Min mor "lyver" om kreftbehandling.

[AnonymBruker]

For ca 4 år siden hadde min mor kreft. Det ble operert bort og hun fikk stråling. Alt var vellykket og hun er sånn sett fri fra kreften. Hun har aldri kommet seg tilbake i jobb, og skylder på "behandling" for kreft. "Behandlingen" er medisiner mot beinskjørhet. Sannheten er vel at min mor trives bedre som hjemmeværende,  og nå er hun såpass overvektig at det vil være tungt å gå tilbake til jobben.

Problemet er måten hun sykeliggjør seg selv på. I alle sosiale sammenkomster hvor folk spør om hun er tilbake i jobb, forteller hun at hun fortsatt er i behandling for kreft. I dag kom en kollega av meg (har felles bekjente med min mor) bort og spurte forsiktig om det gikk greit med min mor. Hun hadde hørt at hun var i behandling for kreft og var bekymret for at den var kommet tilbake med spredning. Det var toppen, jeg kjenner at jeg skjemmes over min mor.

Ønsker å ta opp med min mor at hun ikke kan gå rundt og si slik. Hun får skylde på psyken eller ettervirkning av kreft, alt annet enn å si at hun fortsatt er i behandling. 

Dagens utblåsning!

Anonymkode: 5dd4e...454

[AnonymBruker]

Hun får skylde på senskader. Enig med deg.

Anonymkode: 4f691...73a

[AnonymBruker]

Ville faktisk tatt den samtalen med mor ja.

Bare forklar det enkelt at hun må ordlegge seg bedre og si at hun sliter med senskader, ikke at hun fortsatt er i behandling fordi "folk" har tatt kontakt med deg pga. de har hørt at hun er under behandling for kreft igjen, noe du syns er tungt.

Anonymkode: cc09e...e4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

For ca 4 år siden hadde min mor kreft. Det ble operert bort og hun fikk stråling. Alt var vellykket og hun er sånn sett fri fra kreften. Hun har aldri kommet seg tilbake i jobb, og skylder på "behandling" for kreft. "Behandlingen" er medisiner mot beinskjørhet. Sannheten er vel at min mor trives bedre som hjemmeværende,  og nå er hun såpass overvektig at det vil være tungt å gå tilbake til jobben.

Problemet er måten hun sykeliggjør seg selv på. I alle sosiale sammenkomster hvor folk spør om hun er tilbake i jobb, forteller hun at hun fortsatt er i behandling for kreft. I dag kom en kollega av meg (har felles bekjente med min mor) bort og spurte forsiktig om det gikk greit med min mor. Hun hadde hørt at hun var i behandling for kreft og var bekymret for at den var kommet tilbake med spredning. Det var toppen, jeg kjenner at jeg skjemmes over min mor.

Ønsker å ta opp med min mor at hun ikke kan gå rundt og si slik. Hun får skylde på psyken eller ettervirkning av kreft, alt annet enn å si at hun fortsatt er i behandling. 

Dagens utblåsning!

Anonymkode: 5dd4e...454

Det kan være hun er flau. Senvirkninger av kreft og kreftbehandling kan ha mange symptomer som fører til at et menneske kan bli svært begrenset.  Kanskje vil hun ikke snakke om det. Dumt å bekymre andre unødig ja, for sånn hun sier det blir jo andre bekymret for henne, men bortsett fra det så er det ikke vanskelig å forstå. 

Mange uføre skylder på en annen årsak enn hva de er uføre for; en årsak som ikke leder til ti nye oppfølgingsspørsmål og forventning av svært personlige og muligens intime spørsmål, for ikke å glemme "gode råd" fra hobbyleger og liksomhomopater som mener man blir frisk av bøffelte, neshornpulver og et isbad hver 14 dag...  

Anonymkode: 02402...e1a

[AnonymBruker]

Nå kjenner ikke jeg din mor, men på generelt grunnlag kan jeg si følgende: 

MANGE kommer seg aldri tilbake i jobb etter kreft. Senskadene kan være mange og sammensatte, og mange føler på stor skam over å ikke klare det de klarte før. 
Samtidig er kreft en sykdom som gir en umiddelbar forklaring og årsak til å ikke være i arbeid. 
Man trenger ikke mange oppfølgingsspørsmål, og kreft er ikke noe å skamme seg over. 
ufør uten synlig grunn er det derimot mange som skammer seg over! 
 

så tenker du må prøve å snakke med din mor om de evt senskadene hun har fått og forsøke å forstå hva grunnen til hennes adferd er før du dømmer. 

Hilsen Kreftsykepleier

Anonymkode: 06d84...825

[AnonymBruker]

Hun har nok senskader og plager etter kreften. Hun er jo fortsatt på etterkontroller. Det må de i 5 år etter kreften. 
Kanskje får hun medisiner som hjelper henne i hverdagen? Stråling er ganske hardt for kroppen, og mange opplever fattige i ettertid. 
kanskje klarer hun ikke være i aktivitet og blir fort sliten, og vekta går opp. 
La henne være. Men du kan jo spørre henne om hun fortsatt er i behandling siden venninnen spør? Mulig hun er det uten å ha fortalt det til deg? 

Anonymkode: 17b29...f06

[AnonymBruker]

Har det litt likt med min mor, selv om hun ikke sier hun er i behandling nå. Det er mange år siden kreften nå, men hun har overhodet ikke kommet over det. Er redd før alle kontroller, selv om hun er blitt gjennomsjekket, jobber ikke og jeg er redd hun aldri kommer itlbake til sitt gamle jeg. Var ikke klar over at noen blir så preget av kreften at de ikke evner å komme seg tilbake psykisk.

Anonymkode: 12647...cad

[AnonymBruker]

Min bror ble ufør etter kreft. Mest pga. det psykiske men også pga. utmattelse pluss diverse småting. Han orker ikke å snakke om det til folk, så han sier at han ikke jobbet for tiden pga. en gammel kneskade. Så får han hundre «gode» råd om kneskader, men det er lettere å takle enn hundre råd om hvordan bli kvitt dødsangsten han sliter med. 

Anonymkode: dca08...fea

[AnonymBruker]

Er det hormonpositiv brystkreft hun har hatt? Jeg må gå på antihormonbehandling og medisiner mot benskjørhet i 10 år etter brystkreft.
 

Det er heftig. Jeg har vondt i alle ledd i kroppen, stivner til hvis jeg ikke spiser riktig og beveger meg veldig mye. Og mange sover dårlig, har hetetokter hele tiden, og opplever fatigue. 

Anonymkode: 7a0fa...07f

[AnonymBruker]

Hvorfor bryr du deg med dette? Dette er et menneske som har gått gjennom et helvete; som har både fysiske og psykiske mén etter dette. «Alt var vellykket og hun er kreftfri, nå får hun skjerpe seg for hun sykeliggjør seg selv fremdeles selv om hun er frisk». Den eneste som må skjerpe seg, er deg. Om du blir flau for det, får du jobbe med deg selv. Du kan ikke diktere hva hun skal si om hva hun sliter med til andre mennesker. Det er hennes historie og hennes valg hva hun velger å si og dele. 

Anonymkode: f488f...e74

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hvorfor bryr du deg med dette? Dette er et menneske som har gått gjennom et helvete; som har både fysiske og psykiske mén etter dette. «Alt var vellykket og hun er kreftfri, nå får hun skjerpe seg for hun sykeliggjør seg selv fremdeles selv om hun er frisk». Den eneste som må skjerpe seg, er deg. Om du blir flau for det, får du jobbe med deg selv. Du kan ikke diktere hva hun skal si om hva hun sliter med til andre mennesker. Det er hennes historie og hennes valg hva hun velger å si og dele. 

Anonymkode: f488f...e74

Moren bør jo ikke lyve om det slik at folk går rundt og tror hun har kreft som er farlig nå! Det hadde gjort meg skikkelig sliten og, veldig ubehagelig å måtte ljuge på sin mors vegne.

Anonymkode: 12647...cad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Moren bør jo ikke lyve om det slik at folk går rundt og tror hun har kreft som er farlig nå! Det hadde gjort meg skikkelig sliten og, veldig ubehagelig å måtte ljuge på sin mors vegne.

Anonymkode: 12647...cad

Det er sant, samtidig er dette mors privatliv og når folk spør og maser (og vet hun har vært syk) er det kanskje lettere å si at hun fortsatt går på behandling fremfor å forklare at hun sliter med senskader evt. 

 

Anonymkode: 17b29...f06

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Moren bør jo ikke lyve om det slik at folk går rundt og tror hun har kreft som er farlig nå! Det hadde gjort meg skikkelig sliten og, veldig ubehagelig å måtte ljuge på sin mors vegne.

Anonymkode: 12647...cad

Hun er tydeligvis fremdeles i behandling, for potensielle senskader hun har fått. Om noen hadde spurt deg, hadde du svart hva du vil, du trenger ikke lyve. «Åja, hun er kreftfri nå, men hun får noe ytterligere behandling etter kreften». Enkelt og greit i mine øyne. 

Anonymkode: f488f...e74

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det er sant, samtidig er dette mors privatliv og når folk spør og maser (og vet hun har vært syk) er det kanskje lettere å si at hun fortsatt går på behandling fremfor å forklare at hun sliter med senskader evt. 

 

Anonymkode: 17b29...f06

Hun kan syns det er flaut; hun kan føle skam; hun kan føle at andre bagatelliserer at man har senskader for «du burde være glad du er kreftfri». Da velger hun å si hva hun vil i det øyeblikket hun møter andre, for å slippe stå i det. Jeg tenker man må klare å legge det bort, og ikke påføre dette mennesket mer, fordi man syns det er litt ubehagelig og slitsomt å få spørsmål. 

Anonymkode: f488f...e74

[AnonymBruker]

Helt enig med deg, Ts. Ser folk støtter moren din her, men de skjønner jo ikke poenget. Det er synd på henne og hun har nok absolutt reelle plager, men hun kan ikke si at hun HAR kreft NÅ. Dette betyr indirekte at hun aldri ble kvitt den i utgangspunktet (selv om deg har gått flere år) eller at hun har fått den tilbake. Dette er ting som sannsynliggjør at hun skal dø om ikke så lenge, så det er ganske ille å fortelle slikt når det ikke stemmer. Hun får heller si at hun fortsatt sliter med senvirkninger etter kreftbehandlingen. Alle har forståelse for det. Det er ganske allmennkjent at mange blir redusert for resten av livet. 

Anonymkode: aacbd...fd8

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Helt enig med deg, Ts. Ser folk støtter moren din her, men de skjønner jo ikke poenget. Det er synd på henne og hun har nok absolutt reelle plager, men hun kan ikke si at hun HAR kreft NÅ. Dette betyr indirekte at hun aldri ble kvitt den i utgangspunktet (selv om deg har gått flere år) eller at hun har fått den tilbake. Dette er ting som sannsynliggjør at hun skal dø om ikke så lenge, så det er ganske ille å fortelle slikt når det ikke stemmer. Hun får heller si at hun fortsatt sliter med senvirkninger etter kreftbehandlingen. Alle har forståelse for det. Det er ganske allmennkjent at mange blir redusert for resten av livet. 

Anonymkode: aacbd...fd8

Hvis det for eksempel er brystkreft hun har så kan hun aldri si at hun er «helbredet» eller «frisk».  Det er ikke slik at man etter et tidsintervall på for eksempel fem år kan kalle seg «frisk».  Det kan alltid komme tilbake ved brystkreft. Dette er det mange som ikke skjønner, de forventer at man enten har eller ikke har kreft.

Og etterbehandling, som skal forhindre tilbakefall, kan være heftig. 

Anonymkode: 7a0fa...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Helt enig med deg, Ts. Ser folk støtter moren din her, men de skjønner jo ikke poenget. Det er synd på henne og hun har nok absolutt reelle plager, men hun kan ikke si at hun HAR kreft NÅ. Dette betyr indirekte at hun aldri ble kvitt den i utgangspunktet (selv om deg har gått flere år) eller at hun har fått den tilbake. Dette er ting som sannsynliggjør at hun skal dø om ikke så lenge, så det er ganske ille å fortelle slikt når det ikke stemmer. Hun får heller si at hun fortsatt sliter med senvirkninger etter kreftbehandlingen. Alle har forståelse for det. Det er ganske allmennkjent at mange blir redusert for resten av livet. 

Anonymkode: aacbd...fd8

Det er ikke så svart/hvitt. Mange lever med kreft selv etter at de de er kreftfrie. 
Legene til min bror sier ikke at han er frisk før han har vært kreftfri i syv år. 

Anonymkode: dca08...fea

[fru Alving]

Det er ingen tvil om at mange sliter med ettervirkninger og fatigue og også med psyken etter kreftbehandling. Og vi må vise forståelse for dette.

Samtidig synes jeg det er urimelig å lyve om at kreften er kommet tilbake og stille datteren i en vanskelig situasjon. Da er det bedre å si at etter kreftbehandlingen har jeg dessverre slitt med ting som gjør at jeg nå er utenfor arbeidslivet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke så svart/hvitt. Mange lever med kreft selv etter at de de er kreftfrie. 
Legene til min bror sier ikke at han er frisk før han har vært kreftfri i syv år. 

Anonymkode: dca08...fea

Han går allikevel ikke rundt og sier han er under behandling for kreft, vel? Hvis han fortsatt går i behandling, så sier han antakeligvis noe sånt som at han går på medisiner fordi han har HATT kreft eller at han må behandles som en følge av at han har HATT kreft. Det blir litt det samme som å si "Jeg har hjerteinfarkt nå!" når du hadde hjerteinfarkt for 6 mnd siden og sliter med ettervirkningene av det.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis det for eksempel er brystkreft hun har så kan hun aldri si at hun er «helbredet» eller «frisk».  Det er ikke slik at man etter et tidsintervall på for eksempel fem år kan kalle seg «frisk».  Det kan alltid komme tilbake ved brystkreft. Dette er det mange som ikke skjønner, de forventer at man enten har eller ikke har kreft.

Og etterbehandling, som skal forhindre tilbakefall, kan være heftig. 

Anonymkode: 7a0fa...07f

Ærlig talt, det er da ekstremt unormalt å si "Jeg har brystkreft" hvis du har vært kreftfri i flere år, fordi det KAN komme tilbake på et tidspunkt. Man forholder seg til om man har kreft her og nå. Det er ingen som har protestert på at etterbehandling og bivirkninger av kreft er heftig. Jeg tror alle her har forståelse for det, men moren til Ts formulerer seg slik at folk rundt dem tror hun er døden nær. Det er dét som blir helt feil! 

Anonymkode: aacbd...fd8

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Har det litt likt med min mor, selv om hun ikke sier hun er i behandling nå. Det er mange år siden kreften nå, men hun har overhodet ikke kommet over det. Er redd før alle kontroller, selv om hun er blitt gjennomsjekket, jobber ikke og jeg er redd hun aldri kommer itlbake til sitt gamle jeg. Var ikke klar over at noen blir så preget av kreften at de ikke evner å komme seg tilbake psykisk.

Anonymkode: 12647...cad

Nei, mange er ikke klar over det. Derfor er det kanskje lettere å si man fremdeles har kreft. 

Anonymkode: 651bd...262