Datter som er avvisende og frekk

[belle900]

Vi er en familie med to barn i barneskolealder. Vi har over en lengre periode hatt problemer med at 6 åringen avviser far. Hun kan være ufin, frekk og avvisende men bruker også mye humor i det hun sier og gjør mot faren, erter på en måte. Det kan virke som hun erter for å få oppmerksomhet.

De siste månedene har avvisningen blitt en del værre. Han får ikke ta på henne, ikke gi henne klem, ikke kile, ikke hjelpe med lekser, ikke snakke til henne omtrent. Men om hun begynner samtalen, da er det greit og da kan de prate.

Hun oppfører seg aldri slik mot andre enn far. Har venner og er godt likt på skolen. Far synes det er slitsomt med denne avvisningen. Han begynner nå å irritere seg over henne, og det gjør det ikke bedre.

Hun er veldig glad i kos og klemmer, men da fra meg. Men dersom hun er sint på meg kan hun sette seg i fanget hos far for trøst, men det er sjelden at hun blir så sint på meg. Jeg kan kile henne, hun elsker å bli kilt. Men om far prøver å kile henne blir hun forbannet. Kan rope, kjefte og sende blikk. Hun blir også sint om han stryker henne over håret.

Og dette er litt vanskelig.. Far virker ikke å respektere at hun ikke vil bli tatt på. Han ønsker jo å uttrykke at han er glad i henne med en klem eller stryk på håret, og det skjønner jeg jo.

Når de to er alene hjemme sier far at hun ikke oppfører seg slik. Da prater hun, er glad, tar mer kontakt men kan tulle en del og f.eks kalle han stygge ting. Far synes noe av dette er morsomt, men noe av kommentarene hennes kan være frekke.

Han er ikke så flink til å finne på ting med henne. Mulig hun har følt seg oversett av han. At hun er fornærmet og derfor uttrykker det med avvisning?

Tenker dere at det er feil at han f.eks gir henne klem når hun er tydelig på at hun ikke vil? Han er jo faren, de bor sammen  og de er jo glad i hverandre. Derfor så rart at hun ikke vil. Han har mange ganger presset henne til å gi klem når hun ikke har ønsket, holdt henne litt fast i fanget, men har sluttet med det nå da jeg synes hun har blitt mer sint av det.

Jeg mistenker at tilknytningen deres er svak, kan det være noe i det? Hun har hatt denne atferden siden hun var liten, men bare i perioder. Nå har det blitt mye værre og mye mer tydelig.

Hva kan jeg gjøre for at dette skal bli bedre, hvordan kan jeg hjelpe dem?

[AnonymBruker]

Jenter i 6-årsalderen går gjennom en mini-pubertet. Ville vært tålmodig med henne, det går over. 

Anonymkode: 4e448...8ae

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jenter i 6-årsalderen går gjennom en mini-pubertet. Ville vært tålmodig med henne, det går over. 

Anonymkode: 4e448...8ae

Ikke bare jenter...

[AnonymBruker]

Snakker med datteren din om hva som er greit og ikke. 

Å snakke frekt og ha en humor som sårer er noe en 6 åring burde få forklart. 

Måten hun oppfører seg på er ikke greit. Snakk med henne. 

Anonymkode: 84600...1a0

[AnonymBruker]

Mange barn velger 1 favorittperson, og dette kan med tiden veksle. Kanskje opplever hun at du eller far blir litt usikre når hun gjør dette og vil utforske om grensene i denne situasjonen blir annerledes enn vanlig? Kanskje er dere litt utydelige voksne og gjør henne usikker på grenser. Hvilket frekke kommentarer egentlig beviser. Hun prøver å se hvor grensen er. Dere gir vel beskjed om at det ikke er ok, og samtaler om hva som er greit å si og ikke?  Jeg syntes ikke en klem er noe noen skal kunne forlange. 

Anonymkode: d4cd8...ee0

[belle900]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Snakker med datteren din om hva som er greit og ikke. 

Å snakke frekt og ha en humor som sårer er noe en 6 åring burde få forklart. 

Måten hun oppfører seg på er ikke greit. Snakk med henne. 

Anonymkode: 84600...1a0

Snakker om dette stort sett hver dag. Neste dag svarer hun gjerne at hun har glemt det av.

Far må jo og selv sette grenser for hva han synes er greit å bli kalt. 

Vi snakker mye om dette, men problemet er jo først og fremst at hun avviser faren, og det er det som lager mest dårlig stemning hjemme hos oss...

[AnonymBruker]

Vært borti det noen ganger før men da har gjerne mor samme måte å prate/behandle far på. 

Ett sted lærer de tenker jeg, ellers så tester hun grenser, mangel på reaksjon og oppmerksomhet/  far klarer ikke sette grenser

Anonymkode: d1d45...9c9

[AnonymBruker]

Guttungen her oppførte seg som om han var i tenårene når han var 6. mye nykker, frekke ord og tydde mye lettere til tårer.

bare vær klar og tydelig på hva som er greit og ikke.

også må jeg få spørre hvorfor far på død og liv skal kile henne?? Det er jo tortur og om hun har blitt sint av det før så kanskje han bare kan droppe det og respektere et nei? Jeg hadde en onkel som holdt på sånn med meg, og jeg hatet han til slutt, og han fikk aldri klem, for jeg var redd for at han skulle begynne å kile meg

Anonymkode: 5affa...d1a

[belle900]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Guttungen her oppførte seg som om han var i tenårene når han var 6. mye nykker, frekke ord og tydde mye lettere til tårer.

bare vær klar og tydelig på hva som er greit og ikke.

også må jeg få spørre hvorfor far på død og liv skal kile henne?? Det er jo tortur og om hun har blitt sint av det før så kanskje han bare kan droppe det og respektere et nei? Jeg hadde en onkel som holdt på sånn med meg, og jeg hatet han til slutt, og han fikk aldri klem, for jeg var redd for at han skulle begynne å kile meg

Anonymkode: 5affa...d1a

Det gjelder uansett om han tar på henne, kommer borti med uhell og lignende.

Han mener at hun burde godta at han tuller litt med henne. Jeg får kile henne, så far lurer vel på hvorfor ikke han får?

[AnonymBruker]

Jeg har blitt avvist av datteren min på lignende vis siden hun var litt eldre enn datteren din. Hun er nå 14. Jeg får ikke ta på henne og hun tar på seg støykansellerende hodetelefoner hvis jeg snakker til henne. Hun beskriver levende hvor bra det hadde vært om far flyttet ut og det var bare mor og barn.

Jeg har innsett at det er for sent til å få til en god relasjon, hun har bestemt seg, og sånn blir det. 

Anonymkode: b1fb4...da7

[Valiant]

belle900 skrev (15 minutter siden):

Det gjelder uansett om han tar på henne, kommer borti med uhell og lignende.

Han mener at hun burde godta at han tuller litt med henne. Jeg får kile henne, så far lurer vel på hvorfor ikke han får?

Det er viktig å respektere grensene barn setter. Hvis hun ikke vil, er det nødvendig at dere respekterer det. Det er sånn barn lærer hva som er greit og ikke og klarer å si fra hvis voksne går over grensene deres. Dere er voksne og må takle å bli avvist av egne barn. 

Endret 20. januar 2024 av Valiant
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Jenter bør få ha grenser som blir respektert. Stakkar jente.

Det er ikke sikkert hun liker tull. Han kan tulle med deg.

 

Anonymkode: 668d1...379

[Ulrikke]

Han må respektere grensene hun setter, jo mer han trenger seg på, jo mer vil hun avvise.

Samtidig: det å være frekk og ufin må slås HARDT ned på. Sånn behandler man bare ikke andre, spiller ingen rolle om man er 6 år. Det må du og far stå i sammen, knallharde grenser også fra din side når hun er ufin mot far, samtidig som han selvfølgelig ekstremt tydelig setter grensene selv. Du må selvfølgelig ikke "trøste" henne når disse grensene kommer, annet enn å møte henne på eventuelle følelser at det er kjipt - men at hun selv må se sin rolle her.

Avtal med far i smug at han holder seg helt på avstand en periode, altså fysisk. Han må selvfølgelig få lov til å være i samme rom og å føre normale samtaler osv, men ingen klemmer eller stryking over håret osv. Også må han ikke komme med "passiv aggressive" kommentarer om det, bare late som ingenting. Hvis hun kommer og gir han en klem, må han ta imot, uten å kommentere at "oi, det var hyggelig, for det var så lenge siden, hvorfor gjør du det så sjelden", osv...  Bare oppføre seg som ingenting. Ingen tulling, ingen kiling, bare normal oppførsel.

Hvis han spør henne om vanlige ting og hun svarer frekt, så slås det hardt ned på. Det er greit å si at man ikke orker å snakke nå, men da sier man det på en hyggelig måte, ikke frekt.

Også kan du kanskje, når dere har gjort dette en stund, være litt mindre tilgjengelig en periode, være en del ute osv. Er det noe gøy hun har lyst til, send de to. Si at du ikke kan/har lyst/har tid, men at hun kan dra med pappa. Da må han fortsatt holde seg nøytral og ikke være fysisk, men bli med på aktiviteten og ha det vanlig hyggelig og gøy sammen med henne. 

Det høres ut som om dere har kommet inn i en ond sirkel, og det dere har gjort til nå ikke funker - så da må man prøve noe annet.

[AnonymBruker]

Datteren til venninnen min likte ikke å bli tullet med eller klemt på etter et overgrep. 

Respekter grenser.

Anonymkode: 668d1...379

[AnonymBruker]

Ulrikke skrev (2 timer siden):

Han må respektere grensene hun setter, jo mer han trenger seg på, jo mer vil hun avvise.

Samtidig: det å være frekk og ufin må slås HARDT ned på. Sånn behandler man bare ikke andre, spiller ingen rolle om man er 6 år. Det må du og far stå i sammen, knallharde grenser også fra din side når hun er ufin mot far, samtidig som han selvfølgelig ekstremt tydelig setter grensene selv. Du må selvfølgelig ikke "trøste" henne når disse grensene kommer, annet enn å møte henne på eventuelle følelser at det er kjipt - men at hun selv må se sin rolle her.

Avtal med far i smug at han holder seg helt på avstand en periode, altså fysisk. Han må selvfølgelig få lov til å være i samme rom og å føre normale samtaler osv, men ingen klemmer eller stryking over håret osv. Også må han ikke komme med "passiv aggressive" kommentarer om det, bare late som ingenting. Hvis hun kommer og gir han en klem, må han ta imot, uten å kommentere at "oi, det var hyggelig, for det var så lenge siden, hvorfor gjør du det så sjelden", osv...  Bare oppføre seg som ingenting. Ingen tulling, ingen kiling, bare normal oppførsel.

Hvis han spør henne om vanlige ting og hun svarer frekt, så slås det hardt ned på. Det er greit å si at man ikke orker å snakke nå, men da sier man det på en hyggelig måte, ikke frekt.

Også kan du kanskje, når dere har gjort dette en stund, være litt mindre tilgjengelig en periode, være en del ute osv. Er det noe gøy hun har lyst til, send de to. Si at du ikke kan/har lyst/har tid, men at hun kan dra med pappa. Da må han fortsatt holde seg nøytral og ikke være fysisk, men bli med på aktiviteten og ha det vanlig hyggelig og gøy sammen med henne. 

Det høres ut som om dere har kommet inn i en ond sirkel, og det dere har gjort til nå ikke funker - så da må man prøve noe annet.

Enig!

Anonymkode: 0fe02...18c

[AnonymBruker]

Kanskje han tuller med henne for han liker å overkjøre grensene.

Trist. Han er den voksne.

Anonymkode: 668d1...379

[AnonymBruker]

Dere må jo sette klare grenser!

Anonymkode: 8589b...816

[AnonymBruker]

Det flrste dere må starte med er jo at far må ta grep. Når et barn avviser fysisk kontakt så skal pg må det respekteres. At far velger å ikke respektere et «nei» fra en 6(!) åring er et gigantisk rødt flagg. Det er ikke - på noen måte og under noen omstendigheter - ok adferd. 

Jeg foreslår at du starter der. Når eller om far velger å justere adferd kan det hende barnet igjen aksepterer han. Eller ikke. Og det er helt greit om et barn velger å aldri ønske å være når en forelder. Barn må nemlig verken like eller ønske nærhet med sine foreldre. Det er et valg de står helt fritt til å ta, som enhver forelder må respektere.

Anonymkode: 03417...253

[belle900]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kanskje han tuller med henne for han liker å overkjøre grensene.

Trist. Han er den voksne.

Anonymkode: 668d1...379

Hva mener du? Liker å overkjøre grensene?

Hvorfor skulle noen like det?

Det virker ikke helt som han forstår når noen sier nei. Nesten som han skammer seg om man ikke vil ha kontakt. 

[AnonymBruker]

Herregud. Jeg håper for all del dette er trolling. 

Hvis dette virkelig er et genuint innlegg, er aller første prioritet å ta skikkelig hardt tak i far sin adferd her!

Du ønsker at datteren din skal vise respekt ovenfor andre mennesker. Første bud når man forsøker å lære barnet sitt noe, er faktisk å modellere den oppførselen selv.

Når far tråkker over grenser, ved å holde henne fast eller kile henne, er han fullstendig respektløs. Han ser ikke, i det øyeblikket, på henne som et annet menneske, men som sitt møbel han kan gjøre som han vil med. Hvis han faktisk hadde forstått at hun var sitt eget individ med egne følelser og tanker, ville han ikke, gjentatte ganger, ha gjort ting mot henne hun har vært tydelig på at hun synes er ukomfortabelt og ugreit.

Det kan godt være hennes måte å utrykke de vanskelige følelsene og det stresset hun kjenner på rundt far, som er å være frekk. 

Tenk på dét: ville du ha ønsket å vise forkjærlighet og tillit til en person som mobber deg på skolen? Nei! Hvorfor? Fordi du vet at de utnytter deg når du tørr å være sårbar.

Akkurat slik føler nok datteren din det. At når hun slapper av og prøver å stole på faren sin, begynner han plutselig å holde henne fast og gjøre ting hun hater at han gjør. Ergo, han kan ikke stoles på.

Det å være småfrekk er et tegn på at man er på vakt. Hun minner han på at det sinnet, den fornærmelsen, det overtrampet, han hele tiden begår mot henne, fremdeles ligger der og muller. At hun ikke har glemt det.

Hvis du vil at hun skal være mindre frekk, ta tak i far sin oppførsel. Det han gjør er skadelig for hennes sosiale utvikling og gjør at hun aldri kommer til å stole på han. Seriøst, stakkars barn!

Anonymkode: dffd3...5be