Jeg har ingen venner på studiestedet

[AnonymBruker]

Som tittelen sier så har jeg ingen venner på studiestedet mitt (UIO). Jeg er verken introvert eller sjenert, men har ingen venner. Det er ingen folk jeg greier å klikke med, og heller ingen som virker noe spesielt interresert i å henge med meg. Er på andre året. Heldigvis for min egen del har jeg bil og en del venner og familie utenfor Oslo som gjør at jeg i praksis ikke er så ensom. Syntes det bare er trist at jeg ikke har noen venner på studiet. Skal jo i utgangspunktet gå 3 år og 6mnd til....

Anonymkode: 9beca...544

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Som tittelen sier så har jeg ingen venner på studiestedet mitt (UIO). Jeg er verken introvert eller sjenert, men har ingen venner. Det er ingen folk jeg greier å klikke med, og heller ingen som virker noe spesielt interresert i å henge med meg. Er på andre året. Heldigvis for min egen del har jeg bil og en del venner og familie utenfor Oslo som gjør at jeg i praksis ikke er så ensom. Syntes det bare er trist at jeg ikke har noen venner på studiet. Skal jo i utgangspunktet gå 3 år og 6mnd til....

Anonymkode: 9beca...544

Vær med på sosiale arrangement

Engasjer deg i en studentforening

Ta oppdrag som frivillig på aktiviteter

Heng på lesesalen og de små tilhørende kantinene 

Vær med på kaffepauser

Ha et blidt fjes som er lett å få øyekontakt med

Anonymkode: 3be64...e41

[AnonymBruker]

Men hva har du gjort for å skaffe deg venner da? Du må gjøre en innsats, ingen kommer til deg frivillig. I dage r det klaging i Aftenposten på det samme, en som føler seg ensom fordi ingen savner henne på forlsning bl.a. Men det står ikke noe om at hun har gjort noe for å skaffe seg en venner. Nylig var det ett innlegg i BT om at det er så få studenter som engasjerer seg at studentsteder må stenge og tilbudet til studenter reduseres, men det er visst fryktelig vanskelig for alle som syns synd på seg selv fordi de ikke har venner å se en sammenheng her. Folk må engasjere seg så blir de kjent med folk! Studentpuber/kafeer, studentavis, studentradio, linjeforening, korps, kor, studentidrettslag, turgrupper, eller ting for alle som røde kors, turlaget, lokale kor, osv. Eller man kan arrangere ting for eget fag/kull, "hei alle, skal vi spise lunsj sammen i kantinene i dag?" sånne ting. Jeg var aldri ensom som student, men jeg satt ikke i et hjørnet og ventet på at folk skulle komme til meg heller. 

Anonymkode: fe4d3...115

[AnonymBruker]

Problemet er at dersom man forsøker å oppsøke kontakt med noen, så risikerer man at de bare blir irriterte og føler at man forsøker å "egle seg" innpå dem.       

Anonymkode: e620d...dfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Problemet er at dersom man forsøker å oppsøke kontakt med noen, så risikerer man at de bare blir irriterte og føler at man forsøker å "egle seg" innpå dem.       

Anonymkode: e620d...dfa

Eh - fordi du egler deg innpå dem? Ikke så rart det vel.

En må jo delta på de arenaer der andre også oppsøker fellesskap og deltar på noe sammen.

Ikke klenge seg på tilfeldige uten noen sosiale følere.

 

Anonymkode: 74da8...f42

[Fighter83]

Jeg ble med i samfunnet der jeg studerte. Hjelp til og heng sammen med folk på denne måten 👍

[AnonymBruker]

Jeg hadde nesten samme problem. Hadde 1 1/2 venn(er) da jeg studerte. Hun ene var en god venn. Vi hang mye sammen. Hun andre kunne jeg sitte og prate med, men ikke noe mer. 
Jeg ble med på skoleaktiviteter, prøvde å snakke og by på meg selv, var hjelpsom og prøvde å være litt morsom av og til. Fikk ingen venner. Heldigvis hadde jeg mange venner i byen. Men det var fryktelig tungt. Jeg fikk mye angst for å møte opp på skolen, for jeg visste at jeg ikke hadde noen å henge meg i pausene utenom hun ene venninna, som ikke alltid var der.

Anonymkode: 805f9...48c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Men hva har du gjort for å skaffe deg venner da? Du må gjøre en innsats, ingen kommer til deg frivillig. I dage r det klaging i Aftenposten på det samme, en som føler seg ensom fordi ingen savner henne på forlsning bl.a. Men det står ikke noe om at hun har gjort noe for å skaffe seg en venner. Nylig var det ett innlegg i BT om at det er så få studenter som engasjerer seg at studentsteder må stenge og tilbudet til studenter reduseres, men det er visst fryktelig vanskelig for alle som syns synd på seg selv fordi de ikke har venner å se en sammenheng her. Folk må engasjere seg så blir de kjent med folk! Studentpuber/kafeer, studentavis, studentradio, linjeforening, korps, kor, studentidrettslag, turgrupper, eller ting for alle som røde kors, turlaget, lokale kor, osv. Eller man kan arrangere ting for eget fag/kull, "hei alle, skal vi spise lunsj sammen i kantinene i dag?" sånne ting. Jeg var aldri ensom som student, men jeg satt ikke i et hjørnet og ventet på at folk skulle komme til meg heller. 

Anonymkode: fe4d3...115

Det her!

Samme er tilfelle utenfor studentmiljø. Frivillighet, organisasjoner av ulike slag sliter med å få folk til å fylle verv, ta ansvar, arrangører, og har synkende medlemstall.

Samtidig som folk sitter hjemme i hver sin stue og sutrer over at de er ensomme.

Ut og delta på noe!

Vi har både mistet og droppet ‘det tredje rommet’ - steder utenfor skole/jobb og hjem der vi møter og omgåes andre mennesker, mennesker vi ikke nødvendigvis kjenner fra før.

Skal du ha venner og omgangskrets, så må du faktisk ut i verden og snakke med folk.

Noe av det enkleste er å delta i samfunnet ved å engasjere seg i noe - lokalpolitikk, en kampsak, ta et verv, still som frivillig når noe skal arrangeres, meld deg inn i ungdomslaget og arranger fest, revy, kor, romjulsfest, førstehjelpskurs.

Når var det vi ble så tafatte….?

Da jeg var ungdom var det helt vanlig å være engasjert i 2-3 ting, minst.

Som student hoppet en på studentforening, jobbe i studentpuben, gjengen som arrangerer konserter, gjengen som arrangerer quiz-kveld, gjengen som setter i gang med kor.

Det pleide å være helt vanlig å være med på et par studentaktiviteter, gå på studentpuben osv. Nettopp for å ha noe gøy å gjøre sammen med andre i samme situasjon som en selv - og slik ble vi godt kjent.

Å sitte inne på studenthybelen sin og kjenne seg ensom…. Hva søren skal samfunnet gjøre med det da - tildele deg en venn???

 

 

Anonymkode: 74da8...f42

[Fighter83]

Bli med i en studentforening ? 

https://www.uio.no/livet-rundt-studiene/foreninger/

[AnonymBruker]

Hører det er mange som sier det ikke er så lett å få venner når de studerer ved UIO, har selv 2 barn som studerer der, og de har en fordel av at de går sammen med noen fra VGS og ungdomsskolen , så de har alltid noen å være sammen med. Men de og sier det ikke er enkelt å bli kjent med andre, spesielt om en ikke er med på fyll og fest. Har nok også noe å si om hvilke studier en går på

Anonymkode: 7d508...1c6

[AnonymBruker]

Jeg fikk venner hovedsaklig gjennom kollokviegrupper, ulike verv og deltidsjobb. Har du prøvd noe av dette?

Anonymkode: 5e9e1...ee4

[AnonymBruker]

Samme problemet hadde jeg. Det virket ssom de aller fleste allerede kjente minst en eller to personer fra før. For eksempel ett par venner fra videregående, som søkte seg til det samme studiestedet på høyere utdannelse. 

Dermed ønsket de egentlig ikke flere medlemmer av den lille "klikken" enn de allerede hadde. 

Anonymkode: e620d...dfa

[AnonymBruker]

Det er noen veldig kjepphøye i denne tråden, for det er virkelig ikke alltid så enkelt som noen vil ha det til.

Jeg er for eksempel mor til en veldig utadvendt ung mann. Han har alltid vært interessert i sport, deltar på masse ulike arenaer. Han sier likevel at han omtrent ikke (etter tre år) har blitt kjent med noen på studiet. Det som "redder" ham, er at han har en fast kameratgjeng fra hjemstedet som studerer i samme by, og de henger masse sammen, bor i kollektiv osv. Han har blitt litt kjent med et par fra studiet fordi de har jobber utenom på samme sted, og disse har da arbeidet sammen når det har vært gruppearbeid o.l., men ellers virker det som at alle har nok med seg og sitt, og han har ikke knyttet noe vennskap med andre fra studiet. Han fortalte allerede den første tiden at han fikk inntrykk av at mange kjente hverandre fra før, og det var mye klikker.

Dette er altså en ung mann som deltar på alt mulig sosialt, han er ikke noen sofagris, veldig aktiv og utadvendt. Han har alltid hatt masse kamerater, og har det topp sammen med dem selv om han gjerne kunne tenkt seg nye bekjentskaper i tillegg.

Det er bare dumt å skylde på den som sitter alene, og hevde at hun/han kan takke seg selv. Så enkelt er det ikke. Mange er veldig lite inkluderende, selv om de ser at en person er kontaktsøkende.

Anonymkode: ddcd4...451