Plutselig ble jeg enke...hva nå?

[AnonymBruker]

Hele verden er snudd på hodet etter at mannen min plutselig døde i romjulen. Fra den tryggeste kjernefamilien på fem og harmonisk kjærlighet er jeg nå alenemor og enke. Så mange følelser og minner, og på toppen av det så mye praktisk som må ordnes. Mange tanker om fremtiden med alt fra økonomi, hverdagslogistikk og veien videre.

Trenger egentlig bare råd, gjerne fra erfarne.

Anonymkode: 423f4...b63

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️

Anonymkode: af5f8...715

[Sydvesta Orkana]

💔🥀

[AnonymBruker]

Ta kontakt med kommunens kriseteam, de kan nok hjelpe deg hvis dette var et plutselig, uventet dødsfall ❤️

Snakk om det, la familie og venner og kollegaer som står deg nær hjelpe deg.

Lag deg liste over ting du lurer på, ting du vet må gjøres osv. så slipper du å være redd for å glemme ting. Undersøk med bank, ev. forsikring. Varsle ev. strømselskap, om strømmen stod på din manns navn, samme med ev. abonnement o.l.

Ta vare på deg selv og ungene oppi dette ❤️

Anonymkode: 73798...3cb

[AnonymBruker]

Hadde bedt om penger til barns utdanningsfond istedet for blomster. 

Det er mange rundt som nok gjerne vil hjelpe til med mye, men ingen vil være påtrengende så se om du kan få en god venn til å organisere litt. Kan være nok ned litt snømåking, vedkapping osv. 

Bruk lang tid - om du trenger det før du går tilbake til jobb så du har nok overskudd. 

Prioriter penger til vaskehjelp eller spør om hjelp til det. 

Logistikk kan gå lettere enn du tror bare du er litt åpen om utfordringer og «betaler» tilbake på andre måter.  

Sørg for å koble på skolens helsesykepleier eller få noen til å følge opp barna så de får pratet om alt. 

Lykke til fremover, det blir tøft, men anbefaler å involvere fler enn bare familie.

Anonymkode: 0dcbe...c5d

[Gjest Bella78]

Kondolerer ❤️

[Valiant]

Kondolerer❤️

[AnonymBruker]

Kondolrerer 🌹

Jeg ble selv brått enke for et par år siden, men vi hadde ikke barn - så det var nok enklere på mange måter.

Begravelsesbyrået hadde en grei liste de ga meg med praktiske ting som måtte ordnes. I tillegg hadde jeg god kommunikasjon med arbeidsplassen hans, og siden han døde ung hjalp forsikringspengene godt i forhold til å beholde hjemmet vårt.

Jeg ville også tatt kontakt med nav, med felles barn så mener jeg de har rett på barnepensjon. Avhengig av inntekt så kan du ha rett på etterlattepensjon eller overgangsstønad. Jeg snakket også med banken og fikk også god hjelp der til hva/hvordan ting burde gjøres praktisk.

Spør gjerne som andre har vært inne på noen om hjelp til praktiske ting. Enten det er ferdige middager du bare kan varme opp, snømåking, hjelp med barna innimellom eller annet.

Anonymkode: bc815...1c7

[Tro håp kjærlighet]

Meld deg inn i sorg grupper på face book. Det er mange der som er i din situasjon.

[AnonymBruker]

«Mas» på alle de som er rundt deg. Be om hjelp. Snakk med nav. Dem har ordninger men dem kommer ikke av seg selv. Forsikring. Snakk med banken. Det ordner seg til slutt men det kan ta tid og krefter. Og krefter har man kanskje ikke i en slik situasjon. Men be om hjelp. 
 

jeg vet ikke selv hva jeg har kommet til å gjort i en slik situasjon. Han har en bedrift i tillegg her. Har sagt det til han at kan du vær så snill å fikse ting slik at det ikke blir så mye på meg hvis det skjer noe. For han driver med ting som kan  endre livet hans drastisk. 

Anonymkode: 15489...91d

[AnonymBruker]

Rent praktisk: lag deg en boks,mappe el hvor du oppbevarer papirer,og liste over hva du har gjort/må gjøre. Det blir mye papirjobb ved dødsfall. Feks skifteattest,dødsattest osv som du må vise enkelte steder for å få ordnet ting. Enklere for deg å samle alt,så vet du hvor du har det. 

Husk at mange ønsker å hjelpe,men det er lettere å hjelpe hvis man får en konkret oppgave. Ikke vær redd for å spørre. 

Kondolerer❤️

Anonymkode: 9fc0c...5c8

[AnonymBruker]

Kondolerer. 

 

Anonymkode: 9c7b9...d8f

[AnonymBruker]

Takk for kondolanser og innspill. Har vært i kontakt med kommunens kriseteam og det har vært en fin hjelp. Lurer litt på hos dere som har opplevd noe tilsvarende, hvor annerledes ble hverdagen etterpå? Hvor lang tid vil dere si at sørgeperioden varer?

Anonymkode: 423f4...b63

[AnonymBruker]

Leit. Hvis noen tilbyr å hjelpe praktisk, ikke si nei eller ja tvert selv om det er din første tanke. Bedre å be de spørre på nytt om litt når du har fått summet deg noe og da får du se hvem som bare spurte av høfflighet og hvem som virkelig ønsker å være til hjelp og som du kan si ja til.

Anonymkode: 8c399...463

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hele verden er snudd på hodet etter at mannen min plutselig døde i romjulen. Fra den tryggeste kjernefamilien på fem og harmonisk kjærlighet er jeg nå alenemor og enke. Så mange følelser og minner, og på toppen av det så mye praktisk som må ordnes. Mange tanker om fremtiden med alt fra økonomi, hverdagslogistikk og veien videre.

Trenger egentlig bare råd, gjerne fra erfarne.

Anonymkode: 423f4...b63

Kondolerer så mye. Det er mye du skal fikse fremover midt oppi all sorgen og deres barns sorg. Ikke vær redd for å be om hjelp om det blir for mye for deg

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Takk for kondolanser og innspill. Har vært i kontakt med kommunens kriseteam og det har vært en fin hjelp. Lurer litt på hos dere som har opplevd noe tilsvarende, hvor annerledes ble hverdagen etterpå? Hvor lang tid vil dere si at sørgeperioden varer?

Anonymkode: 423f4...b63

Vel mistet ikke bare min mann men og min klippe, sorgprosessen tok flere år både for meg og barna. Vi gikk og kraftig ned i levestandard (jeg var 28 når jeg ble enke så vi trodde jo begge vi skulle leve evig) 

Alt uannsett falt på meg og med min familie i annet land og hans som var stor i ord og liten på jord måtte jeg bare lære meg å be om hjelp

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Takk for kondolanser og innspill. Har vært i kontakt med kommunens kriseteam og det har vært en fin hjelp. Lurer litt på hos dere som har opplevd noe tilsvarende, hvor annerledes ble hverdagen etterpå? Hvor lang tid vil dere si at sørgeperioden varer?

Anonymkode: 423f4...b63

Første stadiet av sørgeperioden tar fort et år. Et år til ting begynner se at dette er den nye hverdagen. Man må liksom gjennom noen faser, som bursdager, neste jul osv. 

Slik var det hvertfall her og slik jeg har hørt det fra andre, at det første året er verst.

Men selve savnet, det at man ikke ser personen klart for seg lengre eller tenker på den eller at den er med i hverdagen kan ta lang tid. Rundt 10 år i mitt tilfelle, men det varierer selvsagt. Det hjelper å snakke mye om det i begynnelsen. Ikke legge lokk på noe eller tie om noe som er vanskelig å snakke om.

Nå har jeg ikke skrevet noe om det praktiske, men det er rett og slett fordi jeg ikke husker noe av det. Det er bortevekk fra hukommelsen. Så vidt jeg erindrer gikk det på autopilot og ikke noe jeg reflekterte over den gang eller nå...

Anonymkode: 34cc5...10d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Første stadiet av sørgeperioden tar fort et år. Et år til ting begynner se at dette er den nye hverdagen. Man må liksom gjennom noen faser, som bursdager, neste jul osv. 

Slik var det hvertfall her og slik jeg har hørt det fra andre, at det første året er verst.

Men selve savnet, det at man ikke ser personen klart for seg lengre eller tenker på den eller at den er med i hverdagen kan ta lang tid. Rundt 10 år i mitt tilfelle, men det varierer selvsagt. Det hjelper å snakke mye om det i begynnelsen. Ikke legge lokk på noe eller tie om noe som er vanskelig å snakke om.

Nå har jeg ikke skrevet noe om det praktiske, men det er rett og slett fordi jeg ikke husker noe av det. Det er bortevekk fra hukommelsen. Så vidt jeg erindrer gikk det på autopilot og ikke noe jeg reflekterte over den gang eller nå...

Anonymkode: 34cc5...10d

Kom forresten på at grunnen til at det ble lettere etter et år var at vi hadde en minnemarkering der hvor ulykken skjedde på ettårsdagen. Det var utrolig befriende på en måte husker jeg. Fikk på en måte bekreftet dødsfallet på nytt og han hjemsøkte ikke drømmer og tanker på samme måte lenger.

Anonymkode: 34cc5...10d

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️ din sorg er din, og det er ingen fasit over hvor lenge den skal være. Det vil gå i bølger og gå opp og ned. Det som kan hjelpe deg er å komme i rutine så fort du klarer. Slik at du får normalitet og pauser fra sorgen. 
Få noen i familien som kan med slikt og be de ta ansvar for å ordne opp i en del. Ta kontakt med forsikringsselskap og meldt inn dødsattesten. Meld til nav ang enketrygd. Få noen til å hjelpe deg med dette. 
støtt deg på de du har rundt deg og si hva du trenger. Skriv også på fb at du ønsker venner og familie tar kontakt og du trenger de. Da er det lettere for andre. Folk er livredd for å være i veien eller gjøre feil. 

Anonymkode: f5e6a...aff

[AnonymBruker]

Tro håp kjærlighet skrev (20 timer siden):

Meld deg inn i sorg grupper på face book. Det er mange der som er i din situasjon.

Hva heter disse sorggruppene?

Anonymkode: 41d28...b72