Det er jo helt vanlig for slanke mennesker å tenke gjennom hva kan spise og ikke spise?

[AnonymBruker]

Et problem mange overvektige eller tidligere overvektige har er å være helt bunnløse når det spises. Om jeg ikke hadde kontrollert meg, kunne jeg fint spist 10 brødskiver til lunsj, en svær restaurantpizza alene til middag, stor sjokoladeplate til dessert og gjerne smågodt for 80 kroner som kveldsgodt. Eller at man egentlig har lyst på to burgermenyer.

Det er slike tendenser ting som Wegovy, slankeoperasjon og lignende er ment å hjelpe på ved å gjøre at man kunstig genererer en metthetsfølelse.

Anonymkode: b50e2...732

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Et problem mange overvektige eller tidligere overvektige har er å være helt bunnløse når det spises. Om jeg ikke hadde kontrollert meg, kunne jeg fint spist 10 brødskiver til lunsj, en svær restaurantpizza alene til middag, stor sjokoladeplate til dessert og gjerne smågodt for 80 kroner som kveldsgodt. Eller at man egentlig har lyst på to burgermenyer.

Det er slike tendenser ting som Wegovy, slankeoperasjon og lignende er ment å hjelpe på ved å gjøre at man kunstig genererer en metthetsfølelse.

Anonymkode: b50e2...732

Synd at man ikke kan få Wegovy eller lignende når man er nærmere normalvektig, jeg sliter jo like mye selv om jeg har greid å slanke meg 40 kilo en gang i tiden. Men jeg skjønner jo hvorfor, det er bare synd for meg 😛 

Anonymkode: 6d5d9...c40

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2024 den 9.25):

Ref debatten om 16 ukers helvete. Til info så har jeg ikke sett programmet, og ikke satt meg veldig godt inn i debatten etter at en deltaker stod frem om tanker etter programmet, men har lest litt her og der. 

Jeg skjønner at det kan være en stor omveltning å radikalt endre livsstil, fra å omtrent spise og drikke det kan ønsker, til å måtte spise og drikke både mindre og bedre for å nå en vekt man ønsker. 

Men slik jeg ser det er det normalen for slanke mennesker å tenke gjennom hva kan spise og ikke. Ellers hadde man jo ikke vært slank. Jeg har alltid vært slank, og sånn sett har jeg ikke perspektivet til en overvektig som skal leve som en normalvektig.

Men jeg må hele tiden vurdere hva jeg spiser. Det er noe som stort sett går automatisk, ettersom jeg er vant til det. Men jeg ser ikke på dette som sykelig, det er helt normalt.

Jeg hadde også gått opp i vekt om jeg hadde spist nøyaktig det jeg hadde lyst på. Jeg har jo mye mer lyst på pizza enn grønnsaksgrateng. Og spiser jeg pizza tar jeg 1-2 pizzastykker, selvom jeg sikkert kunne spist 3-4. Står ofte over bakst på jobb, for hadde jeg tatt et kakestykke eller en muffins hver gang en kollega hadde bakt, så hadde det vært flere ganger i uken. Og igjen, hadde jeg alltid spist det jeg har lyst på, så hadde jeg også gått opp i vekt.

Jeg kan også fint gå eller løpe en tur etter et etegilde, det er godt for både kropp og hode. Har aldri tenkt at det er sykelig heller, det er normalt. 

Men igjen, for en person som har plutselig har begynt å leve som jeg beskriver, så oppleves det kanskje sykelig? 

Vil gjerne høre deres tanker rundt temaet. 

Anonymkode: 821b1...725

Den som kommer fra monsterslanking kommer fra en ekstrem situasjon og har ikke begynt  leve som deg. Vedkommende er neppe stabil med tanke på ernæring og matvaner. Du er stabil. Jeg skulle ønske jeg var mer som deg, og jobber mot et slikt mål. Men jeg tar det sakte, fordi jeg tror det er en relativt stabil strategi.

Endret 29. januar 2024 av I Grosny

[AnonymBruker]

Det er ikke sånn for alle slanke. Jeg er slank og har aldri tenkt over hva jeg putter i munnen. Jeg spiser det jeg vil og hvor mye. 2-3 pizzastykker har aldri holdt her. Spiser jeg frossenpizza går hele grandisen ned f.eks. 

Ingen trening heller. 

Jeg er definitivt ikke sunn og burde skjerpe meg. Men det syns ikke på vekta. Er nok arvelig, hele familien er sånn. 

Anonymkode: c4bfa...27e

[AnonymBruker]

On 1/28/2024 at 9:30 AM, Tone83 said:

Enig, jeg burde helt klart gjøre som deg og irriterer meg over at jeg alltid finner en unnskyldning til å ta dårlige valg. Hvorfor er jeg så forbanna svak. 

Vil ikke si du er svak. Du har en dårlig trent disiplin.  Det kan gjøres noe med.

Anonymkode: 979ec...66c

[AnonymBruker]

Da jeg var sylslank, åt jeg for tre voksne menn. Tenkte aldri på hva jeg skulle spise eller ikke spise. Etter at jeg ble syk, hjelper det ikke å tenke - vekta rikker seg ikke uansett.

Anonymkode: 34fba...77d

[AnonymBruker]

Tone83 skrev (På 28.1.2024 den 9.30):

Enig, jeg burde helt klart gjøre som deg og irriterer meg over at jeg alltid finner en unnskyldning til å ta dårlige valg. Hvorfor er jeg så forbanna svak. 

Du har et sug som ts og jeg er heldig og ikke opplever. Dvs jeg kjenner på et sug, men det er ikke SÅ vanskelig å stå i mot og jeg har vane for å trene fra barndommen. Men det betyr ikke nødvendigvis at vi er veldig mye sterkere enn deg eller andre som spiser usunt og for mye, vi har det litt lettere tror jeg. 

Det er vel derfor slankemedisin gjør det så bra. Det fjerner suget. 

Anonymkode: 58dff...908

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2024 den 9.39):

Jeg er slank/tynn og har alltid vært der. Jeg har aldri vurdert hverken mengde mat eller hva jeg spiser. 

 

Anonymkode: 7b724...8c0

Samme her. I beste fall tenker jeg at jeg i blant burde spist litt mer fisk og grønnsaker. Men mengden mat har aldri vært et tema. Jeg spiser når jeg vil og hvor mye jeg vil. Men det stopper seg selv. Orker ikke å bli kvalmt mett og ligge på sofaen og pruste som en blåhval fordi jeg har spist for mye. Det hender, men det er bare ubehagelig. Jeg er glad i junkfood, men jeg befinner meg ikke så ofte i situasjonen hvor det er aktuelt å kjøpe. 

Anonymkode: 4dd59...530

[AnonymBruker]

"Du kan da spise  kake, du som er så slank "

Det er nettopp fordi jeg ikke spiser alt jeg muligens kunne hatt lyst på at jeg er så slank. Der er sammenhengen.

Anonymkode: 734d7...f5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2024 den 9.39):

...

Mennesker som har hatt normalt forhold til mat kan for det meste ikke forestille seg hva overvektige går gjennom, og bør holde seg for god til å mene noe om det. 

Anonymkode: 36d00...7ea

Dette.

Anonymkode: 5b36b...ed3

[AnonymBruker]

Nei, normalen er ikke å tenke på hva man kan spise. Selvsagt vet man at BurgerKing daglig eller mye alkohol/snacks ikke er bra. Men dette er ikke noe vi tenker på i hverdagen. Vi spiser vanlig mat, brød/pålegg, poteter/kjøtt/fisk/grønnsaker og frukt/bær. Spiser vanlige porsjoner.

Vi har begge passert 60, og fått noen flere kilo enn i ungdommen. Samtidig, når jeg har sett bilder fra vår ungdom på 70- og 80-tallet ser jeg jo at vi alle var langt tynnere enn dagens ungdom. Spiste generelt mindre, og beveget oss mer.

Anonymkode: 0e803...53e

[Portia Catonis]

Jeg er drit lei av å bli mast på når det kommer kaker på bordet, enten på jobb eller i familieselskaper.

-Ta nå litt kake

- Nei takk, jeg må tenke på figuren.

- Nei det må du da ikke, du som er så tynn!

Prøver å forklare (HVER gang) at jeg er normalvektig, ikke tynn. Grunnen til at jeg er normalvektig er, tro det eller ei, at jeg IKKE spiser kaker, og i det hele tatt lite karbohydrater, selv om jeg har aldri så lyst på. Hadde jeg stappet i meg slik kollegaer og tenåringsguttene i familien gjør, så hadde jeg jo vært feit. 

Helt enig med TS, å tenke over hva man stapper i gapet er en selvfølge dersom man ønsker å være normalvektig, spesielt når man er kvinne og har passert 35. Da jeg var 20 kunne jeg spise akkurat hva jeg ville uten å legge på meg, men kroppen forandrer seg.
 

[AnonymBruker]

Veldig enig! 

Jeg er tynn/slank (BMI på 19), men mat er en evig kamp. Har tidligere slitt med bulimi og overspisingslidelse. Ja, jeg er slank, men tenker på mat hver dag, hele dagen. Jeg har nå lært meg å spise "normalt", men har konstant lyst på sjokolade, smågodt, boller, kaker osv. I tillegg går jeg på veldig store doser antipsykotika(seroquel), og har PCOS. Kjenner jeg blir litt irritert av folk som sier det er "umulig" å være slank når man er syk/psyk. Jo, det er absolutt mulig. Det er mye vanskeligere enn for "normale" folk, men sånn er faktisk livet. Alle har sitt å stri med. For noen er det mat, for noen er det alkohol, familie, relasjoner etc. 

Jeg synes generelt at de som strever med mat blir mye mer "dullet" med enn folk som strever med andre ting.

Anonymkode: 61a3f...b48

[Portia Catonis]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, normalen er ikke å tenke på hva man kan spise. Selvsagt vet man at BurgerKing daglig eller mye alkohol/snacks ikke er bra. Men dette er ikke noe vi tenker på i hverdagen. Vi spiser vanlig mat, brød/pålegg, poteter/kjøtt/fisk/grønnsaker og frukt/bær. Spiser vanlige porsjoner.

Vi har begge passert 60, og fått noen flere kilo enn i ungdommen. Samtidig, når jeg har sett bilder fra vår ungdom på 70- og 80-tallet ser jeg jo at vi alle var langt tynnere enn dagens ungdom. Spiste generelt mindre, og beveget oss mer.

Anonymkode: 0e803...53e

Ja, men da har jo dere valgt å ha et par kilo ekstra. De fleste ønsker ikke det.

[Tough cookie]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2024 den 9.25):

Ref debatten om 16 ukers helvete. Til info så har jeg ikke sett programmet, og ikke satt meg veldig godt inn i debatten etter at en deltaker stod frem om tanker etter programmet, men har lest litt her og der. 

Jeg skjønner at det kan være en stor omveltning å radikalt endre livsstil, fra å omtrent spise og drikke det kan ønsker, til å måtte spise og drikke både mindre og bedre for å nå en vekt man ønsker. 

Men slik jeg ser det er det normalen for slanke mennesker å tenke gjennom hva kan spise og ikke. Ellers hadde man jo ikke vært slank. Jeg har alltid vært slank, og sånn sett har jeg ikke perspektivet til en overvektig som skal leve som en normalvektig.

Men jeg må hele tiden vurdere hva jeg spiser. Det er noe som stort sett går automatisk, ettersom jeg er vant til det. Men jeg ser ikke på dette som sykelig, det er helt normalt.

Jeg hadde også gått opp i vekt om jeg hadde spist nøyaktig det jeg hadde lyst på. Jeg har jo mye mer lyst på pizza enn grønnsaksgrateng. Og spiser jeg pizza tar jeg 1-2 pizzastykker, selvom jeg sikkert kunne spist 3-4. Står ofte over bakst på jobb, for hadde jeg tatt et kakestykke eller en muffins hver gang en kollega hadde bakt, så hadde det vært flere ganger i uken. Og igjen, hadde jeg alltid spist det jeg har lyst på, så hadde jeg også gått opp i vekt.

Jeg kan også fint gå eller løpe en tur etter et etegilde, det er godt for både kropp og hode. Har aldri tenkt at det er sykelig heller, det er normalt. 

Men igjen, for en person som har plutselig har begynt å leve som jeg beskriver, så oppleves det kanskje sykelig? 

Vil gjerne høre deres tanker rundt temaet. 

Anonymkode: 821b1...725

Jeg har aldri telt kalorier og jeg er slank

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2024 den 9.39):

Jeg er slank/tynn og har alltid vært der. Jeg har aldri vurdert hverken mengde mat eller hva jeg spiser. 

 

Anonymkode: 7b724...8c0

Samme her. Det som er normalt er å spise når man er sulten, og slutte når man er mett.

Det som ikke er normalt er å nekte seg mat når man er sulten, og ikke gi seg når man er mett. Føler med alle med spiseforstyrrelser og problemer med mat.

Anonymkode: a3908...d62

[AnonymBruker]

Portia Catonis skrev (1 minutt siden):

Ja, men da har jo dere valgt å ha et par kilo ekstra. De fleste ønsker ikke det.

Et par kilo mer enn å være tynn, men fortsatt svært slank ut fra BMI. jeg er 1,80  og har gått fra gammel matchvekt på 63kg opp til 67 kg. Mannen er 188, og veier nå 80 kg. Var litt over 70 kg i ungdommen. 

Anonymkode: 0e803...53e

[AnonymBruker]

Er normalvektig (normal BMI) og har aldri telt kalorier eller måtte begrense mengden mat. De fleste får sjokk over hvor mye jeg spiser. Hele familien er slik... stusser litt på at noen tror at slanke må tenke over hva de spiser, dette gjelder så absolutt ikke alle. Har jeg en tøff periode i livet og spiser litt mindre, så blir jeg fort undervektig.

Anonymkode: 37533...8d1

[AnonymBruker]

Alt er normalt helt til det er tvangspreget og sykelig. Tenker at så lenge men ikke forstår forskjellen så trenger man ikke prøve å uttale seg om hva som er normalt og ikke normalt. 

Anonymkode: abf3c...222

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært slank, hadde bmi på 19-20 frem til jeg ble 30, nå er den noe høyere, men godt innenfor normalen.

Jeg tenker alltid over hva jeg spiser, og har alltid gjort det. Men jeg tenker aldri over kaloriene. Jeg tenker over smak, kosen og nytelsen med maten. Elsker lage god mat, står gjerne på kjøkkenet og bruker 2 timer på en lørdagsmiddag til meg selv mens jeg tar ett glass vin!

Men jeg spiser meg mett til middag, og står nesten alltid over desserten. Hvis det er kake på jobb, så reduserer jeg lunsjen, for jeg blir så mett av kake at jeg ikke kan spise begge deler.

Etter en helg med junkfood føles kroppen tung og treg, så da trener jeg mer.

Jeg tenker ikke over hvor mye kalorier jeg spiser, men jeg lytter til kroppen min.

Anonymkode: 718af...f8e