Gå i fra barnefar

[AnonymBruker]

Vi har to barn, på 8 og 12. Forholdet har vært turbulent egentlig store deler av tiden, mye fordi han ikke bidrar med stort annet enn penger og litt med barna når har får beskjed om det. Jeg er den som styrer familien, tar ansvar for det meste rundt familieliv og barna. Aktiviteter, venner osv.. han vet ikke når noe skjer, fordi han gidder ikke sette seg inn i det, selv om begge får mailer fra skole osv.. Han jobber masse, jobben er prioritet en, alltid. Så jeg er mye alene med barna. Jeg er ekstremt sliten, fordi vi også har ett barn som har hatt ekstra utfordringer, hvor jeg har vært den som har fulgt opp, alt. (Mye skolefravær, bup timer osv. ) Har endt med at jeg har utviklet stressutløst angst, så noe må gjøre med denne situasjonen nå. Jeg blir syk av å ha det slik ting er nå. 

Vi er gift. Ingen har særeie, eller har bidratt med mer egenandel i hus f.eks. Han tjener godt, jeg er ufør på minstesats. Sammen eier vi ett hus(50/50), og han har også kjøpt bil osv. Etter vi giftet oss. Bilene står registrert på han. Han betaler alle store utgifter, jeg de mindre og løpende som mat, ting til barna osv. 

Jeg har mer eller mindre bestemt meg for å gå ut av dette. Jeg er sliten og lei. Føler meg mye alene i forholdet. Han nekter å ha en skikkelig samtale rundt dette. Vi har hatt noen timer på fvk. Hvor han lovet gull og grønne skoger, men det varer bare noen uker. 

Jeg er veldig glad i han, føler meg fysisk tiltrukket. Men det stopper der. Han irriterer meg mer og mer, og med det byr også ting mer i mot. 

Det som skremmer meg nå er det økonomiske. Jeg vil ha 50/50 fordeling av barna, for dems skyld. Men hvordan i all verden skal jeg klare meg alene? Hva har jeg egentlig krav på? Har pratet med Nav, men hun viste ikke mye virket det som. Jeg har jo uføretrygd, og har fått innvilget barnetillegg, men får ikke tillegget utbetalt nå siden han tjener godt. Hvordan er det om vi går fra hverandre? Får jeg da hele det tillegget utbetalt? Eller bare 50% om ungene er her 50% av tiden? De tusenlappene ekstra gjør at jeg kan se at det kan gå. Det utgjør trossalt nesten 8000 i måneden. Hva annet har jeg krav på? Noen som vet? 

Anonymkode: 204fc...98c

[AnonymBruker]

Har du sjekket bidragskalkulatoren til NAV på nett? Der kan du legge inn hva du kan få i bidrag av mannen i hvert fall. Om han tjener mye mer enn deg og du er ufør så har du rett på bidrag selv om dere deler 50/50. 

Jeg vet dessverre ikke noe om barnetillegg, håper noen her inne har erfaring med det.

Anonymkode: 5b534...f50

[AnonymBruker]

Ja, har sett på den. Men er usikker på akkurat hvor mye han tjener. Men prøvde å plotte inn ca. Nå, og fikk at han skal betale ca. 2500 per barn..

 

Ts

Anonymkode: 204fc...98c

[AnonymBruker]

Anbefaler ikke 50 50 og anbefaler at Nav hjelper deg med barnebidraget.

Anonymkode: f950c...888

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du ikke vil bo med en sånn mann, men hva får deg til å tro at han vil gå med på 50/50? En far som ikke har tatt sin del av hverdagen før - skal han plutselig begynne å følge opp bup, legetimer, bursdager, skidager på skolen, lekser, treninger osv? For din samvittighet er der at du ender opp med å følge opp barna på det far ikke gidder/evner også i hans uker. 

Anonymkode: 9c6ee...645

[AnonymBruker]

Husk at all formue/ oppsparte midler/bil/hytte/hus etc. deles 50-50 ved skilsmisse (mm. dere har inngått særeie på noe). 

Gjeld deles også 50-50 bortsett fra enkelte ting som studielån etc. MEN Sparepengene hans skal deles med deg også, så hvis han har spart masse så har du rett på halvparten. 

Husk at når dere først separerer dere er han fritatt for å dele de midlene han tilegner seg ETTER separasjonsdato med deg...

Hva tenker du om barnets faste bosted? Vil du ha delt eller hos deg? Jeg anbefaler å snakke med en advokat i ditt tilfelle...det er dyre penger, men vel investert for sikre deg FØR du velger separasjon.

Sender en god klem til deg. 

Anonymkode: 29c27...643

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Husk at all formue/ oppsparte midler/bil/hytte/hus etc. deles 50-50 ved skilsmisse (mm. dere har inngått særeie på noe). 

Gjeld deles også 50-50 bortsett fra enkelte ting som studielån etc. MEN Sparepengene hans skal deles med deg også, så hvis han har spart masse så har du rett på halvparten. 

Husk at når dere først separerer dere er han fritatt for å dele de midlene han tilegner seg ETTER separasjonsdato med deg...

Hva tenker du om barnets faste bosted? Vil du ha delt eller hos deg? Jeg anbefaler å snakke med en advokat i ditt tilfelle...det er dyre penger, men vel investert for sikre deg FØR du velger separasjon.

Sender en god klem til deg. 

Anonymkode: 29c27...643

Personlige lån kan få innvirkning likevel, ettersom den kan trekkes fra formuen som skal deles. 

Anonymkode: 5b534...f50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Personlige lån kan få innvirkning likevel, ettersom den kan trekkes fra formuen som skal deles. 

Anonymkode: 5b534...f50

Helt riktig. Personlige lån som feks. studielån.

Anonymkode: 29c27...643

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Vi har to barn, på 8 og 12. Forholdet har vært turbulent egentlig store deler av tiden, mye fordi han ikke bidrar med stort annet enn penger og litt med barna når har får beskjed om det. Jeg er den som styrer familien, tar ansvar for det meste rundt familieliv og barna. Aktiviteter, venner osv.. han vet ikke når noe skjer, fordi han gidder ikke sette seg inn i det, selv om begge får mailer fra skole osv.. Han jobber masse, jobben er prioritet en, alltid. Så jeg er mye alene med barna. Jeg er ekstremt sliten, fordi vi også har ett barn som har hatt ekstra utfordringer, hvor jeg har vært den som har fulgt opp, alt. (Mye skolefravær, bup timer osv. ) Har endt med at jeg har utviklet stressutløst angst, så noe må gjøre med denne situasjonen nå. Jeg blir syk av å ha det slik ting er nå. 

Vi er gift. Ingen har særeie, eller har bidratt med mer egenandel i hus f.eks. Han tjener godt, jeg er ufør på minstesats. Sammen eier vi ett hus(50/50), og han har også kjøpt bil osv. Etter vi giftet oss. Bilene står registrert på han. Han betaler alle store utgifter, jeg de mindre og løpende som mat, ting til barna osv. 

Jeg har mer eller mindre bestemt meg for å gå ut av dette. Jeg er sliten og lei. Føler meg mye alene i forholdet. Han nekter å ha en skikkelig samtale rundt dette. Vi har hatt noen timer på fvk. Hvor han lovet gull og grønne skoger, men det varer bare noen uker. 

Jeg er veldig glad i han, føler meg fysisk tiltrukket. Men det stopper der. Han irriterer meg mer og mer, og med det byr også ting mer i mot. 

Det som skremmer meg nå er det økonomiske. Jeg vil ha 50/50 fordeling av barna, for dems skyld. Men hvordan i all verden skal jeg klare meg alene? Hva har jeg egentlig krav på? Har pratet med Nav, men hun viste ikke mye virket det som. Jeg har jo uføretrygd, og har fått innvilget barnetillegg, men får ikke tillegget utbetalt nå siden han tjener godt. Hvordan er det om vi går fra hverandre? Får jeg da hele det tillegget utbetalt? Eller bare 50% om ungene er her 50% av tiden? De tusenlappene ekstra gjør at jeg kan se at det kan gå. Det utgjør trossalt nesten 8000 i måneden. Hva annet har jeg krav på? Noen som vet? 

Anonymkode: 204fc...98c

Ta en prat til med mannen din du. Også sier du i fullt alvor at du har nå sagt fra ganske mange ganger om at denne situasjonen ikke er holdbar for deg og at du trenger at han stiller mer fysisk opp for familien ikke bare økonomisk.  

Så nå er valget hans, å enten bli 50% alene pappa  eller at han er med å finner en varig løsning på familie  utfordringer sammen. Fordi det å sitte å vente på bistand fra en som aldri stiller opp blir rett og slett en ekstea belastning slik det er nå.

Obs. Er han villig til det siste, så vær også løsningsorientert iht at hans jobb skal gå opp. Finn løsninger sammen der begge får litt pusterom og fritid. 

Anonymkode: 3f8c3...468

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg skjønner at du ikke vil bo med en sånn mann, men hva får deg til å tro at han vil gå med på 50/50? En far som ikke har tatt sin del av hverdagen før - skal han plutselig begynne å følge opp bup, legetimer, bursdager, skidager på skolen, lekser, treninger osv? For din samvittighet er der at du ender opp med å følge opp barna på det far ikke gidder/evner også i hans uker. 

Anonymkode: 9c6ee...645

Når jeg har tatt opp dette har han vært klar på at han vil ha 50/50 han også. Men det er klart jeg ser at det kan bli komplisert, for han jobber fra tidlig morgen og kommer hjem i 16-17 tiden. Men det må han jo bare få til å gå opp dersom han vil ha det. 

 

Ts

Anonymkode: 204fc...98c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ta en prat til med mannen din du. Også sier du i fullt alvor at du har nå sagt fra ganske mange ganger om at denne situasjonen ikke er holdbar for deg og at du trenger at han stiller mer fysisk opp for familien ikke bare økonomisk.  

Så nå er valget hans, å enten bli 50% alene pappa  eller at han er med å finner en varig løsning på familie  utfordringer sammen. Fordi det å sitte å vente på bistand fra en som aldri stiller opp blir rett og slett en ekstea belastning slik det er nå.

Obs. Er han villig til det siste, så vær også løsningsorientert iht at hans jobb skal gå opp. Finn løsninger sammen der begge får litt pusterom og fritid. 

Anonymkode: 3f8c3...468

Har prøvd dette mange, mange ganger. Satt kniven rett på strupen før jul, det bedret seg litt før det gikk tilbake til det samme gamle. 

Han byttet faktisk jobb før jul, fordi han hadde en jobb hvor han jobbet dag og natt og ingen faste arbeidstider (asfaltbransjen). Nå jobber han i en annen bransje, hvor planen var 8-16 eller 9-17. Men han er god i jobben sin, og har allerede fått tilbud om ny stilling med mer ansvar. Så nå er det mye overtid og jobb uansett om egentlig ting skulle bli annerledes. 

 

Ts

Anonymkode: 204fc...98c

[AnonymBruker]

Jeg syns du er korttenkt som tror dette blir mye enklere som alenemor. 

50/50-løsning krever MYE samarbeid, og at barna er enig. 

Du BØR tenke på barnas beste her også. 

 

Anonymkode: 83899...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ta en prat til med mannen din du. Også sier du i fullt alvor at du har nå sagt fra ganske mange ganger om at denne situasjonen ikke er holdbar for deg og at du trenger at han stiller mer fysisk opp for familien ikke bare økonomisk.  

Så nå er valget hans, å enten bli 50% alene pappa  eller at han er med å finner en varig løsning på familie  utfordringer sammen. Fordi det å sitte å vente på bistand fra en som aldri stiller opp blir rett og slett en ekstea belastning slik det er nå.

Obs. Er han villig til det siste, så vær også løsningsorientert iht at hans jobb skal gå opp. Finn løsninger sammen der begge får litt pusterom og fritid. 

Anonymkode: 3f8c3...468

Må også legge til at per nå, har jeg lite pusterom og egentid, annet enn på dagtid. Jeg har en sykdom som gjør at tiden hjemme på dagen brukes til noe husarbeid, og å hvile for å klare hverdagen på ettermiddag/kveld. 

 

Det å planlegge ting på ettermiddagen og kveld alene er håpløst, fordi han ofte må jobbe, kommer senere hjem osv..

Anonymkode: 204fc...98c

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du at mannen vil greie en 50/50 ordning?  
Barna trenger en stabil omsorgsperson og ikke en døgnflue. 
Far kan begynne med annenhver helg og en dag i uken så får dere se hvordan det går. 
Bidrag, dobbel barnetrygd. 
Det viktigste er å gjennomføre megling på FVK og få en gyldig samværsavtale. 
Den definerer hva slags bidrag du skal søke om. 
Og for all del , ingen privat bidragsavtale 

Anonymkode: 14f5c...422

[AnonymBruker]

Når du ikke har jobb, er det da bare naturlig at du tar deg mest av barna. 

Syns du er egoistisk! 

Prøv heller å reise bort en helg -uten barn og ta deg litt "ferie"

Anonymkode: 83899...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg syns du er korttenkt som tror dette blir mye enklere som alenemor. 

50/50-løsning krever MYE samarbeid, og at barna er enig. 

Du BØR tenke på barnas beste her også. 

 

Anonymkode: 83899...f43

Det er til barnas beste at jeg går. For sånn som ting er nå, blir jeg syk av dette forholdet. 

 

Men jeg ser at 50/50 blir en utfordring, men han skal få prøve seg om han ønsker det. 

Anonymkode: 204fc...98c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Når du ikke har jobb, er det da bare naturlig at du tar deg mest av barna. 

Syns du er egoistisk! 

Prøv heller å reise bort en helg -uten barn og ta deg litt "ferie"

Anonymkode: 83899...f43

Selvsagt er vi "heldige" som har mulighet til at barna kan få ha en rolig hverdag i forhold til de som leveres klokken 7 på sfo og hentes igjen 17. Og jeg tar meg av de 95% av tiden. Han kommer hjem og legger de, og de ikke allerede er i seng til de er hjemme. 

Er det egoistisk å ønske å ha ett forhold hvor man blir sett og hørt? Jeg har gått på kompromiss med meg selv i veldig mange år nå, fordi barna skal ha ett trygt og godt hjem. 

Han er ikke villig til å møte meg på halvveien overhodet. 

Anonymkode: 204fc...98c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Når du ikke har jobb, er det da bare naturlig at du tar deg mest av barna. 

Syns du er egoistisk! 

Prøv heller å reise bort en helg -uten barn og ta deg litt "ferie"

Anonymkode: 83899...f43

Hun er jo syk?

Anonymkode: 5b534...f50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun er jo syk?

Anonymkode: 5b534...f50

Det er desverre slik man ofte blir møtt når man sier man er ufør. De fleste tror man er hjemme for moro skyld. Det jeg gjør hjemme på dagtid er "min jobb" og min jobb er å sørge for at jeg fungerer noenlunde greit når barna kommer hjem. 

 

Ts

Anonymkode: 204fc...98c

[AnonymBruker]

Han vil bare ha 50/50 pga det økonomiske. Han er gjerrig.

Anonymkode: f950c...888