt "hang med" når jeg var 11-12 år. De andre jentene begynte å interessere seg for gutter og sminke, mens jeg ikke helt så poenget og ikke hadde hastverk med å bli tenåring. Folk er forskjellige, og jeg synes man skal være forsiktig med å kaste rundt seg med diagnoser. Jada, det kan være autisme, men det kan også være en helt normal, litt stille jente som bare ikke interesserer seg for SoMe og skincare.

Med tanke på hobby - kan teater være noe? Mange litt stille trives overraskende godt på scenen, og jeg har sett mange barn blomstre og trives i det miljøet. Ellers kan både korps, kulturskolen, hest m.m. være fine alternativer. 

Anonymkode: 020b1...cdc