Psykisk syk tenåring

[AnonymBruker]

17-åringen vår er alvorlig  psykisk syk, og i det siste har hun beg å sette mannen min opp mot meg og motsatt. Psykologen hennes tar tidvis side med  henne  når hun snakker ned mannen min. Hun har opplevd alvorlig mobbing på skolen. Vi har strukket oss veldig langt i å hjelpe og støtte henne (døgnet rundt). Forstår hun har det vondt, men føler tidvis at jeg utsletter meg selv. Ingenting er bra nok el nok for henne. Hva gjør vi? 

Anonymkode: 326ab...975

[AnonymBruker]

Ville hørt med psykologen om dere kan møte denne uten 17 åringen. Der må jo være rammer og krav til ungdommen uansett hvor mye mobbingen denne er blitt utsatt for. 

Anonymkode: afaa2...7f5

[AnonymBruker]

Be om foreldrerådgivning av kommunens barne-og familietjeneste. Det er vanskelig å vite hvordan være forelder for syke barn.

Anonymkode: 14b4b...b31

[AnonymBruker]

Kommer an på hva slags psykisk sykdom hun har. Psykose for eksempel må man forholde seg til på en annen måte enn spiseforstyrrelse eller alvorlig depresjon. Måten hun ser virkeligheten på kan være en del av sykdommen.

Anonymkode: 34de4...796

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Psykologen hennes tar tidvis side med  henne  når hun snakker ned mannen min. 

Anonymkode: 326ab...975

Når psykologen holder med henne, så må det være en god grunn til det (altså noe du ikke forteller, eller at du ikke har selvinnsikt til å forstå hvorfor). Kanskje så møter dere ikke henne slik hun trenger?

Vanligvis pleier terapeuter å være nøytrale, fordi de ikke vet den andre siden av saken. De tar ikke side om det ikke er en god grunn til det. Ja, de skal støtte sin pasient - men de skal også få pasienten til å reflektere. Jeg har i hvertfall erfaring med det.

Anonymkode: 72129...63d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

17-åringen vår er alvorlig  psykisk syk, og i det siste har hun beg å sette mannen min opp mot meg og motsatt. Psykologen hennes tar tidvis side med  henne  når hun snakker ned mannen min. Hun har opplevd alvorlig mobbing på skolen. Vi har strukket oss veldig langt i å hjelpe og støtte henne (døgnet rundt). Forstår hun har det vondt, men føler tidvis at jeg utsletter meg selv. Ingenting er bra nok el nok for henne. Hva gjør vi? 

Anonymkode: 326ab...975

vitner jo bare om at du og mannen ikke deler alle synspunktene.

Anonymkode: 60db5...7f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ville hørt med psykologen om dere kan møte denne uten 17 åringen. Der må jo være rammer og krav til ungdommen uansett hvor mye mobbingen denne er blitt utsatt for. 

Anonymkode: afaa2...7f5

Dette kan både psykologen og datteren nekte. Hun er over 16 år og har rett til å bestemme over egen helse.

Anonymkode: c3653...787

[AnonymBruker]

Mobbere er råtne mennesker. 

Anonymkode: cc882...473

[Amy]

Mobbing er helt forferdelig. Jeg sliter psykisk pga. Årevis med mobbing i skoleårene. 

[AnonymBruker]

Hva mener du med alvorlig psykisk syk? Hva er diagnosen/ symptomene? 
Mannen din- er det hennes far? 
Hvordan vet du at psykologen hennes holder med henne? 
Hennes opplevelse av dere som foreldre kan være annerledes enn deres opplevelse. Din opplevelse er at hun setter dere opp mot hverandre, henne opplevelse er kanskje at hun ikke blir hørt av dere e.l 

mobbing gjør noe med en tenåring, og det er nok mye inni henne som er vanskelig. 
hva psykologen tenker om mannen din er ikke viktig. Det som er viktig er at din datter klarer å åpne seg til psykologen og at de jobber godt sammen 

Anonymkode: 74b99...34a

[AnonymBruker]

Kanskje pårørendesamtale/tilbud kan være ett alternativ?

Anonymkode: 0b02c...692

[AnonymBruker]

Hei. Så fint hun får hjelp. Kanskje litt flere timer med psykologen alene kan være bra? Og at dere parallelt har samarbeidsmøte med psykolog utenom. Har dere blitt forklart hennes sykdomsbilde? Det at hun setter dere opp mot hverandre kan være en del av hennes sykdomsbilde / måte og de det på? Etterlys informasjon om diagnose hvis dere ikke allerede har fått det. Få råd om hvordan dere kan/ bør svare og hjelpe henne i ulike settinger. Har dere blitt tilbudt pårørendesamtale eller oppfølging ved feks pårørendesenteret? Hvis deres område har et ambulant akutteam knyttet til en dps vil jeg varmt anbefale å ringe dem. De hjelper mennesker i kriser, og man definerer selv hva som er krisen... 

Det høres tøft ut å stå i det dere står i. Håper dere og datteren din får den hjelpen dere trenger

Anonymkode: bc141...ead

[AnonymBruker]

Jeg ville heller prøvd å invitere hun med til en familiepsykolog enn å prøve å få time med psykologen hun allerede har bygget ett forhold og tillit til. Som mobbeoffer har hun nok følt mye på utrygghet så det er viktig at hun kan føle trygghet når hun prater med psykologen. 

Anonymkode: 2b33e...bb6