hvem eier babyutstyr/klær

[Gjest Gjest]

Både jeg og sambo har barn fra før. Hans ex fikk et nytt barn for etpar år siden. Nå er vi gravide. Da hans ex fikk barn brukte hun både barnevogna ( etter deres to tidligere barn) og annet utstyr /klær som jo både han og hans side av familien har bidratt til.

Nå har sambo luftet tanken om at vi gjerne vil overta noe av klærne( spesielt siden deres 2 er jenter og min tidligere barn er gutt)

Dette går hans ex sterkt imot. Sier det er helt utelukket at han skal få HENNES klær, og at det får vi værsågod skaffe oss selv.

Er det virkelig sånn at det er mora som eier ting til tidligere barn?

Og hvorfor ser hun ikke problemet med å bruke det til sine egne "nye" barn ting som hennss ex og hennes exes familie har vært med å bidra til?

Hva tenker dere om den saken?

[Gjest Gjesta]

Hvem har kjøpt det da?

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Hvem har kjøpt det da?

←

Vel det er vel for det meste hun som har gått fysisk inn i butikken for å kjøpe det, men med hans penger Hun var hjemmeværende da de var sammen.

Ellers fordeler det seg vel 50/50 hva hennes og hans familie har bidratt med.

[:-) anna]

Jeg er i teorien enig med deg. Og jeg synes det ville være bra for det barnet han allerede har om h*n kunne få gi noe av det som h*n brukte som baby til sin nye søster/bror. I vår moderne familie har faktisk våre barn arva ganske mye etter min stesønn. Ikke så mye klær ettersom det er 13 år aldersforskjell. Men besteforeldrene hans på den andre siden har kommet med mange leker som de har hatt stående lagret på loftet hos seg. Det er koselig!!

Samtidig så ser jeg hennes poeng også:

Om man ikke avtalte under delingen av boet at dette var ting som man fremdeles skulle ha som et slags "felleseie". (Som sto lagret hos henne) Så må jo hun kunne tenke på det hun fikk med seg som sitt. Og dermed ting hun fritt kan kaste/gi bort/bruke som hun måtte lyste. Kanskje burde han ha tenkt mer fremover og fått med seg slike ting også da de skilte lag?

Men jeg synes samtidig at hun bør være såpass raus at hun gir barnet deres i allefall de tingene som kommer fra hans familie.

Endret 29. januar 2006 av :-) anna

[Gjest Gjesta]

Hun bør vel kanskje være litt raus som anna sier. Men jeg tror ikke jeg hadde gitt fra meg noe selv. Kommer veldig an på situasjonen, tror jeg, større er jeg ikke. Om det var mye krangling og tull ved bruddet fex. Om hun følte at han sviktet henne eller noe. Jeg vet ikke. Men jeg hadde ikke uten videre gitt fra meg ting. Og du sier: hun som fysisk kjøpte med hans penger..... Hvis de er samboende og hun går gravid hjemme eller med baby.... Da er det vel DERES penger.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg er i teorien enig med deg. Og jeg synes det ville være bra for det barnet han allerede har om h*n kunne få gi noe av det som h*n brukte som baby til sin nye søster/bror.  I vår moderne familie har faktisk våre barn arva ganske mye etter min stesønn. Ikke så mye klær ettersom det er 13 år aldersforskjell. Men besteforeldrene hans på den andre siden har kommet med mange leker som de har hatt stående lagret på loftet hos seg. Det er koselig!!

Samtidig så ser jeg hennes poeng også:

Om man ikke avtalte under delingen av boet at dette var ting som man fremdeles skulle ha som et slags "felleseie". (Som sto lagret hos henne) Så må jo hun kunne tenke på det hun fikk med seg som sitt. Og dermed ting hun fritt kan kaste/gi bort/bruke som hun måtte lyste.

Men jeg synes samtidig at hun bør være såpass raus at hun gir barnet deres i allefall de tingene som kommer fra hans familie.

←

Hvem er det som tenker på å dele alt ned til minste klesplagg da ved et brudd?

Det er ikke pengene jeg først og fremst tenke r på men prinsippet. Hun har allerede brukt hans klær til sitt barn med hennes nye mann. Det så hun ingen problemer med. Jeg reagerer sterkt fordi svigermor er en ræcer med strikkepinner og har laget masse nydelige strikkedrakter til jentene. PGA sykdom er hun ikke i stand til å ha den hobbien lenger og dette er noe jeg mener burde følge hans "slektsledd" og ikke hennes.

[:-) anna]

Det er jeg enig med deg i.

Kanskje svigermor kan ta en telefon til henne og si at hun ønsker at strikkeplaggene hun har laget skal gå i arv til deres barn.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Hun bør vel kanskje være litt raus som anna sier. Men jeg tror ikke jeg hadde gitt fra meg noe selv. Kommer veldig an på situasjonen, tror jeg, større er jeg ikke. Om det var mye krangling og tull ved bruddet fex. Om hun følte at han sviktet henne eller noe. Jeg vet ikke. Men jeg hadde ikke uten videre gitt fra meg ting. Og du sier: hun som fysisk kjøpte med hans penger..... Hvis de er samboende og hun går gravid hjemme eller med baby.... Da er det vel DERES penger.

←

Deres penger ja! Men ikke BARE hennes

Så om du hadde vært mora i dette tilfellet så mener jeg du kan likestilles med en "tyv" når du ikke vil gi fra deg hans del av tingene i det minste.

Og de hadde et sivilisert brudd bare for å ha det sagt, og de er voksne nok til ¨å samarbeide greit om barna sine.

[Gjest Carmensita]

Mener å huske at barnets eiendeler skal følge barnet, altså hvis barnet bor hos mor mesteparten av tiden er det hun som har rett til eiendelene.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Mener å huske at barnets eiendeler skal følge barnet, altså hvis barnet bor hos mor mesteparten av tiden er det hun som har rett til eiendelene.

←

men nå er de to barna dette var ment for 8 og 6 år så de trenger det jo ikke lenger.

Da skal det vel bare destrueres da?

Poenger er at hun allerede har brukt tingene til hennes nye barn, men vil ikke at vi skal bruke det nå.

[Gjest Gjest]

Det må iallefall gå ann å kreve å få strikkaklærne. Det bør da denne exen forstå, da klærne er strikka av bestemor til barnet som skal komme!

[Gjest Carmensita]

men nå er de to  barna dette  var  ment for 8  og 6 år så de trenger det jo ikke lenger.

Da skal det vel  bare destrueres da?

Poenger er at hun allerede  har brukt  tingene  til hennes nye  barn, men vil ikke at vi skal bruke det nå.

←

Det jeg mente er at jeg tror hun har retten på sin side. Og vi er alle forskjellig. Jeg har spart på alle strikkeklær + en del babytøy som var spesielt fint. Og strikkeklærne kom fra begge familier og ble gitt til barnet. Hvis jeg hadde vært i samme situasjon er jeg ikke sikker på at jeg hadde gitt det fra meg. Vi solgte det meste av annet utstyr og satte pengene inn på barnets konto.

[Gjest Gjest]

Når man leser svarene i denne tråden får man jo det svart på hvitt at mødrene mener de "eier" barna

[Gjest Gjest]

Dette var jo også noe å lage bråk om.....

Jeg hadde iallfall ikke giddet å laget noe nummer ut av det, selv om jeg i noen grad kan forstå at ting som farmor har strikket haddde vært hyggelig at også ny baby fikk bruke.

[Gjest Carmensita]

Når man leser svarene i denne  tråden får man jo det svart på hvitt at mødrene mener de "eier" barna

←

Hva mener du med det a?

[:-) anna]

Synes Carmensita forklarte det veldig bra jeg.

[Gjest Gjest]

Hva mener du med det a?

←

Er ikke det innlysende da?

Ting som er kjøpt til tidligere barn er moras eiendom. Hun er "raus" hvis hun lar far bruke det på sitt nye barn enda hun selv har gjort akurat det samme Synes ikke hun er spesiel raus om hun lar han bruke ting han selv har bidratt til innkjøp av. Synes det burde være en selvfølge

[:-) anna]

Det var jeg som brukte uttrykket raus.

Med det mente jeg at man ikke med loven i hånd kan kreve.

Dermed blir det jo opp til mor (i dette tilfellet) om hun vil eller ikke.

Jeg presiserte også at jeg synes det er dårlig gjort å IKKE være så raus at hun gir faren klær som hans mor har strikket. Også fordi deres felles barn har egeninteresse av å se klærne på sin nye søster/bror.

Mine to motargumenter er at:

- Loven sier (jfr Carmensita) at barns utstyr skal gå til den av foreldrene som barnet bor mest hos.

- Man kan ikke fortsette med "felleseie" etter en skilsmisse. Når et par går fra hverandre deler de boet. En får sofaen, en får spisestuemøblene. Det er vanlig at arvegods følger den siden av familien det er arvet fra.

Når barneutstyret i en sånn deling har havnet i morens haug, så må da hun kunne se det som sin eiendom. Det hadde i de fleste tilfeller vært fritt opp til far å si at han ville ha sofa, verktøy og barnevogn.

Men strikketøy fra farmor mener jeg det bør gjøres et unntak for.

[Gjest allium]

Er ikke det innlysende da?

Ting som er kjøpt til tidligere barn er moras eiendom. Hun er "raus" hvis hun lar far bruke det på sitt nye barn enda hun selv har gjort akurat det samme Synes ikke hun er spesiel raus om hun lar han bruke ting han selv har bidratt til innkjøp av.  Synes det burde være en selvfølge

←

Nei, det som er blitt sagt er at LOVEN sier at ting som er kjøpt til barna følger den som har daglig omsorg!

Det er jo en enkel regel, og det er som regel et godt råd der det er konflikt at man følger regelverket.

Rimelig? Kanskje ikke, og i dette tilfellet kan jo trådstarters mann forsøke å argumentere med det, men når han ikke frem, står man igjen med loven.

Det betyr ikke at mødrene her tror de eier barna - jeg ser ihvertfall ikke hvordan det er mulig å trekke en slik slutning.

[Stemor]

Dette var jo også noe å lage bråk om.....

Jeg hadde iallfall ikke giddet å laget noe nummer ut av det, selv om jeg i noen grad kan forstå at ting som farmor har strikket haddde vært hyggelig at også ny baby fikk bruke.

←

Jeg blir sint av å lese svre ditt.

Du forstår ikke situasjonen her.

Hadde nydama til min ex kommet å spurt om klær etter mine barn så hadde hunn i det minste fått lånt de, det er jo barnas halvsøsken.

Heg forstår trådstarter kjempegodt.

Det er jo koslig å bruke klæer som barnefarens tidligere barn har brut.

Har selv et stebarn regner med at den dagen jeg trenger klær etter henne så går dt greit.

Håper dere finner en grei løsning på problemet, Du kan jo spørre om å få låne de,å påengterer at det bare er snakk om å låne de.