Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei alle sammen!

Jeg hadde en ganske fæl første fødsel, og holdt på å stryke med av blodtap, derfor har jeg fått fødselsforberedende samtale med sykehuset.

Noen som vil dele hva man kan forvente av en slik fødselsforberedende samtale av de som har hatt det? Jeg fikk beskjed om å skrive ned og komme med det som var viktig for meg, stort og smått, men det er helt blankt i hodet mitt. Og jeg har ikke fått særlig inntrykk av om de kommer med tiltak som de presenterer til meg.

Det eneste som er virkelig viktig er at de tsr noen preventive tiltak mot blodtap. Om det finnes legemidler, eller hva enn. Men jeg vet jo ikke hva det er. Kan jeg skrive det så enkelt, også er det opp til dem hva tiltaket er, eller bør jeg være mer spesifikk? Og kanskje det er andre ting jeg burde ha tenkt på, men hodet har gått i lås av stress.

Hva tok du opp på din samtale? Hva var viktig for deg? Kanskje det trigger noen tanker i hodet mitt om ting jeg burde tenke på :) 

Anonymkode: 7f5e2...106

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Dette er jo helt individuelt. Hva som er viktig for andre er gjerne ikke viktig for deg..  Har du ingen tanker om hva som vil være viktig for deg ved neste fødsel så har du ikke det. Da går ting sin gang da. De må jo ikke gjøre tiltak hvis ikke det er noe du tenker på og trenger.. 

Anonymkode: f2276...5dc

AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

Dette er jo helt individuelt. Hva som er viktig for andre er gjerne ikke viktig for deg..  Har du ingen tanker om hva som vil være viktig for deg ved neste fødsel så har du ikke det. Da går ting sin gang da. De må jo ikke gjøre tiltak hvis ikke det er noe du tenker på og trenger.. 

Anonymkode: f2276...5dc

Det er fordi jeg har traumer fra fødselen min og alt har gått i lås nå som det nærmer seg. Så jeg prøver å finne inspirasjon til å få igang hjernen :) 

Anonymkode: 7f5e2...106

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Snakket gjennom forrige fødsel og hva som hadde satt seg hos oss av bekymringer fra den. Legen var veldig fin og ga konkrete forslag på ting som enten var et forebyggende tiltak mot at det skulle bli på samme måte, eller ting de kunne gjøre som ville berolige oss. 
Det blir jo litt individuelt. I ditt tilfelle ville jeg kanskje sagt at jeg er bekymret for blodtap igjen, hvordan kan vi være føre var, hva var det som forårsaket det første gang, osv. Samtalen handler om deg og hvordan de kan trygge deg og partner best mulig slik at du har roen før neste fødsel. Hva kan gi deg ro og trygghet? Det må du tenke på før samtalen. Lykke til med fødsel!🫶

Anonymkode: 7b084...c13

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker said:

Snakket gjennom forrige fødsel og hva som hadde satt seg hos oss av bekymringer fra den. Legen var veldig fin og ga konkrete forslag på ting som enten var et forebyggende tiltak mot at det skulle bli på samme måte, eller ting de kunne gjøre som ville berolige oss. 
Det blir jo litt individuelt. I ditt tilfelle ville jeg kanskje sagt at jeg er bekymret for blodtap igjen, hvordan kan vi være føre var, hva var det som forårsaket det første gang, osv. Samtalen handler om deg og hvordan de kan trygge deg og partner best mulig slik at du har roen før neste fødsel. Hva kan gi deg ro og trygghet? Det må du tenke på før samtalen. Lykke til med fødsel!🫶

Anonymkode: 7b084...c13

Takk for svar!

Det betyr vi kan bruke noe tid på å gå gjennom forløpet sist, som også er veldig bra å vite. Det kjenner jeg på er viktig for meg. Jeg setter opp at jeg vil gjennomgå delen med blodtapet, og hvis det skjer igjen, så trenger jeg å vite i forkant at de har en plan på hvordan de planlegger håndtere det. Jeg forstår situasjoner oppstår akutt, men det var en bilulykke hvor det var armer og ben overalt, og mye «vi får prøve litt til før vi triller henne til operasjon» som strakk seg ut i timesvis til slutt. 

Snakket dere noe om akkurat første tiden etter fødsel, eller var det ikke relevant for deg? :)

Det tok veldig lang tid etter fødsel, til at de bestemte seg for å gi behandling, de ville hele tiden se an ting, akkurat som når den akutte situasjonen oppstod, og ting dro inn i det urimelige. Så jeg endte med å ikke være i stand til å ta vare på hverken meg selv eller barnet i flere uker etterpå. Det var ganske ubehagelig at de kranglet om riktig behandling foran meg, og det var så mye beskjeder frem og tilbake om hva som skulle skje. Forstår i etterkant at enkelte tok noe feil beslutning mens andre prøvde overbevise dem, også etter samtalene med leger som var der. 

Anonymkode: 7f5e2...106

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Takk for svar!

Det betyr vi kan bruke noe tid på å gå gjennom forløpet sist, som også er veldig bra å vite. Det kjenner jeg på er viktig for meg. Jeg setter opp at jeg vil gjennomgå delen med blodtapet, og hvis det skjer igjen, så trenger jeg å vite i forkant at de har en plan på hvordan de planlegger håndtere det. Jeg forstår situasjoner oppstår akutt, men det var en bilulykke hvor det var armer og ben overalt, og mye «vi får prøve litt til før vi triller henne til operasjon» som strakk seg ut i timesvis til slutt. 

Snakket dere noe om akkurat første tiden etter fødsel, eller var det ikke relevant for deg? :)

Det tok veldig lang tid etter fødsel, til at de bestemte seg for å gi behandling, de ville hele tiden se an ting, akkurat som når den akutte situasjonen oppstod, og ting dro inn i det urimelige. Så jeg endte med å ikke være i stand til å ta vare på hverken meg selv eller barnet i flere uker etterpå. Det var ganske ubehagelig at de kranglet om riktig behandling foran meg, og det var så mye beskjeder frem og tilbake om hva som skulle skje. Forstår i etterkant at enkelte tok noe feil beslutning mens andre prøvde overbevise dem, også etter samtalene med leger som var der. 

Anonymkode: 7f5e2...106

Tror absolutt det er viktig å snakke om forrige fødsel. Snakket også mye om dette som du nevner med beskjeder frem og tilbake og diskusjon, hvor mitt fokus var at jeg vil ha all informasjon på en rolig måte, så sant det er helsemessig forsvarlig for meg og barnet. 
 

Høres jo ut som et veldig spesielt tilfelle det du beskriver, og garantert kjempetøft. Kanskje du må be om at de tar «diskusjoner» på gangen? Viktig å få partner til å være din støtte her. Slik at han kan snakke for deg og vet om dine ønsker. Husker ikke at vi snakket mye om tiden etter fødsel bort sett fra det som var et de viktigste punktene for meg, jeg var også ganske dårlig etter første fødselen, som var at jeg ville ha både mann og barn hos meg hele tiden. Veldig redd for å være alene på sykehuset, følte meg ikke trygg. Dette ville de nesten ikke love pga. kapasitet/plass, men det ble sånn til slutt.
 

Mye av det du beskriver vil jo kanskje komme frem når du legger fram din opplevelse av første fødsel, slik at de kan trygge deg på hvilke rutiner de har for det og at de vet din forhistorie. 

Anonymkode: 7b084...c13

AnonymBruker
Skrevet

Jeg fikk fortelle hele forrige fødsel i detalj, og jeg fikk løfte opp de tingene som har satt spor hos MEG - både store og små. Og det er kanskje ikke de samme tingene som i et legehode er viktige om du skjønner. 

For meg var det ikke traumatisk at det ble vakuum i hoi og hast feks, det som ble traumatisk for meg var da de festet vakuumet og det var ubeskrivelig smertefullt. 

Jeg fant det forsåvidt ikke dramatisk at jeg mistet masse blod og måtte på intensiv, men traumet for meg var sykepleieren etterpå som tvingte meg opp på tross av at jeg besvimte - og som truet meg med blodfortynnende sprøyter om jeg ikke «gadd å reise meg opp snart». (Jeg besvimte bare av å sette meg opp i senga, så å reise seg var jo en umulig oppgave). 

Så fikk vi snakket gjennom alt dette, og vi fikk lagt en plan. Det hjalp også veldig at legen beklaget oppriktig alle tingene som ble gjort feil med meg. Feks siste situasjon over, så sa hun rett ut at ingen skulle behandles slik. Det hjalp for meg - fikk bekreftet liksom at jeg ikke var koko. 

Vi la også en plan i forhold til at jeg feks ikke skulle utsettes for vakuum igjen. Om sånt ble nødvendig skulle det tas keisersnitt. Det var for meg en veldig trygghet, da den opplevelsen var mitt verste traume. 

Synes samtalen var veldig nyttig. Nå endte det sånn at unge nr to nærmest bare sklei ut uten problemer, jeg spratt ut av senga umiddelbart og reiste hjem frisk som en fisk dagen etter 😅 Men jeg innbiller meg at grunnen til at det gikk så enkelt - var tryggheten jeg fikk under den samtalen :) 

Anonymkode: a4126...595

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

Tror absolutt det er viktig å snakke om forrige fødsel. Snakket også mye om dette som du nevner med beskjeder frem og tilbake og diskusjon, hvor mitt fokus var at jeg vil ha all informasjon på en rolig måte, så sant det er helsemessig forsvarlig for meg og barnet. 
 

Høres jo ut som et veldig spesielt tilfelle det du beskriver, og garantert kjempetøft. Kanskje du må be om at de tar «diskusjoner» på gangen? Viktig å få partner til å være din støtte her. Slik at han kan snakke for deg og vet om dine ønsker. Husker ikke at vi snakket mye om tiden etter fødsel bort sett fra det som var et de viktigste punktene for meg, jeg var også ganske dårlig etter første fødselen, som var at jeg ville ha både mann og barn hos meg hele tiden. Veldig redd for å være alene på sykehuset, følte meg ikke trygg. Dette ville de nesten ikke love pga. kapasitet/plass, men det ble sånn til slutt.
 

Mye av det du beskriver vil jo kanskje komme frem når du legger fram din opplevelse av første fødsel, slik at de kan trygge deg på hvilke rutiner de har for det og at de vet din forhistorie. 

Anonymkode: 7b084...c13

De vet heldigvis om hele opplevelsen, og jeg har snakket med dem om det som skjedde, de har vært veldig tett på fra jeg ble gravid fra start. Men vi har bare snakket om min side, og lite om deres bidrag inn i den opplevelsen. De er veldig på tilbudssiden, men det hjelper ikke når hjernen har gått i lås og hvis jeg ikke klarer få ut noe. Så jeg vil bare være sikker på å forberede meg godt nå som vi har kommet dit at vi snakker om det som skal skje :) Jeg tror når jeg tenker litt ut fra hva du sier, at jeg kanskje trenger trygghet og kunnskap rundt rutinene deres, mer enn at jeg må ha noe spesifikt og har noen krav, siden det raknet helt sist. Takk for at du deler!

Anonymkode: 7f5e2...106

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
42 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg fikk fortelle hele forrige fødsel i detalj, og jeg fikk løfte opp de tingene som har satt spor hos MEG - både store og små. Og det er kanskje ikke de samme tingene som i et legehode er viktige om du skjønner. 

For meg var det ikke traumatisk at det ble vakuum i hoi og hast feks, det som ble traumatisk for meg var da de festet vakuumet og det var ubeskrivelig smertefullt. 

Jeg fant det forsåvidt ikke dramatisk at jeg mistet masse blod og måtte på intensiv, men traumet for meg var sykepleieren etterpå som tvingte meg opp på tross av at jeg besvimte - og som truet meg med blodfortynnende sprøyter om jeg ikke «gadd å reise meg opp snart». (Jeg besvimte bare av å sette meg opp i senga, så å reise seg var jo en umulig oppgave). 

Så fikk vi snakket gjennom alt dette, og vi fikk lagt en plan. Det hjalp også veldig at legen beklaget oppriktig alle tingene som ble gjort feil med meg. Feks siste situasjon over, så sa hun rett ut at ingen skulle behandles slik. Det hjalp for meg - fikk bekreftet liksom at jeg ikke var koko. 

Vi la også en plan i forhold til at jeg feks ikke skulle utsettes for vakuum igjen. Om sånt ble nødvendig skulle det tas keisersnitt. Det var for meg en veldig trygghet, da den opplevelsen var mitt verste traume. 

Synes samtalen var veldig nyttig. Nå endte det sånn at unge nr to nærmest bare sklei ut uten problemer, jeg spratt ut av senga umiddelbart og reiste hjem frisk som en fisk dagen etter 😅 Men jeg innbiller meg at grunnen til at det gikk så enkelt - var tryggheten jeg fikk under den samtalen :) 

Anonymkode: a4126...595

Så leit å høre du hadde en slik første opplevelse, men veldig godt det gikk bra andre gang! Mange sier det går bedre med nummer to også, så det velger jeg å tenke på: ingen fødsel er lik. Og jeg liker å tenke på det finnes en sjans for at det går raskt og smertefritt (psykisk om noe). Ungen skal jo ut på en eller annen måte, men så lenge de klarer å gi meg trygghet rundt situasjonen, tror jeg det går bra. Det som kanskje har vært utfordrende for meg er at det er mye fokus på hva jeg skal gjøre, jeg føler det er mye tyngde på mine skuldre om å prestere riktig, så alt går bra - men jeg vil ha mye mer fokus på hva de kan og skal gjøre. Jeg kunne ikke gjort noe som helst annerledes sist; det var helt ute av min kontroll, jeg var ikke til stede i min egen kropp og det var kun de som kunne ha endret tilnærmingen de valgte. Tror det med vakuum og prosessen er en ting jeg skal tenke på. Tusen takk for at du deler! 

Anonymkode: 7f5e2...106

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg fikk fortelle om min opplevelse av forrige fødsel og når jeg pratet ble det veldig tydelig hva jeg opplevde vanskelig både under og etter fødsel forrige gang. Jordmor hjalp meg å sortere tankene og sette ord på hva som var vanskelig og hva som derfor var viktig neste gang. Vi fikk også ned i journalen at jeg måtte få drypp for å hindre blødning(usikker på hva det stoffet heter, men det er visst helt vanlig å gi forebyggende dersom man har hatt store blødninger tidligere). 
Jeg gikk fra den samtalen med en god følelse av å bli hørt og forstått og å få de viktigste punktene inn i journalen. Spesielt siden fødselen fra sykehusets side opplevdes veldig enkel og lite dramatisk. 
jeg har født på et lite sykehus, så da jeg ringte da fødselen var i gang møtte jeg på samme jordmor i telefonen som husket meg før hun fant journalen, så det var jo en ekstra trygghet. Det som gjaldt selve fødsel ble ikke aktuelt, men fikk drypp med minste antydning til blødning. 

Anonymkode: 12170...c77

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg fikk fortelle om min opplevelse av forrige fødsel og når jeg pratet ble det veldig tydelig hva jeg opplevde vanskelig både under og etter fødsel forrige gang. Jordmor hjalp meg å sortere tankene og sette ord på hva som var vanskelig og hva som derfor var viktig neste gang. Vi fikk også ned i journalen at jeg måtte få drypp for å hindre blødning(usikker på hva det stoffet heter, men det er visst helt vanlig å gi forebyggende dersom man har hatt store blødninger tidligere). 
Jeg gikk fra den samtalen med en god følelse av å bli hørt og forstått og å få de viktigste punktene inn i journalen. Spesielt siden fødselen fra sykehusets side opplevdes veldig enkel og lite dramatisk. 
jeg har født på et lite sykehus, så da jeg ringte da fødselen var i gang møtte jeg på samme jordmor i telefonen som husket meg før hun fant journalen, så det var jo en ekstra trygghet. Det som gjaldt selve fødsel ble ikke aktuelt, men fikk drypp med minste antydning til blødning. 

Anonymkode: 12170...c77

Tusen takk som deler! Skal notere ned drypp for blødning, da kan jeg spørre om det konkret på samtalen. Det hadde vært fint å vite som en back-up hvis lignende skjer: de har nok tenkt på det, men det er bare trygghet i å spørre! 

Anonymkode: 7f5e2...106

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...