Du som er 100% alene med barna

[AnonymBruker]

Om du har ungene på fulltid eller bare annen hver helg hos den andre forelderen -hva er det tyngste ved å være alene om omsorgen? 
 

 

Anonymkode: 1f84a...0e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Om du har ungene på fulltid eller bare annen hver helg hos den andre forelderen -hva er det tyngste ved å være alene om omsorgen? 
 

 

Anonymkode: 1f84a...0e1

Handle aleine, hente og levere i bhg/skole aleine. De fleste deler på dette Helgene er gjerne værst, da de fleste som er to finner på noe kjekt sammen… og man kjenner seg ekstra aleine da. Kveldene etter at barna/barnet er lagt kan bli ensomme. Hmm. Ellers så går det greit. Alle utgifter aleine. 

Anonymkode: 60c8e...042

[AnonymBruker]

Faren hadde samvær annen hver helg fra hun var ett år til hun var 16 år gammel, etter det har ikke han eller samboer ønsket kontakt med hun, nå er hun 18 år og går 3 året på VGS og hun bor ennå hjemme. Jeg har alltid fulgt hun opp alene, på helsestasjonen som baby, på alle foreldremøter, lege, etc.. og jeg betalte hele konfirmasjon hennes alene. Jeg er ikke i arbeid lenger , ble uføretrygda for 2 år siden og jeg kjøre ikke bil. Men jeg har oppdratt datteren min og hun er sunn og frisk. Hun har jobbet vsa VGS fra hun var 16 pr gammel, spart og betalt førerkortet selv. 👏🏻 Det er bare å holde ut!

Anonymkode: 39cff...cab

[AnonymBruker]

Å være alene om ansvaret hele tiden, det er slitsomt. Ingen annen forelder som kan ‘ta over’ når du føler deg overveldet i hverdagen. Våre barn er sammen med sin far ca.14 dager i året - det er hans valg. De to eldste på 18 og 17 ser ham enda sjeldnere. Aldeles ikke barna eller mitt sitt valg. Vi har vært skilt i 10 år nå snart.

Anonymkode: 0349e...1a0

[AnonymBruker]

100% alene, faren har samvær med tilsyn via BV og vi har ikke kontakt. 

Det tyngste er å ikke ha noen å diskutere med, ingen å spille hverandre gode med, det er jeg alene som må løse absolutt alle utfordringer og alle situasjoner som oppstår alene, ingen å dele små lykkeøyeblikk med. Vi var i dyreparken i sommer, for første gang, jentungen (12) var over seg av lykke - og jeg hadde ingen å dele opplevelsen med. 

Å kjøre 30 timer totalt tur/retur på fem dager, planlegge alt, henge etter som et slips gjennom dyreparken alene, hverdagsstress med henting, mat, lekser og alt det der alene, det er ingenting - ingenting - mot det å ikke ha noen å dele gleder og sorger med.

Anonymkode: 0fef8...9c4

[AnonymBruker]

Alt det praktiske selvsagt, men det dom gjør mest vindt er st ingen er like tullete glad i barna mine som meg💔 husker jeg og mannen min var dausliten etter å ha fått babyen i seng, men så satt vi bare resten av kvelden og så på bilder av han💙 savner noe helt enormt å kunne dele den kjærligheten med noen. Besteforeldre er jo glad i de, men ikke på samme måte.

Anonymkode: 57a8b...0ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Alt det praktiske selvsagt, men det dom gjør mest vindt er st ingen er like tullete glad i barna mine som meg💔 husker jeg og mannen min var dausliten etter å ha fått babyen i seng, men så satt vi bare resten av kvelden og så på bilder av han💙 savner noe helt enormt å kunne dele den kjærligheten med noen. Besteforeldre er jo glad i de, men ikke på samme måte.

Anonymkode: 57a8b...0ae

Dette❤️ det må være så innmari sårt. 

Anonymkode: 1f84a...0e1

[AnonymBruker]

Mine barn er 3 og 5. Har vært 100% alene med dem siden fødsel (donor). Det tøffeste er uten tvil å ikke ha noen å dele gleder og sorger med. Min yngste sto som en Gud på ski i går. Ja, jeg kan sende en snap til besteforeldre. Men noe annet å ha noen der som synes det er like kult som det jeg gjør.

En annen ting jeg savner er å få litt anerkjennelse fra andre foreldre. Vet ikke hvorfor det er så viktig for meg, men føler virkelig at ingen forstår hvor tøft det er å gjøre ALT alene. 

Anonymkode: ca9ad...b64

[AnonymBruker]

Bekymring for hva som skjer hvis jeg skulle komme til å dø fra henne. 

Anonymkode: e9c22...48a

[AnonymBruker]

Helt alene. Det praktiske er kjipt. Når du har spysjuka er kjipt. Økonomi sånn passe. Men det verste er ensomheten. Ikke ha noen å dele oppveksten og utvikling med. 

Anonymkode: 2ff72...b32

[Pysa]

Alt ansvaret, spsesielt ettersom begge ble kronisk syke. Jeg skulle være både mor og far og lærer og sykepleier for dem i flere år. Fine, flinke, pliktoppfyllende og snille barn, men likevel grisetungt å sitte med alt alene. 

[AnonymBruker]

Det kjipeste er rundt helligdager, ikke fordi jeg er enslig forsørger. Men fordi vi ikke har familie utenom. Det er ungen og meg. Hele tiden. 

Alt annet synes jeg er greit. Vi reiser på ferier sammen som vi har sett oss ut, masse musikkrelatert nå når hun er blitt tenåring. 

Vi har et bra samarbeid selv om rollene er klare. Ungen har medbestemmelse der det er naturlig. 

Vi har kommet oss gjennom sykdom hos både henne og meg, kroniske og forbigående. 

Far har null samvær, og sånn har det alltid vært. Hans valg. 

Anonymkode: 23458...236

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Dette❤️ det må være så innmari sårt. 

Anonymkode: 1f84a...0e1

Ja, det er veldig sårt. Jeg mistet mannen min for to år siden. 

Anonymkode: 57a8b...0ae

[AnonymBruker]

Er det noen som har noe positivt å dele?

Har nettopp blitt helt alene med baby og føler ikke at fremtiden er så lys.

Anonymkode: ff3c3...664

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ja, det er veldig sårt. Jeg mistet mannen min for to år siden. 

Anonymkode: 57a8b...0ae

Jeg også! 2 år siden. Det er vanvittig tungt ❤️

Anonymkode: 1f84a...0e1

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Er det noen som har noe positivt å dele?

Har nettopp blitt helt alene med baby og føler ikke at fremtiden er så lys.

Anonymkode: ff3c3...664

Jeg var alene med min eldste fra fødsel, jeg synes egentlig det gikk greit. Jeg visste jo ikke av annet og prøvde å legge opp livet slik at det ble minst mulig stress. 

Anonymkode: 0a230...7c0

[AnonymBruker]

Jeg var helt alene med de fra de var 4/6 år og til 11/13 år. Jeg var "alene" før det også, med tanke på at jeg gjorde absolutt alt. 

Det tøffeste var når det var at begge har spesielle behov, og det var MANGE møter, og det var alltid jeg alene mot en hel haug med fagfolk. I perioder hadde jeg avtaler/møter daglig, oppå alt annet som følger med to barn som trenger noe ekstra. 

Men samtidig så gikk hverdagene av seg selv, og det var ikke ungene i seg selv som gjorde det slitsomt. Hadde jeg hatt to barn som ikke krevde noe ekstra, så hadde det gått på skinner. *ler* 

Anonymkode: bde55...906

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er det noen som har noe positivt å dele?

Har nettopp blitt helt alene med baby og føler ikke at fremtiden er så lys.

Anonymkode: ff3c3...664

Man slipper å krangle med noen om oppdragelse! Nå gjør jeg det jeg mener er best. 

Anonymkode: 57a8b...0ae

[Fighter83]

Tenker at flere som sliter i en slik situasjon må bli bedre på å spørre om avlastningshjelp via barnevernet. Finnes så mange flinke og fine mennesker som kan bli et lite "ekstra" gledelig tilskudd hver 4 eller 6 helg evt støttekontakt 1 gang i uka o.l for barnet/barna deres. Disse kan man dele mye med💓

[AnonymBruker]

Snømåkingen.

Anonymkode: ec595...3fe