Tok barnet hardt i armen :(

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du tar hardt i han til stadighet er det noe galt. Det er IKKE greit. 

Anonymkode: 6cef0...7b8

Hadde vært så greit om dere som skriver: det er IKKE greit! Istedenfor skriver hva dere synes ér greit. Og gjerne legge til hvorfor dere mener dette vil fungere. 

Anonymkode: 00686...e6e

[tussi84]

Det der har jeg gjort et par ganger selv. Noen ganger fører ikke pedagogisk snakk fram, og jeg har grenser jeg også. Sist det skjedde var for et par uker siden hvor barnet på 3 år drev og slo meg. Å si det er lov å være Sint, men det er ikke lov å slå gjentatte ganger med responsen at han bare fortsetter og ler, fikk meg til å reagere. Tok tak i armen hans noe hardt, og sa ganske strengt og høyt du skal ikke slå mamma. Da stoppet han...

Enn skal ikke godta alt fra barna sine. Selv voksne har grenser.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Noen av oss tar faktisk hardt i barna våre hver eneste dag, flere ganger om dagen. Jeg har en aktiv gutt som er i den verste trassalderen og slår og spreller vilt om seg, så jeg må stadig ta hardt i han for å hindre han i å ødelegge noe eller skade noen.

Anonymkode: 4b928...c80

Et barn ser ikke forskjellen på å slå og å ta hardt i armen. Det er mer naturlig for ham å slå siden han ikke er sterk nok til å ta en voksen hardt i armen. Han går i lære hos deg, så, dette blir en ond sirkel. Han vil ikke slå og sprelle mindre i fremtiden for å si det slik..

Anonymkode: f8581...0b0

[Gjest Sprite]

Ble glad av svarene i denne tråden 🩵

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Et barn ser ikke forskjellen på å slå og å ta hardt i armen. Det er mer naturlig for ham å slå siden han ikke er sterk nok til å ta en voksen hardt i armen. Han går i lære hos deg, så, dette blir en ond sirkel. Han vil ikke slå og sprelle mindre i fremtiden for å si det slik..

Anonymkode: f8581...0b0

Kom gjerne med forslag til hvordan man stopper hysterisk trass hvor barnet er i ferd med å skade seg selv eller andre (eller knuse/ødelegge ting) uten å ta hardt i det. Hverken streng eller pedagogisk tilsnakk hjelper når barnet har skikkelig trassanfall. Avledning hjelper heller ikke, for barnet er 100% innstilt på å fullføre det han drev med. 

Anonymkode: 4b928...c80

[AnonymBruker]

Chicchi skrev (På 14.1.2024 den 16.50):

Toåringen dro meg i håret etter at jeg sa hun ikke fikk klatre i bokhylla. Jeg er hårsår og sliter med hårtap (har skallede flekker i hodebunnen, er livredd for at det skal utvikle seg), så det er veldig triggende for meg. Jeg tok tak i armen hennes, kanskje litt hardere enn nødvendig for å få henne til å slutte.

Hun gråt allerede fra før, ettersom hun ikke fikk klatre, så det er vanskelig å si om hun gråt for at jeg gjorde det. Men jeg føler meg syk av dårlig samvittighet.

Jeg sa unnskyld og at det ikke var meningen og prøvde å reparere, men hun var ikke helt tilgjengelig for det. Hun bare løp videre til puslespillet sitt og begynte å leke med det. Hun har droppet duppen i dag og er overtrøtt, alltid vanskelig å få kontakt med henne da.

Huff, jeg føler meg så elendig og klarer ikke å slutte å gråte

Dette har nok de fleste gjort, og barna overlever! Du reflekterer jo rundt det og reparerte etterpå. Jeg får helt angst av alle disse tilnærmingene hvor man skal sette seg ned og forstå seg ihjel på all mulig atferd. Helt ok å validere og tune seg inn når barnet er lei seg og virkelig strever, men det må da for himmelens skyld være ok å sette en grense uten å forklare seg ihjel også. Sånn er verden! 

Anonymkode: 9297b...655