Medisinstudiet i voksen alder?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Nei egentlig ikke jeg bare syns noen av kommentarene var frekke. Jeg lurte mest på hvordan folk hadde løst det med lån og jobb, det fikk jeg svar på, samt lis1. Fått sånn halvveis svar. Det er tydelig at man må flytte. Men fremstår ikke så tydelig for meg om det er rimelig lett å få lis1 hvis man flytter på seg eller om det fortsatt er veldig vanskelig og stor sjanse for å stå uten. Er sistnevnte tilfellet så er det litt uaktuelt. Har og fått litt kunnskap om anestesisykepleie jeg ikke hadde fra før som er interessant å ta med seg.

Anonymkode: b10ea...e7e

Du fikk en lenke med statistikk om LIS1 som besvarte spørsmålet ditt, men du synes å være mer interessert i å anklage dem som svarer deg enn å ta inn over deg innholdet i innleggene deres.  Utover innholdet i linken er det ingen som kan si noe om hvor sannsynlig det er at du vil få LIS1-stilling. Når rundt  halvparten ikke får jobb i hver søknadsrunde, og noen må vente i flere år, sier det seg selv at det er en flaskehals. Så vet vi at det er noen faktorer som øker sannsynligheten for at man får tilbud om LIS1 - at man er relativt ung, utdannet i Norge, har hatt legejobb på midlertidig lisens, (pappa er overlege), har publikasjoner, har doktorgrad etc. Dette er det ganske enkelt å google seg frem til selv. 

Anonymkode: 188d3...5c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det var ikke akkurat informasjon å si "du må lese emneplan". Det er en antakelse om at man ikke har gjort noe. Jeg trykker ikke andre ned annet enn de som kommer med nedlatende kommentarer. Ikke informasjon å anta at man tror man skal valse inn å få lis1 på risksen i en tråd der jeg faktisk skriver at jeg vet det er vanskelig med lis1 i det hele tatt.  Er en ganske dårlig måte å drive kommunikasjon på, men typisk kommunikasjon for norske kvinner her inne på kg. Akkurat passe passiv aggressiv til å late som at det ikke er respektløst ment. 

Anonymkode: b10ea...e7e

På seg selv kjenner man andre?

Anonymkode: 188d3...5c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du har alltid disse passiv-aggressive svarene dine, som flere her har påpekt i tråden. Jeg forholder meg bare til det som er fakta og det er at så godt som ingen går sykepleier om de kan komme inn på medisin. Det er bare sånn det er, at dette er et ekstremt statistisk avvik, at du har en mulighet til å komme inn på medisin. 

Veldig rart at du ikke trenger å ta fag som privatist. Er dette noe sånn Nord-Norge kvote du har på gang? Men kravet der er vel å måtte holde seg i Nord-Norge et gitt antall år, er det ikke? 

Jeg stiller bare det logiske spørsmålet: om du kan komme på medisin, hvorfor gidder du å jobbe som sykepleier for å så syte nå at du ikke orker mer sykepleier og vurderer å gå for medisin? Det gir ingen logisk mening.

Når det gjelder alderspoeng, så begynner det å nærme seg kveldstid for alderspoeng og andre typer poeng, så hvis du har mulighet til å starte i år eller til neste år, så er det nesten det tidsvinduet du har. Før alderspoeng går inn i historien nå snart, for det kommer helt nye opptakskrav innenfor en viss tid fremover.

Anonymkode: a563d...f43

Og JEG er passiv aggressiv? Javel. Se på de dømmende utsagnene du selv kommer med du? Jeg var ikke passiv aggressiv jeg var direkte og svarte bare på det du sa. Jeg sa du undervurderer sykepleiere om du tror at ingen sykepleiere har gode nok karakterer.  Så svarte jeg hvordan jeg fikk nok poeng. Men du fortsetter bare å skrive om at ingen som kan komme inn på medisin går sykepleien frivillig? Og jeg er passiv aggressiv ? Altså...

Stemmer ikke, noen vil ha bedre balanse mellom jobb og fritid og velger derfor sykepleie . . Noen vil ha mer kontakt med pasientene. Ganske respektløs kommentar ovenfor mange sykepleiere. At de liksom bare velger det fordi de ikke kan komme inn på medisin liksom. Er det det du tror? Var flere i kullet med gode karakterer. Men mange ville bli nettopp sykepleiere. Snittet for sykepleie er rimelig høyt enkelte skoler, rundt 53  poeng da jeg kom inn om jeg ikke husker feil. Mange smarte med gode karakterer som endte med å bli jordmor, intensivsykepleier og mye annet. For min del har jeg alltid hatt interesse for menneskekroppen og likt å arbeide med mennesker. Var ikke helt sikker på hva jeg skulle velge. På det tidspunktet jeg valgte utdanning tenkte jeg en del på å komme fort ut i jobb så valget falt på sykepleien. 

Nei er ikke under noen nord norsk kvote. Men kan komme inn på UiT likevel. 

Anonymkode: b10ea...e7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du fikk en lenke med statistikk om LIS1 som besvarte spørsmålet ditt, men du synes å være mer interessert i å anklage dem som svarer deg enn å ta inn over deg innholdet i innleggene deres.  Utover innholdet i linken er det ingen som kan si noe om hvor sannsynlig det er at du vil få LIS1-stilling. Når rundt  halvparten ikke får jobb i hver søknadsrunde, og noen må vente i flere år, sier det seg selv at det er en flaskehals. Så vet vi at det er noen faktorer som øker sannsynligheten for at man får tilbud om LIS1 - at man er relativt ung, utdannet i Norge, har hatt legejobb på midlertidig lisens, (pappa er overlege), har publikasjoner, har doktorgrad etc. Dette er det ganske enkelt å google seg frem til selv. 

Anonymkode: 188d3...5c3

Forsvant vel inni alt det rare folk kommenterer det da. Jeg ble også opptatt av å lese svar fra anestesisykepleier. Mange varsler så lett og ikke få ikke sett alt faktisk. Jeg anklager bare de som er frekke. Det ER frekt å be folk om å lese emneplanen i en anklagende tone, det ER frekt å si man sammenligner vgs med medisin sånn uten at man har sagt det i det hele tatt, det ER frekt å si at jeg forventer å valse inn på riksen i lis1. Hadde folk vært mer opptatt av å gi råd enn å komme med slike bedrevitende/nedlatende kommentarer hadde det ikke vært noe problem i utgangspunktet. Men så får jeg all skylda for å svare tilbake? Jeg har ikke kommentert noe negativt tilbake på mange kommenterer her inne som sier noe av det samme med UTEN de nedlatende kommentarene. Så det sier vel sitt. 

Ja jeg har sett statistikk på dette før. Men jeg tenkte kanskje det var noen som visste om sannsynligheten var rimelig grei om man er villig til å flytte på seg. Statistikken sier jo ikke noe om det eller om de som har fått avslag stort sett har søkt nær der de bor. Så lurte på om noen hadde erfaring med det.  Ja jeg vet godt det er en flaskehals er derfor jeg er noe skeptisk og er desto mer interessert i anestesisykepleier sine kommentarer.  

Anonymkode: b10ea...e7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja det høres igrunn veldig spennende ut!  Skal absolutt vurdere det. Kortere løp og sikkert en del lettere for familielivet enn å ta et helt medisinstudie. Så definitivt noe å tenke over. Er det slik at dere gir selvstendig anestesi i noen tilfeller? Altså uten lege tilstede (annet enn i oppstart)? Jeg har hørt det men vet jo ikke om det stemmer eller ei. 

Anonymkode: b10ea...e7e

Ja, det stemmer. I de aller fleste tilfellene (bortsett fra akutte tilfeller som f.eks. traumepasienter eller store operasjoner til alvorlig syke pasienter) er anestesilege kun med ved innledning og vekking. Ved ASA 1 og 2 som er de friskeste pasientene er man ut fra visse kriterier to anestesispl ved innledning også, så da er anestesilegen i mange tilfeller ikke innom operasjonsstua i det hele tatt. Så mesteparten av tiden gir man anestesi selvstendig. 

Anonymkode: 01168...a86

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (På 13.1.2024 den 13.37):

Er sykepleier men har ila. Årene som sykepleier egentlig tenkt mye på at en leges oppgaver kan være mer interessante. Er lei av å stelle og serve mat. Ikke at det ikke er viktig, det er det. Men jeg føler ikke jeg får brukt noe kritisk tenking eller brukt den kliniske kompetansen min. Så er ganske lei, kjeder meg. Men er det for sent? Er 30 og jeg har barn. Per nå er yngste 2 . Såvidt jeg forstår det er det ikke praksis før 4. Året på medisin. Så da vil barna være litt eldre enn nå. Den teoretiske biten tror jeg skal gå rimelig fint. Og når barna er større tror jeg det skal gå bedre med praksisperiodene. 

Men et par ting gjør at jeg tviler litt. Det første, blir jo utrolig mye lån? Kan slippe unna lån for de fleste årene når det ikke er så mye praksis kanskje. Men fra år 4 må jeg ha studielån. I tillegg så er det jo vanskelig å få lis1. I et livsløp perspektiv vil jeg sikkert få mer penger og da sykepleiere sin ansiennitet stopper på år 16. Men likevel redd for å ta opp så mye lån  https://sykepleien.no/2019/05/legene-tjener-over-10-millioner-mer-enn-sykepleiere-i-lopet-av-et-liv

Anonymkode: b10ea...e7e

Er ikke unikt å bli lege som sykepleier. Som han her. 

https://www.forsvaretsforum.no/haeren-medisin-og-helse/sjefslege-i-haeren-ble-arets-buskerudlege/271598

Den eldste sykepleieren i kullet mitt var godt over 40 år og hadde tre barn. 

Sånn sagt så er det mange muligheter som sykepleier. Både klinisk og ulike ikke kliniske jobber. 

[AnonymBruker]

Om det skulle vise seg å være totalt umulig å få LIS flere år etter studiene (noe jeg faktisk aldri har hørt har skjedd så lenge man kan flytte på seg, noe du presiserer at du kan), hva har du egentlig tapt? Du mister ikke autorisasjon som sykepleier ved å studere medisin. Og du mister ikke legeutdannelsen selv om du må vente et år på LIS. Hvis du absolutt ikke får LIS noensinne (men det kommer ikke til å skje) er det vel ikke verre enn at da fortsetter du å jobbe som sykepleier, enkelt og greit. Eventuelt kan du da søke deg inn på anestesi. For øvrig: Jeg kjenner 40-åringer som har startet på medisin og klart seg bra. Du vil være under 40 når du er nyutdannet, og enda har du tid til å ta nye valg når den tid kommer. Hvilken 40-åring vil du være? Den som rettet seg lydig etter oppgulp fra KG, eller den som sitter med legeautorisasjon i hånden? Du velger. 

Anonymkode: 5bbb0...f32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Forsvant vel inni alt det rare folk kommenterer det da. Jeg ble også opptatt av å lese svar fra anestesisykepleier. Mange varsler så lett og ikke få ikke sett alt faktisk. Jeg anklager bare de som er frekke. Det ER frekt å be folk om å lese emneplanen i en anklagende tone, det ER frekt å si man sammenligner vgs med medisin sånn uten at man har sagt det i det hele tatt, det ER frekt å si at jeg forventer å valse inn på riksen i lis1. Hadde folk vært mer opptatt av å gi råd enn å komme med slike bedrevitende/nedlatende kommentarer hadde det ikke vært noe problem i utgangspunktet. Men så får jeg all skylda for å svare tilbake? Jeg har ikke kommentert noe negativt tilbake på mange kommenterer her inne som sier noe av det samme med UTEN de nedlatende kommentarene. Så det sier vel sitt. 

Ja jeg har sett statistikk på dette før. Men jeg tenkte kanskje det var noen som visste om sannsynligheten var rimelig grei om man er villig til å flytte på seg. Statistikken sier jo ikke noe om det eller om de som har fått avslag stort sett har søkt nær der de bor. Så lurte på om noen hadde erfaring med det.  Ja jeg vet godt det er en flaskehals er derfor jeg er noe skeptisk og er desto mer interessert i anestesisykepleier sine kommentarer.  

Anonymkode: b10ea...e7e

Du er så nærtagende og aggressiv at jeg tror ikke du burde være på KG. 🤣  Uansett, lykke til med valget!  

Anonymkode: 188d3...5c3

[AnonymBruker]

Jeg er spesialsykepleier og vil si at jeg tok spesialiseringen bedre enn grunnutdanningen som sykepleier selv om jeg var barnløs på grunnutdanningen. Det har også mye med modenhet og alder å gjøre. Spesialiseringen var mye tøffere enn grunnutdanningen. Hadde små barn i tillegg på 3 og 10 mnd når jeg begynte. Så det teoretiske er jeg enig med deg i at jeg tror du vil mestre. 30 år er heller ingen alder. 

Det mest problematiske med medisin er nok hvor mye du må jobbe når du er ferdig og går over i Lis1. Jeg vet ikke om jeg syns den arbeidsmengden virker så lukrativ. Du har så klart veldig mange flere muligheter som lege på sikt enn hvis du tar en spesialisering innen sykepleie. 

Anestesi er rimelig snevert egentlig. Det er først og fremst å stå med narkose og sovende pasienter på operasjon.

Personlig så ville jeg ikke tatt en spesialisering hvis du er lei av å være sykepleier. Jeg angrer litt på at jeg ikke heller omskolerte meg fremfor å ta en videreutdanning. 

Anonymkode: 85582...9e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er spesialsykepleier og vil si at jeg tok spesialiseringen bedre enn grunnutdanningen som sykepleier selv om jeg var barnløs på grunnutdanningen. Det har også mye med modenhet og alder å gjøre. Spesialiseringen var mye tøffere enn grunnutdanningen. Hadde små barn i tillegg på 3 og 10 mnd når jeg begynte. Så det teoretiske er jeg enig med deg i at jeg tror du vil mestre. 30 år er heller ingen alder. 

Det mest problematiske med medisin er nok hvor mye du må jobbe når du er ferdig og går over i Lis1. Jeg vet ikke om jeg syns den arbeidsmengden virker så lukrativ. Du har så klart veldig mange flere muligheter som lege på sikt enn hvis du tar en spesialisering innen sykepleie. 

Anestesi er rimelig snevert egentlig. Det er først og fremst å stå med narkose og sovende pasienter på operasjon.

Personlig så ville jeg ikke tatt en spesialisering hvis du er lei av å være sykepleier. Jeg angrer litt på at jeg ikke heller omskolerte meg fremfor å ta en videreutdanning. 

Anonymkode: 85582...9e4

Anestesi er ikke snevert i det hele tatt! I tillegg til å «stå med narkose og sovende pasienter på operasjon» er vi på traumeteam i akuttmottaket, stansteam, trombektomi, keisersnitt med og uten narkose, team med dårlige medisinske pasienter, rundt på sykehuset for å legge PVK med ultralyd, driver med sedasjon på gastrolab, legger piccline og midlene, setter enkelte perifere nerveblokader, deltar  ved alle prosedyrer som krever sedasjon av barn som f.eks MR, mange mindre steder rykker ane spl ut med ambulansen ved hjertestans. For ikke å nevne at vi kan jobbe offshore eller på ambulansefly. Dette er bare noen få eksempler på det vi driver med i tillegg til å gi narkose, så jeg vil si at anestesi er en de absolutt mest varierte spesialiseringene. 

Anonymkode: 01168...a86