Familie som bare spør om praktiske ting istedenfor å spørre hvordan JEG har det mentalt.

[AnonymBruker]

Er "hjemme" på juleferie 2 mnd etter at jeg mistet barnet mitt i 8 måned.

INGEN spør hvordan jeg har det psykisk, kun om praktiske ting hvis jeg snakker om det.

Hadde jeg ikke sagt noe, hadde ikke mitt liv blitt nevnt med et ord.

Det at barnefar forsvant ut av livet mitt to mnd etter dødfødselen, er det heller ingen som spør om.

I går under middagen ønsket jeg å fortelle de hvorhen i prosessen jeg er med gravstøtte, og fortalte min søster/mor om hva jeg har sett på av støtter osv, men min mor avbrøt flere ganger mens jeg snakket og sa at jeg måtte forsyne meg mer av ørret og at det var mer potet i kasserollen på komfyren.

Min søster satt og scrollet på telefonen sin, istedenfor å legge den fra seg og gi meg full oppmerksomhet.

Til slutt ga jeg opp a fortelle.

Hvorfor kan de ikke bare holde kjeft, sette seg ned, legge fra seg telefonen, se på meg og være stille mens jeg forteller om det såreste øyeblikket i mitt liv? Hvorfor i h****** kom de til begravelsen hvis de ikke bryr seg nå tre måneder senere, og ikke er interessert i hvordan jeg har det mentalt?

Jeg driter i om de synes dette er vanskelig og vondt, for det er jeg som har mistet barnet mitt og det er jeg som kjenner på dette 24 timer i døgnet og ikke de, og da synes jeg at de bør klare å spørre ett spørsmål om hvordan jeg har det psykisk, og ikke snakke om alt annet praktisk i livet mitt.

Anonymkode: 123f0...e94

[svartkatt]

Kanskje du burde si dette til dem. 

[AnonymBruker]

Huff, det var leit. Det kan godt hende at de ikke vet hvordan de skal håndtere sorg. Ikke at det er noen unnskyldning, men kanskje forklaring. Prøv å si til dem, mens du har deres oppmerksomhet (dvs når søstera di ikke scroller), at du trenger å prate om dette, og at du ønsker at de lytter og deltar i samtalen. 

Anonymkode: eb6a7...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Huff, det var leit. Det kan godt hende at de ikke vet hvordan de skal håndtere sorg. Ikke at det er noen unnskyldning, men kanskje forklaring. Prøv å si til dem, mens du har deres oppmerksomhet (dvs når søstera di ikke scroller), at du trenger å prate om dette, og at du ønsker at de lytter og deltar i samtalen. 

Anonymkode: eb6a7...595

Godt råd, håper du følger dette. Fryktelig trist at du måtte oppleve dette, føler med deg.

Anonymkode: 9a67c...63e

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det passer seg å snakke om dette under en julemiddag. Finn heller et annet tidspunkt eller en annen setting, der det blir mer naturlig.

Anonymkode: fb00b...66a

[AnonymBruker]

Jeg vet at det ikke er noen trøst for deg, men jeg erfarer akkurat det samme fra min familie. Barnet jeg mistet var 18 år, så de kjente han godt.

Utenom mannen min er det ingen som snakker om han eller om sorgen min. Jeg prøver å gjøre praten naturlig ved f.eks ta opp gode minner eller ting jeg vet han ville likt, men jeg får ikke napp. Det er så rart. 

Jeg har gått i en sorggruppe og det kan absolutt anbefales 

Anonymkode: 0669e...e35

[KoopaTroopa]

Ååh blir irritert av å lese det du skriver TS! At folk kan være så lite omtenksomme!! Er det muuuulig. Du hadde fortjent noen som lytter til deg etter det vanskelige du har gått gjennom. "De synes det er vanskelig å snakke om" er ingen unnskyldning som du skriver, å gidde å snakke om det er ingenting i forhold til det du må gå gjennom. 

Jeg hadde sagt fra på en eller annen måte, enten direkte eller gjennom en velformulert melding i etterkant. Og deretter sluttet å dele med dem, rett og slett trukket meg unna på det personlige plan, og heller funnet en sorggruppe eller psykolog. ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg synes ikke det passer seg å snakke om dette under en julemiddag. Finn heller et annet tidspunkt eller en annen setting, der det blir mer naturlig.

Anonymkode: fb00b...66a

Slutt med victim blaming! Folk dør når det passer aller minst. Vi kan ikke undertrykke sorgen av den grunn!

Anonymkode: c0dff...23f

[AnonymBruker]

Å snakke om død og triste ting i det som er koselige familiesammenkomster er en uting. Om det er vanskelig for deg og la være å snakke om det så kan du heller interessere deg for noe trivelig som skjer i de andre sine liv 

Anonymkode: a895b...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg synes ikke det passer seg å snakke om dette under en julemiddag. Finn heller et annet tidspunkt eller en annen setting, der det blir mer naturlig.

Anonymkode: fb00b...66a

Det var ikke julemiddag men middag i går med søster/mor. Helt vanlig hverdagsmiddag

Ts

Anonymkode: 123f0...e94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Slutt med victim blaming

dette var ikke victim blaming. 

Hvis innlegger hadde skrevet noe i retning av "ja, men i åttende måned, hvorfor det? Passet du godt nok på degselv og graviditeten? Spiste du noe merkelig? Tok du noen medisiner?"... osv. 

 

Anonymkode: 6aa4a...66b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Å snakke om død og triste ting i det som er koselige familiesammenkomster er en uting. Om det er vanskelig for deg og la være å snakke om det så kan du heller interessere deg for noe trivelig som skjer i de andre sine liv 

Anonymkode: a895b...cd5

Hun forteller om en helt vanlig middag. Lillejulaften sammen med sin mor og søster. At familien ikke klarer å snakke om en støtte i en slik setting betyr at de en svært lite empatiske. Hadde min familie vært så kalde mot meg hadde jeg pakket tingene mine og reist. 

Anonymkode: c0dff...23f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hun forteller om en helt vanlig middag. Lillejulaften sammen med sin mor og søster. At familien ikke klarer å snakke om en støtte i en slik setting betyr at de en svært lite empatiske. Hadde min familie vært så kalde mot meg hadde jeg pakket tingene mine og reist. 

Anonymkode: c0dff...23f

Lillejulaften er stort sett trivelig og koselig. Sært å dra frem gravstøttesnakk og bli sur når de andre vil ha god stemning. TS kan heller prøve å løfte seg opp, snakke om noe koselig og vise interesse for de andre i familien 

Anonymkode: a895b...cd5

[AnonymBruker]

Skal ts bare sitte der å late som når hun har det vondt på innsiden? 
Jeg har det litt motsatt. Min søster mistet sitt barn i år, og hun ønsker helst ikke snakke om det. Ikke ofte. Vi andre i familien vet nesten ikke hva godt vi skal gjøre for at hun skal føle seg bra. Prøvd å spørre henne mange ganger hvordan hun har det, og hun snakker litt av og til når hun føler for det. 
I dag er det julaften, og jeg kunne kjørt ego og sitter hjemme og kosa meg å sett på julefilmer, men jeg og familien var på grava sammen med søsteren min og tente lys og la ned krans. 
Selvfølgelig gjør vi det!! Tenk hvor vondt dette er for henne, også oss andre. Første jula uten barnet sitt. 
I normale familier støtter man hverandre, framfor å tenke på å kose seg selv mest mulig. 
Vips så er man rammet selv av noe vondt og da vil man vel kanskje ha støtte tilbake 

Anonymkode: 6e8ed...f3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Lillejulaften er stort sett trivelig og koselig. Sært å dra frem gravstøttesnakk og bli sur når de andre vil ha god stemning. TS kan heller prøve å løfte seg opp, snakke om noe koselig og vise interesse for de andre i familien 

Anonymkode: a895b...cd5

Sorgen tar ikke fri fordi om det er lille julaften.

Jeg hadde hatt en baby på halvannen måned nå, så jeg er ganske likegyldig til hvilken dag det er og om det er jul eller en vanlig lørdag i april.

Ts

Anonymkode: 123f0...e94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Lillejulaften er stort sett trivelig og koselig. Sært å dra frem gravstøttesnakk og bli sur når de andre vil ha god stemning. TS kan heller prøve å løfte seg opp, snakke om noe koselig og vise interesse for de andre i familien 

Anonymkode: a895b...cd5

Hva snakket du om da du mistet barnet ditt? Høres ut som om du snakker ut ifra erfaring?

Ts

Anonymkode: 123f0...e94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Skal ts bare sitte der å late som når hun har det vondt på innsiden? 

I normale familier støtter man hverandre, framfor å tenke på å kose seg selv mest mulig. 
Vips så er man rammet selv av noe vondt og da vil man vel kanskje ha støtte tilbake 

Anonymkode: 6e8ed...f3b

Dette ❤️

Anonymkode: c0dff...23f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Lillejulaften er stort sett trivelig og koselig. Sært å dra frem gravstøttesnakk og bli sur når de andre vil ha god stemning. TS kan heller prøve å løfte seg opp, snakke om noe koselig og vise interesse for de andre i familien 

Anonymkode: a895b...cd5

Jeg tror du troller. Ingen kan være så kald og kynisk som dette…

Anonymkode: c0dff...23f

[AnonymBruker]

Pleier de å være unnvikende på vanskelige ting og late som at det ikke finnes ellers og? Er helt uenig i at man skal late som ingenting, det er plass for vanskelige ting i julen og, det er gjerne en tid hvor ting blir ekstra vanskelig for mange. Det koster ikke mye å vise at man bryr seg, det er ikke slik at det ødelegger julen.

Anonymkode: 62d94...b28

[AnonymBruker]

Det er ikke alle man kan snakke med om følelser og vanskelige, vonde ting. Det er like greit å bare akseptere det, så slipper du å bli skuffet neste gang. 

Anonymkode: 063e3...c18