AnonymBruker Skrevet 9. januar 2024 #21 Skrevet 9. januar 2024 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Jeg har gått til noen psykologer opp gjennom livet, og har opplevd flere ganger at psykologer snakker mye om seg selv. Jeg tror jeg er en "trivelig" pasient, lett å snakke med, bekreftende ovenfor mine samtalepartnere og hyggelig. Men bør ikke en psykolog se forbi dette, og grave i meg og mitt liv, i stedet for at timene blir et kaffeslaberas? Den siste psykologen advarte jeg til og med om at det fort kan bli sånn, at jeg ikke har nytte av det og at jeg fort kan bli med på slike ufarlige samtaler, fordi det er ubehagelig for meg å snakke om det som er vanskelig for meg. Psykologen mente at jeg nok hadde truffet noen uprofesjonelle terapeuter tidligere. Men her sitter jeg da, 1 gang i uka, og snakker om psykologens barn, barnebarn, ferieturer, strikking osv. Jeg vet garantert mer om psykologen, enn psykologen gjør om meg. Det er ikke bare å bytte terapeut heller, lange ventelister. Jeg har møtt 2 knallgode psykologer i mitt liv, som stilte krav til meg, ikke "godtok" kosesnakk og gikk rett til kjernen av problemet. De hadde jeg kjempegod hjelp fra. Flere som blir terapeut for terapeuten sin? Anonymkode: 020d1...518 For noen pasienter så kan slik hverdagssnakk være beroligende , speilende og hjelpsomt. Du innbyr ubevisst eller bevisst til dette. Kanskje han speiler deg istedenfor du han? Jeg har ingen fasit. Psykologen din er nok psykolog men ikke tankeleser. Har lest at samtalene innledes av hverdagslig og ufarlig før det blir jobbing med problemet og av en eller annen grunn blir dere stuck i innledningen. Kommuniserer du tydelig nok at du bare vil snakke om deg selv? Det er jo han som er der for deg og du som skal kunne bestemme tema. Anonymkode: 918f0...9f1
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2024 #22 Skrevet 9. januar 2024 Min siste terapeut snakket mye om seg selv og sin vanskelige oppvekst og hvor jævli den var. Vet om problemer med eksen og eks svigerforeldre, sønnens diagnose og utfordringer rundt dette + +. Det endte opp med at jeg ikke greide å prate om ting som var veldig vanskelig, men holdt meg til ting han allerede visste om. Måtte bare slutte hos han tilslutt. Så jeg skjønner godt at ts føler dette er vanskelig Anonymkode: 16c90...2b4
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2024 #23 Skrevet 9. januar 2024 Kjæresten min gikk til en psykolog som var utbrent og nedbrutt og han begynte å gråte i timen og snakket om hvor sliten han var. Resten av psykologtimen ble min kjæreste terapeut, og psykologen ble pasient. Anonymkode: 7dfdf...5a0
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2024 #24 Skrevet 9. januar 2024 AnonymBruker skrev (30 minutter siden): For noen pasienter så kan slik hverdagssnakk være beroligende , speilende og hjelpsomt. Du innbyr ubevisst eller bevisst til dette. Kanskje han speiler deg istedenfor du han? Jeg har ingen fasit. Psykologen din er nok psykolog men ikke tankeleser. Har lest at samtalene innledes av hverdagslig og ufarlig før det blir jobbing med problemet og av en eller annen grunn blir dere stuck i innledningen. Kommuniserer du tydelig nok at du bare vil snakke om deg selv? Det er jo han som er der for deg og du som skal kunne bestemme tema. Anonymkode: 918f0...9f1 Jeg går der for en helt spesifikk grunn, så psykologen trenger absolutt ikke å være tankeleser, og jeg trenger ikke å bestemme tema. Tema er satt på forhånd, via henvisning og oppstartsamtale Og nei, jeg kommuniserer sikkert ikke tydelig nok at jeg bare vil snakke om meg selv. For jeg vil ikke bare snakke om meg selv, men når jeg vet mer om psykologens liv, enn psykologen vet om meg, tenker jeg at det bør ringe noen bjeller hos psykologen. Og barn, barnebarn, skilsmisse, strikking, hund, juleforberedelser o.l. har ingenting med mitt "problem" å gjøre, så hele greia virker bare uproff og rar. Anonymkode: 020d1...518 1
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2024 #25 Skrevet 9. januar 2024 AnonymBruker skrev (20 minutter siden): Kjæresten min gikk til en psykolog som var utbrent og nedbrutt og han begynte å gråte i timen og snakket om hvor sliten han var. Resten av psykologtimen ble min kjæreste terapeut, og psykologen ble pasient. Anonymkode: 7dfdf...5a0 Huff, noe så uprofesjonelt 🙈 Jeg gikk hos en terapeut som gledet seg sånn til en tur til Amerika, og som selv sa: "jeg gleder meg sånn at jeg klarer ikke å tenke på eller snakke om noe annet". Hmmm..okei...litt rart at jeg må betale 380,- kr i uka for å høre deg fortelle om det...🥴 Anonymkode: 020d1...518
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2024 #26 Skrevet 9. januar 2024 AnonymBruker skrev (25 minutter siden): Min siste terapeut snakket mye om seg selv og sin vanskelige oppvekst og hvor jævli den var. Vet om problemer med eksen og eks svigerforeldre, sønnens diagnose og utfordringer rundt dette + +. Det endte opp med at jeg ikke greide å prate om ting som var veldig vanskelig, men holdt meg til ting han allerede visste om. Måtte bare slutte hos han tilslutt. Så jeg skjønner godt at ts føler dette er vanskelig Anonymkode: 16c90...2b4 TS her. Noe så kjedelig, da ble jo du også terapeut for terapeuten din. Veldig lite profesjonelt. Huff ja, slike ting er vanskelige. Anonymkode: 020d1...518
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2024 #27 Skrevet 9. januar 2024 Ja, psykologer er ekstremt selvopptatte. Det var derfor de ville studere psykologi. Jeg har fått mange katte og hundehistorier... Tenk å få så godt betalt for å fortelle om kjæledyra sine! Aldri igjen. Anonymkode: cdad2...05b 1
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2024 #28 Skrevet 9. januar 2024 Nei. Har hatt fire stykker opp igjennom årene og ingen har delt noe om seg selv. Anonymkode: 2f31d...6c5
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2024 #29 Skrevet 9. januar 2024 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Det høres veldig underlig ut at du har opplevd dette hos flere psykologer. Jeg er psykolog selv, og opplever at psykologer er veldig opptatt av å opptre profesjonelt. Og at vi heller kan få kritikk for å være for lite personlige, faktisk. Ikke at jeg betviler dine opplevelser, men jeg vil si du må ha hatt veldig uflaks. Hvertfall hvis dette er snakk om ting som tar mye tid. Hvis det er noen kommentarer på vei til og fra venterommet, er det kanskje innafor. Men generelt deler jeg veldig lite om mitt privatliv med mine pasienter. Tenker de ikke er hos meg for å høre om mitt liv. Men det har vært unntak, hvor jeg en sjelden gang har nevnt noen personlige erfaringer hvis jeg tenker det er veldig relevant og jeg tror det kan være til hjelp. Eller jeg svarer på direkte spørsmål om jeg har barn o.l. Men ta det opp igjen, om du klarer. Si at du har lett for å bli med på smalltalk framfor å snakke om det vanskelige, og at du trenger hjelp til å holde fokus. Psykologen bør skjønne det. Psykologen bør skjønne det av seg selv også. Spørsmålet er om han/hun tror du trenger tid på å bli trygg og at smalltalk er veien å gå fram til du er klar for å snakke med seriøst. Men du kan jo si at du ønsker å bli utfordret med direkte spørsmål og gå rett til kjernen, eller lignende. Anonymkode: 47b62...77d Jeg syns du høres ut som en god psykolog. Jeg har samme opplevelse med psykolgen jeg gikk til som TS har. Hun var trivelig og lett å prate med og jeg var trivelig og lett og prate med så hver eneste time gikk til småprat om "ingenting". Jeg fortalte bl.a. at jeg sliter med å komme meg ut og at jeg føler at alle ser på meg når jeg er ute og det er ukomfortabelt, jeg sa at jeg ikke orker stort og sitter bare inne og at jeg ikke engang føler for å dusje dersom jeg ikke skal på møte eller noe sånt og at jeg ikke pusser tenner så ofte jeg bør. Hun spurte hvorfor jeg ikke pusser tenner og jeg sa at det er kjedelig. Da lo hun og vi lo litt sammen. Neste time fortalte hun at hun hadde fortalt om det til kollegaene sine i pausen sin og de hadde ledd godt også. Det gjorde meg ingenting egentlig, men jeg syns ikke det var veldig profft. Og sånn fortsatte det til psykologen sa at "jeg tror kanskje at jeg ikke kan hjelpe deg med noe, jeg tror andre trenger mer hjelp enn deg, så jeg tenker at vi kanskje skal avslutte, hva tenker du om det?" og siden hun ikke ville sitte og småskravle mer så avsluttet vi da. Og jeg sitter fortsatt inne mesteparten av tida mi og gjør ingenting og kommer meg ikke ut og vi snakket ingenting om hvorfor ting har blitt som de har blitt osv. Jeg vet ikke hva psykologer egentlig skal gjøre. Dette var tredje psykologen jeg har gått til som ikke kunne hjelpe. Så jeg vet ikke om TS har vært uheldig eller om det er masse udugelige psykologer der ute. Jeg håper du finner en måte å få psykologen din til å forstå at hennes måte å behandle deg på er feil for deg og at du trenger at hun skal være mindre personlig og mer proff, TS. Anonymkode: 5af9b...473 1
Hannah80 Skrevet 10. januar 2024 #30 Skrevet 10. januar 2024 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Huff, noe så uprofesjonelt 🙈 Jeg gikk hos en terapeut som gledet seg sånn til en tur til Amerika, og som selv sa: "jeg gleder meg sånn at jeg klarer ikke å tenke på eller snakke om noe annet". Hmmm..okei...litt rart at jeg må betale 380,- kr i uka for å høre deg fortelle om det...🥴 Anonymkode: 020d1...518 Måtte faktisk le høyt av denne! Herregud, så absurd😂
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2024 #31 Skrevet 10. januar 2024 AnonymBruker skrev (13 timer siden): Jeg har gått til noen psykologer opp gjennom livet, og har opplevd flere ganger at psykologer snakker mye om seg selv. Jeg tror jeg er en "trivelig" pasient, lett å snakke med, bekreftende ovenfor mine samtalepartnere og hyggelig. Men bør ikke en psykolog se forbi dette, og grave i meg og mitt liv, i stedet for at timene blir et kaffeslaberas? Den siste psykologen advarte jeg til og med om at det fort kan bli sånn, at jeg ikke har nytte av det og at jeg fort kan bli med på slike ufarlige samtaler, fordi det er ubehagelig for meg å snakke om det som er vanskelig for meg. Psykologen mente at jeg nok hadde truffet noen uprofesjonelle terapeuter tidligere. Men her sitter jeg da, 1 gang i uka, og snakker om psykologens barn, barnebarn, ferieturer, strikking osv. Jeg vet garantert mer om psykologen, enn psykologen gjør om meg. Det er ikke bare å bytte terapeut heller, lange ventelister. Jeg har møtt 2 knallgode psykologer i mitt liv, som stilte krav til meg, ikke "godtok" kosesnakk og gikk rett til kjernen av problemet. De hadde jeg kjempegod hjelp fra. Flere som blir terapeut for terapeuten sin? Anonymkode: 020d1...518 Første gang jeg hører om noen som har det som meg. Jeg sluttet ved dps nå nylig pga dette. Det har skjedd før. Vet hvor de bor, hva barna heter og gjør, hva de liker på feirer, hvorfor de ble terapeuter mm. Det er ikke veldig alvorlig privat prat og det kan gå under behandling fordi det å skape relasjon er en terapeutisk teknikk. Men det tar for stor plass. Og jeg begynner å ta hensyn til dem. Anonymkode: 83714...cde
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2024 #32 Skrevet 10. januar 2024 Det rareste jeg har opplevd med en psykolog var at hun slo opp i en bok for hver setning eller spørsmål jeg hadde. Så svarte hun konkret ut fra hva boka sa. Også måtte jeg ikke prate for fort, for hun måtte rekke å notere. Etter tre timer med dette så ble jeg sint å sa at jeg kan selv lese meg frem til svar av å bruke Google, det er ikke derfor jeg er her. Jeg har også fått høre av psykolog at hun trodde jeg trengte noen som ga fra seg en sterk reaksjon på det jeg hadde opplevd, slik at jeg skulle føle det som stort og viktig. Her avarte jeg at jeg trenger å forstå hvorfor ting skjer, for å kunne gjøre en endring. Hvis jeg bare vil bli hørt så snakker jeg med venninner. Aldri mer psykologer. Jeg får ikke hjelpen jeg trenger. Anonymkode: 645fe...7d5
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå