Gå til innhold

Når blir uønsket oppmerksomhet et "jobb-problem"?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Hvis noen hører på Relasjonspodden så er dette basert på et spørsmål fra siste episode, men skal gjenfortelle kort: En kvinne som var på en jobbfest som pratet med en kollega i heisen på hotellet, og når kollegaen spurte om hun skulle bli med inn på hotellrommet hans, så sa hun selvsagt ja, for hun trodde han ville høre mer om jobbcasen hennes. På hotellrommet tok han henne på låret, da gikk hun. Og hun hadde fått melding på natta hvor han spurte etter rom nr. hennes. Når det er sagt, så har samboeren hennes sagt at hun er veldig flørtete med andre menn, noe hun ikke synes selv. Det er ikke første gangen hun har fått slik uønsket oppmerksomhet. 

Spørsmålet var, skal hun ta dette opp med sjefen(evt. HR) eller ikke?

Jeg følte det var litt drastisk å ta en slik tilnærming til sjefen, når man på en måte la opp til det selv... Hva tenker dere?

Anonymkode: a65b7...df4

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hadde det vært meg hadde jeg prøvd å løse saken på lavest mulig nivå, altså direkte med denne kollegaen. Ville sagt noe som "Det skjedde visst en misforståelse på konferansen. Jeg trodde du ønsket å diskutere den casen på hotellrommet. Jeg er i et forhold og jeg er ikke interessert i noen form for forhold. Håper vi kan samarbeide godt som kolleger fremover." 

Hvis denne kollegaen fortsetter å ymte frempå hadde jeg tatt det videre.

Har selv hatt kolleger som har vært litt ferske i arbeidslivet og som er vant til en annen jobbkultur. Har måtttet si rett ut "Jeg er her for å gjøre en jobb. Jeg ønsker ingen komplimenter fra deg på den måten". Det har blitt respektert. 

Anonymkode: a7212...be4

  • Liker 1
Skrevet

Det skjer på et jobbarrangement, da er det et jobbproblem og fair å ta opp med HR.

At kvinnen la opp til det selv bare ved å være på feil sted eller være for hyggelig osv er jo verdens eldste unnskyldning til alle grisemenn og voldtektsmenn... 

Jeg skjønner hva du sier da, og jeg hadde ikke tatt det til HR. Jeg hadde nok skrevet det opp under en misforståelse i fylla. Ikke at det bare er en misforståelse lengre, når man etter avvisning sender meldig og spør om romnummer.

Jeg har opplevd lignende hundre ganger selv (sikkert uten å overdrive) og aldri gått til HR. Det er jo lov å drite seg ut også.

Men jeg tenker jo med meg selv, når jeg har sett saker rulle opp under metoo og diverse, at om jeg kanskje hadde sagt fra om ting (selv når det ikke brydde meg så mye), så hadde jeg kanskje satt stopper for en oppførsel som viste seg å være et mønster og ikke bare en enkelt misforståelse... De stopper jo aldri, de skjønner jo aldri at de går for langt, om ingen sier fra.

Neste gang gjør han det med den nye unge ansatte som er for dritings eller for redd for autoriteter til å ta bort den hånden på låret liksom. 

Så selv om jeg ikke hadde gått til HR, så er det helt klart en sak man kan ta til HR. I min bedrift er vi pålagt å varsle om den slags, og det hadde blitt tatt veldig alvorlig (vi fikk hardt kjør i mediene rundt metoo og har nulltoleranse for den type oppførsel).

Anonymkode: 0f19d...1e1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...