I dag klikket det for meg!

[AnonymBruker]

Vi har en baby på 4 mnd med kolikk. Det er ekstrent slitsomt men det har gått ganske greit. Mannen hjelper til en del, men han drar på jobb, trener og har hobbyer. Jeg unner han dette, for hvis jeg ber om hjelp så dropper han trenning og hobby og kommer hjem og hjelper til. Problemet er at når han skal hjelpe meg med babyen så begynner han å kreve ting fra meg. Hente drikke, lage mat, vaske klær etc. Og jeg blir så provosert! Er ikke mye til pause hvis jeg må gå fra en forlangende baby til en forlangende mann. Jeg vil bare ha en liten pause! Dette har vi snakket om flere ganger. Men idag gikk det for langt! Jeg har sovet elendig i natt (ikke baby sin skyld, fikk bare ikke sove.) og babyen har vært over normalt krevende. Jeg spurte om han kunne komme rett hjem etter jobb å hjelpe meg. Det var ikke noe problem, men han kommer hjem og er også sliten. Han spiser middag, sover, dusjer og slapper av i 3 timer før han tar babyen og skal hjelpe meg. Supert tenker jeg, endelig en dusj. Så sier han "før du går og dusjer kan du lage kakao til meg? Sette på trenningstøyet? Lage niste til meg og smøre et par ekstra skiver. Jeg er litt sulten? Så får du gjort noe annet en å passe babyen☺️" det klikket totalt for meg. Jeg tok babyen rett ut av hendene hans, ba han gjøre dritt jobben sin selv, og låste meg og baby inne på soverommet. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er flau over reaksjonen min, utslitt og på gråten. Fikk en unnskyldning melding fra han, men jeg er ikke klar for å snakke med han.. Hvordan takler dere andre noe sånt?? 🥺

Anonymkode: 27d2e...086

[Gjest tidsfordriv2023]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Vi har en baby på 4 mnd med kolikk. Det er ekstrent slitsomt men det har gått ganske greit. Mannen hjelper til en del, men han drar på jobb, trener og har hobbyer. Jeg unner han dette, for hvis jeg ber om hjelp så dropper han trenning og hobby og kommer hjem og hjelper til. Problemet er at når han skal hjelpe meg med babyen så begynner han å kreve ting fra meg. Hente drikke, lage mat, vaske klær etc. Og jeg blir så provosert! Er ikke mye til pause hvis jeg må gå fra en forlangende baby til en forlangende mann. Jeg vil bare ha en liten pause! Dette har vi snakket om flere ganger. Men idag gikk det for langt! Jeg har sovet elendig i natt (ikke baby sin skyld, fikk bare ikke sove.) og babyen har vært over normalt krevende. Jeg spurte om han kunne komme rett hjem etter jobb å hjelpe meg. Det var ikke noe problem, men han kommer hjem og er også sliten. Han spiser middag, sover, dusjer og slapper av i 3 timer før han tar babyen og skal hjelpe meg. Supert tenker jeg, endelig en dusj. Så sier han "før du går og dusjer kan du lage kakao til meg? Sette på trenningstøyet? Lage niste til meg og smøre et par ekstra skiver. Jeg er litt sulten? Så får du gjort noe annet en å passe babyen☺️" det klikket totalt for meg. Jeg tok babyen rett ut av hendene hans, ba han gjøre dritt jobben sin selv, og låste meg og baby inne på soverommet. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er flau over reaksjonen min, utslitt og på gråten. Fikk en unnskyldning melding fra han, men jeg er ikke klar for å snakke med han.. Hvordan takler dere andre noe sånt?? 🥺

Anonymkode: 27d2e...086

Han fortjente den. 

[AnonymBruker]

Ingen behøver å takle noe sånt. Han høres jo helt håpløs ut. Eier han ikke selvinnsikt?

Anonymkode: 92375...a93

[Ulven]

Du trenger ikke å være flau. Det var en helt rimelig reaksjon gitt situasjonen og at mannen din oppfører seg helt uten omtanke for deg og dine behov. 

[AnonymBruker]

Det du burde sagt var kanskje, "Jeg ba ikke deg om å komme rett hjem og hjelpe meg slik at jeg kunne hjelpe deg" og så gått og tatt den dusjen du sårt hadde behov for.

Anonymkode: b6bd3...fa7

[BobbySocks]

Han hjelper til? Hva med at han begynner å ta sin halvdel av ansvaret heller?

[Melus]

Forståelig at det toppet seg for deg, ikke vær flau. Det fine er at han nok innså sin egen dumhet siden han ba om unnskyldning. Fremover blir det kanskje bedre! 

[AnonymBruker]

tidsfordriv2023 skrev (8 minutter siden):

Han fortjente den. 

100%. 
Han skal ikke hjelpe til, han skal ta ansvar og gjøre det uten at du må be om det. 

Anonymkode: 9f83b...c94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vi har en baby på 4 mnd med kolikk. Det er ekstrent slitsomt men det har gått ganske greit. Mannen hjelper til en del, men han drar på jobb, trener og har hobbyer. Jeg unner han dette, for hvis jeg ber om hjelp så dropper han trenning og hobby og kommer hjem og hjelper til. Problemet er at når han skal hjelpe meg med babyen så begynner han å kreve ting fra meg. Hente drikke, lage mat, vaske klær etc. Og jeg blir så provosert! Er ikke mye til pause hvis jeg må gå fra en forlangende baby til en forlangende mann. Jeg vil bare ha en liten pause! Dette har vi snakket om flere ganger. Men idag gikk det for langt! Jeg har sovet elendig i natt (ikke baby sin skyld, fikk bare ikke sove.) og babyen har vært over normalt krevende. Jeg spurte om han kunne komme rett hjem etter jobb å hjelpe meg. Det var ikke noe problem, men han kommer hjem og er også sliten. Han spiser middag, sover, dusjer og slapper av i 3 timer før han tar babyen og skal hjelpe meg. Supert tenker jeg, endelig en dusj. Så sier han "før du går og dusjer kan du lage kakao til meg? Sette på trenningstøyet? Lage niste til meg og smøre et par ekstra skiver. Jeg er litt sulten? Så får du gjort noe annet en å passe babyen☺️" det klikket totalt for meg. Jeg tok babyen rett ut av hendene hans, ba han gjøre dritt jobben sin selv, og låste meg og baby inne på soverommet. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er flau over reaksjonen min, utslitt og på gråten. Fikk en unnskyldning melding fra han, men jeg er ikke klar for å snakke med han.. Hvordan takler dere andre noe sånt?? 🥺

Anonymkode: 27d2e...086

Har ikke hatt noen form for hobby siden 9/10-05. Men det å bli far er jo på en måte en hobby det også.  Nei,barna først!

Anonymkode: 3c3ed...78f

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt veldig tydelig fra til ham for sikkert tre måneder siden.

Jeg synes du skal ringe Helsestasjonen, forklare situasjonen og så be om time der for deg og mannen - for han har tydeligvis ikke forstått hva det vil si å bli far, han forstår ikke hva en kolikkbaby krever, og han forstår ikke at du jobber som han gjør hjemme, at du ikke kan jobbe 24/7 timer og så få merarbeid når han liksom skal "avlaste" deg. Og på toppen av dette ser han på deg som sin tjener...

Hvis dette forholdet skal overleve så trenger dere seriøst hjelp, for jeg tror ikke du vil nå gjennom til ham nok til at han begynner å ta SITT ANSVAR for SITT BARN. Utsetter dere dette er det svært høy risiko for at forholdet ryker litt frem i tid.

Jeg tror det var nødvendig at du "klikket" i dag. At han har bedt om unnskyldning er bra, men jeg tror du skal gå ut av soverommet nå og så ta en alvorsprat med ham. Ikke kjeft på ham, forklar ham saklig og rolig at dere trenger hjelp av tredjepart hvis ikke forholdet deres skal ryke, fordi dere er to som har valgt å få barn sammen, dere har fått store ekstrabelastninger pga. at baby har kolikk, men at han synes å ikke ha forstått hvor mye arbeid det er å ha fått barn, og hvor mye ekstra arbeid som kommer på toppen når man har et kolikkbarn. Og si at nå må det skje en endring, og at dere trenger å prate med nøytral tredjeperson for å sikre at forholdet ikke ryker.

Helsestasjonen kan hjelpe, og det kan også Familievernkontoret. Snakk med mannen i kveld og ring Helsestasjon/Familievernkontor i morgen!

Og sett dere så ned og sett opp lister over alt som må gjøres. Din jobb er å ta vare på barnet når han er på jobb - resten av døgnet skal dere fordele ansvaret med hus, hjem og baby. Dvs. i 16 av døgnets timer skal dere dele ansvaret! Med en kolikkbaby kan han ikke forvente at du gjør særlig mye husarbeid mens han er på jobb heller, så det bør deles likt. Dere bør også sørge for å få noenlunde likt med søvn.

I helgen synes jeg du skal avtale å være ute av hjemmet i ca. like mange timer som han er på jobb hver dag, ev. kun kommer hjem for å amme. Når du så kommer hjem skal du være så sliten at du ber ham gjøre alt mulig for deg, mens du tar babyen. I tillegg gir du ham oppgaver han skal ha gjort mens du er borte. Viktig at han denne dagen ikke får lov å ringe sine eller dine foreldre eller andre til å hjelpe ham, han må ha ansvaret for baby helt alene! Han trenger å kjenne på hvordan dine dager med kollikkbaby.

Det at du "klikket" i dag tror jeg kan ha vært lurt av deg, for det gir dere en mulighet til å rydde opp, få på plass en virkelig arbeids- og ansvarsfordeling, og bedre forholdet. Gå ut og snakk med ham, og si at du i morgen ringer Helsestasjon/Familievernkontor for å bestille time til dere.

❤️

Anonymkode: aee5c...f1c

[AnonymBruker]

Skriv på melding til han hva som plager deg.

Jeg har vært våken i hele natt, hatt ungen i hele dag, jeg vil bate ha bittelitt litt fri og en god varm dusj i fred og ro og bare få slappe av bittelitt før en ny natt med lite søvn. Så jeg ba deg komme rett hjem fordi jeg er døds sliten etter en natt uten søvn. Må vente i 3 timer til du er klar til å ta over litt. Og da skal jeg liksom i tillegg gjøre masse oppgaver for deg, som du fint klarer selv , med baby på armen

Anonymkode: 27577...b76

[AnonymBruker]

Helt utrolig! For å bruke en KG-klisje : hvor finner dere disse typene?

Anonymkode: 43659...b9e

[AnonymBruker]

Gi barnet morsmelkerstatning- anbefaler Hipp, gir mindre magevondt. På den måte kan far fint ta ungen hjennom hele natten og du kan sove ut. Vi fikk to tette og gjorde det slik- ble veldig fin tid etter fødsel og første året. Regelmessig søvn og hvile 😊👍

Anonymkode: 12301...a5e

[AnonymBruker]

Når blir du klar for å snakke med ham?

Anonymkode: b36ca...63b

[AnonymBruker]

«Nei» er en hel setning.

Ville bare sagt nei, og gått for å gjøre mine ting.

Anonymkode: 7459d...c63

[Coachshinny]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi har en baby på 4 mnd med kolikk. Det er ekstrent slitsomt men det har gått ganske greit. Mannen hjelper til en del, men han drar på jobb, trener og har hobbyer. Jeg unner han dette, for hvis jeg ber om hjelp så dropper han trenning og hobby og kommer hjem og hjelper til. Problemet er at når han skal hjelpe meg med babyen så begynner han å kreve ting fra meg. Hente drikke, lage mat, vaske klær etc. Og jeg blir så provosert! Er ikke mye til pause hvis jeg må gå fra en forlangende baby til en forlangende mann. Jeg vil bare ha en liten pause! Dette har vi snakket om flere ganger. Men idag gikk det for langt! Jeg har sovet elendig i natt (ikke baby sin skyld, fikk bare ikke sove.) og babyen har vært over normalt krevende. Jeg spurte om han kunne komme rett hjem etter jobb å hjelpe meg. Det var ikke noe problem, men han kommer hjem og er også sliten. Han spiser middag, sover, dusjer og slapper av i 3 timer før han tar babyen og skal hjelpe meg. Supert tenker jeg, endelig en dusj. Så sier han "før du går og dusjer kan du lage kakao til meg? Sette på trenningstøyet? Lage niste til meg og smøre et par ekstra skiver. Jeg er litt sulten? Så får du gjort noe annet en å passe babyen☺️" det klikket totalt for meg. Jeg tok babyen rett ut av hendene hans, ba han gjøre dritt jobben sin selv, og låste meg og baby inne på soverommet. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er flau over reaksjonen min, utslitt og på gråten. Fikk en unnskyldning melding fra han, men jeg er ikke klar for å snakke med han.. Hvordan takler dere andre noe sånt?? 🥺

Anonymkode: 27d2e...086

Han fikk som fortjent

[AnonymBruker]

Hvem er far til barnet siden han «hjelper» deg å passe barnet ? 
Han burde reist hjem til mor og fått opplæring på kjøkkenet 

Anonymkode: 00bd0...e98

[AnonymBruker]

Hvorfor tok du babyen ut av armene hans? 

Anonymkode: c0627...09b

[AnonymBruker]

Du må slutte å be ham komme rett hjem fra jobb for å hjelpe deg. Utenom arbeidstid er det begges baby og begges ansvar. Det er ikke din baby og han er en stefar som bare hjelper til her og der. Han er vel far til barnet? Så start med å endre på måten du både tenker på det selv og måten du formulerer deg ovenfor ham.

Jeg gjorde mer enn mannen i babytiden og måtte ofte mase for at han skulle ta sin del, men jeg var veldig bevisst på å aldri kalle det at han skulle HJELPE meg med baby. Det var viktig for meg i fra starten iallfall å ikke skape en forventning om at jeg alltid hadde hovedansvaret og han bare skulle hjelpe til iblant.

Anonymkode: 65f25...195

[AnonymBruker]

Det er ikke du som har fått baby, det er DERE. Du får fortelle han at han har et like stort ansvar som deg for å ta vare på barnet.

Anonymkode: 773ef...7bc