Slettet hektet /han som knuste 2023

[Andro]

Gratulerer! Sinne er en herlig energi å flyte videre på 💪🏻 No contact er eneste utvei.

[AnonymBruker]

Andro skrev (1 time siden):

Gratulerer! Sinne er en herlig energi å flyte videre på 💪🏻 No contact er eneste utvei.

TAKK. Du er i ironisk nå? 🤭😄 Jeg har brukt sinne til energi tidligere uten at det har vært positivt. 

Etter dette bruddet, brukte jeg det til å gjøre mye morsomme ting. Utrolig hvor energien kan komme fra. 

Over og ut med løgn og bedrag. 

Anonymkode: a7253...550

[Andro]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

TAKK. Du er i ironisk nå? 🤭😄 Jeg har brukt sinne til energi tidligere uten at det har vært positivt. 

Etter dette bruddet, brukte jeg det til å gjøre mye morsomme ting. Utrolig hvor energien kan komme fra. 

Over og ut med løgn og bedrag. 

Anonymkode: a7253...550

Man kan slippe ut sinne på så mange måter; man kan hogge et tonn med ved, eller bestemme seg for at "nå skal jeg faen meg baaaare ha det gøy de neste tre ukene", men man kan også oppføre seg riktig destruktivt. Lykke til ❤️

Endret 2. januar 2024 av Andro

[AnonymBruker]

Revenge body! 

Bruk energi og sinne til å løfte jern! Da veksler du det inn i endorfiner.

Anonymkode: 82539...740

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Revenge body! 

Bruk energi og sinne til å løfte jern! Da veksler du det inn i endorfiner.

Anonymkode: 82539...740

Godt tips 😍

Anonymkode: a7253...550

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Revenge body! 

Bruk energi og sinne til å løfte jern! Da veksler du det inn i endorfiner.

Anonymkode: 82539...740

God ide så kan du knøvle sånne til en ball neste gang😂😂😂

Anonymkode: c93c7...0f4

[AnonymBruker]

TS her..

Jeg har blokkert nå. Han var jo fortsatt synlig så jeg kunne se om han var pålogget. 

Anonymkode: a7253...550

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

TS her..

Jeg har blokkert nå. Han var jo fortsatt synlig så jeg kunne se om han var pålogget. 

Anonymkode: a7253...550

❤  så flott du klarte det! Det kan hjelpe å slippe å "se dem" eller å ha lett mulighet til å sjekke.  

Jeg føler SÅ med deg, for jeg har hatt det helt likt selv.

 

Anonymkode: 82539...740

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

❤  så flott du klarte det! Det kan hjelpe å slippe å "se dem" eller å ha lett mulighet til å sjekke.  

Jeg føler SÅ med deg, for jeg har hatt det helt likt selv.

 

Anonymkode: 82539...740

TAKK ❤️

Anonymkode: a7253...550

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.1.2024 den 6.32):

God ide så kan du knøvle sånne til en ball neste gang😂😂😂

Anonymkode: c93c7...0f4

Yessss 🤣

Anonymkode: a7253...550

[AnonymBruker]

Inspirert av deg, TS. Skal slutte å sjekke hektet og den nye dama hans på sosiale medier (prøver å se om de kanskje har slått opp så det er håp for meg igjen, men det er nytteløst). 

Anonymkode: 29ed2...fa4

[AnonymBruker]

hei til dere som sliter med det samme. Jeg har vært hekta på en i snart 5 år. Det er ett ord som beskriver det: Slitsomt, slitsomt og atter slitsomt. 

Jeg skjønner i selv hvorfor jeg klarte å havne i noe så idiotisk som det egentlig. Det er jo sprøyte galt. 

Men jeg har bestemt meg for å komme meg ut av det for lenge siden men sliter enda. Det er ikke nok å ikka bare se dem. Vi bor på samme sted og jeg ta tak i meg selv flere ganger om dagen. Det virker som kroppen omtrent har sin egen kontroll. Plusteselig står jeg på et sted der det kan være en ørliten sjans for å møte på han. Så tenker jeg nå må du slutte...kom deg vekk. Jeg må snakke til meg selv hele tiden. Og det er slitsomt og jeg føler meg som en idiot når kroppen ikke lystrer. Men gjør ting på egen hånd. Det føles sånn omtrent, men det er vel sånn det er å være avhengig har jeg tenkt nå da.

Fått mye større forståelse for hvordan det må føles for folk som er avhengig av andre ting. 

Men nå har jeg leste meldinger som har gått oss imellom fra 2021 og til nå. Og ja det gjør meg ikke akkurat stoltere av å lese.

Gud for en idiot jeg er. Det er veldig tid for selvransakelse her. Jeg ser nå ut fra det som er skrevet at han har vært krystall klar hele veien. Men det er jeg som har funnet en unskyldning for å oppnå kontakt igjen. Bedt om sex osv osv. Og han har stilt opp, selvsagt har han det. Jeg som har angra på tidligere avgjørelser om å slutte osv osv.. hvordan skal en i det heletatt tro noe godt om seg selv når jeg har lest alt det dumme jeg har gjort ovenfor meg selv???? 

Jeg har lullet meg inn i en illusjon om at det han som har ønsket kontakt men jeg har stått for like mange utslag der med å ta kontakt.  Jeg kjenner jeg blir flau over meg selv at jeg ikke har sett det klare bildet. Og blir flau over hva jeg selv har skrevet til han. Helt utrolig at man kan synke så lavt. 

Så les igjennom all kommunikasjon dere har hatt med vedkommende når dere ikke har hatt kontakt på en stund. Det kan hjelpe men da må du være åpen for å innse at du selv og kanskje ikke er feilfri. En vil som regel ikke innse at man selv har bidratt litt til at det har gått så langt. 

Jeg vet jeg har en lang vei å gå enda. Men sliter med å ikke være på steder der jeg vet han kan dukke opp. Må minne meg på siste gang vi møttes og hvor kald han var da hele tiden. Hvorfor vil det ikke gå inn i hjernen min ? Er det helt blokkert oppi der?
 

Jeg har ikke skrevet til han på lenge for jeg har ingenting å skrive lengre og det er veldig bra syns jeg da. Da blir det lettere å ikke sende en mld. Jeg vet nå klart at han vil bare svare noe kort svada svar. Ingen vits. 

Samtidig syns jeg det er ensomt og man er alene støtt og vanskelig å komme seg ut på en ny date. Jeg finner ingen jeg har lyst til å møte  for en prat. Alltid ett MEN... 

Har ett mål i 2024. Komme meg på minst 1 date bare for å se noen andre. Har null forventninger til noe. 

Så jeg vet hvor jævlig tungt dette her er. Og det er en skam å kjenne på at du selv bærer en stor del av ansvaret for at det har blitt sånn. Så hvordan røske opp i dette her? Få det bedre med seg selv? Tenke mer på seg selv? Vær snill mot seg selv? Spille regelene skulle jeg gjerne hatt for å komme meg fremover. 

En ting jeg har begynt med da er folk jeg kommer i kontakt med som er utstråler negativitet vil jeg ikke ha noe mye kontakt med. De drar en ned. 

Så hva tenker dere andre? 

 

 

 

Anonymkode: c93c7...0f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

hei til dere som sliter med det samme. Jeg har vært hekta på en i snart 5 år. Det er ett ord som beskriver det: Slitsomt, slitsomt og atter slitsomt. 

Jeg skjønner i selv hvorfor jeg klarte å havne i noe så idiotisk som det egentlig. Det er jo sprøyte galt. 

Men jeg har bestemt meg for å komme meg ut av det for lenge siden men sliter enda. Det er ikke nok å ikka bare se dem. Vi bor på samme sted og jeg ta tak i meg selv flere ganger om dagen. Det virker som kroppen omtrent har sin egen kontroll. Plusteselig står jeg på et sted der det kan være en ørliten sjans for å møte på han. Så tenker jeg nå må du slutte...kom deg vekk. Jeg må snakke til meg selv hele tiden. Og det er slitsomt og jeg føler meg som en idiot når kroppen ikke lystrer. Men gjør ting på egen hånd. Det føles sånn omtrent, men det er vel sånn det er å være avhengig har jeg tenkt nå da.

Fått mye større forståelse for hvordan det må føles for folk som er avhengig av andre ting. 

Men nå har jeg leste meldinger som har gått oss imellom fra 2021 og til nå. Og ja det gjør meg ikke akkurat stoltere av å lese.

Gud for en idiot jeg er. Det er veldig tid for selvransakelse her. Jeg ser nå ut fra det som er skrevet at han har vært krystall klar hele veien. Men det er jeg som har funnet en unskyldning for å oppnå kontakt igjen. Bedt om sex osv osv. Og han har stilt opp, selvsagt har han det. Jeg som har angra på tidligere avgjørelser om å slutte osv osv.. hvordan skal en i det heletatt tro noe godt om seg selv når jeg har lest alt det dumme jeg har gjort ovenfor meg selv???? 

Jeg har lullet meg inn i en illusjon om at det han som har ønsket kontakt men jeg har stått for like mange utslag der med å ta kontakt.  Jeg kjenner jeg blir flau over meg selv at jeg ikke har sett det klare bildet. Og blir flau over hva jeg selv har skrevet til han. Helt utrolig at man kan synke så lavt. 

Så les igjennom all kommunikasjon dere har hatt med vedkommende når dere ikke har hatt kontakt på en stund. Det kan hjelpe men da må du være åpen for å innse at du selv og kanskje ikke er feilfri. En vil som regel ikke innse at man selv har bidratt litt til at det har gått så langt. 

Jeg vet jeg har en lang vei å gå enda. Men sliter med å ikke være på steder der jeg vet han kan dukke opp. Må minne meg på siste gang vi møttes og hvor kald han var da hele tiden. Hvorfor vil det ikke gå inn i hjernen min ? Er det helt blokkert oppi der?
 

Jeg har ikke skrevet til han på lenge for jeg har ingenting å skrive lengre og det er veldig bra syns jeg da. Da blir det lettere å ikke sende en mld. Jeg vet nå klart at han vil bare svare noe kort svada svar. Ingen vits. 

Samtidig syns jeg det er ensomt og man er alene støtt og vanskelig å komme seg ut på en ny date. Jeg finner ingen jeg har lyst til å møte  for en prat. Alltid ett MEN... 

Har ett mål i 2024. Komme meg på minst 1 date bare for å se noen andre. Har null forventninger til noe. 

Så jeg vet hvor jævlig tungt dette her er. Og det er en skam å kjenne på at du selv bærer en stor del av ansvaret for at det har blitt sånn. Så hvordan røske opp i dette her? Få det bedre med seg selv? Tenke mer på seg selv? Vær snill mot seg selv? Spille regelene skulle jeg gjerne hatt for å komme meg fremover. 

En ting jeg har begynt med da er folk jeg kommer i kontakt med som er utstråler negativitet vil jeg ikke ha noe mye kontakt med. De drar en ned. 

Så hva tenker dere andre? 

 

 

 

Anonymkode: c93c7...0f4

Jeg vet hva du mener ❤️❤️❤️

Anonymkode: a7253...550

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

hei til dere som sliter med det samme. Jeg har vært hekta på en i snart 5 år. Det er ett ord som beskriver det: Slitsomt, slitsomt og atter slitsomt. 

Jeg skjønner i selv hvorfor jeg klarte å havne i noe så idiotisk som det egentlig. Det er jo sprøyte galt. 

Men jeg har bestemt meg for å komme meg ut av det for lenge siden men sliter enda. Det er ikke nok å ikka bare se dem. Vi bor på samme sted og jeg ta tak i meg selv flere ganger om dagen. Det virker som kroppen omtrent har sin egen kontroll. Plusteselig står jeg på et sted der det kan være en ørliten sjans for å møte på han. Så tenker jeg nå må du slutte...kom deg vekk. Jeg må snakke til meg selv hele tiden. Og det er slitsomt og jeg føler meg som en idiot når kroppen ikke lystrer. Men gjør ting på egen hånd. Det føles sånn omtrent, men det er vel sånn det er å være avhengig har jeg tenkt nå da.

Fått mye større forståelse for hvordan det må føles for folk som er avhengig av andre ting. 

Men nå har jeg leste meldinger som har gått oss imellom fra 2021 og til nå. Og ja det gjør meg ikke akkurat stoltere av å lese.

Gud for en idiot jeg er. Det er veldig tid for selvransakelse her. Jeg ser nå ut fra det som er skrevet at han har vært krystall klar hele veien. Men det er jeg som har funnet en unskyldning for å oppnå kontakt igjen. Bedt om sex osv osv. Og han har stilt opp, selvsagt har han det. Jeg som har angra på tidligere avgjørelser om å slutte osv osv.. hvordan skal en i det heletatt tro noe godt om seg selv når jeg har lest alt det dumme jeg har gjort ovenfor meg selv???? 

Jeg har lullet meg inn i en illusjon om at det han som har ønsket kontakt men jeg har stått for like mange utslag der med å ta kontakt.  Jeg kjenner jeg blir flau over meg selv at jeg ikke har sett det klare bildet. Og blir flau over hva jeg selv har skrevet til han. Helt utrolig at man kan synke så lavt. 

Så les igjennom all kommunikasjon dere har hatt med vedkommende når dere ikke har hatt kontakt på en stund. Det kan hjelpe men da må du være åpen for å innse at du selv og kanskje ikke er feilfri. En vil som regel ikke innse at man selv har bidratt litt til at det har gått så langt. 

Jeg vet jeg har en lang vei å gå enda. Men sliter med å ikke være på steder der jeg vet han kan dukke opp. Må minne meg på siste gang vi møttes og hvor kald han var da hele tiden. Hvorfor vil det ikke gå inn i hjernen min ? Er det helt blokkert oppi der?
 

Jeg har ikke skrevet til han på lenge for jeg har ingenting å skrive lengre og det er veldig bra syns jeg da. Da blir det lettere å ikke sende en mld. Jeg vet nå klart at han vil bare svare noe kort svada svar. Ingen vits. 

Samtidig syns jeg det er ensomt og man er alene støtt og vanskelig å komme seg ut på en ny date. Jeg finner ingen jeg har lyst til å møte  for en prat. Alltid ett MEN... 

Har ett mål i 2024. Komme meg på minst 1 date bare for å se noen andre. Har null forventninger til noe. 

Så jeg vet hvor jævlig tungt dette her er. Og det er en skam å kjenne på at du selv bærer en stor del av ansvaret for at det har blitt sånn. Så hvordan røske opp i dette her? Få det bedre med seg selv? Tenke mer på seg selv? Vær snill mot seg selv? Spille regelene skulle jeg gjerne hatt for å komme meg fremover. 

En ting jeg har begynt med da er folk jeg kommer i kontakt med som er utstråler negativitet vil jeg ikke ha noe mye kontakt med. De drar en ned. 

Så hva tenker dere andre? 

 

 

 

Anonymkode: c93c7...0f4

 

❤️❤️

Merker du også at hvis noen er litt avvisende eller litt lukka, så trigger det noe hos deg? At du må liksom prestere eller få oppmerksomhet deres, eller tenker på de hele tiden?

Anonymkode: 5e6be...f07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

hei til dere som sliter med det samme. Jeg har vært hekta på en i snart 5 år. Det er ett ord som beskriver det: Slitsomt, slitsomt og atter slitsomt. 

Jeg skjønner i selv hvorfor jeg klarte å havne i noe så idiotisk som det egentlig. Det er jo sprøyte galt. 

Men jeg har bestemt meg for å komme meg ut av det for lenge siden men sliter enda. Det er ikke nok å ikka bare se dem. Vi bor på samme sted og jeg ta tak i meg selv flere ganger om dagen. Det virker som kroppen omtrent har sin egen kontroll. Plusteselig står jeg på et sted der det kan være en ørliten sjans for å møte på han. Så tenker jeg nå må du slutte...kom deg vekk. Jeg må snakke til meg selv hele tiden. Og det er slitsomt og jeg føler meg som en idiot når kroppen ikke lystrer. Men gjør ting på egen hånd. Det føles sånn omtrent, men det er vel sånn det er å være avhengig har jeg tenkt nå da.

Fått mye større forståelse for hvordan det må føles for folk som er avhengig av andre ting. 

Men nå har jeg leste meldinger som har gått oss imellom fra 2021 og til nå. Og ja det gjør meg ikke akkurat stoltere av å lese.

Gud for en idiot jeg er. Det er veldig tid for selvransakelse her. Jeg ser nå ut fra det som er skrevet at han har vært krystall klar hele veien. Men det er jeg som har funnet en unskyldning for å oppnå kontakt igjen. Bedt om sex osv osv. Og han har stilt opp, selvsagt har han det. Jeg som har angra på tidligere avgjørelser om å slutte osv osv.. hvordan skal en i det heletatt tro noe godt om seg selv når jeg har lest alt det dumme jeg har gjort ovenfor meg selv???? 

Jeg har lullet meg inn i en illusjon om at det han som har ønsket kontakt men jeg har stått for like mange utslag der med å ta kontakt.  Jeg kjenner jeg blir flau over meg selv at jeg ikke har sett det klare bildet. Og blir flau over hva jeg selv har skrevet til han. Helt utrolig at man kan synke så lavt. 

Så les igjennom all kommunikasjon dere har hatt med vedkommende når dere ikke har hatt kontakt på en stund. Det kan hjelpe men da må du være åpen for å innse at du selv og kanskje ikke er feilfri. En vil som regel ikke innse at man selv har bidratt litt til at det har gått så langt. 

Jeg vet jeg har en lang vei å gå enda. Men sliter med å ikke være på steder der jeg vet han kan dukke opp. Må minne meg på siste gang vi møttes og hvor kald han var da hele tiden. Hvorfor vil det ikke gå inn i hjernen min ? Er det helt blokkert oppi der?
 

Jeg har ikke skrevet til han på lenge for jeg har ingenting å skrive lengre og det er veldig bra syns jeg da. Da blir det lettere å ikke sende en mld. Jeg vet nå klart at han vil bare svare noe kort svada svar. Ingen vits. 

Samtidig syns jeg det er ensomt og man er alene støtt og vanskelig å komme seg ut på en ny date. Jeg finner ingen jeg har lyst til å møte  for en prat. Alltid ett MEN... 

Har ett mål i 2024. Komme meg på minst 1 date bare for å se noen andre. Har null forventninger til noe. 

Så jeg vet hvor jævlig tungt dette her er. Og det er en skam å kjenne på at du selv bærer en stor del av ansvaret for at det har blitt sånn. Så hvordan røske opp i dette her? Få det bedre med seg selv? Tenke mer på seg selv? Vær snill mot seg selv? Spille regelene skulle jeg gjerne hatt for å komme meg fremover. 

En ting jeg har begynt med da er folk jeg kommer i kontakt med som er utstråler negativitet vil jeg ikke ha noe mye kontakt med. De drar en ned. 

Så hva tenker dere andre? 

 

 

 

Anonymkode: c93c7...0f4

SÅ kjent! ❤❤ 

Husker jeg diskuterte med hektet mitt ...1(!) mnd etter at vi møttes.(allerede da var jeg fed up)..hvordor han ikke var intr i å se meg oftere. De samme unnskyldningene har han brukt i 3 år.  Han VIL...men....Så er det alltid en forklaring på hvorfor han ikke rakk noe denne måneden heller. 😄 men han bedyret at han hadde lyst på meg da. 🤣 og jeg svelge alle forklaringer og bare smilte.  Dumme meg. 

Heldigvis er alt slettet. Alle gamle meldinger, bilder, alt er blokka og slettet.

Anonymkode: 82539...740

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

❤️❤️

Merker du også at hvis noen er litt avvisende eller litt lukka, så trigger det noe hos deg? At du må liksom prestere eller få oppmerksomhet deres, eller tenker på de hele tiden?

Anonymkode: 5e6be...f07

Ja! Jeg får abstinenser. 

Han gjorde det på en måte slutt. Så hadde jeg det jævlig i noen dager. Så klarte jeg å komme litt inn igjen hos han, men nå har han blitt kald igjen føler jeg. Så driver å holder avstand, i håp om at han skal ta kontakt. Fordi det har skjedd før. Da jeg klarte å holde meg borte fikk jeg tilslutt meldinger. Savner sånn å snakke og få oppmerksomhet fra han. 

Hilsen absolutt ikke klar for å blokkete

Anonymkode: b45d5...4ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

❤️❤️

Merker du også at hvis noen er litt avvisende eller litt lukka, så trigger det noe hos deg? At du må liksom prestere eller få oppmerksomhet deres, eller tenker på de hele tiden?

Anonymkode: 5e6be...f07

Ja det trigger meg.  De er med i tankene uansetth hva du gjør. Slitsomt. 

Anonymkode: c93c7...0f4

[AnonymBruker]

Har vært gjennom det etter et grusomt brudd sommeren 22. Jeg blokkerte han etter 6 måneder, fordi jeg følte jeg måtte vente og se om han tok kontakt igjen. Selv om jeg visste at han er verdens verste rasshøl. Men etter 6 mnd blokkerte jeg han på telefon, fb og alt. Vil virkelig anbefale å blokkere, det fungerer bra. Ikke noe å lure på egentlig. Det hjalp meg og det gjør at jeg har følt meg trygg på at han ikke kan kontakte meg igjen. Det var helt grusomt vondt i lang tid, men jeg har gradvis fått det bedre. Men jeg tenker som deg ts at jeg håper han brenner i helvete!

Anonymkode: 453e9...b4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja! Jeg får abstinenser. 

Han gjorde det på en måte slutt. Så hadde jeg det jævlig i noen dager. Så klarte jeg å komme litt inn igjen hos han, men nå har han blitt kald igjen føler jeg. Så driver å holder avstand, i håp om at han skal ta kontakt. Fordi det har skjedd før. Da jeg klarte å holde meg borte fikk jeg tilslutt meldinger. Savner sånn å snakke og få oppmerksomhet fra han. 

Hilsen absolutt ikke klar for å blokkete

Anonymkode: b45d5...4ae

Da holder fortsatt fast ved det lille håpet, og klarer ikke slippe den dårlige relasjonen helt. 

Hva er det du venter på? Hva tror du blir bedre neste gang han kontakter deg? Tror du han har kommet til fornuft og skjønt at det er deg som er den rette? 

Med hånda på hjertet, ER han VIRKELIIG den rette for deg? Rams opp ALT negativt ved han. Og rams deretter opp alt det POSITIVE han faktisk har gjort for deg. Så kan du konkludere.

Anonymkode: 82539...740

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

hei til dere som sliter med det samme. Jeg har vært hekta på en i snart 5 år. Det er ett ord som beskriver det: Slitsomt, slitsomt og atter slitsomt. 

Jeg skjønner i selv hvorfor jeg klarte å havne i noe så idiotisk som det egentlig. Det er jo sprøyte galt. 

Men jeg har bestemt meg for å komme meg ut av det for lenge siden men sliter enda. Det er ikke nok å ikka bare se dem. Vi bor på samme sted og jeg ta tak i meg selv flere ganger om dagen. Det virker som kroppen omtrent har sin egen kontroll. Plusteselig står jeg på et sted der det kan være en ørliten sjans for å møte på han. Så tenker jeg nå må du slutte...kom deg vekk. Jeg må snakke til meg selv hele tiden. Og det er slitsomt og jeg føler meg som en idiot når kroppen ikke lystrer. Men gjør ting på egen hånd. Det føles sånn omtrent, men det er vel sånn det er å være avhengig har jeg tenkt nå da.

Fått mye større forståelse for hvordan det må føles for folk som er avhengig av andre ting. 

Men nå har jeg leste meldinger som har gått oss imellom fra 2021 og til nå. Og ja det gjør meg ikke akkurat stoltere av å lese.

Gud for en idiot jeg er. Det er veldig tid for selvransakelse her. Jeg ser nå ut fra det som er skrevet at han har vært krystall klar hele veien. Men det er jeg som har funnet en unskyldning for å oppnå kontakt igjen. Bedt om sex osv osv. Og han har stilt opp, selvsagt har han det. Jeg som har angra på tidligere avgjørelser om å slutte osv osv.. hvordan skal en i det heletatt tro noe godt om seg selv når jeg har lest alt det dumme jeg har gjort ovenfor meg selv???? 

Jeg har lullet meg inn i en illusjon om at det han som har ønsket kontakt men jeg har stått for like mange utslag der med å ta kontakt.  Jeg kjenner jeg blir flau over meg selv at jeg ikke har sett det klare bildet. Og blir flau over hva jeg selv har skrevet til han. Helt utrolig at man kan synke så lavt. 

Så les igjennom all kommunikasjon dere har hatt med vedkommende når dere ikke har hatt kontakt på en stund. Det kan hjelpe men da må du være åpen for å innse at du selv og kanskje ikke er feilfri. En vil som regel ikke innse at man selv har bidratt litt til at det har gått så langt. 

Jeg vet jeg har en lang vei å gå enda. Men sliter med å ikke være på steder der jeg vet han kan dukke opp. Må minne meg på siste gang vi møttes og hvor kald han var da hele tiden. Hvorfor vil det ikke gå inn i hjernen min ? Er det helt blokkert oppi der?
 

Jeg har ikke skrevet til han på lenge for jeg har ingenting å skrive lengre og det er veldig bra syns jeg da. Da blir det lettere å ikke sende en mld. Jeg vet nå klart at han vil bare svare noe kort svada svar. Ingen vits. 

Samtidig syns jeg det er ensomt og man er alene støtt og vanskelig å komme seg ut på en ny date. Jeg finner ingen jeg har lyst til å møte  for en prat. Alltid ett MEN... 

Har ett mål i 2024. Komme meg på minst 1 date bare for å se noen andre. Har null forventninger til noe. 

Så jeg vet hvor jævlig tungt dette her er. Og det er en skam å kjenne på at du selv bærer en stor del av ansvaret for at det har blitt sånn. Så hvordan røske opp i dette her? Få det bedre med seg selv? Tenke mer på seg selv? Vær snill mot seg selv? Spille regelene skulle jeg gjerne hatt for å komme meg fremover. 

En ting jeg har begynt med da er folk jeg kommer i kontakt med som er utstråler negativitet vil jeg ikke ha noe mye kontakt med. De drar en ned. 

Så hva tenker dere andre? 

 

 

 

Anonymkode: c93c7...0f4

Jeg vet hva du mener ❤️❤️❤️ 

Jeg tror på det Sissel Gran sier om Hekt. Vi får litt dopamin, oxytocin eller et eller annet sånn godstog for hjernen hver gang vi ser hektet er pålogget, sender melding eller når vi ser vedkommende. Hjernen spinner fort av sted og innbiller oss at noe skjer.. Lurer tankene til å tro at det er noe i fantasiene. Når jeg leste om dette begynte det å gå opp for meg. 

Vi har ikke hatt noe av/på forhold. 

Var sammen ganske ofte i en periode og var kjærester, jeg hilste på mange av hans familie og venner. Så droppet han meg. 

 

Anonymkode: a7253...550