Dere som har barn og ungdommer som mobber

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

I mine barns trinn har det vært foreldre som roper høyt om at barna mobbes, ene foreldren ropte ut at mitt ene barn mobbet.  

Jeg satt i FAU, var klassekontakt og var med på alle arrangement i skoletid (en før jul ig en mot sommeren, var med på skoleturer og jeg var trener for lag på ene barnets lag, var lagleder på det andre barnets lag og min mann var trener for det laget. I løpet av hele barne og ungdomsskolen kunne vi dermed observere ganske tett hvordan dynamikken var både på skolen og i fritiden.  Alle barna som påstandene om mobbing kom hadde rett og slett svært lite kompatibel oppførsel og var langt fra noen hyggelige barn. Sier ikke at ev mobbing var fortjent, men frekkhet, sladring, alltid ha rett, lyder i klasserommet og mye annet gjør at medelevers toleranse tar slutt. Min eldste ble altså mobber for at han sa høyt i timen at nå var han lei av all støy med mynter, penner ++. på pulten, nynning og mye mer. Vi har jobbet mye med toleranse hjemme, men det får være grenser.  

Mitt andre barn kjørte heller strategi med unnvikelse for å ikke sprekke av irritasjon over oppførsel. Sladring for alt mulig, klaging på alle andre, alltid ha rett.  Mitt barns strategi ble «om man ikke har noe pent å si, så hold kjeft». Barn/unge kan si fra når man blir lei, men når en drar offerkortet hele tiden og slenger konstant dritt om andre, ja da blir det vanskelig å godta barnet og det blir en negativ spiral.

Man kan spørre seg om ubehagelig oppførsel kom før eller etter påstått mobbing, så vil jeg si før.  Hadde de vært på min arbeidsplass hadde de blitt satt på plass av ledere/ansatte. 

Anonymkode: 1945a...583

Dette innlegget her sier alt om hvordan foreldrene til mobbere er. Nettopp sånn.

Anonymkode: 83bda...e82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Derfor burde barneskolene slutte med nettbrett

Anonymkode: c610c...c24

Tror det meste foregår på telefon,ikke på skolens nettbrett....

Anonymkode: d44d6...960

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Lærere må faktisk begynne å åpne øynene sine og! Ikke alltid foreldre ser hva som skjer. De tror nemelig at gullungen deres ikke gjør noen ting! Har selv tatt flere englebarn på fersken! 

ALLE må bry seg! ALLE må følge med!

 

Anonymkode: 76941...46f

Hvordan skal lærere åpne øynene sine når mobbingen skjer i sosiale medier?

Anonymkode: 2b54a...bd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Derfor burde barneskolene slutte med nettbrett

Anonymkode: c610c...c24

Det er ikke skolens nettbrett som er problemet. Det er mobil, data osv. Skolens nettbrett skal kun brukes til skole. Og er nettbrettet med hjem er det foreldrenes jobb å påse at det kun brukes til skole. 

Anonymkode: 2b54a...bd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.1.2024 den 13.33):

Hvordan kjennes det ut å vite at barnet deres ødelegger andre barns liv?

Anonymkode: c36f8...f97

Tror en sånn ovenfra-og-ned holdning ikke fører noe sted. Alle barn kan mobbe, uansett hvor fine, flotte og tolerante hjem de vokser opp i. Å tro at sitt eget barn aldri kan finne på å mobbe er naivt. 

Jeg har vært veldig heldig med mine barn. De har vært enkle å oppdra, og aldri verken mobbet eller blitt mobbet. Andre er ikke like heldige.

Barn mobber andre barn av ulike årsaker. Noen har lært å mobbe hjemme, og da er det foreldrenes skyld. Andre barn har det veldig vondt og vanskelig inne i seg, og utagrerer deretter. Ikke alle barn har et godt nok språk til å prate om hva de føler, eller regulere følelsene sine på en fornuftig måte. Andre barn mobber fordi de er livredde for å bli utestengt hvis de ikke deltar.

Det er aldri noen gode grunner til å mobbe, men det er veldig få barn som innerst inne vil at andre skal ha det vondt. De vet ikke bedre. Vi som foreldre kan gjøre vårt aller beste, og ofte vil det hjelpe. Men av og til gjør det saken verre, og da kan det være vanskelig å endre atferden til barnet uten profesjonell hjelp. 

Så klart liker ingen foreldre å vite at barnet deres ødelegger for andre, det er et dumt spørsmål. Jeg tror det kjennes vondt og vanskelig ut for alle som har barn som mobber. Og så klart er det vanskelig å være forelder til et barn som blir mobbet. 

Anonymkode: 33d66...a95

[AnonymBruker]

Vi havnet i en veldig vanskelig situasjon her, der den som var den verste mobberen av min sønn (og andre etterhvert) var sønnen til en av mine beste venninner. Hun var i total fornektelse, for hadde nok vel mye å stri med på hjemmebane (som absolutt bidro til at gutten tok ut sin frustrasjon med å mobbe), og hevdet det urettferdig at hennes gutt alltid ble pekt ut som syndebukken. 

Han var en djevel mot andre barn, det er et fakta. At han ikke hadde det greit hjemme er en forklaring, men ingen unnskyldning. Heldigvis skilte hun seg etterhvert fra hans far, men det burde hun ha gjort mange år tidligere. Han var en traumatiserende far, og guttens frustrasjon var ikke merkelig egentlig. Da far flyttet stilnet guttens sinne, som han tok ut på andre. Det vil si, han hater fremdeles sin far inderlig, men retter nå sinnet dit det hører hjemme. 

Mor er egentlig svært oppegående, men var utslitt og nedkjørt mentalt av ufin ektemann. Tror ikke hun hadde kapasitet til å ta det også innover seg. 

Anonymkode: 3cedf...8b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Livet er sjeldent så svart/hvitt som du presenterer her. 

Mobbing er et komplisert og sammensatt problem. 

Anonymkode: 597d5...893

Skal love deg at det ikke var spesielt komplisert for min sønn. Han ble mobbet og fryst ut. 

Mobberene hadde en drittoppførsel uten like. Absolutt ikke noe komplisert i dette. De fant en de kunne hakke på og føle seg kule. 

Drittoppførsel skal aldri bli godtatt eller forstått. Det er aldri noen omstendigheter som rettferdiggjør mobbing, utestengelse og møkke oppførsel.  

Anonymkode: 3914f...667

[Kontorotta]

Når det gjelder mobbing, har jeg to skrekker. Jeg er redd for at mine barn skal bli mobbet, men jeg er også redd for at mine barn skal mobbe.

Jeg husker fremdeles med dårlig samvittighet hvordan jeg stod bakerst i en krets hvor ei jente i klassen ble mobbet. Jeg stod der, så på og turte ikke gripe inn. Stakkars jente.

At jeg valgte å gå på besøk til henne og leke med henne etterpå, hjelper ikke på følelsen fra den ganga det skjedde. Vi ble venner og hang sammen til hun måtte flytte. Faren var militær og de flyttet ofte i forhold til hvor han jobbet. Tror også dessverre at det ikke var første gang hun og broren ble mobbet. For håpe siste, men kan ikke si noe med sikkerhet.

All skryt til mora som grep inn når det var mobbing og utestenging i barnehagen.

Men jo eldre barna våre blir, jo vanskeligere blir det å gripe inn. Vi kan selvfølgelig slå ned på mobbing og utestenging, men vi kan ikke på samme måte lage lekegrupper. Vi kan ikke tvinge dem til å henge sammen. Respektere hverandre ja, men ikke tvinge dem til å bli venner.