Gå til innhold

Hvordan er det å miste forhandler far vs sin mann?


Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan hende noe av sorgen er dårlig samvittighet fordi hun ikke pleiet forholdet med faren sin så godt etter at hun ble voksen. Kan hende hun sitter og tenker på barndommen også. Hvis hun vokste opp med en god far som hun hadde et godt forhold til så føler hun nok på den tomheten.

Jeg er enig at det sikkert er vondere for moren å miste mannen sin. 

 

Anonymkode: 19dbe...c5c

Sikkert dårlig samvittighet også og det forstår jeg.

Ts

Anonymkode: 60f64...6b8

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner meg ikke på sånt. Noen her må ha et litt for stort konkuranse instinkt, dersom hvem som har det værst når noen dør , er en konkurranse.  Sorg er personlig, og du kan ikke se på en person  hvor stor en sorg er.  Man håndterer den forskjellig. Og hver enkelt opplever den som forskjellig. 

Når mamma døde, var jeg ned henne 3mnd i kreft, og sorg over det som skulle skje. Jeg visste at manma døde på rett tid. Så min sorg var jo blandet med savnet og en sorg over å ikke ha henne her fysisk, samtidig, så visste jeg det var på rett tid. Samtidig føler jeg fortsatt ikke at hun er helt borte, hun er jo firtsatt med meg på et vis. Så min sorg er jo stor, men stille og den er min.

Når min mann ble svært alvorlig syk, så bøe jeg litt sint, på forventningene om at jeg måtte være i kjelkeren, og svært deprimert over situasjonen.  Mulig jeg hadde vært det om vi ikke hadde barn. Men jeg måtte være sterk for dem, og han. Så min sorg,  slapp jeg kun løs en time hver kveld alene for meg selv. Ellers i døgnet et helt annet fokus. Selv om jeg visste at sjansen var stor for at det kunne gå galt, og at det mest sannsynlig ville gå galt, så var ikke det noe ønske å fokusere på det. Men pga barna, planla jeg jo for 3 senarioer de neste mnd, iht å enten få hjem en frisk eller forkrøplet mann, eller at jeg ble enke, og barna farløs. Den biten tok jeg for meg selv, snakket litt med broren min om det.

At jeg ble uglesett for å holde på humøret, syntes heg var stygt gjort.  Å få kritikk for å ikke sørge nok. Så jeg var vel tydelig på at her sørger vi ikke før noen er død. Er det liv er det håp. Og min måte å håndtere dette på, har gitt barna våre minst mulig traumer. Hadde jeg gått i kjelleren, ville jo alt ha raknet. Så jeg skjønner ikke hvorfor jeg skulle sitte å syntws synd på meg, det var han og barna det var synd på. Så min jobb var å gjøre han og barna sin tid så bra som mulig. Han overlevde mirakuløst, og ble nesten 100% frisk.  Noe jeg ikke tror han hadde klart om jeg hadde gitt opp. Min sorg over situasjonen var jo ingrn måte fraværende. Jeg bare ga den ikke plass i hverdagen, og tok den med meg selv, fordi det var det jeg hadde behov for også, for å klare å fungere.

Livet er ingen konkuranse om hvem som sørger mest, eller har mest vondt i foten. I dag klapper jeg meg selv på ryggen, og erstolt av at jeg fant så mye styrke i meg selv, klarte å ta gode valg for oss alle, og mestret det bedre enn forventet.  Så får andre mene hva de vil. 

 

 

 

Anonymkode: 6bee7...6c8

Hvis din mann var fysisk syk, hvorfor ble han da frisk takket være at du ikke slapp løs sorgen? Den skjønte jeg ikke🤔

Anonymkode: 60f64...6b8

Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Verst for kona til den avdøde, selvfølgelig. Hennes liv blir jo totalt forandret.

Snakker av erfaring...

Anonymkode: b4a69...40e

Helt enig! 

 

Anonymkode: df7d0...6cf

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ingen konkurranse selvfølgelig, men synes synd i hennes gamle mor som sitter alene igjen i en by uten sine nærmeste i nærheten, mens min veninne bor med barn & mann og merker ikke tomheten på samme måte.

Jeg synes det er rart at hun ikke sier noe om hvordan moren hennes har det nå, men bare snakker om hvor tomt det er for henne.

Jeg vokste opp med hennes foreldre som mine naboer, før de flyttet bort da vi/min veninne var voksne.

Ts

Anonymkode: 60f64...6b8

Jeg synes du virker dømmende her. Hva vet du om hvordan hun ivaretar moren sin, hva hun tenker om det og hvordan familiedynamikken er? Når hun snakker med deg fokuserer hun på sin opplevelse. Det må være lov uten at du skal dømme henne for det.

Anonymkode: e23c1...28f

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg synes du virker dømmende her. Hva vet du om hvordan hun ivaretar moren sin, hva hun tenker om det og hvordan familiedynamikken er? Når hun snakker med deg fokuserer hun på sin opplevelse. Det må være lov uten at du skal dømme henne for det.

Anonymkode: e23c1...28f

Uansett hvordan du vrir på det sitter moren igjen alene 70 mil unna i et tomt hus, det gjør ikke min veninne som bor med mannen og barna.

Ts

Anonymkode: 60f64...6b8

  • Liker 1
Skrevet

Det er ingen konkurranse, så at venninnen din sier at hennes sorg er verre enn andre sin, vitner om at hun enten tenker mest på seg selv og ikke ser andre, eller at hun er farget av egen sorg akkurat nå. Enig med deg TS, men ville ikke konfrontert henne. 

Anonymkode: bd8ce...20a

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes du virker dømmende her. Hva vet du om hvordan hun ivaretar moren sin, hva hun tenker om det og hvordan familiedynamikken er? Når hun snakker med deg fokuserer hun på sin opplevelse. Det må være lov uten at du skal dømme henne for det.

Anonymkode: e23c1...28f

Ut fra innleggene fra TS, høres det ut som hun kjenner familien til venninnen godt, og vet hva hun snakker om! Det må være lov å synes synd på en ensom mor, når datteren er mest opptatt av å din sorg! Når min bestefar mistet sin kone (min bestemor) gjennom 65 år, så forstod jeg jo at det var verre enn hvis jeg som godt voksen hadde mistet min far som jeg nesten aldri så…

Anonymkode: bd8ce...20a

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg synes bare min veninne er egosentrisk.

Hun snakket kun med sin mor i tlf, aldri sin far, og besøkte de to-tre ganger i året.

Nå er det ikke måte på hvor stort et tomrom hun merker etter faren, sier hun.

Hun har også prøvd å komme med i en sorggruppe for folk som har mistet sin livspartner, men der fikk hun ikke plass.

ts

Anonymkode: 60f64...6b8

Men i alle dager, ts! Hun har mistet faren sin. Hva med litt medfølelse? Hvorfor skriver du så stygt om henne som du gjør her?

Anonymkode: 48620...4dd

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis din mann var fysisk syk, hvorfor ble han da frisk takket være at du ikke slapp løs sorgen? Den skjønte jeg ikke🤔

Anonymkode: 60f64...6b8

Tror du han hadde blitt friskere av at jeg var deprimert, ikke klarte å få til ting hjemme, og suteret og gråt ved sengen hans? Det kunne faktisk vært den lille biten som bikket over til at han ga helt opp. Noe han også gjorde en liten stund. Legene sa at fikk vi ikke snudd motivasjonen, så klarer han ikke dette. Og det klarte jeg og sykepleierne sammen. Men de klarte det ikke alene. Han var sliten,  orket ikke mer, orket ikke mer behandling, og kjempet seg ikke opp. Fordi sjansen for å overleve, var minimal. Så hvis jeg hadde sluppet ut det jeg egentlig følte, og latt meg gå til grunne selv, jadde jeg ikke vært istand til å motivere han videre. Vi laget en avtale, der jeg lovet å holde fortet og kjempe med han, om han lovet å prøve alt for at dette skulle gå. Det gikk så vidt. 

Anonymkode: 6bee7...6c8

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men i alle dager, ts! Hun har mistet faren sin. Hva med litt medfølelse? Hvorfor skriver du så stygt om henne som du gjør her?

Anonymkode: 48620...4dd

Hun skriver jo ikke stygt om henne?!? Hun lurer bare på hvordan det er mulig å måle sorg opp mot en annen….

Anonymkode: bd8ce...20a

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg synes bare min veninne er egosentrisk.

Hun snakket kun med sin mor i tlf, aldri sin far, og besøkte de to-tre ganger i året.

Nå er det ikke måte på hvor stort et tomrom hun merker etter faren, sier hun.

Hun har også prøvd å komme med i en sorggruppe for folk som har mistet sin livspartner, men der fikk hun ikke plass.

ts

Anonymkode: 60f64...6b8

La henne være litt egosentrisk. Det er hennes måte å takle sorgen på. Selv om hun snakket mest med mor, kan hun ha savnet noe fra far hun aldri fikk, eller visste hvordan hun skulle komme til. Og når han da blur borte, så er det forsent å få det forholdet hun ønsket seg.

Litt teit å si at hun sørger mer enn mora forsåvidt. Men kan jo hende mora ikke viser henne sin sorg,  og prøver å være sterk. Slik at din veninde tror at hun sørger mora.

Jeg syntes ikke du skal legge deg så mye i det. Evnt spør hvorfor hun føler det slik, og er det teite svar, så la henne bare få lov å være litt teit. Det er uansett hennes måte å sørge på, og ikke noe du eller andre trenger å bedømme henne for. Sorg komner i alle former, ingem måte er feil eller riktig iht sorg. Godt mulug hun vare føler det sånn

Anonymkode: 6bee7...6c8

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun skriver jo ikke stygt om henne?!? Hun lurer bare på hvordan det er mulig å måle sorg opp mot en annen….

Anonymkode: bd8ce...20a

Eh, jo, jeg siterte dette innlegget fra ts:

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg synes bare min veninne er egosentrisk.

(Ganske stygg ting å si om folk!)

Hun snakket kun med sin mor i tlf, aldri sin far, og besøkte de to-tre ganger i året.

(Hvordan VET ts dette? Og uansett, er det et mål på kjærlighet? Min far er ikke glad i å snakke i telefonen, og gir den fort videre til min mor. Jeg er like glad i begge. Når de bor 70 mil unna, er det ikke uvanlig å besøke 2-3 ganger årlig, men ts mener nok det er lite, ut fra sammenhengen.)

Nå er det ikke måte på hvor stort et tomrom hun merker etter faren, sier hun.

(Det uthevede uttrykket er IKKE positivt, men litt hånlig, betyr at ts ikke tror på det venninna sier, også understreket ved at hun tilføyer «sier hun» - signaliserer at det er en påstand fra venninna bare.)

Hun har også prøvd å komme med i en sorggruppe for folk som har mistet sin livspartner, men der fikk hun ikke plass.

(Her hører jeg virkelig et skadefro tonefall. Virker hvertfall ikke som om ts synes synd på venninn si her….)

ts

Anonymkode: 60f64...6b8

 

Anonymkode: 48620...4dd

Skrevet

Jeg mistet mamma i fjor. Vi hadde er veldig tett forhold. Pratet sammen på telefon annenhver dag, hadde en hobby sammen osv. Så det er er uendelig stort savn etter henne ❤️ Men det er likevel verre for pappa. De to hadde delt alt et helt liv og hele deres hverdag var tvinnet sammen. Nå er hverdagens hans tom uten henne og han føler seg ensom. Selvom han og jeg har mye kontakt og han har nettverk, så er det ikke det samme. Jeg er nok enig med ts, for pappa sin hverdag er så mye mer påvirket enn min. 

Anonymkode: 31a16...e44

  • Liker 1
  • Hjerte 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...