Å gi opp kampen mot mor

[AnonymBruker]

Samboer har gitt opp kampen mot mor og samværssabotasjen hennes. Han sier han har vært igjennom en lang sorgprosess på et godt år og vil ikke kjempe mer for å få sett barna sine. Han har sett dem sporadiske helger det siste året.

kan noen som kjenner seg igjen i noe av dette gi meg råd? Han kan jo ikke gi opp barna sine. Det vil påføre oss alle, små og store, en dyp livssorg.

 

Anonymkode: 79ff6...718

[AndreaJohan]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Samboer har gitt opp kampen mot mor og samværssabotasjen hennes. Han sier han har vært igjennom en lang sorgprosess på et godt år og vil ikke kjempe mer for å få sett barna sine. Han har sett dem sporadiske helger det siste året.

kan noen som kjenner seg igjen i noe av dette gi meg råd? Han kan jo ikke gi opp barna sine. Det vil påføre oss alle, små og store, en dyp livssorg.

 

Anonymkode: 79ff6...718

Han har vel samværsavtale? Om dette blir brutt er det bare å ta det opp med advokat og gå tilbake til retten. Da kan mor risikere å miste hoved-forsørgeransvaret

Han må loggføre alt som skjer og drøfte det med advokat.

Om han ikke har samværsavtale, er det på høy tid å starte prosessen for å få en bindende avtale.

Om far er glad i barna sine kan han ikke gi seg. Det gjør enorm skade på et barn og ikke ha en farsfigur i livet sitt. 

Er selv et barn som var en forhandlingsbrikke. Uten en far som kjempet for samvær vet jeg ikke hvor jeg hadde vært idag. Det er trist at hatet man har ovenfor hverandre er sterkere enn kjærligheten man har for barnet. Et barn er ikke mors eiendel, noe enkelte må ha inn med teskje. Til syvende og sist ødelegger mor for seg selv og barna sine. Når barna blir eldre og forstår bilde vil de være bitre ovenfor sin mor. 

[AnonymBruker]

Jeg kan se dette fra 2 steder.

Første barnets far ikke psykisk stabil (diagnose) og gjorde mange dårlige valg. Valgte å se barnet sitt ekstremt lite (blant annet kjøpe kebab 40 min unna, men ikke treffe barnet som var like langt unna som et av mange eksempler). Jeg ble den store stygge ulven selv  faren fikk lov til å besøke så lenge det passet, men vi kunne ikke sitte hjemme i årevis og vente på at han skulle finne det for godt til å komme. 
 

Barn nr 2 har en far som forteller at barnet kan få bo hos pappaen akkurat så mye som han selv vil, at han slipper å bo hos mamma når han blir større etc. Bygger opp om søvnproblemer, overøser med materielle ting og snakket dritt. 
 

Kjenner du samboeren din godt nok til å faktisk vite at dette er sabotasje så får du høre på det første svaret  om å notere ned alt + motivere han til å ta det via retten, men om du har et snev av tvil så ikke stå bastant på ditt før du vet alt. Det finnes flere sider av sannheten og for barn nr 1 går faren rundt og sier at jeg har nektet han samvær annet enn en sporadisk gang i blant. Senest siste brev fra moren hans til barnet var at jeg har bedrevet samværssabotasje, men nå er barnet gammelt nok til å velge selv. Barnet selv nektet kontakt og det er ikke jeg som nekter. 

Hos barn nr 2 påstår faren at han er verdens beste far. Det er aldri utfordringer og han har aaaaaldri sagt at barnet kan bo kun hos han (selv om han truet med dette før skilsmissen og sa det rett foran meg til barnet på nyttårsaften i fjor da han skulle levere). 

Anonymkode: f8486...ddf

[AnonymBruker]

Er du sikker på om det er uten grunn?

mange fedre er late og dårlige.

sitter å spiller PlayStation mens du leker med barna, lager middag, bretter klær og bader og legger barn.

så når det er slutt da skal han plutselig bidra, og helt 50% bare for å slippe bidrag.

men leverer barna til deg når de er syke

de mangler alltid riktig yttertøy, løper i støvlene på en sommerdag, for det har ikke far tenkt på

klærne barnet har er slitte arveting barnet har fått, eller stygge ting fra farmor

Anonymkode: 24eed...0bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kan se dette fra 2 steder.

Første barnets far ikke psykisk stabil (diagnose) og gjorde mange dårlige valg. Valgte å se barnet sitt ekstremt lite (blant annet kjøpe kebab 40 min unna, men ikke treffe barnet som var like langt unna som et av mange eksempler). Jeg ble den store stygge ulven selv  faren fikk lov til å besøke så lenge det passet, men vi kunne ikke sitte hjemme i årevis og vente på at han skulle finne det for godt til å komme. 
 

Barn nr 2 har en far som forteller at barnet kan få bo hos pappaen akkurat så mye som han selv vil, at han slipper å bo hos mamma når han blir større etc. Bygger opp om søvnproblemer, overøser med materielle ting og snakket dritt. 
 

Kjenner du samboeren din godt nok til å faktisk vite at dette er sabotasje så får du høre på det første svaret  om å notere ned alt + motivere han til å ta det via retten, men om du har et snev av tvil så ikke stå bastant på ditt før du vet alt. Det finnes flere sider av sannheten og for barn nr 1 går faren rundt og sier at jeg har nektet han samvær annet enn en sporadisk gang i blant. Senest siste brev fra moren hans til barnet var at jeg har bedrevet samværssabotasje, men nå er barnet gammelt nok til å velge selv. Barnet selv nektet kontakt og det er ikke jeg som nekter. 

Hos barn nr 2 påstår faren at han er verdens beste far. Det er aldri utfordringer og han har aaaaaldri sagt at barnet kan bo kun hos han (selv om han truet med dette før skilsmissen og sa det rett foran meg til barnet på nyttårsaften i fjor da han skulle levere). 

Anonymkode: f8486...ddf

Du er alt for streng med far til barn 2. De utsagnene er ikke grunnlag for å redusere samvær. Da er du sabotør. Barnet har den faren han har og er det ikke snakk om sykdom, rus og vold har du lite å komme med.

Anonymkode: 9eae7...242

[AndreaJohan]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Er du sikker på om det er uten grunn?

mange fedre er late og dårlige.

sitter å spiller PlayStation mens du leker med barna, lager middag, bretter klær og bader og legger barn.

så når det er slutt da skal han plutselig bidra, og helt 50% bare for å slippe bidrag.

men leverer barna til deg når de er syke

de mangler alltid riktig yttertøy, løper i støvlene på en sommerdag, for det har ikke far tenkt på

klærne barnet har er slitte arveting barnet har fått, eller stygge ting fra farmor

Anonymkode: 24eed...0bc

Hvorfor antar du at far er en elendig forelder? Er mødre automatisk en bedre forelder? 

Da skal jeg anta, at du sier bare dette fordi det er ei bitter gammel alkoholisert kjerring ingen mann vil elske.

Om du kan komme med spydig generalisering, kan jeg også det 😀

Endret 17. desember 2023 av AndreaJohan

[Troyamin]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Er du sikker på om det er uten grunn?

mange fedre er late og dårlige.

sitter å spiller PlayStation mens du leker med barna, lager middag, bretter klær og bader og legger barn.

så når det er slutt da skal han plutselig bidra, og helt 50% bare for å slippe bidrag.

men leverer barna til deg når de er syke

de mangler alltid riktig yttertøy, løper i støvlene på en sommerdag, for det har ikke far tenkt på

klærne barnet har er slitte arveting barnet har fått, eller stygge ting fra farmor

Anonymkode: 24eed...0bc

Dette er uansett ingen grunn til å nekte far samvær. 

[AnonymBruker]

Er du sikker på at du vet hele sannheten? 
Samboer til barnefar tror virkelig jeg er en forferdelig person som saboterer samvær. Det er noe han forteller henne fordi det er flaut å ikke se barnet sitt mer. 
Sannheten er at barnet vårt ikke kjenner pappaen sin, han har aldri vært der. Plutselig da de ble sammen etter å ha avlyst alle samvær i 8 mnd, nei da skulle han ha 50/50 fordi da hadde han kjæreste. 
Da vi var sammen drev han med rus, han har måttet ha samvær med tilsyn fordi han er ustabil.
Men veldig flink til å opptre normalt ellers. Han er en ubrukelig far. Hva jeg skulle gjort for at barnet mitt hadde en pappa.. vet ikke hva slags unnskyldninger han gir til henne akkurat nå, men jeg vet at jeg har prøvd LENGE. 
Da han skulle få sjansen for opptrapping av samvær da jeg syns han virket ok og oppriktig, ikke rus-påvirket osv - nei, da kom han ikke på de flere samværene jeg tilbød han for å vise at ting var annerledes nå.
Nå er det tilsyn igjen, og det vet ikke hans samboer. Barnet er hysterisk før samvær, og utagerer fordi det ikke vil. Så ustabilt hele greia.. Jeg har prøvd, hardt. Å samarbeide, komme til enigheter og at han kan jobbe og bevise ting over tid, men da trekker han seg bare ut. 
 

Sier ikke at det er sånn i deres tilfelle, men det er faktisk alltid to sider av en sak. Hans samboer får bare tro på alt han forer henne, så får jeg være den store stygge ulven sålenge barnet mitt har det bra

Anonymkode: e61b1...778

[AnonymBruker]

AndreaJohan skrev (1 time siden):

Hvorfor antar du at far er en elendig forelder? Er mødre automatisk en bedre forelder? 

Da skal jeg anta, at du sier bare dette fordi det er ei bitter gammel alkoholisert kjerring ingen mann vil elske.

Om du kan komme med spydig generalisering, kan jeg også det 😀

Ooo personangrep, følte deg truffet da, fantastisk ☃️

Anonymkode: 24eed...0bc

[AnonymBruker]

Troyamin skrev (43 minutter siden):

Dette er uansett ingen grunn til å nekte far samvær. 

Det var ikke min påstand🎅

Anonymkode: 24eed...0bc

[AnonymBruker]

Det er nok riktige enkelte ganger at far ikke skal ha samvær, men da må det være vold, misbruk eller annen form for ekstrem oppførsel som er til fare for barnet. Jeg kan ikke se at en "lat" far eller en som ikke velger perfekte klær alltid skal være grunn til å nekte samvær.

Jeg kjenner historier om fedre som har blitt skadelidende fordi mor er narsissistisk og skal straffe far. Driter i at de straffer barna sine også. Uansett grunn til at et forhold blir slutt. Utroskap osv så skal ikke dette gjøre at  far mistet samvær med barna sine. Jeg hadde en mor som var liknende men her gikk det så langt at hun tvang pappa til å være sammen med henne til han døde under trusler at hun skulle si de verste ting om han om han dro. Noen mødre burde ikke hatt samvær selv. 

Anonymkode: 973b7...63a

[AnonymBruker]

Kontakt advokat og gå rettensvei. 

Anonymkode: bc7b6...29c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AndreaJohan said:

Hvorfor antar du at far er en elendig forelder? Er mødre automatisk en bedre forelder? 

Da skal jeg anta, at du sier bare dette fordi det er ei bitter gammel alkoholisert kjerring ingen mann vil elske.

Om du kan komme med spydig generalisering, kan jeg også det 😀

Ikke den du snakker til men omg så mye fordommer det er mot fedre.

Hilsen en faktisk alene far til 2

Anonymkode: 7793c...1a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke den du snakker til men omg så mye fordommer det er mot fedre.

Hilsen en faktisk alene far til 2

Anonymkode: 7793c...1a1

Lurer på hvorfor det er sånn? Av de få jeg kjenner som er skilt, så er det kvinnene som ikke er egnet foreldre.

Anonymkode: b1539...968

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ikke den du snakker til men omg så mye fordommer det er mot fedre.

Hilsen en faktisk alene far til 2

Anonymkode: 7793c...1a1

Jeg som er alene 100% med barn sammen med en far som ikke klarer å være far litt lenger opp, og bare for å ha skrevet det: Det finnes så mange gode pappaer, og desverre ødelegger de som ikke er det for resten (ref. Fordommer).

Det finnes ubrukelige mødre også, også mødre som faktisk saboterer pga bitterhet. Det er IKKE ok! Men ofte ser man også at fedre lyver ekstremt mye om hvorfor de ikke har barna mer, og mor blir som oftest svartmalt som en bitter og forferdelig person. Så går den andre veien også. 
 

Anonymkode: e61b1...778

[AnonymBruker]

To fedre til to barn her. 
på hver sin måte var de fullstendig ubrukelige. 
far nr 1 var truende og voldelig mot både meg og barnet. 
barnet var hysterisk redd i mange år. 
Endte med overvåket samvær etter x runder i retten. 
Selvsagt fikk jeg skylden som den onde moren på tross av at barnevernet anbefalte null samvær. 

Barnefar nr 2 bare stakk av og ville ikke ha noe med barnet å gjøre. 
utad sier han det er jeg som er den vanskelige, men virkeligheten er at jeg i mange år planla, organiserte, kjørte og hentet hver gang det skulle være samvær. 
Tror ikke han har spurt etter barnet på eget initiativ en eneste gang. Var kun samvær fordi jeg presset det igjennom. 
Da jeg etter 7 år var lei av dette og sluttet, ble jeg den store stygge ulven. Han påstår nå at jeg nekter han samvær og det er «åh så synd på han»  som ikke ser barnet sitt. 
Sannheten nå er at han ikke en eneste gang de siste årene har spurt om å få treffe barnet, og han svarer ikke engang på barnets sms’er til han. 
Ikke en eneste gang har jeg nektet ham å komme hit eller ha samvær med barnet. Han gidder bare ikke. 
Har fått høre at han også sørger dypt over at han ikke ser barnet. Men for meg skurrer dette helt ekstremt når han ikke en gang svarer barnet selv på tlf. (Barnet er 14 år). 
Udugelige fedre ødelegger så ofte for seg selv og ikke minst for de fedrene som faktisk er gode. 
Lettere å gjøre seg selv til offer enn å faktisk brette opp ermene og gjøre noe med saken selv. 

Anonymkode: e60f9...18d

[AnonymBruker]

Barnefar her slet psykisk og det var utrolig mye ustabilt rundt han, han klarte i perioder knapt å ta vare på seg selv og sørget ikke for at de basale behovene ble dekket. Etter brudd var han fraværende i mange måneder, innlagt m.m. Hadde mer enn nok med seg og sitt, så krevde han nærmest 50% samvær for det er viktig at han utad fremsto som «normal»🤷‍♀️. Jeg vet ikke hvor mange runder i retten vi var gjennom og hvor mange år barnet vårt var «prøvekanin» for at det skulle være noe som helst samvær. Men, ingenting fungerte og jeg vet hva faren og hans familie sa og mente - dette var min feil. Jeg sådde negative ideer om faren i barnet hode og jeg bedrev samværssabotasje.
Jeg vet ikke hva mer jeg kunne ha gjort for å få til mer samvær og kontakt, virkelig, og dessverre valgte han for noen år siden å avslutte livet sitt. I begravelsen/minnestund fikk jeg høre av farens familie: «vi må få se xxx (barnet)», noe jeg ønsket og aldri har hindret.

Jeg har siden forsøkt å få til kontakt med farsfamilien, men i år sette jeg strek - det har ikke vært nevneverdig kontakt med farsfamilien på 10 år. Jeg har til og med hatt barnevernstjenesten inne, for å bidra til å få til kontakt, og de rådet meg for flere år tilbake å la det gå, du har gjort alt du har kunnet og mer til. 
Noen ser bare sin side og skylder på andre, alltid.. 

Anonymkode: 4e59a...216

[AnonymBruker]

Ett år og han gir allerede opp? 
Hva er dette for en taper? 
Be han skjerpe seg og ta ansvar for sitt eget og barnas liv. 
Ingen har samvær sporadiske helger hvis det ikke ligger noe mere bak. 
Her er det noe han skjuler for deg. 

Anonymkode: e60f9...18d

[Lorieen]

Far til eldste her har holdt på sånn. Bu hu hu, jeg får ikke treffe barnet mitt, eksen min er ond og lurte meg… Sannheten er at han skrev fra seg foreldreansvaret frivillig da barnet var to timer gammelt, aldri har tatt initiativ til samvær, aldri husket jul og bursdager, aldri ringt barnet, avtalt sporadiske samvær og deretter ikke møtt opp x antall ganger, ikke tar telefonen når barnet ringer, ikke svarer på meldinger fra barnet. Jeg forsøkte å tilrettelegge for samvær i ni år. Da ba barnet selv om å få slippe, og etter det hørte vi ikke et eneste pip fra far. Det er elleve år siden nå. Far skriver imidlertid tåredryppende innlegg på facebook om samværssabotasje i ny og ne, spesielt om han prøver å imponere en ny dame. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg kan se dette fra 2 steder.

Første barnets far ikke psykisk stabil (diagnose) og gjorde mange dårlige valg. Valgte å se barnet sitt ekstremt lite (blant annet kjøpe kebab 40 min unna, men ikke treffe barnet som var like langt unna som et av mange eksempler). Jeg ble den store stygge ulven selv  faren fikk lov til å besøke så lenge det passet, men vi kunne ikke sitte hjemme i årevis og vente på at han skulle finne det for godt til å komme. 
 

Barn nr 2 har en far som forteller at barnet kan få bo hos pappaen akkurat så mye som han selv vil, at han slipper å bo hos mamma når han blir større etc. Bygger opp om søvnproblemer, overøser med materielle ting og snakket dritt. 
 

Kjenner du samboeren din godt nok til å faktisk vite at dette er sabotasje så får du høre på det første svaret  om å notere ned alt + motivere han til å ta det via retten, men om du har et snev av tvil så ikke stå bastant på ditt før du vet alt. Det finnes flere sider av sannheten og for barn nr 1 går faren rundt og sier at jeg har nektet han samvær annet enn en sporadisk gang i blant. Senest siste brev fra moren hans til barnet var at jeg har bedrevet samværssabotasje, men nå er barnet gammelt nok til å velge selv. Barnet selv nektet kontakt og det er ikke jeg som nekter. 

Hos barn nr 2 påstår faren at han er verdens beste far. Det er aldri utfordringer og han har aaaaaldri sagt at barnet kan bo kun hos han (selv om han truet med dette før skilsmissen og sa det rett foran meg til barnet på nyttårsaften i fjor da han skulle levere). 

Anonymkode: f8486...ddf

Høres ut som det ble nøye valgt gode menn å få barn med, og ikke bare en, men faktisk to ganger. Gratulerer! Som man reder ligger man, er det ikke det de sier?

Anonymkode: 54ba7...2c1