Far gjør ingenting hjemme

[AnonymBruker]

Hei!

Min søster er ufør pga kronisk sykdom og har 2 barn, ei jente på 5 år og en gutt på 3 år. Samboeren hennes og far til barna er i full jobb. Helt siden første ungen kom til verden har han vært fullstendig ubrukelig som far. Hans tankegang er at han jobber og tjener penger, og derfor er hus og unger hennes ansvar. Han har aldri skiftet en eneste bleie, hun gjør absolutt alt av husarbeid, lufter alltid hunden, henter og leverer i barnehagen hver dag, drar på alle foreldremøter, finner på ting med ungene (han gidder ikke å bli med), legger og står opp med de hver dag osv…

Har prøvd å fortelle henne at det kan ikke fortsette slik, hun kommer til å bli fullstendig utslitt til slutt (hun har en kronisk sykdom som gjør at hun blir fortere sliten), men hun tar han alltid i forsvar og kommer med alle mulige slags unnskyldninger. «Han har jobbet på vaskeri, så forstår at han er drittlei av å vaske og ikke gidder å gjør det hjemme», «han kan ikke legge ungene fordi de vil ikke sove hvis ikke jeg er der», «han kan ikke skifte bleie fordi han kommer til å spy av lukta» osv.

Ser hvor utslitt søsteren min blir og jeg synes synd på henne og skulle egentlig ønske at hun forlot han og fant seg en ordentlig mann, men hun gjør alt for å holde sammen for ungene sin skyld. Har prøvd å hjelpe henne en del i det siste, men merker jeg blir bare mer og mer irritert for hver gang jeg er der, og det kommer til å klikke for meg snart.
 

Det hele toppet seg idag når vi skulle ha en etterlengtet spa-jentekveld. Kom bort kl. 8 når planen var å starte, men ungene var fortsatt våken siden de hadde ranglet så mye i jula. Typen lå på rommet å så serie. Hun unnskyldte seg og sa at hun skulle legge de raskt. Så lagde vi kveldsmat til de, pusser tenner, skiftet på de osv og gikk for å legge dem. Men ingen av de ville sove. Jeg foreslo at kanskje far skulle fortsette leggingen så vi fikk startet på jentekvelden vår, men det var visst uaktuelt, for da kom de hvertfall ikke til å sovne…så da satt vi inne på rommet i 1 og en halv time til begge hadde sovnet. Etter det maste hunden på å få gå ut, så da måtte vi plutselig gå tur med hunden i tillegg. Etter 15 min tur ringer plutselig far og forteller at yngstemann gråter så hun måtte komme hjem, hun spurte hvorfor han gråt, men det visste han ikke fordi han hadde ikke giddet å bevegd seg ut av sin egen seng engang…. Til slutt ble det så sent at vi valgte å utsette spa-dagen til en annen dag

Har lyst til å hjelpe henne, men orker faktisk ikke å gjøre «hans jobb» så mye lenger. Hun sier at ting går greit, men jeg synes ikke det er greit, men vet ikke hva annet jeg kan gjøre for å få henne til å forstå at dette ikke kommer til å funke i lengden…tips?

Anonymkode: 92604...6f7

[AnonymBruker]

Ut fra hvordan du skriver er det slik hun vil ha det. Aksepterer det. Hun har valgt å få to barn med noen du mener er ubrukelig som far. Hyn har tydeligvis en annen mening.

Anonymkode: 4da3c...367

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Ut fra hvordan du skriver er det slik hun vil ha det. Aksepterer det. Hun har valgt å få to barn med noen du mener er ubrukelig som far. Hyn har tydeligvis en annen mening.

Anonymkode: 4da3c...367

Du tror hun synes det er helg greit å måtte avlyse spa-kveld fordi typen ikke gidder å løfte en finger? Du tror ikke hun synes det er flaut? Alle unnskyldinger er nok forsvarsmekanisme og hun tør ikke å fortelle hvordan hun egentlig har det og hvor utslitt hun er…

Anonymkode: 92604...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du tror hun synes det er helg greit å måtte avlyse spa-kveld fordi typen ikke gidder å løfte en finger? Du tror ikke hun synes det er flaut? Alle unnskyldinger er nok forsvarsmekanisme og hun tør ikke å fortelle hvordan hun egentlig har det og hvor utslitt hun er…

Anonymkode: 92604...6f7

Mulig hun synes det er flaut. Men det blir da ikke bedre av at du forteller henne at hun har valgt en udugelig mann.

Hvis du faktisk vil hjelpe henne, gi henne praktisk hjelp. Slutt å rakke ned på mannen hennes og hennes valg. Støtt henne når hun ønsker å endre, men la det være opp til henne.

Anonymkode: 4da3c...367

[Hannah80]

Jeg skjønner veldig godt at det er frustrerende å sitte på sidelinjen, og observere dette. Men jeg blir faktisk mest provosert av søsteren din, som faktisk finner seg i det. Helt uforståelig for meg at man velger å få unge nr 2, når far viser seg som en udugelig far som nr en. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ut fra hvordan du skriver er det slik hun vil ha det. Aksepterer det. Hun har valgt å få to barn med noen du mener er ubrukelig som far. Hyn har tydeligvis en annen mening.

Anonymkode: 4da3c...367

Dette. Slutt å blande deg. De har valgt sitt. 

Anonymkode: 1944a...0fb

[AnonymBruker]

Ikke at jeg skylder på henne, men mange kvinner ønsker denne type kontroll i huset. Og sikkert en mening bak det. Trist at far ikke har blitt inkludert i hverdagslivet, mulig han benytter alle anledninger til å unngå å måtte ta ansvar for noe med hus og barna.

Vanskelig å vite, da jeg har hørt mange ulike versjoner fra andre samlivsforhold. Som feks en far som gledet seg til å reise bort på jobb, fordi da fikk han barnefri. Også har du kvinner som ikke stoler en shit på mannen sin, og blir direkte kontrollerende og sur hvis ikke mannen gjør husarbeidet og barnepasset slik hun ønsker.

Anonymkode: 0ec9f...72f

[AnonymBruker]

13 hours ago, Hannah80 said:

Jeg skjønner veldig godt at det er frustrerende å sitte på sidelinjen, og observere dette. Men jeg blir faktisk mest provosert av søsteren din, som faktisk finner seg i det. Helt uforståelig for meg at man velger å få unge nr 2, når far viser seg som en udugelig far som nr en. 

Noen kvinner ønsker denne kontrollen de får i hus og med barn. Så lenge hun ikke klager og er fornøyd så kan man jo ikke akkuratt gjøre noe annet enn å ønske dem lykke til.

Anonymkode: 0ec9f...72f

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Noen kvinner ønsker denne kontrollen de får i hus og med barn. Så lenge hun ikke klager og er fornøyd så kan man jo ikke akkuratt gjøre noe annet enn å ønske dem lykke til.

Anonymkode: 0ec9f...72f

Jeg så etterpå, at jeg var litt rask på avtrekkeren da jeg svarte på innlegget. Jeg ser jo nå at denne søsteren overhodet ikke klager over mannen sin, men faktisk tar han i forsvar. Så da er jo alt gode greier:)

Ellers enig i det du skriver:)

[AnonymBruker]

Fæler med deg på sidelinjen. Har en venninne som er o et slikt forhold. Til og med da hun var gravid og jobbet fulltid, tok hun alt hjemme. Hun sier hun liker tradisjonelle kjønnsroller, men alle ser hun er sliten, og hun har sagt hun ikke føler seg sett. Men samtidig later hun som det er rettferdig. Men du får ikke gjort noe med det, annet enn å være der for henne.

Anonymkode: 1aaa3...20f

[AnonymBruker]

Dumt av søsteren din å innrette seg sånn. Men hun har jo valgt mannen, og to barn, og å skjemme alle bort. Var hun syk før hun fikk barna? Må nesten være opp til henne å slå i bordet til denne ubrukelige mannen, og si at han må skjerpe seg kraftig. Hvis hun ønsker det da? Du skal selvfølgelig ikke gjøre hans halvpart av jobb med hus og barn.

Anonymkode: 1c36f...752

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dumt av søsteren din å innrette seg sånn. Men hun har jo valgt mannen, og to barn, og å skjemme alle bort. Var hun syk før hun fikk barna? Må nesten være opp til henne å slå i bordet til denne ubrukelige mannen, og si at han må skjerpe seg kraftig. Hvis hun ønsker det da? Du skal selvfølgelig ikke gjøre hans halvpart av jobb med hus og barn.

Anonymkode: 1c36f...752

Hun var syk før hun fikk barna ja. Er vanskelig å skulle vær tilstedet uten å måtte gjør hans jobb. Hvis jeg er der spør hun meg hele tiden «kan du bare skifte genser på han?», «Gidder du å bare smøre på en skive mens jeg henter pysj?», «vil du pusse tenner på *** mens jeg pusser ***?». Hvis barnefar er der spør hun han ikke om noe som helst. Hva skal jeg si da? «Spør typen din istedet»?, da blir det hvertfall dårlig stemning. 

Anonymkode: 92604...6f7

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hun var syk før hun fikk barna ja. Er vanskelig å skulle vær tilstedet uten å måtte gjør hans jobb. Hvis jeg er der spør hun meg hele tiden «kan du bare skifte genser på han?», «Gidder du å bare smøre på en skive mens jeg henter pysj?», «vil du pusse tenner på *** mens jeg pusser ***?». Hvis barnefar er der spør hun han ikke om noe som helst. Hva skal jeg si da? «Spør typen din istedet»?, da blir det hvertfall dårlig stemning. 

Anonymkode: 92604...6f7

Kan du ikke bare gjøre det, eller si «Kan du ta det senere?». Hvorfor er du ute etter å ta dem, eller skape dårlige stemning?

Anonymkode: 1944a...0fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Kan du ikke bare gjøre det, eller si «Kan du ta det senere?». Hvorfor er du ute etter å ta dem, eller skape dårlige stemning?

Anonymkode: 1944a...0fb

Er veldig frustrerende å ikke kunne ha mulighet til å vær med søsteren min uten å alltid måtte ha 2 unger på slep fordi barnefar ikke kan ta vare på de i 1 sek engang. Vi får aldri søster-tid uten at det innebærer å skulle ta vare på 2 unger som trenger oppmerksomhet 24/7. Jeg har ikke vært alene med henne uten unger på 3 år, og f.eks nå når hun skulle på julebord for noen helger tilbake så var det jeg som måtte sitte barnevakt fordi barnefar ikke «klarte» å ha de. Hadde sett veldig frem til spa-dag. Og kjenner at jeg orker snart ikke å komme på besøk mer fordi det handler bare om ungene og ting som må gjøres. Mens barnefar sitter på rumpa hele dagen.

Anonymkode: 92604...6f7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Er veldig frustrerende å ikke kunne ha mulighet til å vær med søsteren min uten å alltid måtte ha 2 unger på slep fordi barnefar ikke kan ta vare på de i 1 sek engang. Vi får aldri søster-tid uten at det innebærer å skulle ta vare på 2 unger som trenger oppmerksomhet 24/7. Jeg har ikke vært alene med henne uten unger på 3 år, og f.eks nå når hun skulle på julebord for noen helger tilbake så var det jeg som måtte sitte barnevakt fordi barnefar ikke «klarte» å ha de. Hadde sett veldig frem til spa-dag. Og kjenner at jeg orker snart ikke å komme på besøk mer fordi det handler bare om ungene og ting som må gjøres. Mens barnefar sitter på rumpa hele dagen.

Anonymkode: 92604...6f7

Har du spurt henne «Kan X passe barna, så du og jeg kan gå ut»? 

Anonymkode: 1944a...0fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du spurt henne «Kan X passe barna, så du og jeg kan gå ut»? 

Anonymkode: 1944a...0fb

Jeg drikker ikke, men jeg har foreslått flere ganger at han kan passe mens vi finner på noe gøy som kino, bowling, shopping osv. Men hun sier at det blir vanskelig og at vi må finne på noe som ungene kan vær med på

Anonymkode: 92604...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hei!

Min søster er ufør pga kronisk sykdom og har 2 barn, ei jente på 5 år og en gutt på 3 år. Samboeren hennes og far til barna er i full jobb. Helt siden første ungen kom til verden har han vært fullstendig ubrukelig som far. Hans tankegang er at han jobber og tjener penger, og derfor er hus og unger hennes ansvar. Han har aldri skiftet en eneste bleie, hun gjør absolutt alt av husarbeid, lufter alltid hunden, henter og leverer i barnehagen hver dag, drar på alle foreldremøter, finner på ting med ungene (han gidder ikke å bli med), legger og står opp med de hver dag osv…

Har prøvd å fortelle henne at det kan ikke fortsette slik, hun kommer til å bli fullstendig utslitt til slutt (hun har en kronisk sykdom som gjør at hun blir fortere sliten), men hun tar han alltid i forsvar og kommer med alle mulige slags unnskyldninger. «Han har jobbet på vaskeri, så forstår at han er drittlei av å vaske og ikke gidder å gjør det hjemme», «han kan ikke legge ungene fordi de vil ikke sove hvis ikke jeg er der», «han kan ikke skifte bleie fordi han kommer til å spy av lukta» osv.

Ser hvor utslitt søsteren min blir og jeg synes synd på henne og skulle egentlig ønske at hun forlot han og fant seg en ordentlig mann, men hun gjør alt for å holde sammen for ungene sin skyld. Har prøvd å hjelpe henne en del i det siste, men merker jeg blir bare mer og mer irritert for hver gang jeg er der, og det kommer til å klikke for meg snart.
 

Det hele toppet seg idag når vi skulle ha en etterlengtet spa-jentekveld. Kom bort kl. 8 når planen var å starte, men ungene var fortsatt våken siden de hadde ranglet så mye i jula. Typen lå på rommet å så serie. Hun unnskyldte seg og sa at hun skulle legge de raskt. Så lagde vi kveldsmat til de, pusser tenner, skiftet på de osv og gikk for å legge dem. Men ingen av de ville sove. Jeg foreslo at kanskje far skulle fortsette leggingen så vi fikk startet på jentekvelden vår, men det var visst uaktuelt, for da kom de hvertfall ikke til å sovne…så da satt vi inne på rommet i 1 og en halv time til begge hadde sovnet. Etter det maste hunden på å få gå ut, så da måtte vi plutselig gå tur med hunden i tillegg. Etter 15 min tur ringer plutselig far og forteller at yngstemann gråter så hun måtte komme hjem, hun spurte hvorfor han gråt, men det visste han ikke fordi han hadde ikke giddet å bevegd seg ut av sin egen seng engang…. Til slutt ble det så sent at vi valgte å utsette spa-dagen til en annen dag

Har lyst til å hjelpe henne, men orker faktisk ikke å gjøre «hans jobb» så mye lenger. Hun sier at ting går greit, men jeg synes ikke det er greit, men vet ikke hva annet jeg kan gjøre for å få henne til å forstå at dette ikke kommer til å funke i lengden…tips?

Anonymkode: 92604...6f7

Akkurat det med legging forstår jeg. Han kunne giddet å gjøre en innsats, men vet hun at de ikke sovner så vil hun nok gjøre det selv for å sørge for at det blir gjort. 

Hunden kunne hun omplassert om han ikke orker å gå med den. 

Anonymkode: 3bb92...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Akkurat det med legging forstår jeg. Han kunne giddet å gjøre en innsats, men vet hun at de ikke sovner så vil hun nok gjøre det selv for å sørge for at det blir gjort. 

Hunden kunne hun omplassert om han ikke orker å gå med den. 

Anonymkode: 3bb92...a46

Så hun skal måtte legge ungen hver eneste dag til de blir gamle nok, i stedet for at far kan lære seg å legge de? Jeg legger jo de når de overnatter hos meg og det går helt fint selv om deres mor ikke er til stedet…

Anonymkode: 92604...6f7

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg drikker ikke, men jeg har foreslått flere ganger at han kan passe mens vi finner på noe gøy som kino, bowling, shopping osv. Men hun sier at det blir vanskelig og at vi må finne på noe som ungene kan vær med på

Anonymkode: 92604...6f7

Hva har alkohol med å gå ut å gjøre? 

Anonymkode: 1944a...0fb

[AnonymBruker]

Beklager, men din søster får ingen sympati fra meg. Hun har selv valgt å få barn selv om hun er syk. Hun har selv valgt å være med en udugelig mann. Hun har selv valgt å ikke ta et oppgjør med han. Hun har selv valgt å skaffe seg hund. 
 

Jeg klarer aldri å forstå at folk som er uføretrygdede er i stand til å ta hånd om hus, barn og hund, hvis de ikke er i stand til å jobbe. Men Norge har blitt et merkelig land…

Anonymkode: d3a2e...ae7