Gå til innhold

Du som har personlighetsforstyrrelse


Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ble du tykk av seroquel? Det er anti psykotisk meds. Jeg tar den for å sove noen ganger i måneden,men hørt de som går daglig på seroqvel blir tykke.

50mg er lite da. Jeg tar 100mg for søvn

Er nok de som tar 300-700 mg som legger på seg🤷

Anonymkode: ea9a6...442

Jeg tar 350 mg. Har bare gått ned i vekt etter oppstart.

Anonymkode: 6602d...1f0

Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ble du tykk av seroquel? Det er anti psykotisk meds. Jeg tar den for å sove noen ganger i måneden,men hørt de som går daglig på seroqvel blir tykke.

50mg er lite da. Jeg tar 100mg for søvn

Er nok de som tar 300-700 mg som legger på seg🤷

Anonymkode: ea9a6...442

Det er økt matlyst som gjør at man legger på seg og ikke pilla i seg selv.

Anonymkode: 1c425...d29

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvordan opplevde du det når du fikk diagnosen? 
 

Kjente du deg igjen? Var det en lettelse? Følte du deg stemplet? Eller noe annet?

Anonymkode: 9d328...9ac

Fikk først diagnosen unnvikende pf, det gikk egentlig greit. Gikk så til en annen psykolog for en second opinion (fastlegens forslag), og denne psykologen slang ustabil pf oppå unnvikende pf. Det var hjerteskjærende for meg, og jeg slet veldig med det i tiden etterpå. Ble endelig henvist til DPS, og ble grundig utredet der, og også der fikk jeg diagnosene unnvikende og ustabil pf. Var ikke like hjerteskjærende å få diagnosene da, for da kom det fra en ufattelig fin og god psykolog som jeg hadde veldig god kjemi med. 

Jeg kjente meg igjen i diagnosene, men kunne nok kjent meg igjen dersom jeg i stedet fikk diagnosen bipolar eller k-ptsd. Angst og depresjon ligger jo i flere av diagnosene, men så er det andre variabler som slår mer ut den ene eller andre veien.

Ikke følt meg stemplet av noen til nå, men det er nok fordi jeg viker unna relasjoner så fort det kommer en motbakke. I relasjoner til meg rekker folk sjelden å se at noe er "galt", fordi jeg kjører på med godhet og omsorg helt til jeg ikke orker mer, og så trekker jeg meg plutselig fra relasjonen. Ingen vet hva som foregår i hodet mitt, for jeg anstrenger meg mye for å kamuflere det. Og når det blir for vanskelig å kamuflere en følelse, backer jeg ut av relasjonen😬 Jeg ser for meg at folk ikke bryr seg nok om meg til å bry seg om at jeg plutselig forsvinner. Tenker at folk er likeglad, og at de trekker på skuldrene av det. At de ikke engang kommer så langt i relasjonen at de kan stemple meg som "ustabil". 

Har gått litt i gruppeterapi sammen med andre som har ustabil pf, så da har jeg lært at folk med den diagnosen uttrykker seg svært forskjellig. Noen er veldig stille og tilbaketrukne, mens andre kan være litt mye. Og resten fremstår overraskende normalt. Mine egne fordommer mot folk med den diagnosen har fått kjørt seg litt, for jeg hadde sett for meg helt andre mennesketyper i den gruppeterapien. Er kun et par stykk som "ser" litt ustabile ut, om det er lov å si.

Anonymkode: 7ea93...f3a

  • Liker 1
  • Hjerte 4
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 18.1.2024 den 18.46):

Ikke sosialt, ordet sosialt forsvant

Anonymkode: d2077...0ce

Ja. Men har virkelig til gode å treffe sosiale mennesker som er intelligente.

Anonymkode: e0f0a...ef1

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 18.1.2024 den 18.29):

Tusen takk for at dere deler alle sammen. Jeg har en annen diagnose, som jeg følte lettelsen/bitene falt på plass følelsen.

Og jeg tror ikke motstanden jeg kjenner kommer av stigma eller lignende. Men at jeg ikke kjenner meg igjen verken i samtale eller når jeg leser om det, noe mine nærmeste heller ikke gjør.
 

Selv om jeg skulle ønske de kunne kalt det ett navn som ikke inkluderte «personlighet», siden det er så personlig.  

Anonymkode: 9d328...9ac

Det kan godt være at psykologen tar feil. Det er veldig vanlig at psykologer stiller diagnoser som andre psykologer endrer eller fjerner. De setter diagnoser ut fra hva de oppfatter, tolker og forstår. Kjenner hverken du eller dine nærmeste igjen symptomer på diagnosen er den med stor sannsynlighet feil.
 

Er det snakk om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og er dette i Kristiansand?

Anonymkode: f6cb5...28a

  • Nyttig 1
Skrevet

Fikk beskjed om at jeg hadde trekk fra unnvikende pf og begynte i gruppeterapi, men jeg hadde ikke noe særlig effekt av det. Ny behandler mener jeg ikke har unnvikende pf men sosial angst. Så for meg var det forvirrende og jeg skjønner fortsatt ikke helt hva som skiller unnvikende pf og sosial angst.

Anonymkode: e5450...bf7

  • Liker 1
Skrevet

Det har jeg faen meg ikke.

Anonymkode: 804f4...a56

Skrevet

Ble overasket (Hadde aldri hørt om det) og lettet først, men så kom sorgen. Nå glemmer jeg at jeg har det og undrer til tider om det bare er vanlige personlighetstrekk, for har gjennom tiden fått med meg at mange andre som er friske gjør mye av de samme tingene som jeg gjør og trodde var en del av psyken. Men går ikke til psykolog så har ingen å spørre hva de annser som en del av diagnosen min, for alle er jo mer enn den. 

 

AnonymBruker skrev (På 18.1.2024 den 16.36):

De som er "farlige" er de med personlighetsforstyrrelse som ikke får/eller ikke forstår at de er syke og trenger behandling og som ødelegger for andre med liknende diagnoser som opplever stigmatisering.

Anonymkode: e9748...b07

Ja, jeg vet ikke om jeg undervurderer mine egne problemer eller om jeg har rett i at ikke alt er et problem egentlig. Det er også  dumt, for du blir fanget i en slik loop hvor du ikke blir tatt helt serrisøst fordi all dine tvil er forventet, selv om det fysisk er mulig at det kan ha oppstått en feil og diagnosen ikke stemmer 😅

Anonymkode: 5fa0d...f89

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fikk beskjed om at jeg hadde trekk fra unnvikende pf og begynte i gruppeterapi, men jeg hadde ikke noe særlig effekt av det. Ny behandler mener jeg ikke har unnvikende pf men sosial angst. Så for meg var det forvirrende og jeg skjønner fortsatt ikke helt hva som skiller unnvikende pf og sosial angst.

Anonymkode: e5450...bf7

Unnvikende har problemer med nære forhold (vennskap, forhold) mens sosial angst er angst for sosiale settinger. Veldig kort fortalt.

Anonymkode: 5b218...df3

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 18.1.2024 den 14.24):

Hvordan opplevde du det når du fikk diagnosen? 
 

Kjente du deg igjen? Var det en lettelse? Følte du deg stemplet? Eller noe annet?

Anonymkode: 9d328...9ac

Er utdannet i psykologi og visste at jeg kvalifiserte til BPD. Ba derfor om dette selv. Vet jo at dette er navnet på at min personlighet forårsaker problemer for meg, og ikke definerer meg. Diagnosen er satt for å forklare og for å kvalifisere til behandling - ikke som et stempel! 

Liker ikke at jeg har diagnosen nei, men heller dét enn å ikke få hjelp. Det var litt lettelse å få bekreftet at noe faktisk «feiles» (hvis man ser slik på det). Men sitter igjen med en følelse av at det er vanskelig å vite hvorfor det har utviklet seg slik, faktisk. 

Anonymkode: bf97f...8d4

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 18.1.2024 den 22.58):

Det er økt matlyst som gjør at man legger på seg og ikke pilla i seg selv.

Anonymkode: 1c425...d29

Bruker også Seroquel 150 mg pga søvn (depott). Er slank og veltrent 🙈 Dette er nok meget individuelt. 

Anonymkode: bf97f...8d4

Skrevet
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Fikk beskjed om at jeg hadde trekk fra unnvikende pf og begynte i gruppeterapi, men jeg hadde ikke noe særlig effekt av det. Ny behandler mener jeg ikke har unnvikende pf men sosial angst. Så for meg var det forvirrende og jeg skjønner fortsatt ikke helt hva som skiller unnvikende pf og sosial angst.

Anonymkode: e5450...bf7

Jeg fikk først sosial angst diagnose og var gjennom en del forskjellig terapi som ikke hjalp, før jeg til slutt fikk unnvikende pf diagnose etter opphold på Modum bad. Skjønte litt mer hvorfor jeg elsker å trekke meg unna da ja, selv om jeg var mer uredd i barndommen.

Anonymkode: 8de50...a3e

Skrevet

For min del var det en lettelse å få diagnosen, jeg er engstelig unnvikende og skjønte da hvorfor jeg var lett å bli kvitt (rygger fort ut av sosiale og jobbmessige ting, blir syk av å stå I det) og lett fikk angst. Lever nå mere i takt med den jeg er og har det bedre nå som jeg forstår meg selv.

Anonymkode: 5b218...df3

Skrevet

Jeg har en personlighetsforstyrrelse jeg fikk for over 10 år siden. Jeg visste egentlig ikke noe om den da, før jeg via noen andre fikk vite at jeg hadde en diagnosert personlighetsforstyrrelse. Jeg leste om den, men kjente meg ikke veldig igjen.

Fikk aldri hjelp, bortsett fra diagnosering...  når fått diagnose, var det å bli avsluttet i systemet fordi da var en ferdig behandlet.

Problemene jeg hadde for over 10 år siden , har nå utvikelt seg til det verre fordi det var ingen hjelp å få.

Livet er dessverre ødelagt nå. Jeg venter bare på å dø...

Anonymkode: fbf75...181

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har en personlighetsforstyrrelse jeg fikk for over 10 år siden. Jeg visste egentlig ikke noe om den da, før jeg via noen andre fikk vite at jeg hadde en diagnosert personlighetsforstyrrelse. Jeg leste om den, men kjente meg ikke veldig igjen.

Fikk aldri hjelp, bortsett fra diagnosering...  når fått diagnose, var det å bli avsluttet i systemet fordi da var en ferdig behandlet.

Problemene jeg hadde for over 10 år siden , har nå utvikelt seg til det verre fordi det var ingen hjelp å få.

Livet er dessverre ødelagt nå. Jeg venter bare på å dø...

Anonymkode: fbf75...181

Desverre er det mange som kun får diagnose og ett "farvel, vi kan ikke gjøre mere for deg". Jeg fikk ikke innvilget hjelp, kun ett skriv til legen om at jeg burde bli ufør. Men, ikke mist motet. Bli kjent med diagnosen, hva stemmer for deg og hva stemmer ikke, hva gjør deg dårlig og hva får deg til å ha det bedre. Be om timer hos psykisk helsehjelp i kommunen, si at du trenger hjelp til å sortere deg frem til en bedre hverdag.

Anonymkode: 5b218...df3

  • Hjerte 1
  • 2 uker senere...
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 18.1.2024 den 19.07):

Går du på medisiner? Jeg har også tilbakevendende depressiv lidelse + PTSD.

Går på Lamictal 300 mg, Seroquel 25 mg og Seroquel Depot 50 mg. Siste nevnte har jeg hatt veldig god effekt av. Først sto jeg på Lamictal og vanlig Seroquel i nesten 2 år uten at depresjonene slapp, men etter at jeg begynte på Depot - har jeg ikke hatt depressive symptomer.

Anonymkode: 64086...290

Jeg også har disse to diagnosene, men har brukt antidepressiva i lange tider, uten at det egentlig har hjulpet mye...Har du også angst? Hjelper Lamictal og Seruquel mot angst også ? Har du opplevd noen bivirknger av disse medisinene? Vektøkning ?

Anonymkode: e8cc4...360

Skrevet

Den ene PF-diagnosen var for så vidt grei å akseptere, men da en psykolog påstod at jeg hadde avhengig PF da protesterte jeg.

Spurte han om hva i all verden det var som fikk han til å tro det, og da sa han at det var fordi jeg spurte ektemannen min om hva vi skulle ha til middag "hver dag". Hadde lyst til å be han (psykologen) om å selv planlegge 365 middager i året og se hvor artig det er! Og det er da vel høflig å spørre partneren om hva de vil ha til middag?!? Jeg ordnet uansett varierte middager ut i fra hva mannen min ville ha eller hva jeg ville ha, hipp som happ.

Glad den psykologen gikk av med pensjon samme våren, for han lyttet absolutt ikke til hva jeg prøvde å si.

Anonymkode: 4ea1d...451

  • Liker 1
Skrevet

Blir ikke folk med personlighetsforstyrrelse ondskapsfulle?

Anonymkode: e9748...b07

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Den ene PF-diagnosen var for så vidt grei å akseptere, men da en psykolog påstod at jeg hadde avhengig PF da protesterte jeg.

Spurte han om hva i all verden det var som fikk han til å tro det, og da sa han at det var fordi jeg spurte ektemannen min om hva vi skulle ha til middag "hver dag". Hadde lyst til å be han (psykologen) om å selv planlegge 365 middager i året og se hvor artig det er! Og det er da vel høflig å spørre partneren om hva de vil ha til middag?!? Jeg ordnet uansett varierte middager ut i fra hva mannen min ville ha eller hva jeg ville ha, hipp som happ.

Glad den psykologen gikk av med pensjon samme våren, for han lyttet absolutt ikke til hva jeg prøvde å si.

Anonymkode: 4ea1d...451

Serriøst? Personlighetsfprstyrrelse fordi du anerkjenner noen andre sine ønsker for middagsplanlegging? 😂😭 Mildemåne

Bra du spurte, tenk om du ikke hadde gjort det. Nå lurer jeg på hvorfor jeg fikk min. Bar ikke klar over at psykologi kunne være så simpelt og dumt. 

 

Anonymkode: 5fa0d...f89

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...