Ferdig tema.

[TMI123]

.

Endret 17. januar 2024 av TMI123

[AnonymBruker]

TMI123 skrev (26 minutter siden):

Ja alle kan få problemer med tilknytning, men alle må ikke dra på bup. Jeg klarer jo å ta kontakt dersom det faktisk skulle oppstå noe problem, slik som alle andre gjør. Har ikke ME, bare litt lignende problemer som gjør meg sliten iblant, men det er kanskje to dager annenhver uke og jeg fungerer ellers normalt og kan være med på alt jeg trenger angående ungen uten at det vil slite meg ut resten av tiden (er ikke som ME der å gjøre ting utløser anfall, men bare blir dårlig noen tilfeldige dager). 

Ønsket bare å høre om de kunne hjelpe meg på bup med de problemene jeg har rundt den utmattelsen, men virker jo som de sikkert ikke gjør det... så da er det kjedelig å bytte ut behandlingen min med bup som mest sannsynlig ikke vil trenges (vet selvfølgelig at alle kan få ppd og sånt, men føler meg ikke mer utsatt enn andre). 

Bare av nysgjerrighet får far ta over all permisjonen pga du trenger avlastning et par dager i uken?

Anonymkode: a40e9...933

[AnonymBruker]

Jordmor har fulgt deg opp under svangerskapet og er tydeligvis bekymret for deg og hvordan du vil håndtere dette barnet. Du sier at du har alt på stell ift barnet, selv om barnet ikke er født enda, så tydeligvis lite selvinnsikt. Det er grunnen til at barnets ve og vel prioriteres fremfor din håndtering av «utmattelsen» som inntreffer et par ganger i mnd.

 

Ta de råd

du får på veien. Det vil komme ditt barn til gode. Innse at andre vet bedre om din psykiske tilstand enn du tydeligvis gjør selv

Anonymkode: c17a1...e50

[TMI123]

.

Endret 17. januar 2024 av TMI123

[AnonymBruker]

TMI123 skrev (13 minutter siden):

Han kan ikke ta fri fra jobben et par dager i uken for å hjelpe, og han må nok gjøre det meste av fysiske oppgaver med babyen de dagene jeg er skikkelig dårlig og så litt avlastning noen andre dager, så han får mest sannsynlig det sa de på NAV. Men han må jo søke først da, så vi får se. Om han får avslag så blir det en annen sak, da vil jeg jo definitivt bli mer utmattet av å måtte gjøre alt selv når jeg er dårlig. 

Hva tror du skjer med psyken din når du er dårlig og blir mer utmattet? 

Anonymkode: c17a1...e50

[TMI123]

.

Endret 17. januar 2024 av TMI123

[TMI123]

.

Endret 17. januar 2024 av TMI123

[AnonymBruker]

2 hours ago, TMI123 said:

Om jeg eller noen andre jeg kjenner hadde vært bekymret for at jeg ville få psykiske problemer av å få barn så hadde jeg jo tatt det seriøst, men det er ikke slik situasjonen er. Og jeg føler ikke at alle med en fysisk sykdom bør måtte gå for å få vurdert tilknytningsevnen sin bare fordi noen må hjelpe til litt med fysiske oppgaver iblant. Om noen sitter i rullestol eller er blind, og trenger hjelp til å stelle babyen sin, så betyr vel ikke det at man må sjekke om de kan ha godt samspill med barnet likevel? Det er forskjell på en fysisk og en psykisk lidelse. 

Angsten er mild jo, så jeg går ikke til psykolog på grunn av angsten men for å få hjelp med hvordan jeg skal håndtere hverdagen bedre med utmattelsen. Utmattelsen påvirker ikke hvordan jeg forholder meg til andre folk. 

Eneste begrunnelsen jeg fikk for henvisningen er at jeg har høyere risiko for å få svangerskapsdepresjon på grunn av at jeg har den angst-diagnosen, men jeg har vært gjennom vanskeligere ting i livet uten å bli deprimert så er ikke akkurat bekymret for det selv. 

Kan som sagt godt dra dit, men litt kjedelig at jeg da ikke får hjelp med utmattelses-greiene, som jeg selv føler er det eneste problemet. 

Hvis du ikke har født enda og hatt barn en stund, så har du ingen forutsetning for å si hvordan fødselen vil påvirke deg eller første perioden. Å ha høyere risiko for depresjon er faktisk ganske alvorlig i seg selv. Jeg forstår du mener du er i stand til å evaluere det, men man aner det ikke når man står der. Du skal være glad de er villig til å hjelpe deg. Mange har vært gjennom vanskeligere ting og får seg en skikkelig smell uten å se det før det er for sent. Mange ser ikke at de er langt nede før de står der hjelpesløs. Du sier «jeg kan jo ta kontakt som alle andre», men vet du at det er mange som ikke gjenkjenner symptomer? Som ikke får prioritert hjelp når de først trenger det? Du er veldig negativ og opptatt av at «det er så kjedelig å bruke tid på det», kanskje begynne med å snu det litt til det positive? Det er tydelig de mener du har noe behov for dette og at det er ikke kun fysisk. 

Anonymkode: ecf55...ff9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, TMI123 said:

Ja om han ikke får være hjemme så blir det jo vanskeligere, og jeg vil ha nytte av behandligen jeg allerede har nå for å håndtere det. Føler alle her inne tror jeg sier at jeg bare vil droppe alt av behandling og ikke vil ha noe hjelp, er jo ikke det jeg sier i det hele tatt, bare er litt uenig i hvilken behandling som vil være mest nyttig. 

Har sagt flere ganger at jeg godt kan dra på bup også, men føler det er litt lite hensiktsmessig å BARE dra dit når jeg da ikke får noe hjelp med det som skaper problemet. 

Det jeg kommer til å skrive nå kommer helt sikkert til å høres veldig stygt ut, men det er en ting du burde tenke over.

Dersom det skulle skje noe senere, for eksempel at noen sender bekymringsmelding til barnevernet for et eller annet (og her tenker jeg også på en falsk melding), ser det veldig dumt ut at du har fått tilbud om BUP og ikke møtt opp.

Anonymkode: 53352...e78

[AnonymBruker]

3 minutter siden, TMI123 said:

Ja om han ikke får være hjemme så blir det jo vanskeligere, og jeg vil ha nytte av behandligen jeg allerede har nå for å håndtere det. Føler alle her inne tror jeg sier at jeg bare vil droppe alt av behandling og ikke vil ha noe hjelp, er jo ikke det jeg sier i det hele tatt, bare er litt uenig i hvilken behandling som vil være mest nyttig. 

Har sagt flere ganger at jeg godt kan dra på bup også, men føler det er litt lite hensiktsmessig å BARE dra dit når jeg da ikke får noe hjelp med det som skaper problemet. 

Du er uenig i alt av den psykiske behandlingen. Du vil bare ha hjelp til det som går på det fysiske. Derfor vil jeg si det er enda mer viktig at du faktisk får hjelp. 

Anonymkode: ecf55...ff9

[AnonymBruker]

12 minutter siden, TMI123 said:

Du kjenner meg ikke, så jeg tar meg ikke nær av det du sier, ettersom ingen som kjenner meg er bekymret for hverken meg eller barnet. Jeg er like bekymret for å ha "alt på stell" i forhold til barnet som sikkert hvem som helst andre som skal få barn, bare syntes ikke jeg har større behov på det feltet enn andre. Har ikke hatt noe problemer med å føle tilknytning til barnet i magen, har planlagt barnet lenge, alltid ønsket barn, føler meg veldig klar, har et stabilt liv. Og jeg er selvfølgelig klar over at ting kan forandre seg etter fødsel, men det er ikke noe som bekymrer meg i det hele tatt akkurat nå (Er ikke det en bra ting? Hvorfor bekymre seg på forskudd?)

Jeg gleder meg og tror det vil bli en slitsom men veldig fin tid å ha baby, og jeg har god familie og venner rundt meg. 

"Utmattelsen" er som sagt det eneste per idag som påvirker negativt hvordan jeg kan samhandle med barnet, og det kan jo bli et større problem om jeg ikke får hjelp til å håndtere det, så derfor jeg lurte på om de ville kunne hjelpe med dette på bup. Dersom de ikke kan det så vil jeg jo tro at det er bedre utbytte av å fortsette med å behandle dette enn å dra på bup, men jeg har jo også som sagt ikke noe problem med å dra dit. Bare ønsker også hjelp til det som faktisk er problemet. Barnets beste er vel at jeg fikser mine egne problemer? 

Helt ærlig, du virker veldig naiv når du skriver dette. Hvem tror du egentlig får psykiske problemer og fødselsdepresjon? 

Anonymkode: ecf55...ff9

[TMI123]

.

Endret 17. januar 2024 av TMI123

[AnonymBruker]

Man får ikke behandling på DPS for mild angst. Den må være moderat til alvorlig før man kommer inn der. At du tenker den er mild og at du har kontroll trenger ikke bety at det alltid er slik. Fødsel og barseltid kan være tøft for alle og særlig om man er psykisk syk fra før. Sped- og småbarnteamene er eksperter på de aller minste og vil følge dere opp så dere begge får det dere trenger. Du føler du får det du trenger på DPS. Men fra graviditet går ungen foran dine behov. Når det er sagt så har jeg veldig god erfaring med dem. De er ofte dedikerte fagfolk med høy kompetanse. Om du og dere har det bra avsluttes det nok fort. De har lange ventelister og ta av....

Anonymkode: 1ec0a...e88

[TMI123]

.

Endret 17. januar 2024 av TMI123

[AnonymBruker]

TMI123 skrev (4 minutter siden):

Det er jeg ikke bekymret for, barnet vil bli veldig godt tatt vare på. Og sier jo som sagt at jeg har tenkt å gå, men er ganske sikker på at de vil si at jeg ikke trenger å komme etter et par ganger og da skulle jeg bare ønske at jeg kunne fortsette den vanlige behandlingen min også. Burde ikke det bare være bedre? 

Du får behandling på psyk for å håndtere en utmattelse? Mulig jeg tar feil, men jeg tror ikke dette er dem fulle og hele sannheten. 
 

Veldig stolt av denne jordmoren som gjør en dyktig jobb ved å tenke på barnet først og fremst! 

Anonymkode: c17a1...e50

[AnonymBruker]

TMI123 skrev (Akkurat nå):

Folk her inne er jo helt på styr. Sier jo i samme melding som du siterer at jeg er fult klar over at ting kan forandre seg etter fødsel, og fødselsdepresjon kan jo selvfølgelig skje med hvem som helst... men alle gravide er vel ikke redde for å få fødselsdepresjon hele tiden likevel? Jeg er ikke mer bekymret over at jeg skal få det enn at venninna mi som også er gravid skal få det. Og ville jo selvsagt oppsøkt hjelp om jeg skulle merke noe. 

Du har mye større risiko enn din friske venninne. Dette vet jordmor, derfor sendes du til BUP. Tro meg, det er trangt om plassen der, så jordmor er veldig bekymret. 

Anonymkode: c17a1...e50

[AnonymBruker]

1 minutt siden, TMI123 said:

Folk her inne er jo helt på styr. Sier jo i samme melding som du siterer at jeg er fult klar over at ting kan forandre seg etter fødsel, og fødselsdepresjon kan jo selvfølgelig skje med hvem som helst... men alle gravide er vel ikke redde for å få fødselsdepresjon hele tiden likevel? Jeg er ikke mer bekymret over at jeg skal få det enn at venninna mi som også er gravid skal få det. Og ville jo selvsagt oppsøkt hjelp om jeg skulle merke noe. 

Så hvorfor bruker du så mye energi på at du ikke skal til BUP da? Hvis du bare tar det som det kommer og ser det an, siden ting kan jo endre seg. Og nei, du har høyere risiko og sannsynlighet for det med en psykisk lidelse allerede. 

Anonymkode: ecf55...ff9

[TMI123]

.

Endret 17. januar 2024 av TMI123

[AnonymBruker]

TMI123 skrev (2 minutter siden):

Behandlingen jeg får på dps er jo for å HÅNDTERE det fysiske... de kan ikke gjøre noe med utmattelsen, så det er jo psykisk behandling det er snakk om. Og jeg sier jo jeg kan gå til bup timene også, men tror ikke de vil ha meg da lenge og da har jeg ingen behandling, som er litt kjedelig. 

Hvor ofte er du på DPS når det er så krise å ikke være der på den korte tiden du skal være på BUP?

Anonymkode: c17a1...e50

[AnonymBruker]

5 minutter siden, TMI123 said:

Behandlingen jeg får på dps er jo for å HÅNDTERE det fysiske... de kan ikke gjøre noe med utmattelsen, så det er jo psykisk behandling det er snakk om. Og jeg sier jo jeg kan gå til bup timene også, men tror ikke de vil ha meg da lenge og da har jeg ingen behandling, som er litt kjedelig. 

Så du går til DPS for mestring? Ikke angst? Høres veldig rart ut. Det finnes bedre ting for DPS å bruke tiden sin på enn mestring av hverdagen for utmattelse. Listene er enormt lange av moderate til alvorlige lidelser. Et eller annet skurrer. 

Anonymkode: ecf55...ff9