Økonomi og ekteskap

[AnonymBruker]

Hva med at du setter ekstra på pensjonssparing? Det sikrer din fremtid, uansett om dere går fra hverandre. På jobben min kunne man velge at slikt ble direkte trukket fra lønn. 

Anonymkode: 81cfa...f6b

[AnonymBruker]

Brunello skrev (8 minutter siden):

Kvinner som jobber mye gjør statistisk mye mindre husarbeid enn kvinner som jobber normal arbeidstid.

Men de gjør likevel mer enn mannen sin...

Anonymkode: 1a875...074

[AnonymBruker]

Kjenner det vrir inni meg når jeg hører slike som TS som lever med paranoia i et forhold der man skal bygge hverandre opp og ikke sitte å tvile på hverandre "en gang i fremtiden".

Er det rart det går til helvete?

Anonymkode: 15265...8a4

[AnonymBruker]

Penger er roten til alt ondt. Husk det før du går videre med dette!

Anonymkode: 15265...8a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Kjenner det vrir inni meg når jeg hører slike som TS som lever med paranoia i et forhold der man skal bygge hverandre opp og ikke sitte å tvile på hverandre "en gang i fremtiden".

Er det rart det går til helvete?

Anonymkode: 15265...8a4

Det er vel bare lurt å sikre seg økonomisk? 

Anonymkode: a0525...080

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjenner det vrir inni meg når jeg hører slike som TS som lever med paranoia i et forhold der man skal bygge hverandre opp og ikke sitte å tvile på hverandre "en gang i fremtiden".

Er det rart det går til helvete?

Anonymkode: 15265...8a4

Det er da lurt i å sette seg inn i de juridiske og økonomiske konsekvensene av å inngå ekteskap. Det er altfor mange som ikke har forstått konsekvensene av sine valg og boform.

Alle ekteskap oppløses, på en eller annen måte. Det å vite hvordan boet da deles/skiftes, rett til uskifte, felleseie kontra særeie, og ikke minst hvordan man sikrer hverandre, betyr ikke at man tviler på hverandre. Kunnskap gjør at man kan gjøre fornuftige valg, og avbalansere juridiske konsekvenser med egne, økonomiske avtaler/tiltak. 

Anonymkode: 24a81...d3d

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er da lurt i å sette seg inn i de juridiske og økonomiske konsekvensene av å inngå ekteskap. Det er altfor mange som ikke har forstått konsekvensene av sine valg og boform.

Alle ekteskap oppløses, på en eller annen måte. Det å vite hvordan boet da deles/skiftes, rett til uskifte, felleseie kontra særeie, og ikke minst hvordan man sikrer hverandre, betyr ikke at man tviler på hverandre. Kunnskap gjør at man kan gjøre fornuftige valg, og avbalansere juridiske konsekvenser med egne, økonomiske avtaler/tiltak. 

Anonymkode: 24a81...d3d

Det kan og bli så mye fokus på fornuft og konsekvenser at det truer hele ideen om ekteskap. Vi forelsker oss ikke i en lønnsoppgave. Alle har ulike forutsetninger, noen har god lønn andre ikke. Noen har foreldre i ryggen andre ikke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Slik jeg har skjønt det, så er alt man tjener og formuer man bygger opp ila et ekteskap felleseie. Mens arv er ikke det?
 

Jeg synes det er litt uheldig (til og med urettferdig?) i min situasjon. Foreldrene mine har dårlig økonomi og jeg kommer knapt til å arve noe som helst fra dem. Derfor har jeg selv tatt en lang utdannelse og valgt et yrke med relativt god lønn. Jeg har også spart opp i fond og i sparekonto gjennom flere år. Samboeren min har derimot valgt et yrke med lav lønn og han har ikke spart noe som helst nesten (han har heller ingen bufferkonto). Vi eier leiligheten vår 50/50, og EK til den fikk han fra foreldrene, mens jeg brukte oppsparte midler. Han kommer også til å arve en god del penger når den tid kommer. 
 

Vi er ikke gift enda, men samboere. Vil jeg «tape» på et ekteskap i denne situasjonen ved et eventuelt brudd? Spørsmålet er da om alt jeg tjener går til fellesskapet, mens arven hans holdes utenfor regnestykket? Da vil jo han kunne sitte igjen med bolig osv, til tross for at det er min inntekt som over årene har nedbetalt den?

 

Jeg er sikker på at jeg aldri vil forlate ham, men jeg kjenner jeg blir frustrert bare av tanken på at han i fremtiden skulle forlatt meg OG at jeg ville tapt mye på det økonomisk? 

Anonymkode: 68984...307

Det går an å skrive særeie. Alt fu har før ekteskap er lurt  å ha på særeie. Men dog må det fu tjener i fond ol etter dere er gift deles.  Med mindre du har en bedrift og særeie på det

Anonymkode: ebf55...f28

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (5 timer siden):

Det kan og bli så mye fokus på fornuft og konsekvenser at det truer hele ideen om ekteskap. Vi forelsker oss ikke i en lønnsoppgave. Alle har ulike forutsetninger, noen har god lønn andre ikke. Noen har foreldre i ryggen andre ikke. 

Ekteskap er en juridisk og økonomisk kontrakt og har ingenting med forelskelse å gjøre. 

Anonymkode: 1a875...074

[AnonymBruker]

Minus arven er jeg i den andre enden av dette, TS. Har en mann som tjener dobbelt så mye som jeg. Til gjengjeld trekker jeg mye mer enn dobbelt så mye av lasset på hjemmebane, med hus, hytte og tre barn. Vi giftet oss nettopp for å sikre meg økonomisk. Jeg skulle være hjemmeværende med barn en periode, mens han jobbet svært mye. Samtidig kjøpte vi hus. Jeg hadde stått på bar bakke ved et brudd hvis ikke. Han hadde ikke kunnet jobbe sånn uten min innsats på hjemmebane. Dette snakket vi selvsagt åpent om, og var enige om. Dere må også snakke sammen, TS. Økonomien i et samliv kan løses på mange måter. Når man får barn er det i mange tilfeller slik at det blir best at man går fra «jeg og du» til «vårt», nettopp av årsaker som hos oss - fordi ansvar og jobb på hjemmebane øker så enormt når man får barn, og dette ansvaret blir ofte ikke jevnt fordelt. Hvis dere ikke tenker å få barn, trenger man ikke nødvendigvis tenke på samme måte. Men jeg anbefaler deg å ikke ta med deg ordet «urettferdig» inn i diskusjonen med samboeren din slik du har gjort her, det virker bare mot sin hensikt. Livet er urettferdig! Og så bør du tenke litt over om du ønsker at dere skal bli et «oss» også økonomisk, eller om du ønsker å opprettholde et skille mellom dere. Hva med for eksempel dyre ferier, hytte, oppussing, bil… Hvordan skal slike utgifter deles? Utgifter til huset? Det er ganske vanlig at slike utgifter deles etter inntektsbrøk. Det er nok av kvinner her inne som klager over at de ikke har noen penger fordi de må betale 50/50, mens mannen lever i sus og dus mens de har skilt økonomi. Er det noe mer greit hvis det er kvinnen som tjener mest?

Det viktigste tenker jeg er åpen kommunikasjon mellom dere.

Anonymkode: d04c2...03c

[exictence]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det føles jo veldig lite raust skulle dele alt 50/50 når den ene tjener mer enn den andre, men det er vel kanskje den beste løsningen i en sånn situasjon? 

Anonymkode: 68984...307

Synes du virkelig? Begge arbeider og vil og gjør det beste for forholdet. Er det inntjente penger som skal avgjøre hvem som bidrar til kjærlighet og godhet i ekteskapet? Er det ikke begge som lever i forholdet sammen, støtter og hjelper hverandre, og derfor begges fortjeneste, uansett penger?