Kraftig tilbakefall etter cipralex slutt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor er det trist? Å svelge en tab om dagen for å ha mindre plager? Folk står på blodfortynnende livet ut også. 
psykiske helseplager er noe de fleste blir bedre av med gode medisiner. 
hvorfor slutte om det fungerer? 
De er ikke vanedannende, og man kan fint slutte om man trapper de gradvis ned. Har man stått på de i 10 år må man bruke lengre tid på nedtrapping. 
Man må være på et godt sted og ha det stabilt og vært fin lenge for å trappe ned. Jobbe med seg selv og ha gode verktøy. 
Men de som har hatt alvorlige depresjoner og har vært «normal» ved hjelp av medisiner er det jo bedre å stå på de fremfor å syk igjen. 
 

Anonymkode: b91f8...bc0

Ja det er merkelig at mange nekter å bruke medisin for deres psykiske lidelse? Hvis jeg feks fikk problemer med hjertet, og måtte gå på medisiner for det, og så hadde nektet, hadde folk trodd jeg var tussete. Samme med diabetes, for høyt kolesterol osv, osv. Tydelig at medisin for psykiske lidelser står i en særstilling for mange. Hvis man nekter å ta medisin for det så anses man nærmest for å være sterk. Merkelige greier..

Anonymkode: 2f535...b9e

[Hmmmmmm]

Opplever dere dårlig hukommelse av Cipralex? Jeg sliter så fælt med det, men vet ikke om medisinene er årsaken. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er du gravid nå? Da kan det jo spille inn? 
Bør ikke bruke slike medisiner under graviditeten da man ikke vet hvordan fosteret blir påvirket og senere plager barnet kan få. 
 

Anonymkode: b91f8...bc0

Ja det nok spille inn siden det også har vært mye engstelse knyttet til graviditet og nye plager. Men, det som endret seg temmelig fort, var at jeg gikk fra å være " normal engstelig pga ting som er skjedd " til at jeg fikk noe som minnes om angstanfall og et kjempe høyt fall i depresjonen som jeg ikke har opplevd på mange år. Etterdønningene sitter ofte lenge i kroppen etter et sånt fall, og man er redd man ikke klarer æ kave seg opp. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. jeg går rundt her å " venter" nærmest på et nytt " anfall", og har det veldig vondt. Jeg har ikke gått på medisinene under graviditeten og det har gått tålig fint helt til nå. (Jeg er nesten i mål ) 

Anonymkode: 9a5c5...c90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvorfor er det trist? Å svelge en tab om dagen for å ha mindre plager? Folk står på blodfortynnende livet ut også. 
psykiske helseplager er noe de fleste blir bedre av med gode medisiner. 
hvorfor slutte om det fungerer? 
De er ikke vanedannende, og man kan fint slutte om man trapper de gradvis ned. Har man stått på de i 10 år må man bruke lengre tid på nedtrapping. 
Man må være på et godt sted og ha det stabilt og vært fin lenge for å trappe ned. Jobbe med seg selv og ha gode verktøy. 
Men de som har hatt alvorlige depresjoner og har vært «normal» ved hjelp av medisiner er det jo bedre å stå på de fremfor å syk igjen. 
 

Anonymkode: b91f8...bc0

Fordi man håper jo at man har på et tidspunkt er blitt bedre/frisk, og så blir det nedtur når man innser at man ikke er det. 

Ellers er jeg enig med deg. Det er godt mulig at å slutte så fort, etter så mange år, ikke var så bra for meg. 

Anonymkode: 9a5c5...c90

[AdonisFFM]

Ingen medisin er bedre og har færre bivirkninger enn trening. Når en føler seg bedre og bestemmer seg for å prøve nedtrapping er det absolutt verdt å finne ut hvilken trening som fungerer for en.

    

[AnonymBruker]

AdonisFFM skrev (2 timer siden):

Ingen medisin er bedre og har færre bivirkninger enn trening. Når en føler seg bedre og bestemmer seg for å prøve nedtrapping er det absolutt verdt å finne ut hvilken trening som fungerer for en.

    

Jeg har absolutt tro på det, men det må være før man faller utfor det terapeutiske bildet. Tror det er mer vanskelig å sette i gang når man er " falt". Å trene da å ikke føle seg bedre, tror jeg kan gjøre vondt verre. Det gjorde iallefall det for meg. 

Anonymkode: 9a5c5...c90

[Kalevala]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ab har rett. Antidepressiva er ikke egentlig laget for å stå på i lang tid. De er laget som hjelp i tillegg til terapi for å komme seg på rett kjøl. Desverre er enkle løsninger og quick fix blitt vanlig i helsevesenet. Etter 10 år vil seponeringstegn oppleves som sterkt tilbakefall. For noen så klarer de aldri å slutte og må stå på dem livet ut. Ikke noe tilfeldig fabel jeg har funnet ut. Det har stått artikler i legetidsskriftet om det. Jeg er ikke lege men pga algoritmer så dukker slike opp for meg. 

Vil du slutte så er det nå eller aldri. Stå i det. Kjemp kampen, ellers vil dette preparatet eie deg til evig tid. 

Anonymkode: 6a313...71e

Dette er jo bare tull. 

Det er mange som bør stå på antidepressiva fast over mange år. Noen trenger det for resten av livet. 
På samme måte som for andre kroniske sykdommer. 

Det du kaller enkle løsninger og quick fix, er egentlig god og trygg behandling som gir mange et vesentlig bedre liv.   

Hvis folk som lider av tilbakevendende depresjoner følger dine råd, risikerer de tilbakefall.
Antidepressiva er ikke skadelig, men depresjoner skader hjernen, og for hver depresjon vi går igjennom, øker risikoen for å få en ny. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja det nok spille inn siden det også har vært mye engstelse knyttet til graviditet og nye plager. Men, det som endret seg temmelig fort, var at jeg gikk fra å være " normal engstelig pga ting som er skjedd " til at jeg fikk noe som minnes om angstanfall og et kjempe høyt fall i depresjonen som jeg ikke har opplevd på mange år. Etterdønningene sitter ofte lenge i kroppen etter et sånt fall, og man er redd man ikke klarer æ kave seg opp. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. jeg går rundt her å " venter" nærmest på et nytt " anfall", og har det veldig vondt. Jeg har ikke gått på medisinene under graviditeten og det har gått tålig fint helt til nå. (Jeg er nesten i mål ) 

Anonymkode: 9a5c5...c90

Kan snakke med legen din om det. Kanskje det finnes andre medisiner du kan bruke, for du skal jo klare fødsel og tiden etter også

Anonymkode: b91f8...bc0

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (10 timer siden):

Opplever dere dårlig hukommelse av Cipralex? Jeg sliter så fælt med det, men vet ikke om medisinene er årsaken. 

Jeg kan ikke si at jeg har det altså.. 

Men om dette begynte med oppstart av medisinene, kan det jo være en sammenheng. Verdt å sjekke ut litt kanskje

Anonymkode: 9a5c5...c90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kan snakke med legen din om det. Kanskje det finnes andre medisiner du kan bruke, for du skal jo klare fødsel og tiden etter også

Anonymkode: b91f8...bc0

Tror ikke jeg rekker å starte på noe nytt før fødsel. 😬 er alt på overtid. 🫣🙃 Men tenkte å høre litt med sykehuset hva de tenker. 

Anonymkode: 9a5c5...c90

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kan ikke si at jeg har det altså.. 

Men om dette begynte med oppstart av medisinene, kan det jo være en sammenheng. Verdt å sjekke ut litt kanskje

Anonymkode: 9a5c5...c90

Uff. Har gått på det i 3 år ca. Hukommelse har blitt verre en noensinne. Vurderer å bytte antidep. Men vet ikke om det er løsningen. 

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (44 minutter siden):

Uff. Har gått på det i 3 år ca. Hukommelse har blitt verre en noensinne. Vurderer å bytte antidep. Men vet ikke om det er løsningen. 

Hørt med legen din?

Anonymkode: 9a5c5...c90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.1.2024 den 20.24):

Jeg er så lei meg nå. Føles som hele verden er rast igjen, og alt er trist og skummelt. En følelse, jeg ikke har kjent sånn på veldig lenge. Trist inn i mellom ja, og nedfor ja, men ikke slik som dette, nærmest ukontrollert. 

Da jeg ble gravid fikk jeg beskjed om at jeg måtte trappe ned å slutte på cipralex, som jeg da hadde stått på i veldig mange år. Psyken min hadde vært stabil i like mange år omtrent. 

Jeg trappet ned, og sluttet uten særlig problem. Men svangerskapet har tid tider vært ganske tøft. Det har vært mye følelser og engstelse, men aldri tenkt at fravær av cipralexen gjorde meg sånn. 

Men plutselig, de siste par dagene, har psyken virkelig kjørt i bratt nedoverbakke. Og i dag, fikk jeg altså den vonde følelsen jeg ikke hadde kjent på lenge. Siden før pillestart. Og den var så vond. Full av angst og håpløshet. 

Jeg har tidligere beskrevet det slik at pillene holdt alltid hodet ditt over vannet. Uansett hva som skjedde. Ja, man kunne kjenne på tristhet også på dem, men aldri slik at det føltes som man mistet kontrollen, og dukket under. Det å igjen kjenne på de følelsene er så skremmende,  og samtidig såpass lenge siden at jeg ikke helt husker hva jeg gjorde for å komme opp. Jeg må vel begynne på pillene igjen, men hva skal jeg gjøre, hva skal jeg si til meg selv når det står på? 

Jeg hadde blitt så takknemlig om noen kunne gi noen oppløftende ord...noen tips.. som kjenner seg igjen.. 

Hilsen fortvilet 

 

Anonymkode: 9a5c5...c90

❤️

Anonymkode: d4dcc...b5a

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hørt med legen din?

Anonymkode: 9a5c5...c90

Nei, ikke enda. Men det er en av bivirkningene, så kan jo hende legen sier at jeg kan prøve andre merker. Men orker ikke det hvis det ikke er cipralex som er problemet. 

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (21 minutter siden):

Nei, ikke enda. Men det er en av bivirkningene, så kan jo hende legen sier at jeg kan prøve andre merker. Men orker ikke det hvis det ikke er cipralex som er problemet. 

Hvis det forsatt er en bivirkning etter 3 år, ville jeg faktisk forsøkt noe annet. Men ville snakket med legen aller først, og tatt det derfra. 

Anonymkode: 9a5c5...c90