Bitter over mine arbeidsforhold sammenlignet med min vennine

[AnonymBruker]

Kjenner jeg er veldig bitter over forholdene på min jobb, når jeg sammenligner med min venninne:

- Hun får dekket blåturer, julebord, firmafester med mer. Jeg har aldri fått dekket noe som helst gjennom jobben, ikke så mye som kaffi. Må betale et månedlig beløp for dette

- Hun har fri alle helger, alle røde dager og har alltid juleferie og påskeferie. Samt langhelger i hytt og pine. Jeg jobber turnus, får aldri noe fri i desember, jobber helger, røde dager og får generelt mindre tid med barna mine

- Hun får stor bonus hvert år, i tillegg til flott julegave. Jeg får smake på litt snop som settes frem til oss som jobber julaften- hurra 👏

Jeg har et vanvittig arbeidspress på jobb, og jobben er både psykisk og fysisk belastende. Jeg hører ofte min venninne snakker om kaffipauser og lange lunsjer, halveis betalt av arbeidsgiver. Jeg får ofte ikke tid til å spise på jobb, har dunkende hodepine når jeg kommer hjem, noe som går ut over både meg og barna mine 

Vi har like lang utdanning, og det føles rett og slett urettferdig!

Ingenting av dette er min venninne sin feil. Jeg har valgt mitt eget yrke (som du kanskje har gjettet er sykepleie). Jeg visste at det ikke var en glamorøs jobb. Klarte likevel ikke å se for meg alt dette da jeg var 19 og søkte på studie. 

Vil ikke noe annet med dette innlegget enn å klage 😂 Vil ikke klage til min venninne, som jeg unner alt godt i verden. Derfor klager jeg her i stedet. Jeg er rett og slett misunnelig og bitter. Sånn, nå skal jeg ta meg sammen og oppføre meg som en voksen! 😂

 

Anonymkode: 515a5...bca

[AnonymBruker]

Jeg jobber ikke som sykepleier, men kan føle på det samme mot andre yrker (faktisk også mot de som er sykepleiere). Kan jeg spørre om hva din venninne jobber med? Eller innenfor hvilken bransje?

Anonymkode: 137ac...139

[AnonymBruker]

Skjønner godt at det føles kjipt! Men, så har man jo tatt et valg. Med sykepleierutdanning kan du jo jobbe som mye annet enn sykepleier dersom du ønsker også  Du kan jo eventuelt ta videreutdanninger som er mer lukurative. Kjenner flere dermatologiske sykepleiere som tjener flesk, og har mye ferie, bonus og goder. 

Anonymkode: 4e65b...e6b

[Sannhetsøkende]

Føler med deg. 

[AnonymBruker]

Du har jo valgt det selv?

Anonymkode: aae3e...fef

[AnonymBruker]

Ganske sykt at vi lar 16-åringer som meg selv velge veien for resten av livet sitt i den alderen egentlig...

Føler med deg!
Selvfølgelig klarer man jo ikke å forestille seg sånt når man søker studie...
Hvis det ikke hadde vært slik det er ville vi sikkert synes det var absurd å plutselig la 16-åringer få det ansvaret?
Men, nå har de jo det da, så kanskje vanskelig å se for seg noe annet...  

Jeg har faktisk funnet en blogg jeg hadde som 16-åring, og det er jo ganske skrekkelig lesning liksom...

Anonymkode: e7286...761

[AnonymBruker]

På 20ende året som sykepleier selv, alle mine venninner har dagjobb, fri helger, ferier og røde dager, noe jeg selvfølgelig kan misunne innimellom. Men så liker jeg å kunne sove litt om morgenen, jeg sender de ofte snap fra skiturer eller fjellturer i sola mens de er på jobb, og jeg har fri før jeg skal på aftenvakt om noen timer. Jeg har begynt å like turnus mye bedre med årene, ser fordelene med å ikke være helt bundet til mandag til fredag 8-16 jobb. Men det skal sies at jeg ikke har små barn lenger, og bor alene så livsstilen trenger ikke passe med andre enn meg selv. Blåturer, sponset julebord osv er jeg misunnelig på da.

Anonymkode: b5531...741

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver, ts. Min mann er ingeniør, jeg er barnehagelærer, og begge to studerte i tre år på universitetet. Forskjellene er likevel:

- Hans jobb holder påkostede julebord og sommerfester. Alltid med en kjendis som konferansier, ofte på flotte lokasjoner med overnatting og fine opplevelser inkludert. Jobben betaler selvsagt alt. På min jobb er det spleiselag, og julebordslokalet er barnehagen:/

- På hans jobb er det flott kantine med servering av buffet med varmmat, på min jobb hiver vi i oss ei brødskive dersom det er tid til det (det er det sjelden)

- Teambuilding og andre aktiviteter er viktig for samholdet på min manns jobb. Hos oss er ikke teambuilding et tema engang

- Julegave til min mann fra hans jobb: bugnende gavekurv med masse dyre greier (sjokolader, vin, diverse kjøttvarer, kjeks osv). Julegave til oss på min jobb: en blomst og en kaffekopp

- Min mann kommer og går på jobb når han vil. Avspaserer også når han vil. Tar kaffepauser når han vil, stikker til tannlegen/legen/kiropraktor midt i arbeidstiden. Tar gjerne en lunsj med kolleger utenfor jobben. På min jobb kan vi bare drømme om å ha fem minutters kaffepause vekk fra barna/bråket.

- Min manns lønn: det dobbelte av min lønn + bonuser + vakttillegg uansett om han jobber eller ei i en vaktuke. Blir ikke rik av min lønn.

Mannen min er flink i jobben sin, så han fortjener alt godt som kommer hans vei. Men det gjør litt vondt at jeg aldri kan komme opp på det nivået, selv om vi i utgangspunktet har like lang utdannelse. For tiden blir han forsøkt headhuntet av et annet firma som GJERNE vil ha ham, ser liksom for meg noen headhunte en barnehagelærer... Når han kommer hjem fra jobbber han opplagt og helt klar i hodet. Når jeg kommer hjem er jeg utslitt av bråk, sykdom, for lite bemanning osv. Jeg synes på en måte at jeg burde tjene mer i forhold til hvor stressfull jobben min er, er jo konstant mas fra alle kanter. Mannen min sitter på et kontor og programmerer, liksom...

Anonymkode: 9a9b3...dca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ganske sykt at vi lar 16-åringer som meg selv velge veien for resten av livet sitt i den alderen egentlig...

Føler med deg!
Selvfølgelig klarer man jo ikke å forestille seg sånt når man søker studie...
Hvis det ikke hadde vært slik det er ville vi sikkert synes det var absurd å plutselig la 16-åringer få det ansvaret?
Men, nå har de jo det da, så kanskje vanskelig å se for seg noe annet...  

Jeg har faktisk funnet en blogg jeg hadde som 16-åring, og det er jo ganske skrekkelig lesning liksom...

Anonymkode: e7286...761

Har du ikke forklart 16 åringen din at de fleste må omskolere seg i løpet av livet? 

Anonymkode: e7d0d...529

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du ikke forklart 16 åringen din at de fleste må omskolere seg i løpet av livet? 

Anonymkode: e7d0d...529

Ble litt feil må heller skrive: slapp av de fleste må omskolere seg en gang eller to

Anonymkode: e7d0d...529

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ble litt feil må heller skrive: slapp av de fleste må omskolere seg en gang eller to

Anonymkode: e7d0d...529

Ikke SÅ lett å omskolere seg når man etterhvert har barn og hus som koster penger å holde. Jeg har ikke råd til å bruke tre nye år på utdannelse nå.

Anonymkode: 9a9b3...dca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kjenner meg igjen i det du skriver, ts. Min mann er ingeniør, jeg er barnehagelærer, og begge to studerte i tre år på universitetet. Forskjellene er likevel:

- Hans jobb holder påkostede julebord og sommerfester. Alltid med en kjendis som konferansier, ofte på flotte lokasjoner med overnatting og fine opplevelser inkludert. Jobben betaler selvsagt alt. På min jobb er det spleiselag, og julebordslokalet er barnehagen:/

- På hans jobb er det flott kantine med servering av buffet med varmmat, på min jobb hiver vi i oss ei brødskive dersom det er tid til det (det er det sjelden)

- Teambuilding og andre aktiviteter er viktig for samholdet på min manns jobb. Hos oss er ikke teambuilding et tema engang

- Julegave til min mann fra hans jobb: bugnende gavekurv med masse dyre greier (sjokolader, vin, diverse kjøttvarer, kjeks osv). Julegave til oss på min jobb: en blomst og en kaffekopp

- Min mann kommer og går på jobb når han vil. Avspaserer også når han vil. Tar kaffepauser når han vil, stikker til tannlegen/legen/kiropraktor midt i arbeidstiden. Tar gjerne en lunsj med kolleger utenfor jobben. På min jobb kan vi bare drømme om å ha fem minutters kaffepause vekk fra barna/bråket.

- Min manns lønn: det dobbelte av min lønn + bonuser + vakttillegg uansett om han jobber eller ei i en vaktuke. Blir ikke rik av min lønn.

Mannen min er flink i jobben sin, så han fortjener alt godt som kommer hans vei. Men det gjør litt vondt at jeg aldri kan komme opp på det nivået, selv om vi i utgangspunktet har like lang utdannelse. For tiden blir han forsøkt headhuntet av et annet firma som GJERNE vil ha ham, ser liksom for meg noen headhunte en barnehagelærer... Når han kommer hjem fra jobbber han opplagt og helt klar i hodet. Når jeg kommer hjem er jeg utslitt av bråk, sykdom, for lite bemanning osv. Jeg synes på en måte at jeg burde tjene mer i forhold til hvor stressfull jobben min er, er jo konstant mas fra alle kanter. Mannen min sitter på et kontor og programmerer, liksom...

Anonymkode: 9a9b3...dca

Og her har du mye av grunnen til at jeg ALDRI vil jobbe som barnehagelærer igjen noensinne. 

 

Ikke pga dårlig julegave fra jobben, men fordi vi utnyttes og presses i det uendelige, alltid. Og så får vi ikke en gang smuler for det. Dårlig lønn, dårlige arbeidsforhold, høyt stressnivå og krav til prestasjon, økt dokumentasjonspress osv. Neitakk, aldri mer. 

Anonymkode: 26133...33d

[AnonymBruker]

Jeg skulle gjerne hatt samme arbeidsvilkår som din venninne, det skulle vel vi fleste ønsket😊 Men jeg er likevel glad i jobben min, jeg trives. På sikt vil jeg nok prøve noe annet, men akkurat nå blir jeg der jeg er. Istedenfor å bli bitter, så må du heller se mulighetene dine. Du må ikke jobbe på nåværende arbeidsplass, om du mistrives så mye.

Anonymkode: e789a...fad

[AnonymBruker]

Jeg og min beste venninne var i samme sko for noen år siden, jeg i dine, og min venninne i din venninnes sko. Jeg er vernepleier. Desperat etter å ikke arve min families fattigdom, jobbet jeg til jeg møtte veggen. Valget kokte ned til å enten bli ufør, eller å bytte jobb. Jeg byttet jobb. Det skal sies jeg nærmest snublet inn i jobben jeg har, og har nå det du beskriver for din venninne. Jeg tror ikke folk som ikke har jobbet (helse)turnus over tid, klarer å ta inn over seg hvor mye luksus de faktisk har selv med kun ordinær dagjobb uten spesielle flere goder. Så når folk i min nåværende jobb sier de er sliten må jeg bite meg i tunga for å ikke snorte ut en latter.

Jeg forstår hvorfor jeg valgte som jeg gjorde mtp. utdanning, det var mange årsaker til det. Både årsaker jeg ikke rådde over, men også årsaker jeg trodde jeg ikke rådde over. At jeg vokste opp fattig var en stor bidragende årsak, og igjen, har ikke folk opplevd dette selv, har de rett og slett ikke forutsetninger til å forstå hvor ulikt utgangspunkt man faktisk har for å oppnå samme tingen. Så mtp. at jeg vokste opp lutfattig mens jeg nå har enebolig og ny bil uten gjeld, og uten hjelp, før fylte 40 er jeg ganske stolt av.

Anonymkode: e09b7...774

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg og min beste venninne var i samme sko for noen år siden, jeg i dine, og min venninne i din venninnes sko. Jeg er vernepleier. Desperat etter å ikke arve min families fattigdom, jobbet jeg til jeg møtte veggen. Valget kokte ned til å enten bli ufør, eller å bytte jobb. Jeg byttet jobb. Det skal sies jeg nærmest snublet inn i jobben jeg har, og har nå det du beskriver for din venninne. Jeg tror ikke folk som ikke har jobbet (helse)turnus over tid, klarer å ta inn over seg hvor mye luksus de faktisk har selv med kun ordinær dagjobb uten spesielle flere goder. Så når folk i min nåværende jobb sier de er sliten må jeg bite meg i tunga for å ikke snorte ut en latter.

Jeg forstår hvorfor jeg valgte som jeg gjorde mtp. utdanning, det var mange årsaker til det. Både årsaker jeg ikke rådde over, men også årsaker jeg trodde jeg ikke rådde over. At jeg vokste opp fattig var en stor bidragende årsak, og igjen, har ikke folk opplevd dette selv, har de rett og slett ikke forutsetninger til å forstå hvor ulikt utgangspunkt man faktisk har for å oppnå samme tingen. Så mtp. at jeg vokste opp lutfattig mens jeg nå har enebolig og ny bil uten gjeld, og uten hjelp, før fylte 40 er jeg ganske stolt av.

Anonymkode: e09b7...774

Hva mener du med det siste?
F. eks. med at du vokste opp fattig var en bidragende årsak? 

Anonymkode: e7286...761

[AnonymBruker]

Dem fleste av oss har ikke goder som vennine din, regner med hun har tatt utdannelse og valgt yrke etter hva hun ønsker i livet, mye goder og frihet. Jeg har ikke så mye frihet, men jeg elsker jobben min, heldigvis fri på alle røde dager med betalt og i helger, og hverdager. Ikke den best betalte jobben, men heller det en turnus arbeid. For meg er helger fri viktig nå som barna er små. Kan jeg heller velge det igjen når barna er store eller flyttet ut. Men har ikke mye langhelger og sponset det ene og det andre som din vennine

Anonymkode: e898f...3d4

[AnonymBruker]

Jeg (sykepleier) var der du er for noen år siden. Jeg var misunnelig på mannen min og venninner som hadde en kontorjobb med fleksitid, masse goder, +++. Mens jeg hadde null overskudd når jeg kom hjem fra jobb, hadde mannen min masse energi til å trene og ta vare på seg selv. 

I istedenfor å fortsette å være misunnelig bestemte jeg meg for ny utdannelse. Det er absolutt ikke for alle å begynne å studere godt voksen med barn, men for meg var det riktig og angrer ikke et sekund. 

Nå (etter 5 års heltids studier) har jeg fått jobb i en stor bedrift. Har fleksitid, litt hjemmekontor, sommertid (jobber mindre på sommeren), julebord, sommerfest, telefon, pluss masse andre goder. Pluss mye bedre lønn, men den henger også med at jeg nå har en master. Så alt i alt, studiene var harde og jeg angret masse underveis, men var så verdt det.

Så du har også et valg, du kan enten omskolere deg eller finne en annen jobb. Vi har alle et valg i livet, og det er vi selv som velger hvordan vi ønsker at fremtiden skal bli.

Anonymkode: 6a4ba...99d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg (sykepleier) var der du er for noen år siden. Jeg var misunnelig på mannen min og venninner som hadde en kontorjobb med fleksitid, masse goder, +++. Mens jeg hadde null overskudd når jeg kom hjem fra jobb, hadde mannen min masse energi til å trene og ta vare på seg selv. 

I istedenfor å fortsette å være misunnelig bestemte jeg meg for ny utdannelse. Det er absolutt ikke for alle å begynne å studere godt voksen med barn, men for meg var det riktig og angrer ikke et sekund. 

Nå (etter 5 års heltids studier) har jeg fått jobb i en stor bedrift. Har fleksitid, litt hjemmekontor, sommertid (jobber mindre på sommeren), julebord, sommerfest, telefon, pluss masse andre goder. Pluss mye bedre lønn, men den henger også med at jeg nå har en master. Så alt i alt, studiene var harde og jeg angret masse underveis, men var så verdt det.

Så du har også et valg, du kan enten omskolere deg eller finne en annen jobb. Vi har alle et valg i livet, og det er vi selv som velger hvordan vi ønsker at fremtiden skal bli.

Anonymkode: 6a4ba...99d

Jeg gjorde det samme, men oppdaget ganske kjapt at jeg ikke orket sykepleie, så jeg hadde ikke barn. Tok ny utdanning og det har jeg aldri angret på. 

Jeg skjønner deg så godt TS ❤️

Anonymkode: 99474...0b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ikke SÅ lett å omskolere seg når man etterhvert har barn og hus som koster penger å holde. Jeg har ikke råd til å bruke tre nye år på utdannelse nå.

Anonymkode: 9a9b3...dca

Man gjør det på deltid om man har barn. 

Jeg rakk det før jeg fikk barn, tre år med 100 % jobb og 100 % studier. Det var tøft, men så verdt det!!

Anonymkode: 46ba0...052

[AnonymBruker]

Du er selv ansvarlig for din egen arbeidshverdag. Det eneste som kan bøte på mistrivsel er ny jobb og det behøver ikke å bety ny utdanning. Jeg har en jobb jeg elsker og ingen relevant utdanning i forhold til yrket jeg har.

Anonymkode: 79e79...afb