Felles eller separat økonomi?

[Gjest Gjest]

Jeg bare lurer på en ting, og det er - for en del med felles økonomi; altså sånn ALLE pengene på felles konto til fri bruk for begge. Blir det ganske likt fordelt hvor mye penger hver bruker?

Jeg vet jo at mange får det til, selv om begge både tjener og bruker forskjellig. Men jeg kjenner også eksempler hvor JEG ville steila, men hvor det går greit likevel: Han tjener (og jobber) ca dobbelt av henne, begge bruker en del, men hun klart mest, og sparing har vært nedprioritert. Men greit nok - begge vil det. (ingen barn forøvrig)

I et slikt tilfelle ville ikke jeg hatt felles økonomi. Helt greit å dele etter inntekt på fellesutgifter, men jeg hadde faktisk ikke giddet å sponse alt forbruket til partner. Et annet tenkt scenario er at jeg er i et forhold hvor vi har felles økonomi, men ulik inntekt, jeg tjener (som kvinner flest) minst. Jeg ville faktisk følt at jeg "sto til ansvar" for ting jeg kjøpte, jeg Nå vet jeg at samboern min unner meg å bruke penger selv om vi har liten inntekt.

Men jeg har vært sånn fra jeg var liten - penger jeg "fikk" var vanskelige å bruke. Jeg antar folk ser annerledes på det å "få" når de har felles økonomi. Om samboer tjener 5000 mer enn en i måneden "får" man en del av disse pengene, da, evt "gir man bort" pengene om man er den som tjener mest? Da trenger man ikke mase om gaver, i hvert fall :-)

Oppsummert kan jeg vel si at jeg personlig synes helt felles økonomi er snålt, selv om jeg skjønner at det funker for andre. Jeg synes det er fint å disponere noen av pengene mine selv, og jeg hadde syntes det var ganske rart å skulle kunne bruke tusenvis av kroner som tross alt samboern min hadde tjent....

[Gjest Gjesta]

Min mann tjener over dobbelt så mye som meg. Jeg har to barn som bor hos oss. Syns du det ville være rimelig at han skulle sitte med veldig mye penger for seg selv, mens jeg måtte spinke og spare for å kjøpe yoghurt til ungene?

[Nita]

Vi kan jo prøve å sette opp regnestykket for alt husarbeid, matlaging osv. Det er kanskje en som bidrar med mest penger i en felleshusholdning, men for at denne personen skal kunne tjene så mye penger må det jo jobbes mye. Da blir det lite tid til "huslige" sysler.

Jeg mener derfor at det er det samlede "bidrag" til en husholdning, både i "cash" og i tjenester, som sier noe om balansen mellom to bidragsytere i et forhold ( jeg prøver å si det slik for å ikke være så stereotyp ang. kjønn, men det høres jo bare pompøst ut...sorry folkens )

[Malama]

Nå tjener jeg og min samboer ca det samme da. Han tjener litt mer enn meg, men ikke mye. Men i har hatt felles økonomi med alt felles og ingen egne penger gjennom ulike perioder: Som studenter, i en tid da jeg var arbeidsledig og han jobbet, i en periode da vi begge jobbet men han tjente mer fori han jobbet fullt og jeg bare hadde en 80% stilling i et års tid (men da hadde jeg jo middagen på bordet til ham når han kom hjem, og hadde satt på vaskemaskina etc, det burde jo som mange påpeker telle for noe) og i en periode da han var arbeidsledig og jeg jobbet. Og en periode da jeg tjente merkbart mer enn ham, før vi nå altså tjener ca det samme.

Dette har aldri vært noe problem for oss. Jeg føler ikke at jeg "får" penger av ham, eller at jeg "sponser" hans forbruk. Vi bidrar begge til vårt felles forbruk, rett og slett. Vi kan jo si det sånn: Vi har samme utdannelse. Vi jobber begge 100%. At hans jobb er lønnet to lønnstrinn over min er jo ikke "min feil", vi jobber jo like mye, "bidrar" med like mange arbeidstimer, skal jeg "straffes" med å ha mindre penger til disposjisjom av den grunn?

Nå har ikke vi stort forbruk utover det nødvendige da, vi har samme prioritering og det er for tiden sparing, sparing, sparing. Vi skal flytte i løpet av året og planlegger å kjøpe egen bolig for første gang. Dete har vi vært klar over i noen år, og dette har vært vårt hovedfokus fra så snart vi begge begynte å jobbe (i den tiden bare en av oss jobbet var fokus bare å få det til å gå rundt)

Om ikke begge har et relativt likt forbruk eller like prioriteringer så kan sikkert dette bli vanskelig.

For oss er dette uproblematisk og det eneste naturlige. Vi deler våre liv 100%, da er det utenkelig å holde noen av mine penger som "mine". Her deles kropp, sjel og materielle goder 100%. Jeg planlegger å leve sammen med denne mannen til jeg dør, kjøpe bolig sammen (jada, da skal vi ha papirer på 50/50 fordelingen) etterhvert gifte meg, få barn, og være en enhet for all fremtid. Da kan jeg bare ikke tenke meg å ha "mine penger" som han ikke får røre.

Likevel skulle vi ikke hatt ptoblemer med å dele våre eiendeler om det mot formodning skulle bli nødvendig, halvparten til hver, og det vi har fått/arvet av den enkeltes familie tilfaller denne, som møbler vi har fått av min familie, eller tv'n vi fikk av hans. Ikke noe problem. Men jeg håper vi slipper det da.

Men jeg har full forståelse for hvorfor dette ikke går for alle. Jeg hadde ikke klart det om min elskede var en som sløste bort alle pengene, ikke var inteessert i sparing og investrering i bolig, og aldri hadde penger igjen på konto. Da hadde jeg ville hatt mine egne penger ja, ikke delt dem med ham. Men da hadde jeg neppe delt livet med ham heller, akkurat dette er en av de viktige tingene for meg, jeg tror ikke jeg ville valgt en livaspartner som ikke delte dette synet med meg.

Men alle finner sine egne løsninger, heldigvis har vi den friheten

[Gjest Gjest]

Vi har felles økonomi, og har hatt det hele tiden mens vi har bodd sammen. I begynnelsen var jeg student, men nå jober vi begge to og tjener ca likt.

Som Malama sier, så er vi et "vi" ikke meg og deg. Derfor er det rart å ha mine og dine penger. Selv om han sammenlagt nok har betalt mest, så er ikke penger så viktig for oss at vi ikke ønsker at begge skal få de samme godene. Da jeg var student betalte han feriene våre, og jeg følte ikke at jeg "snyltet."

Bare så det er sagt; vi har samboerkontrakt og alle papirer i orden i tilfelle brudd.

[jordbær]

Føler at det ikke blir rett å ha felles økonomi. Jeg tjener bare 270.000kr i året.. og gubben har over det dobbelte.

Han bruker sine penger på sine ting. Og jeg mine penger på mine. Men hvis det er noe f.eks. reise, så er han alltid snill og sponser en del av turen (ev. legger ut for meg).

Jeg forholder meg til min økonomi, og hva jeg har råd til og han til sin. Av og til kjøper jeg mat og av og til han.

Låner av og til penger av hverandre, og betaler alltid tilbake. Men vi går ikke rundt og tygger på kronestykket.. "Du skylder meg en 100-lapp"

Samboern betaler mest, men han tjener mest. Fungerer utmerket for oss. Får se nå som vi får barn, om det fungerer videre. Hihi.

Har vært samboere i snart 4år.

I bunn og grunn har vi jo felles økonomi, men ingen strenge regler om innbetalinger hit og dit!

Endret 1. februar 2006 av jordbær

[Gjest Gjest]

Dere som mener at det er mest riktig med seperat økonomi fordi dere tjener ulikt, vil det også gjelde hvis for eksempel en av dere ble ufør? Vil da den ene parten måtte leve av sin trygd, mens den andre har flere hundre tusen kroner mer? Hva er i såfall forskjellen?

Mener dere også at hjemmeværende "snylter" på sin partner? At det er partnerens penger, og den hjemmeværende kun fortjener "lommepenger" til husting?

[Gjest Gjest]

Vi har felles.

Har hver vår lønnskonto og hver vår sparekonto.

Har en felleskonto som vi begge setter inn et fast beløp på hver lønningsdag (samme beløpet for begge to), dette skal dekke, huslån, billån, studielån for begge to (vi har omtrent samme kvartals beløp), forsikringer, disel til bilen, strøm og kommunale avgifter.

Begge bruker fra sin lønnskonto når vi handler, som regel er det jeg, så når jeg har tomt for penger overfører jeg bare fra mannens konto. Telefon også betaler vi hver for oss.

Syns det er greiest slik vi, tror ikke vi hadde klart å ha separat økonomi.

[Gjest gjesta]

Jeg og forloveden har seperat økonomi i den forstand at vi har hver vår konto hvor vi betaler husleie, mat og sånn med, siden vi bor hver for oss, det som blir til overs deler vi

Når vi flytter sammen blir det nok fellesøkonomi..

[Piglet]

Vi har separat økonomi, med hver vår konto. Vi deler utgifter likt, selv om det skjer at jeg betaler litt mere noen måneder og han litt mere andre. Men det holder vi styr på, og fører tilbake. Derfor har jeg sikkert også ytret ordene "Du skylder meg 1000 kr". Den store fordelen med separat økonomi (sånn som jeg ser det), er at vi selv kan bestemme hva vi vil bruke våre egne penger på, når det faste er betalt. Hvis jeg vil bruke 2000 kr på sko så er det mitt "problem" og hvis han vil dra på festival, så er det hans. Ferier og sånt beslutter vi i fellesskap ut fra hva vi har lyst, tid OG penger til. Vi tjener ca. det samme.

Piglet

[Gjest Gjesta]

Vi har det sånn at hele min lønn går inn på vår felles regningskonto, som han disponerer. Han betaler absolutt alt av regninger, bensin på bilene, Sfo, ungenes trening, bokklubber, kort sagt, absolutt alt. Han handler inn det meste av maten, betaler alt av feriereiser, kinobilletter og hva som helst annet som skal betales.

Han tjener mer enn dobbelt så mye som meg.

Inn på min private konto får jeg barnetrygd og barnebidrag for mine to barn.

Han spør aldri hva jeg bruker disse pengene på, og jeg bryr meg ikke om hva han bruker sine penger på, så lenge han sørger for at alt vi har behov for og lyst på finnes tilgjengelig.

Jeg har det som plommen i egget, ja jeg kan til og med si at jeg er en smule bortskjemt......

[Gjest gjesta]

I et tidligere forhold så hadde vi felles økonomi uavhengig av hvor mye vi hadde i inntekt. Vi kjøpte vår første bolig sammen. Alt av møbler og inventar kjøpte vi sammen. Vi fikk barn sammen. Da vi flyttet fra hverandre så delte vi 50/50.

Nå er jeg samboer og har ikke felles økonomi. Vi har relativt lik inntekt. Jeg forsørger barn. Han betaler barnebidrag. Jeg har studielån. Han ikke. Vi ser ulikt på kjøp av f.eks. klær. Vi eier fint lite i sammen.

Vi har felles konto som dekker løpende utgifter som fasttelefon, adsl, strøm, vann osv. I tillegg så har vi felles konto med kort som kun gjelder mat og dagligvarer.

Dette fungerer ypperlig. Jeg slipper diskusjoner om personlig forbruk til meg og mine unger og jeg henger meg ikke oppi de kronene han bruker på sine unger eller hobbyting.

[Gjest Fruktfat]

Vi har det sånn at hele min lønn går inn på vår felles regningskonto, som han disponerer. Han betaler absolutt alt av regninger, bensin på bilene, Sfo, ungenes trening, bokklubber, kort sagt, absolutt alt. Han handler inn det meste av maten, betaler alt av feriereiser, kinobilletter og hva som helst annet som skal betales.

Han tjener mer enn dobbelt så mye som meg.

Inn på min private konto får jeg barnetrygd og barnebidrag for mine to barn.

Han spør aldri hva jeg bruker disse pengene på, og jeg bryr meg ikke om hva han bruker sine penger på, så lenge han sørger for at alt vi har behov for og lyst på finnes tilgjengelig.

Jeg har det som plommen i egget, ja jeg kan til og med si at jeg er en smule bortskjemt......

←

det er dette jeg mener er felles økonomi.

ser ut som om mange her har hver sin konto( hvor de bruker "overskuddet" som de vil), og en felles hvor regninger tas fra, og kaller det felles.

i mitt hode er felles økonomi når begge lønninger går inn på en konto, med to bankkort. er jeg rar?

persille og nemesis definerer sin økonomi som separat, andre her inne som gjør det på samme måte kaller det felles.

så hva som er felles/separat blir vel litt etter hva folk legger i det?

Endret 3. februar 2006 av Fruktfat

[Gjest Nemesis]

Separat.

Vi har hver vår konto, og overfører faste beløp pr. mnd til en felleskonto som skal dekke mat.

Utover det, styrer vi vår egen økonomi.

[Malama]

det er dette jeg mener er felles økonomi.

ser ut som om mange her har hver sin konto( hvor de bruker "overskuddet" som de vil), og en felles hvor regninger tas fra, og kaller det felles.

i mitt hode er felles økonomi når begge lønninger går inn på en konto, med to bankkort. er jeg rar? 

persille og nemesis definerer sin økonomi som separat, andre her inne som gjør det på samme måte kaller det felles.

så hva som er felles/separat blir vel litt etter hva folk legger i det?

←

Våre lønninger går inn på hver sin konto, men vi har likevel felles økonomi fordi vi ikke har dette med "overskuddet som vi vil"

For meg er det slik: Har du EGNE PENGER, så har du også separat økonomi.

Har du FELLES ØKONOMI så har dere FELLES PENGER og ikke noen EGNE.

Uanhengig av hvor mange konti de står på.

Jeg har en konto som det står mitt navn på, og formelt er den min. Men fordi vi har felles økonomi er det VÅRE penger som står der, akkurat som det er VÅRE penger på hans konto. Hadde det vært slik at vi hadde "resten som egne lommepenger" etter at det som er felles var betalt, så hadde vi hatt separat økonomi. Separat økonomi er jo det at man etter at fellesutgifter er betalt (hvordan man nå enn fordeler dem) har sin egen separate økonomi som man diskponerer selv. Det har ikke jeg, vi har felles økonomi.

Men ja, mange definerer dette med å "dele på fellesutgiftene og ha resten selv" som felles, og da lurer jeg veldig på hva de definerer som separat....

[Gjest Gjesta]

For meg er det helt klart separat økonomi når man må låne penger av hverandre......

Tror mannen min hadde sett rart på meg om jeg ville "betale tilbake" hvis han hadde betalt for noe.

[Cilla]

For meg er det helt klart separat økonomi når man må låne  penger av hverandre......

Tror mannen min hadde sett rart på meg om jeg ville "betale tilbake" hvis han hadde betalt for noe.

←

Jeg synes også dette virker rart....spesielt om man er gift.

Mannen min tjener for øyeblikket 5 ganger mer enn meg, han er borte halve året, og det er derfor naturlig at jeg tar meg av alle regninger og budsjett og økonomisk oversikt. Vi har en egen regningskonto der jeg overføre penger fra hans konto, han betaler lån etc.

Vi begge betaler mat, bensin etc etter hvem som tilfeldigvis tar frem lommeboka på butikken.

Større ting vi trenger til hverdags betaler som regel han.

Vi er gift, vil leve sammen resten av livet, og tror ikke mannen sitter og føler han sponser mitt forbruk. I vårt liv er mine penger dine penger og motsatt.

[IdaC]

Felles, med hver sin lønnskonto. Den som har penger på kontoen betaler regninger når de kommer. Dersom den andre på slutten av mnd har lite penger så overfører vi til hverandre. Vi bryr oss ikke om hva den enkelste bruker penger til, så lenge alle regninger er betalt, og det som vi har tenkt å spare er satt til side.

Vi har felles sparekonto.

Det er noen som synes at vi har rart system, men den har fungert for oss i to år nå, og vi har ikke hatt en eneste pengekrangel på den tiden.

[Ephemera]

Vi har separat økonomi. Vi har fordelt faste utgifter i forhold til inntekten. Utover det blander vi oss ikke inn i hva den andre gjør med sine penger. Det er selvsagt ikke slik at i ferien drar den som har best råd på luksusferie i syden mens den andre må nøye seg med campingtur i Sverige, ferieutgiftene og alt annet deles på samme måte som de faste utgiftene, dvs den som tjener mest/har best råd betaler mest. Vi legger aldri sammen regninger og finregner slik at den ene skylder den andre penger eller lignende. Vi betaler f.eks. for annenhver ukeshandel, og om den ene betalte 1200 kroner den ene uken, mens den andre "slapp unna" med bare 900 neste uke så er ikke dette noe vi bryr oss om, det jevner seg ut etterhvert. Ser ikke helt hvorfor separat økonomi skulle være et problem, det fungerer i allefall ypperlig hos oss og vi har aldri kranglet om penger.

←

Jeg signerer på denne.

Vi deler 50/50 på alle felles utgifter som hus, strøm, forsikring, internett, fasttelefon osv. Vi handler mat annenhver gang. Vi har 2 biler. Jeg betaler alt på min bil og han betaler alt på sin bil. Han betaler studielånet sitt selv, jeg har innfridd mitt.

Det jeg har igjen av lønna mi bruker jeg til det jeg vil, og sambo bruker sine penger til det han vil.

Jeg hadde aldri orket å ha felles økonomi. Jeg må vite hva jeg har disponibelt og jeg orker ikke at han skal bli sur for at jeg kjøper alt for mye klær og støvletter.

Jeg har sikkert brukt 30.000 på førerkortet mitt nå og det betaler jeg selv. Skulle sambo slitt med det fordi jeg ikke kjørte opp når jeg var 18 år??

Jeg er klar over at vi må gjøre ting litt annerledes når vi får barn, men jeg regner med at vi deler omtrent 50/50 på de utgiftene også.

Sånn er vi veldig fornøy med å ha det begge to. Jeg hadde det forøvrig på samme måte sammen med min forrige samboer.

[Gjest Gjesta]

Jeg har sikkert brukt 30.000 på førerkortet mitt nå og det betaler jeg selv. Skulle sambo slitt med det fordi jeg ikke kjørte opp når jeg var 18 år??

Da jeg og min mann flyttet sammen,

kæsja min mann ut hele mitt studielån på 26 000 kroner............

*fremdeles litt bortskjemt*