Feiler i småbarnslivet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor hopper TS glatt over alle tips om at mannen må jobbe mindre? Lukter troll når ts ikke engang kommenterer den mest åpenbare løsningen. 

Anonymkode: a709e...c1e

Jeg har kommentert det... Det er egentlig ganske vanskelig at han kan jobbe mindre i hans yrkestittel,  da må han bytte jobb. Er ganske sikker på at han heller ikke er villig til det.  Har vært innpå tanken om redusert, og at vi har en plan rundt tapte pensjonsinntekt, men føler det litt som et nederlag - vil jo klare å ha barn og jobbe 100%. 

Ts

Anonymkode: 82add...fb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har to tette barn, som nå er 2 og 3 og et halvt år. Jeg kjenner at det er en svært krevende og intens periode nå , og har vært det det siste halve året. 

For det første så arbeider samboeren min fra 06.30-17.30 hver dag, noe som gjør at store deler av ansvaret ligger på meg i hverdagen. Jeg har for så vidt ikke noe imot det , men føler at det er veldig mye nå. Jeg arbeider 100% også.  De er i en alder nå hvor de krangler ekstremt mye til tider, og det er veldig slitsomt. Synes morgenene er verst, med stress og mas med å ordne begge , meg selv,lage frokost , kjøre de i bhg og rekke jobb før kvart på 8. Hver dag. 

Jeg har gått mye ned i vekt i løpet av det siste året pga hverdagen er så travel,  og jeg ikke rekker å tenke på meg selv. Det siste halve året har det av og til gått 3-4 mnd mellom hver mensen. Jeg kjenner at jeg tidvis er så sliten at det går utover tålmodigheten min og at jeg ikke alltid er like tålmodig , leken og oppfinnsom med barna som jeg skulle ønske. I dag ringte jeg jobben og sa barna var syke og ble hjemme med de kun fordi jeg ikke orker morgenjaget  , henting , middagslaging osv. 

Er det noen som har noen tips til hvordan man kan få småbarnslivet til å være enklere?

Anonymkode: 82add...fb3

Har ikke barnehagen tilbud om frokost?

Anonymkode: a12ed...e07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har kommentert det... Det er egentlig ganske vanskelig at han kan jobbe mindre i hans yrkestittel,  da må han bytte jobb. Er ganske sikker på at han heller ikke er villig til det.  Har vært innpå tanken om redusert, og at vi har en plan rundt tapte pensjonsinntekt, men føler det litt som et nederlag - vil jo klare å ha barn og jobbe 100%. 

Ts

Anonymkode: 82add...fb3

Det burde han faktisk tenkt på før han fikk barn… 

Noen ganger må man bytte jobb for at det skal fungere hjemme.. Hva jobber han med? Er han ansatt så har han jo rettigheter. Eller så må du gå ned i stillingsprosent, men det virker som verken du eller han er villig til å tilrettelegge for at dere skal få det bedre. Fortsetter dere sånn kan det ødelegge både forholdet og familien i lengden…. 

Anonymkode: 4b0db...f23

[AnonymBruker]

Mannen må på banen, evt kjøp tjenester som henting i barnehage, husvask, barnepass.

Du må ta vare på deg selv. Ingen er tjent med at du går på veggen

Anonymkode: c2ea0...aee

[Ananas.]

Du har kanskje ikke noe imot alt ansvaret, men du tåler det ikke. Kroppen din sier veldig tydelig ifra, og det er ikke rettferdig at han har en hverdag der han orker mer, mens du ikke orker noen ting.  Jeg er enig med alle dem som sier at mannen din må på banen for å bidra, og at hans arbeidsbyrde ikke skal være ditt problem. Det er så mange kvinner der ute som går på en smell, blir sykemeldte eller reduserer stillingen sin fordi mannen ikke evner å ta ansvar for familien sin. Det er ikke din 100% stilling som knekker deg, det er hans 100+++-stilling. Ingen kan forvente å jobbe så mye når barna er små. Det er rett og slett ikke riktig at du skal ta smellen og nedsidene ved at han ikke er villig til å bortprioritere. At man MÅ jobbe så mye, og til faste tider, pleier også å være en sannhet med modifikasjoner, men jeg skal ikke si at det gjelder din mann. Utfordre ham på hvordan han skulle løst det om dere gikk fra hverandre, og krev at noen av de ideene kommer på bordet nå. På kvelden bør han uansett fikse det som måtte være av pakking, matpakkefiksing, smøre frokost etc. 
 

Og om dere begge synes så forferdelig synd på mannen som evt. må bytte jobb, så sikre DEG økonomisk på alle mulige måter, med juridisk holdbare avtaler osv., og gå ned i stilling. 

[AnonymBruker]

Forøvrig, sex 1-2 ganger i uka er ikke lite. Vi har ett barn og vi har sex kanskje en gang i måneden. Hehe

Anonymkode: c2ea0...aee

[AnonymBruker]

Dette tror jeg faktisk ikke på. Hvilken jobb krever at man er på jobb hver eneste ukedag i 11 timer? År etter år etter år..?

Anonymkode: c289a...322

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har kommentert det... Det er egentlig ganske vanskelig at han kan jobbe mindre i hans yrkestittel,  da må han bytte jobb. Er ganske sikker på at han heller ikke er villig til det.  Har vært innpå tanken om redusert, og at vi har en plan rundt tapte pensjonsinntekt, men føler det litt som et nederlag - vil jo klare å ha barn og jobbe 100%. 

Ts

Anonymkode: 82add...fb3

Så hvorfor fikk dere barn? Hvorfor er dere sammen? Han er ikke villig til å bytte jobb fordi «han er så viktig». Han er ikke villig til å ta mer ansvar enn å dra på jobb og komme hjem til dekket bord. Han er ikke villig til å ha mindre sex og maser på deg med «han har jo lange dager». Ser du det er veldig mye han han han? Du føler deg utslitt og utmattet, fordi du vil unngå krangling og mas. Du stiller opp til sex fordi du vil unngå krangling og mas. Du vil ikke stille krav til han for å unngå krangling og mas. Dette høres ikke spesielt sunt ut, ser du det ikke selv? Det siste du skal gjøre er å gå ned i stilling eller jobbe redusert så du får mindre penger - for dette kommer ikke til å vare slik det er på sikt. Du kommer til å innse en dag at han behandler deg dårlig, og angre på at du har satt deg selv i kvinnefella.

Anonymkode: 02953...263

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette tror jeg faktisk ikke på. Hvilken jobb krever at man er på jobb hver eneste ukedag i 11 timer? År etter år etter år..?

Anonymkode: c289a...322

Den type jobb og stilling hvor man ikke gidder å ta ansvar for familie. 

Anonymkode: 02953...263

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette tror jeg faktisk ikke på. Hvilken jobb krever at man er på jobb hver eneste ukedag i 11 timer? År etter år etter år..?

Anonymkode: c289a...322

Med litt reisevei til jobb og full stilling er det ikke unaturlig å være opptatt 06:30 til 17:30. Jeg hadde en slik jobb selv, i et av de mest anerkjente konsulenthusene i Norge. Jeg måtte slutte da jeg fikk barn, selv om det var min drømmejobb. Det gikk rett og slett ikke an å ha en slik jobb når jeg fikk barn. 

TS: Om du ikke kan skaffe deg en jobb med 100% hjemmekontor ville jeg gått ned i stilling et par år. Du står i den aller verste og intense perioden nå, men det vil gå over! Klem til deg!

Anonymkode: a9a4a...bd2

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Med litt reisevei til jobb og full stilling er det ikke unaturlig å være opptatt 06:30 til 17:30. Jeg hadde en slik jobb selv, i et av de mest anerkjente konsulenthusene i Norge. Jeg måtte slutte da jeg fikk barn, selv om det var min drømmejobb. Det gikk rett og slett ikke an å ha en slik jobb når jeg fikk barn. 

TS: Om du ikke kan skaffe deg en jobb med 100% hjemmekontor ville jeg gått ned i stilling et par år. Du står i den aller verste og intense perioden nå, men det vil gå over! Klem til deg!

Anonymkode: a9a4a...bd2

Det er helt i orden det finnes; men det betyr ikke det er forenlig med barn og familie. Man fortsetter ikke i en slik stilling fordi man vil det; mens partneren drukner hjemme. Å anbefale en kvinne om å gå ned i stilling, redusere inntekt og potensielt stå på bar bakke, fremfor å stille krav til mannen sitt bidrag og forvente endringer i livet, syns jeg er så ufint. 

Anonymkode: 02953...263

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er helt i orden det finnes; men det betyr ikke det er forenlig med barn og familie. Man fortsetter ikke i en slik stilling fordi man vil det; mens partneren drukner hjemme. Å anbefale en kvinne om å gå ned i stilling, redusere inntekt og potensielt stå på bar bakke, fremfor å stille krav til mannen sitt bidrag og forvente endringer i livet, syns jeg er så ufint. 

Anonymkode: 02953...263

Nå har TS sagt at det ikke er aktuelt for mannen å skifte beite. Andre i tråden sier hun skal gå fra mannen. Da vil det jo bare bli verre, da er hun alene i helgene i tillegg. 

Anonymkode: a9a4a...bd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Dette tror jeg faktisk ikke på. Hvilken jobb krever at man er på jobb hver eneste ukedag i 11 timer? År etter år etter år..?

Anonymkode: c289a...322

Det er ganske mange det, hvertfall om en er selvstendig næringsdrivende. 

Det er, tror det eller ei, faktisk ganske vanlig.

Begynner å bli mer uvanlig å ha 08-16 jobb.

Anonymkode: e9736...ec9

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå har TS sagt at det ikke er aktuelt for mannen å skifte beite. Andre i tråden sier hun skal gå fra mannen. Da vil det jo bare bli verre, da er hun alene i helgene i tillegg. 

Anonymkode: a9a4a...bd2

Så da er rådet til en mor som føler hun feiler i småbarnslivet - fremfor å legge press på mannen sin og sette krav til at de har valgt å få barn sammen - at hun skal føle hun feiler enda mer ved å ikke klare det hun vil klare. Å indirekte si at det er vanlig at kvinner skal ta seg av husholdningen. At det er vanlig å ikke kreve for å beholde roen. At det er vanlig at mannen ikke gjør nok. At de krever sex når man er utslitt. Og det blir verre for hun er alene i helgene? Da slipper hun å føle seg elendig som kone og kjæreste i det minste, og fokusere på barna, fremfor mannebarnet. 

Anonymkode: 02953...263