Manglende lidenskap i forholdet

[AnonymBruker]

Jeg er ganske forvirret og trenger å lufte noen tanker. 

Jeg er en 31 år gammel jente og har vært i et forhold i overkant av 5 år med en flott mann. Jeg ble umiddelbart veldig forelsket, vi har en lett og leken kjemi og jeg syns han er et utrolig varmt og fantastisk menneske. Men vi mangler noe sentralt, nemlig lidenskap. Jeg merket tidlig i forholdet at vi ikke hadde så mye sex, og at den store lidenskapen ikke var der, men tenkte at mitt behov for det heller ikke var så stort. Dette har derimot blitt et større og større savn og jeg savner virkelig å føle meg begjært. Det går lang tid mellom hver gang, noen ganger noen måneder. Jeg tok opp lengselen min med han for første gang for et år siden, og vi har siden den gang hatt flere samtaler om det. Jeg opplevde i starten at jeg ikke ble helt møtt i samtalen, men han har med tiden forstått min lengsel. Likevel får vi det ikke helt til å bli en naturlighet i vårt samliv. Jeg kan selv ta selvkritikk, da jeg er bedre til å være initiativtaker til å snakke om at jeg syns vi burde jobbe for å få mer sex inn i parforholdet vårt, enn at jeg faktisk initierer til å ha sex. Problemet ligger nok også i at jeg savner sex, jeg føler på lyst og kan tilfredstille meg selv, men lysten på min mann har dessverre forsvunnet noe... Men å forlate han føles utrolig vanskelig da han på mange andre måter virkelig er en jeg ser for meg å dele livet med. Likevel vet jeg at denne lengselen etter å føle på nærhet og lidenskap med en partner, tærer på meg og gjør at jeg til stadighet tviler på forholdet. 
Vi har snakket om dette i over et år sammen. Det har lært oss mye om kommunikasjon og jeg føler på mange måter vi er sterkere sammen nå enn hva vi var tidligere. Men sex får vi likevel ikke til å bli en naturlighet for oss. Vi koser, ligger inntil hverandre og kan kysse. Men klining og sex blir det ikke til. 

Jeg er så i tvil om jeg skal bli eller gå ut av forholdet. Kan man finne fram til en lidenskap? Jeg er redd for at vi er mer venner enn kjærester, men jeg vil så gjerne at det skal fungere med denne mannen. Samtidig føler jeg meg for ung til å ikke ha en følelse av å bli begjært og begjære tilbake. Det har vokst seg til en stor lengsel. Har noen perspektiver eller erfaringer? 

 

Anonymkode: 09546...b52

[AnonymBruker]

Dere har aldri vært særlig mer enn venner. Sex er ikke så vanskelig.

Anonymkode: da5e1...e06

[Apekatten]

31 år gammel kvinne*

[AnonymBruker]

Føler med deg ❤️

Er i tilsvarende situasjon. Vi har fått to unger og jeg ville aldri vært foruten dem, og har innsett at jeg kommer ikke til å gjøre det som hadde vært sunnest for min selvfølelse. Hadde jeg ikke hatt barna mine og vært klar over hvor ondt det er å stå i dette år etter år så håper jeg at jeg hadde valgt å søke etter noen som gav meg mer påfyll. 
 

Anonymkode: db1a7...198

[ALB]

Gå, gå nå. Jeg har vært sammen med min mann i 14 år. Aldri vært stor lidenskap mellom oss. Vi har prøvd å tvinge det frem, men det går ikke. Jeg har derfor bestemt meg for å skilles. Vondt med et barn på 5 år. Så mitt er er: Få i alle fall ikke barn med denne mannen.

Endret 10. januar 2024 av ALB

[Gjest WhisperingWind]

Gå. Det savnet vil sluke alt.

Jeg har ikke hatt helt lik situasjon. De forholdene jeg har vært i har startet med mye lidenskap, men så dabbet av da jeg innså vi ikke var kompatibel på andre områder. Forholdene døde og uten noe lyst på partner fra min side var det bedre å gå.

Som 40 åring med erfaring fra hva jeg ikke ville ha igjen følte jeg meg litt bedre rustet mht hva jeg ville ha i et nytt forhold. Datet og møtte noen fine menn, men magefølelsen skurret alltid.

Så møtte jeg kjæresten min og jeg innså hva total match er. Ikke bare ser vi hverandre, lytter til hverandre og kan ha alt fra dype samtaler til å tulle og le, men rå lidenskapelig sex som er fra en annen verden.

Finn det. En bestevenn og elsker.