Gjeldsordning - betale ned?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for svar. Vi får se. Takk

Anonymkode: 30fe2...7a2

Du må jo også betale ned kompisen din, noe som vil ta like lang tid som gjeldsordningen, da du ikke skal ha mer midler til nedbetaling per måned enn du har i dag. Dersom du har det uten å ha meldt fra, så er også vilkårene for dagens gjeldsordning brutt. 

Altså:

1. Kreditorene opphever ordningen, dritdyrt for deg.

2. Kreditorene lar deg betale ut restsummen på gjeldsordningen (kommer aldri til å skje,) og du må betale kompisen din nøyaktig samme sum. 

Du har kun tap på løsningen du vurderer, da du uansett ikke får billigere eller kortere betalingsperiode. Kompisen din derimot hadde tjent mer på å ha pengene på en vanlig konto i denne perioden, han ville fått ca 5% innskuddsrente. Hvis du ska kompensere han vil du gå i minus. Kompisen din tar økonomiske byrder ved å gjøre dette, da han mister både renter og inflasjon/mulighet for verdiskapning av pengene. La heller kreditorene dine ta den.

Så har du i tillegg vennskapsfaktoren.

Hva i alle dager er det som taler for at du skulle ønske denne ordningen?

Anonymkode: 966ee...bb3

[newman01]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei beklager her er det dødsfall med i bildet ikke noe som helst tull tenk nå

Anonymkode: 30fe2...7a2

Av og til blir man ikke overrasket over at noen har en gjeldsordning…

[AnonymBruker]

Takk for seriøse svar

nei dette er viktig og ikke noe tull ingen problemer mellom meg og betaler. 

Anonymkode: 30fe2...7a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for seriøse svar

nei dette er viktig og ikke noe tull ingen problemer mellom meg og betaler. 

Anonymkode: 30fe2...7a2

Det vil vise seg når all gjeld gjenoppstår.

Anonymkode: 03fe7...ed7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det vil vise seg når all gjeld gjenoppstår.

Anonymkode: 03fe7...ed7

Ja det er derfor jeg spør her men mange rare svar.

Anonymkode: 30fe2...7a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja det er derfor jeg spør her men mange rare svar.

Anonymkode: 30fe2...7a2

Svar her er gode nok. SPESIELT TBergh skal du ta på alvor.

Anonymkode: 03fe7...ed7

[Amistad]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja det er derfor jeg spør her men mange rare svar.

Anonymkode: 30fe2...7a2

 

Du synes nok at mange av svarene er rare, men det er fordi du spør om skikkelige svar uten å gi nok informasjon. 

 

DU er under en gjeldsordning ikke sant? Det betyr at du skal betale litt hver mnd i til sammen fem år eller noe? 

Men nå har du en kamerat som vil betale alt sammen så du slipper å være under gjeldsordning. Riktig? 

Herfra må du skrive om dette er et lån eller om han kompisen din er skikkelig rik og ønsker å donere alle de pengene. 

Hvis han skal spandere all gjeld på deg er det veldig uvanlig og rart, men veldig fint gjort. 

Men hvis du sier opp gjeldsordningen for å betale alt sammen, så vil du nok ikke få tilbud om å betale så lite som nå. Da vil all gjeld gå tilbake til opprinnelig sum, og hele beløpene må betales med renter og alt. 

La oss si gjelden din er på 10 millioner. Etter at du er ferdig med gjeldsorningen så har du betalt inn 3 millioner. Da slettes 7 millioner. Men skal kompisen betale så må dere ut med 10 millioner. 

Så gi litt mer informasjon så får du enda bedre svar  

[Gjest Schmuhu]

Mulig jeg også kan lære noe nytt om gjeldsordningen da.

Om jeg forstod @TBergh , @Amistadog en til anonym rett, så kan en større gave ødelegge for gjeldsordningen? 

Men er ikke det kjempe kjip da? Hva om en drit eks plutselig gir en større gave til sin tidligere partner som er under gjeldsordningen, bare for å ødelegge avtalen? Hvordan håndteres det i praksis for å unngå at gjeldsordningen går i stykker?

Hva er reglene her ang. gaver? Ble ikke helt smart av hvordan det ble argumentert i tråden men skjønner at det åpenbart er en greie. En oppklaring og eventuell kilde hadde vært kanon!

Schmuvu

[Amistad]

Schmuhu skrev (14 minutter siden):

Mulig jeg også kan lære noe nytt om gjeldsordningen da.

Om jeg forstod @TBergh , @Amistadog en til anonym rett, så kan en større gave ødelegge for gjeldsordningen? 

Men er ikke det kjempe kjip da? Hva om en drit eks plutselig gir en større gave til sin tidligere partner som er under gjeldsordningen, bare for å ødelegge avtalen? Hvordan håndteres det i praksis for å unngå at gjeldsordningen går i stykker?

Hva er reglene her ang. gaver? Ble ikke helt smart av hvordan det ble argumentert i tråden men skjønner at det åpenbart er en greie. En oppklaring og eventuell kilde hadde vært kanon!

Schmuvu

Hei:) Det beste er å spørre de som jobber med dette. Jeg kan jo ta feil. 

Men en gjeldsordning betyr jo at la oss si jeg skylder deg ti millioner men er varig ute av stand til å betale deg. Du får beskjed om at jeg er i en gjeldsordning og det vil dryppe litt og litt på deg. Etter 5 år har jeg klart å betale deg 500 000 kr og det mangler 9,5 millioner. DU får så beskjed om at gjeldsordningen min er over, og du taper 9,5 millioner. 

Litt senere får du høre at jeg fikk 2 millioner i arv i denne perioden 

jeg fikk 200 000 i annen pengegave. 

Hadde ikke du da reagert på at du bare fikk en halv mill av meg i den perioden og tapte 9,5 mill ?

Blir litt mer logisk når du ser på det slik ? 

Meningen er jo at når noen skal få slettet sin egen gjeld, at det virkelig ikke er mulig å få betalt den. 

SKulle en dritteks av deg gi deg 200 000 i gave for å ødelegge, så tenker jeg at du kanskje kan nekte å ta i mot? 

eller du kan si fra om at du nå fikk inn et belp så blir det betalt ut til kreditorene du har.  Verre er det egentlig ikke. 

https://advokatenhjelperdeg.no/spor-advokaten/pengegave-til-person-med-gjeldsordning/

altså kreditorer skal f mest mulig av deg innen en gitt periode. Om det da abre er deler av lønn eller om det er inkl arv pengegaver etc så vil alt gå likt alle mnd i nevnt periode. 

Endret 4. februar 2024 av Amistad

[AnonymBruker]

Schmuhu skrev (8 minutter siden):

Mulig jeg også kan lære noe nytt om gjeldsordningen da.

Om jeg forstod @TBergh , @Amistadog en til anonym rett, så kan en større gave ødelegge for gjeldsordningen? 

Men er ikke det kjempe kjip da? Hva om en drit eks plutselig gir en større gave til sin tidligere partner som er under gjeldsordningen, bare for å ødelegge avtalen? Hvordan håndteres det i praksis for å unngå at gjeldsordningen går i stykker?

Hva er reglene her ang. gaver? Ble ikke helt smart av hvordan det ble argumentert i tråden men skjønner at det åpenbart er en greie. En oppklaring og eventuell kilde hadde vært kanon!

Schmuvu

Det enkle svaret er at gjeldsordningen legger til grunn at du et varig ut av stand til å gjøre opp for deg. Du går beholde nødvendig midler til livsopphold, resten går til kreditorer. Får du store gaver eller mer inntekt må du betale mer. Så når en venn gir deg en gave som dekker en del av gjelden, skal fortsatt kreditorene ha det du klarer å betale. Du Jan finne detaljerte beskrivelser i Gjeldsordningsloven.

Anonymkode: 62b63...9d0

[AnonymBruker]

newman01 skrev (54 minutter siden):

Av og til blir man ikke overrasket over at noen har en gjeldsordning…

Tullprat veldig overfladisk sv deg. En gjeldsordning er i praksis på 7 år og i mens skjer livet. Gidder ikke høre på noe mere tull fra deg.

Anonymkode: 30fe2...7a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Svar her er gode nok. SPESIELT TBergh skal du ta på alvor.

Anonymkode: 03fe7...ed7

Ja jeg tar absolutt seriøse seriøst svar som alvor og som sagt og svar til han, ingen misligehold

Anonymkode: 30fe2...7a2

[AnonymBruker]

Jeg jobber med dette, og er anonym tidligere i tråden.

Uansett hvor fint og godt avklart forhold du og vennen din har, så er faktum at 1. du ødlegger gjeldsordningen din og 2. han mister økonomisk kapital som kunne blitt forvaltet og vokst.

Til deg over her som spør angående gave. Man har lov å motta gaver under gjeldsordning, men er de av en viss størrelse er det jo økonomisk løftende for skyldner. Gjeldsordning er forskjellig fra person til person, men det bruker å stå i vedtakene at større gaver og arv skal opplyses om. De blir da inkludert i gjeldsordningen, eventuelt også ved at den øker da saksøkte har fått tilgang til midler som ikke var tatt med i beregningen da gjeldsordningen ble opprettet. Dersom Namsmannen ikke har innvendinger vil sannsynligvis kreditorene kunne ha det, så dette er noe man må ta høyde for at vil skje. 

Man er ikke pliktig til å ta i mot gave eller arv, og bør alltid i slike tilfeller vurdere kostnad opp mot ulempe. Det ser vi forsåvidt også mye av, mange overtar dødsbo uten å regne på dette først, og ender opp med å ta over med gjeld enn verdier. Det er lett å signere skifte som en av mange oppgaver ved et dødsfall, men det er altså ikke alltid så lurt før man får gått gjennom. Dette ble en digresjon. Poenget her er at det er mange faktorer å ta hensyn til. Gjeldsordningsloven dekker det meste av spørsmål i forbindelse med lovverket, og hva som er avtalt mellom den enkelte saksøkte og saksøker(e) vil stå i det personlige vedtaket om gjeldsordning. 

 

Anonymkode: 966ee...bb3

[TBergh]

Noen kommentarer til det som blir diskutert.

 

Skyldners økning av disponible midler grunnet gave, arv osv. og økning av inntekt

 

Anonymkode: 966ee...bb3 skriver i tredje ledd, første setning:

«Man er ikke pliktig til å ta i mot gave eller arv,…»

 

Jeg trekker denne forståelse sterkt i tvil.

Årsaken til min sterke tvil er som følger: det heter i gols § 6-2, fjerde ledd:

«§ 6-2.Omgjøring, opphevelse og tilsidesettelse av en gjeldsordning på begjæring av en fordringshaver. Dersom skyldneren innen to år etter gjeldsordningsperiodens utløp mottar arv, gevinst eller liknende av betydelig omfang, kan retten, på begjæring av en fordringshaver, hvis…»

 

«Kap 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1.Formål

Loven skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Den skal legge forholdene til rette for at skyldnere med slike problemer etter søknad om gjeldsforhandling kan oppnå en gjeldsordning enten ved avtale med fordringshaverne (frivillig gjeldsordning) eller ved stadfestelse av tingretten (tvungen gjeldsordning). Loven skal sikre at skyldneren innfrir sine forpliktelser så langt det er mulig, samt at det skjer en ordnet fordeling av skyldnerens midler mellom fordringshaverne.»

 

Man skal altså se §§ 6-2 og 1-1 i sammenheng.

 

Dette betyr at mottar skyldner arv, gave eller et tilbud om økt inntekt, uansett grunn, pålegger gol at skyldneren mottar dette.

Ved å frasi seg noen av disse pengene, vil dette kunne ansees som støtende, spesielt med hensyn på gols § 1-1, siste setning.

Størrelsen på arv, gave osv er opplyst til ca. 1G som for tiden er noe i overkant av kr 111 000,00 av

Ernst Moe, i Ernst Moes bok Gjeldsordningsloven med kommentarer 2018 1. utgave 1. opplag CAPPELEN DAMM AKADEMISKE.

Størrelsen på økning av inntekten finner jeg ingen ting om. Imidlertid antar jeg at en lønnsøkning som er lik eller lavere enn KPI bør meldes inn til namsmannen, men vil ikke være pliktig til endring av ordningen.

Størrelsen på økning av inntekten må også sees i sammenheng hvor stor økning i dividenden vil utgjør pr kreditor, og det absolutte beløpet.

En lønnsøkning på kr 2 – 4 000,00 – to til firetusen vil mest sannsynlig måtte medføre en endring av ordningen, selv om dividenden kun vil øke marginalt. Dette sett med hensyn på det absolutte beløpet.

 

Videre må det også ta hensyn til at det er store tolkningsvariasjoner av gol, fra rettsembete til rettsembete, og vil derfor kunne i en sak kreve endring av ordningen, mens i en annen sak ikke kreve noen endring.

Grunnet denne tolkningsvariasjonen bør man være særdeles forsiktig med å komme med et generelt råd, om hvordan gol skal tolkes.

Gols hensikt med bl.a. å normere livsoppholdssatsene, bestemt i 2014, var å få en lik behandling av skyldnere på landsbasis. Dette har beklageligvis ikke skjedd.

 

Med vennlig hilsen

TBergh

[AnonymBruker]

TBergh skrev (11 minutter siden):

Noen kommentarer til det som blir diskutert.

 

 

 

Skyldners økning av disponible midler grunnet gave, arv osv. og økning av inntekt

 

 

 

Anonymkode: 966ee...bb3 skriver i tredje ledd, første setning:

 

«Man er ikke pliktig til å ta i mot gave eller arv,…»

 

 

 

Jeg trekker denne forståelse sterkt i tvil.

 

Årsaken til min sterke tvil er som følger: det heter i gols § 6-2, fjerde ledd:

 

«§ 6-2.Omgjøring, opphevelse og tilsidesettelse av en gjeldsordning på begjæring av en fordringshaver. Dersom skyldneren innen to år etter gjeldsordningsperiodens utløp mottar arv, gevinst eller liknende av betydelig omfang, kan retten, på begjæring av en fordringshaver, hvis…»

 

 

«Kap 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1.Formål

Loven skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Den skal legge forholdene til rette for at skyldnere med slike problemer etter søknad om gjeldsforhandling kan oppnå en gjeldsordning enten ved avtale med fordringshaverne (frivillig gjeldsordning) eller ved stadfestelse av tingretten (tvungen gjeldsordning). Loven skal sikre at skyldneren innfrir sine forpliktelser så langt det er mulig, samt at det skjer en ordnet fordeling av skyldnerens midler mellom fordringshaverne.»

 

 

 

Man skal altså se §§ 6-2 og 1-1 i sammenheng.

 

 

Dette betyr at mottar skyldner arv, gave eller et tilbud om økt inntekt, uansett grunn, pålegger gol at skyldneren mottar dette.

 

Ved å frasi seg noen av disse pengene, vil dette kunne ansees som støtende, spesielt med hensyn på gols § 1-1, siste setning.

 

Størrelsen på arv, gave osv er opplyst til ca. 1G som for tiden er noe i overkant av kr 111 000,00 av

 

Ernst Moe, i Ernst Moes bok Gjeldsordningsloven med kommentarer 2018 1. utgave 1. opplag CAPPELEN DAMM AKADEMISKE.

 

Størrelsen på økning av inntekten finner jeg ingen ting om. Imidlertid antar jeg at en lønnsøkning som er lik eller lavere enn KPI bør meldes inn til namsmannen, men vil ikke være pliktig til endring av ordningen.

 

Størrelsen på økning av inntekten må også sees i sammenheng hvor stor økning i dividenden vil utgjør pr kreditor, og det absolutte beløpet.

 

En lønnsøkning på kr 2 – 4 000,00 – to til firetusen vil mest sannsynlig måtte medføre en endring av ordningen, selv om dividenden kun vil øke marginalt. Dette sett med hensyn på det absolutte beløpet.

 

 

 

Videre må det også ta hensyn til at det er store tolkningsvariasjoner av gol, fra rettsembete til rettsembete, og vil derfor kunne i en sak kreve endring av ordningen, mens i en annen sak ikke kreve noen endring.

 

Grunnet denne tolkningsvariasjonen bør man være særdeles forsiktig med å komme med et generelt råd, om hvordan gol skal tolkes.

Gols hensikt med bl.a. å normere livsoppholdssatsene, bestemt i 2014, var å få en lik behandling av skyldnere på landsbasis. Dette har beklageligvis ikke skjedd.

 

 

 

Med vennlig hilsen

 

TBergh

 

Den lovforståelsen her er ikke det som anvendes i praksis, og svar ovenfor må kunne ses i den sammenheng.

Spørsmål fra anonym var hvorvidt noen kan gi gave som "hevn", for å ødelegge noens gjeldsordning. Lovverket åpner ikke opp for at det skal kunne gjøres slik.

Enhver har mulighet til å takke nei til gave, og selv om det ville kunne oppfylle kriteriene for støtende, er det ikke slik at dette blir opp til vurdering all den tid ingen vet at noen har takket nei til gave. Det er mange faktorer til at man ikke ønsker både gave og arv, også av mellommenneskelige forhold, slik at dette er et komplekst tema som ikke kan konkluderes med at betyr at man pålegges å ta i mot hva man kan få. Alle har anledning til å takke nei til arv, og det er i utgangspunktet ikke noe Namsmannen vil ta stilling til. Lovverk vil kunne tolkes ulikt av ulike Namsmenn, også ut i fra hvordan vedkommendes gjeldsordning er formulert. Mine svar er gitt ut fra normal praksis, hvordan det fungerer normalt sett, ikke hva man kunne argumentert med dersom man skulle møttes i retten og prøvd en sak.

Anonymkode: 966ee...bb3