Depresjon etter samlivsbrudd - erfaring?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk for støtten❤️ Bruddet innebærer et økonomisk kaos, så turer eller PlayStation er veldig langt utenfor rekkevidde dessverre… Gjør alt jeg kan for å skaffe nok kapital til å kunne bo i huset noen år, slik at ikke barna må flytte fra venner og nabolag den første tiden. Det innebærer å gi avkall på absolutt alt av «luksus» privilegier. De økonomiske bekymringene er også en stor belastning for meg😢

Anonymkode: 56ab6...e63

Ja, brudd har jo selvsagt stor påvirkning på økonomi, dette er ikke uvanlig - men du vil komme gjennom det. Får du beholdt huset? Har du kanskje foreldre eller noen som vil være medkausjonister eller kjøpe seg inn som en investering? 

De fleste må ut og finne seg en mindre leilighet etter de skiller seg. Men ut fra de jeg kjenner, så er det for mange bare en lettelse. Et positivt skritt i riktig retning. 

En tur trenger ikke være så dyr da, har ingen av dere venner eller slekt å besøke i vinterferien, eller en hytte å låne? 

Anonymkode: 13808...680

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvis en ikke har noe bedre å si til noen i krise er det like greit å ikke si noe. Det finnes alltid hjelp. Hvis ts har opprettet mange tråder finner hun en form for hjelp eller trøst her. Eller så hjelper det henne å skrive ned det som skjer. Hun prøver. 

Anonymkode: a0591...be0

Men hva med å fortsette en en av de mange trådene heller enn å til stadighet opprette ny? Da kan folk vite hva som alt er sagt og fortsette der hun er. 

For ts fremstår som hun ønsker råd, og har fått utallige råd. Så det å til stadighet søke sympati og aktivere mennesker som gjerne vil rådgi for så å overse alle råd - det skaper irritasjon. Det er andres tid hun også bruker. 

Lag en dagbok, elller bli værende i tråden man alt har laget slik at folk kan huske hva som alt er sagt. 

Anonymkode: f8220...978

[AnonymBruker]

At ikke du flytter ut en kort periode for å komme deg ovenpå.

Når han har funnet husvære kan du flytte inn igjen. 

Anonymkode: 110bf...a9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men hva med å fortsette en en av de mange trådene heller enn å til stadighet opprette ny? Da kan folk vite hva som alt er sagt og fortsette der hun er. 

For ts fremstår som hun ønsker råd, og har fått utallige råd. Så det å til stadighet søke sympati og aktivere mennesker som gjerne vil rådgi for så å overse alle råd - det skaper irritasjon. Det er andres tid hun også bruker. 

Lag en dagbok, elller bli værende i tråden man alt har laget slik at folk kan huske hva som alt er sagt. 

Anonymkode: f8220...978

Har hatt noen tråder tidligere ja, men da har ikke bruddet vært konkretisert. Har vært en langvarig prosess, hvor jeg har gitt alt for å kjempe for familien. Nå er problemstillingen annerledes, jeg klarte det ikke - og takler heller ikke situasjonen nå særlig bra💔

Anonymkode: 56ab6...e63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

At ikke du flytter ut en kort periode for å komme deg ovenpå.

Når han har funnet husvære kan du flytte inn igjen. 

Anonymkode: 110bf...a9c

Jeg vil ikke flytte fra ungene mine nå, de trenger meg. Det er ikke jeg som forlater familien. Orker knapt å gå ut av huset…. Føler stor skam ovenfor omverdenen.

Vil også at dialogen med barna skal foregå i fellesskap fremover, så det ikke blir misforståelse (for det har allerede blitt sagt ting som ikke stemmer, eller er avtalt, til de). 

Anonymkode: 56ab6...e63

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 4.2.2024 den 15.10):

Jeg har kjørt meg selv helt i grøfta for å berge familien. Det er mannen som vil gå, og jeg er helt fullstendig knust - selv om jeg forstår at problemene våre er så store at det ikke er mulig å reparere. 

Nå er bruddet et faktum. Vi har fortalt det til barna, og mannen ser seg om etter en ny plass og bo (noe som kan ta tid).

Situasjonen har gjort meg dypt deprimert. Jeg har fått store søvnvansker, og har mistet 20 kg på få måneder. Alt er mørkt inni meg, og jeg klarer ikke å stille opp for barna slik jeg bør gjøre. Klarer heller ikke jobbe, eller gjøre praktiske ting (husarbeid, logistikk osv.). Har lite nettverk, og få nære støttespillere i nærheten.

Er det noen som har erfaring med det samme? Hva gjorde dere for å komme ut av mørket? Hvordan klare å gå videre når alt er kaos? Hvordan håndterte dere barna oppi egen bunnløs sorg over at fremtiden er så usikker? Tar i mot alt av erfaring og råd når jeg nå står i min livs største krise💔

Anonymkode: 56ab6...e63

I de periodene jeg ikke hadde barna så var jeg så heldig å få lov å bo hos pappa en periode. Så var jeg litt hos mamma også.

Samlivsbrudd er vondt uansett årsak.

Dersom du ikke har noen venner eller familie du kan snakke med, ville jeg oppsøkt en familieterapeut på familievernkontoret feks.

Jeg gikk der i over to år....

Så det hjalp meg veldig.

Litt som å pusle et puslespill...

Så har jeg funnet bit for bit....

Det får du også hjelp til hvis du møter en godt reflektert terapeut. 

Mange varme tanker og styrke klemmer sendes din vei 🥰🥰🥰🥰

[AnonymBruker]

Jeg våknet rett og slett opp en dag og tenkte at NÅ er det nok, nå er det slutt på å synes synd i meg selv, jeg må finne min egen lykke herfra. Tenkte at barna ikke har godt av å ha en nedbrutt / deprimert mor, i tillegg til omveltningen i livet deres. Jeg tenkte mer på barna enn meg selv. Var rett og slett beinhard med meg selv. Fake it til you make it ! Det funket i hvertfall for meg. I dag har jeg et fantastisk liv alene 👌

Anonymkode: d3fcc...c56

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Bruddet innebærer et økonomisk kaos, så turer eller PlayStation er veldig langt utenfor rekkevidde dessverre… Gjør alt jeg kan for å skaffe nok kapital til å kunne bo i huset noen år, slik at ikke barna må flytte fra venner og nabolag den første tiden. Det innebærer å gi avkall på absolutt alt av «luksus» privilegier. De økonomiske bekymringene er også en stor belastning for meg😢

Anonymkode: 56ab6...e63

Ærlig talt, det høres ut som en ekstrem dum løsning. Og man får fornemmelsen du «skylder på» at ungene ikke tåler noen form for forandring, for at du skal «få lov» å bli boende, når det i virkeligheten er ditt ønske. Fordi du vil klamre deg til fortiden og ikke se mere av virkeligheten i øynene enn absolutt nødvendig. Inklusive at du selv har skyld i det kaoset du står i.

Anonymkode: 1e7d3...ea0

[Engel]

Hei TS

Jeg opplevde mye av det samme når jeg sto i samlivsbrudd, raste ned i vekt og fungerte dårlig, selv om jeg klarte å holde meg oppe pga barna. Jeg var til samtale alene hos terapeut på Familievernkontoret når det sto på som verst, det hjelp mye. For det man gjerne trenger er å få snakket om det som skjer, og få hjelp til å sortere tanker. Det er også gratis. Men det kan dessverre være litt ventetid på time. Men verdt å prøve! Dere skal jo også dit for mekling om dere ikke alt har vært der.

Eller, om du har veninner som har vært gjennom samlivsbrudd så er det gull å snakke med de. Om du så må reise bort en helg for å få møtt de. Snakke med noen som forstår hva du står i, og som forstår at man på det tidspunktet ikke alltid er helt rasjonell🤪. Venner som ikke har opplevd sånt selv klarer ikke å forstå situasjonen man er i.

Sender deg en god klem! Vet det er vanskeig å tro på akkurat nå, men det går over, og livet vil bli veldig bra på sikt.❤️

[Helene]

Jeg har ikke lest tråden. Men er deprimert etter samlivsbrudd. Dere har barn sammen. Vi hadde ikke det. Jeg prøver å finne mine interesser. Det er ikke gjort på en dag. Jeg har det tøft uten barn. Dvs, har et voksent barn. 

Dette å skille lag er en sorgprosess. Du må tenke inni deg. Hva liker du?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ærlig talt, det høres ut som en ekstrem dum løsning. Og man får fornemmelsen du «skylder på» at ungene ikke tåler noen form for forandring, for at du skal «få lov» å bli boende, når det i virkeligheten er ditt ønske. Fordi du vil klamre deg til fortiden og ikke se mere av virkeligheten i øynene enn absolutt nødvendig. Inklusive at du selv har skyld i det kaoset du står i.

Anonymkode: 1e7d3...ea0

En ekstremt dum løsning at barna for beholde skolekrets, nærmiljø og venner i allefall halvparten av tiden🤔 Jeg tror det er viktigere en sydenturer… Kommer til å flytte til en rimeligere bolig etter hvert, men ikke de første årene. Vil de skal fullføre barneskolen her vi bor nå. 

Anonymkode: 56ab6...e63

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det, og gikk som deg ned mange kilo og var kraftig deprimert. Her forsvant faren og JEG satt igjen med barna alene i tillegg. Så sånn sett har du en far der og DU kan stikke av. 

Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Jeg så faktisk ganske så fantastisk ut etter den ufrivillige slankingen. Jeg bare merket at menn så etter meg og jeg fikk masse komplimenter. Det var jo litt rart ettersom jeg aldri har følt meg så knust før. Samtidig så utnyttet jeg situasjonen med å fikse på håret, kjøpe meg klær...og virkelig føle meg bra. Mannen skvatt jo når han til slutt kom for å hente ungene.-.. og jeg så at han sendte lange blikk etter meg. 

Du er like lei deg, men du føler deg gjerne bedre ved å gjøre noe kun for deg selv. Gråt litt, men ta tid for deg. Så kan du kanskje be han få fart på seg ut av huset. Han kan være der for ungene på en annet sted enn deg. Du vil ikke ha han der i månedsvis- Det kan du fortelle han. Si at DET vil gå ut over ungene ...og han. 

Anonymkode: 0256a...6a1

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

En ekstremt dum løsning at barna for beholde skolekrets, nærmiljø og venner i allefall halvparten av tiden🤔 Jeg tror det er viktigere en sydenturer… Kommer til å flytte til en rimeligere bolig etter hvert, men ikke de første årene. Vil de skal fullføre barneskolen her vi bor nå. 

Anonymkode: 56ab6...e63

Du må jobbe litt med din "personlighet" hvis du vil fremstå overbevisende som en som ligger i fosterstilling og gråter dagen lang. 

Anonymkode: 1e7d3...ea0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vil også at dialogen med barna skal foregå i fellesskap fremover, så det ikke blir misforståelse (for det har allerede blitt sagt ting som ikke stemmer, eller er avtalt, til de). 

Anonymkode: 56ab6...e63

Få det skriftlig.

Anonymkode: f1f59...2f8

[seriousgirl]

Mitt beste råd i denne krisen er: Ta en dag av gangen💖