AnonymBruker Skrevet 19. januar 2024 #1 Skrevet 19. januar 2024 Trenger tips til en sykdom (fysisk eller psykisk) jeg kan fordype meg i? Anonymkode: 08e48...77d
Siljes_tanker Skrevet 19. januar 2024 #2 Skrevet 19. januar 2024 Hvilket yrke studerer du til? Det er vel litt vesentlig..?
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2024 #3 Skrevet 19. januar 2024 Siljes_tanker skrev (Akkurat nå): Hvilket yrke studerer du til? Det er vel litt vesentlig..? Sykepleier. Anonymkode: 08e48...77d
Rosa Dartle Skrevet 19. januar 2024 #4 Skrevet 19. januar 2024 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Sykepleier. Anonymkode: 08e48...77d Burde du ikke ha noen tanker om dette selv? Dere må jo ha lært om veldig mange sykdommer? Hva er du interessert i? Blir jo umulig for andre her å bare sitte og ramse opp når du skriver et så åpent spørsmål.
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2024 #5 Skrevet 19. januar 2024 Syfilis. Da kan du også trekke linjer til Gengangere av Ibsen, der Osvald blir syk av syfilis, mister livsgleden og ber om hjelp til å begå selvmord. Anonymkode: 051c7...d79 2
Siljes_tanker Skrevet 19. januar 2024 #6 Skrevet 19. januar 2024 (endret) Jeg har hatt barn med kreft i nær relasjon. Det var interessant hvordan språket hos sykepleierne endret seg. Fra å snakke om fremtiden som verdens største selvfølgelighet, til at «det er viktig å bevare håpet». Dette opplevde vi aldri at legene sa Barnet overlevde og er nå en frisk, ung voksen. I det sykepleierne snakket om dette håpet, det var da familien på et vis mistet håpet, fordi de trodde at det betydde at her er det bare håpet som kan redde barnet, og ikke noe medisinsk igjen. Og ja, legene ble spurt direkte, men usikkerheten slapp ikke taket pga av sykepleiernes språk Endret 19. januar 2024 av Siljes_tanker
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2024 #7 Skrevet 19. januar 2024 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Syfilis. Da kan du også trekke linjer til Gengangere av Ibsen, der Osvald blir syk av syfilis, mister livsgleden og ber om hjelp til å begå selvmord. Anonymkode: 051c7...d79 Haha! Gud, ikke gjør dette. Siljes_tanker skrev (5 minutter siden): Jeg har hatt barn med kreft i nær relasjon. Det var interessant hvordan språket hos sykepleierne endret seg. Fra å snakke om fremtiden som verdens største selvfølgelighet, til at «det er viktig å bevare håpet». Dette opplevde vi aldri at legene sa Barnet overlevde og er nå en frisk, ung voksen. I det sykepleierne snakket om dette håpet, det var da familien på et vis mistet håpet, fordi de trodde at det betydde at her er det bare håpet som kan redde barnet, og ikke noe medisinsk igjen. Og ja, legene ble spurt direkte, men usikkerheten slapp ikke taket pga av sykepleiernes språk Dette er veldig godt poeng. Men i en teoretisk sykepleieroppgave blir det helt feil, da mye av studiet går på "den gode samtalen", etikk, håp, følelser osv osv. Og selv om den erfaringen du har er helt reell for deg og sannsynligvis veldig mange så er det teoretiske sykepleierperspektivet et annet. Det viser bare den enorme forskjellen mellom teori og praksis i dette yrket. Jeg forstår veldig godt at å snakke om håp kan gjøre at man blir mer redd og bekymret. Evt kan ts skrive om dette, og drøfte godt rundt kommunikasjon til pårørende til kreftsyke barn. Finne kilder på at pårørende kan miste håpet av å prate om håp, eller se på det fra andre vinkler og andre problemstillinger. Det er jo sånn sett noe som er viktig å belyse. Ellers må du ts finne noe du interesserer deg for. Er jo ganske stor forskjell på eldreomsorg, psykiatri, kirurgisk akuttmedisin og terminale barn for eksempel. Anonymkode: 56e95...4af
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2024 #8 Skrevet 19. januar 2024 AnonymBruker skrev (19 minutter siden): Haha! Gud, ikke gjør dette. Dette er veldig godt poeng. Men i en teoretisk sykepleieroppgave blir det helt feil, da mye av studiet går på "den gode samtalen", etikk, håp, følelser osv osv. Og selv om den erfaringen du har er helt reell for deg og sannsynligvis veldig mange så er det teoretiske sykepleierperspektivet et annet. Det viser bare den enorme forskjellen mellom teori og praksis i dette yrket. Jeg forstår veldig godt at å snakke om håp kan gjøre at man blir mer redd og bekymret. Evt kan ts skrive om dette, og drøfte godt rundt kommunikasjon til pårørende til kreftsyke barn. Finne kilder på at pårørende kan miste håpet av å prate om håp, eller se på det fra andre vinkler og andre problemstillinger. Det er jo sånn sett noe som er viktig å belyse. Ellers må du ts finne noe du interesserer deg for. Er jo ganske stor forskjell på eldreomsorg, psykiatri, kirurgisk akuttmedisin og terminale barn for eksempel. Anonymkode: 56e95...4af Dette Sylepleiere trenger ikke begynne å snakke om håp og eksistensielle behov hos en pasient som responderer veldig godt på helbredende behandling Anonymkode: 1b3ea...73c
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå