Gamle foreldre hvor mye hjelper du de?

[AnonymBruker]

Foreldrene mine er begynt å bli gamle og har sine plager hvor mye hjelper du de selv om de har hjemmesykepleie?

jeg må hjelpe de med mye praktisk arbeid så kanskje en gang i uken jeg må hjelpe de.Føler det går litt utover energien min så mye sliten etter jobb.Har i tillegg barn.Har dere full jobb og må hjelpe foreldre samtidig?Eller har dere mindre stilling?

Anonymkode: 77f94...f7e

[AnonymBruker]

Hjelper til med ukentlig handling, apotek/hente medisiner, betaling av regninger, endel kjøring og eventuelt andre ting de trenger hjelp med som f.eks å hente julepynt fra loftet osv. 

Anonymkode: 29209...880

[AnonymBruker]

 Og Jeg har full stilling og barn.

Anonymkode: 29209...880

[AnonymBruker]

Da mine foreldre levde, dro jeg til dem en gang i uka ca. Og de bodde i en annen by. Det var en del mas, jeg måtte følge faren min til legen bl.a. Da min mor ble alene, delte søster og jeg, sånn at vi dro hver 14. dag, selv om vår mor hadde hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Det var alltid noe.  Ja, vi ble slitne. 

Anonymkode: c9a1e...384

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Da mine foreldre levde, dro jeg til dem en gang i uka ca. Og de bodde i en annen by. Det var en del mas, jeg måtte følge faren min til legen bl.a. Da min mor ble alene, delte søster og jeg, sånn at vi dro hver 14. dag, selv om vår mor hadde hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Det var alltid noe.  Ja, vi ble slitne. 

Anonymkode: c9a1e...384

Full jobb her også, men turnusjobb, så hadde fri iblant.

Anonymkode: c9a1e...384

[AnonymBruker]

Hjemmesykepleien har ikke lang tid hos hver bruker da, så det er bare det nødvendige de får gjort. Nå er mine borte men den gang de levde var det naturlig å hjelpe dem med alt mulig. Akkurat som tiden man har små barn så er også det med hjelpetrengende foreldre en kort periode av livet. Jeg har aldri angret på at jeg ofret mye for dem, selv om det var hektisk midt i tidsklemma den gang. 

Anonymkode: 613f9...d0d

[AnonymBruker]

Vi er to søsken, og bruker ca en time begge to hver dag hos vår mor. Bor nært henne begge to. Litt oppgaver, men er mest selskap og har overoppsyn med ting. Tar tlf, holder orden på timebestillinger, går med søppel, tar henne til oss på middager i helger osv. Hun kan bare varme Fjordland. Hun har hjemmehjelp som vasker hver 14. dag, og støttekontakt 4 t i uka. Mange som ikke vet om tilbudet fra kommunen om støttekontakt. Hun leier inn hjelp til storrengjøring, hagearbeid osv. Slagrammet, litt skader på hjernen av det, delvis lam på ene siden. Hjemmesykepleie får hun bare når hun er syk eller har skadet seg, eller ved sårstell. 

Tenker med gru på hvor mange syke, gamle som sitter alene dag etter dag 😔

Anonymkode: fc046...1b4

[AnonymBruker]

Har ikke gamle nok foreldre enda da vi er i starten av 30-åra, men mannen har gamle besteforeldre på over 90 som trenger hjelp. Deres eneste barn og hans mor er død, så da faller jobben på oss. Vi er det minst en gang i uken for å bistå med handlinger, regninger, generelt forefallende etc. oftere når det er behov for apotek, lege etc.

Vi begge jobber fulltid og har barn i bhg og småskolen, så det er en kabal for å få alt til å gå rundt innimellom. 
Mannen min sin far nærmer seg 70 og har dårlig helse, så regner med vi får neste «pasient» snart. Heldigvis er mine foreldre tidlig 50 årene.

Hadde ikke helt sett for meg å måtte ha alt dette ansvaret allerede og da sannsynligvis i mange år fremover.
Føler det enkelte ganger går utover barna våre hvis det har skjedd veldig mye samtidig med mannens besteforeldre, men vi stiller selvsagt opp og vil alltid gjøre. 

Anonymkode: cbc85...d16

[AnonymBruker]

Min far er dement, og han bor heldigvis på sykehjem, så får alt av pleie og omsorg der. Besøker han en gang i uka ca 

Anonymkode: f59ca...b95

[AnonymBruker]

En gang i uka. Har tre barn som er for små til å kunne bidra her og bor 30 min unna så det er det beste jeg får til. I tillegg er min mor ikke verdens enkleste menneske. Min far var vennligheten selv men han er død. 

Anonymkode: 5d0f8...7ba

[Vårin3]

1-3 dager i uka. Min mor er alene og har hjemmesykepleie daglig. Jeg hjelper med all økonomi, lege/sykehus/tannlege og kontakt med kommunen. Ellers ordner jeg alt av innkjøp, frisør, plenklipping/hekk og snømåking. Er krevende med 2 barn som trenger oppfølging av fritid og lekser og diverse, men har ikke så mye valg. Har i tillegg en mann som jobber mye, så merker at belastningen er stor. 

Endret 28. desember 2023 av Vårin3

[AnonymBruker]

Full jobb, barn og barnebarn.  Spiser middag hos min far en gang i uka. Da hjelper jeg til med noe praktisk, f.eks betale en regning. Hjelper til med tv/telefon/fjernkontroll når det trengs. Vasker badet siden han ikke klarer det. Ellers klarer han seg selv.

Svigermor har hjemmehjelp, men mannen min gjør likevel enkle ting når han er innom. 

Begge klarer fint å handle, lage mat, og enkel rengjøring. Vi har voksne barn som også tar sine turer innom, og hjelper da med småting.

Anonymkode: 65038...a45

[Januar2]

Min mamma fikk kreft i 2018, jeg fulgte henne til leger og det som var, hun var svært engstelig, skulle så gjerne gjort mer.

Pappa har jeg kjørt endel ganger til div leger, og fulgt opp når han hadde kreft. Fordi han ønsket og fordi det var greit å kunne få info selv. Han blir jo eldre å det er jeg som mest sannsynlig vil gjøre det praktiske for han, mens broderen tar seg av økonomi og slikt den gang det blir tema.

Når bestefar levde fikk han hjelp av alle barna samt av oss barnebarn, han satte umåtelig stor pris på hjelpen og vi fikk mye tid sammen med han, han var raus med gode ord, hadde alltid noe godt på lur og vi fikk noen kroner men det fineste var tiden sammen. 
 

 

 

det er virkelig ikke bare enkelt å bli gammel å føle seg til bry, bare det å få kommet seg ut slik som vinterstid det er jo livsfarlig på glattisen

og det er ikke alltid de gamle får ett verdig opphold på hjemmet til tross for de store summene de betaler for å bo der. 
 

Endret 28. desember 2023 av Januar2

[AnonymBruker]

Da min mor ble alvorlig syk da jeg var 24 startet hjelpen. Men det innebærte ikke så mye husvask og handling, for det er egentlig greie oppgaver. Men sykehusbesøkene, være med til fastlegen, møte på motstand i helsevesenet, reise Norge rundt på sykehus.... håndtere depresjonen og selvmordstankene hennes og føle meg totalt hjelpesløs.... det var så enormt tungt. Ble utbrent. Det var værst de første 5 årene. Klarte ikke jobbe full stilling. 

Nå er jeg 36 og en del av min og min samboers plan er at når tidspunktet kommer så skal vi kjøpe hus med utleiedel, hvor min mor kan bo. Hun kommer til å trenge så mye hjelp at det er best å bo nært. 

..og jeg kommer aldri, aldri til å la henne bli ensom og slite når hun blir gammel. Skal ta vare på henne så lenge jeg klarer, om jeg så må kutte ned på stillingen min. Hun er min mamma, og har opplevd så mye vondt pga sykdommen sin. ❤️

Anonymkode: 85c53...df4

[AnonymBruker]

Nå er mine borte, men var der 2-3 ganger i uken de siste årene de levde. Fulgte til lege, handlet, ryddet og lagde mat. De hadde heldigvis vaskehjelp, så slapp å bruke tid på rengjøring. Jeg var selvfølgelig sliten og til tider lei, men veldig glad for at jeg gjorde alt jeg kunne for mine foreldre.

Anonymkode: 5ba94...00c

[Amossa]

Mine er borte nå.  De var veldig bestemt på å ikke skulle være til belastning for meg og familien.  Da helsen begynte å svikte i 80-årsalderen, leide de hjelp til hagearbeid, snømåking, rundvask, vedlikehold osv.  Mye klarte de selv også.  Selv regninger lærte de seg å betale via nettbank.  Da de ikke fikk ha sertifikatet lenger, brukte de taxi for å handle, legebesøk osv.  

Jeg og resten av familien stakk innom dem rett som det var, bare for å ta en kaffe og prate.  Tror at det å ha omgang med oss som var yngre hadde mye å si for deres humør og psyke.  Hørte dem aldri klage.  Tvert i mot så snakket de mye om hvor heldige og takknemlige de var.  

[Maskinfører]

Jeg var min fars høyre hånd helt til han sovnet inn 16 Desember 2023

[baldrian]

Både søsteren min og jeg bodde heldigvis i samme by som foreldrene mine da de var i den perioden. 

Jeg dro dit en ettermiddag i uka, handlet inn og lagde middag der og spiste sammen med dem. Dette startet da moren min var blitt såpass redusert at det ble mange "enkle" middager når de var alene. På den måten fikk jeg i dem f.eks. fisk og grønnsaker regelmessig. I tillegg var de ofte hos enten søsteren min eller meg på lunsj eller middag i løpet av helgen.

Faren min var enkemann i fire år, da fortsatte jeg med den faste ettermiddagen i uka. Søsteren min dro gjerne dit på lørdager og tok ham med på handletur, og så var han hos oss på søndagsmiddag, ofte med en biltur først. Vi fulgte ham til helsekontroller på skift. De aller siste månedene før han døde, bodde han på sykehjem. Da fikk han (kortere eller lengre) besøk av én av oss nesten hver eneste dag. 

Søsteren min ordnet det økonomiske for dem via nettbank, vi gjorde praktiske ting ved behov. Jeg var den eneste av oss to som fortsatt hadde et hjemmeboende barn da dette opplegget startet. Men jeg tror / håper det hadde en viss verdi å vise neste generasjon at man stiller opp for gamle foreldre når behovet er der. 

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (21 minutter siden):

Jeg var min fars høyre hånd helt til han sovnet inn 16 Desember 2023

Kondolerer ❤️

Anonymkode: 8736b...054

[AnonymBruker]

Kun min mor som lever, hun er dement og bor i omsorgsbolig. Hun får det meste av hjelpen hun trenger der. Jeg må følge til lege og ordne med regninger i nettbank men det meste går på faste trekk.  Handle inn når det er noe ekstra hun trenger. Henter henne på middag hjemme hos meg et par ganger i måneden. Hadde hun ikke bodd på omsorgssenter hadde jeg ikke kunnet stille opp så mye som det kreves for jeg jobber fullt, er alene med barn, er eneste pårørende i nærheten og sliter med utbrenthet.  Har alltid dårlig samvittighet for at jeg ikke stiller opp nok. 

Anonymkode: 89bff...19d