Hvordan holde ut med kolleger?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dessverre så kan jeg ikke flytte, nei. Så jeg er nok låst i den jobben jeg har. Jeg pleier faktisk ikke å delta på sosiale aktiviteter på fritiden, jeg er med på jobb og det er mer enn nok for meg. Dessverre aksepterer ikke min arbeidsgiver og kolleger dette da de tolker det som at jeg ikke trives på jobb. 

Det er faktisk kommunal sektor det er snakk om. Så det er mye kaffedrikking og kakespising på jobb. Vi er en gruppe på enheten som reagerer på dette og ønsker en endring ettersom vi er jo tross alt på jobb for å jobbe. Men da kommer sosialpolitiet oss til unnsetning. Jeg er enig i at det er et dårlig arbeidsmiljø med en misforstått sosialkultur. 

Anonymkode: 3be61...130

Du kan vurdere sykmelding om dette går utover din mentale helse, så får du varsle underveis om endring i arbeidsforholdet ditt som bedrer din helse. Arbeidsgiver er ansvarlig for det psykososiale på jobb.

Hvorfor kan du ikke flytte? Uansett så bør du gjøre alt for å kunne bedre ditt liv.

https://www.arbeidstilsynet.no/hms/roller-i-hms-arbeidet/arbeidsgiver/

"Arbeidsgiver er dermed hovedansvarlig for arbeidsmiljøet, og må trekke arbeidstakerne med i prosessen for å kunne ivareta sitt ansvar"

Anonymkode: 7395e...380

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.12.2023 den 9.06):

Du kan vurdere sykmelding om dette går utover din mentale helse, så får du varsle underveis om endring i arbeidsforholdet ditt som bedrer din helse. Arbeidsgiver er ansvarlig for det psykososiale på jobb.

Hvorfor kan du ikke flytte? Uansett så bør du gjøre alt for å kunne bedre ditt liv.

https://www.arbeidstilsynet.no/hms/roller-i-hms-arbeidet/arbeidsgiver/

"Arbeidsgiver er dermed hovedansvarlig for arbeidsmiljøet, og må trekke arbeidstakerne med i prosessen for å kunne ivareta sitt ansvar"

Anonymkode: 7395e...380

Jeg sykemelder meg ikke fordi arbeidsgiver ikke makter å sette seg inn i arbeidsavtalen og bruke den i praksis, nei. Sånn er jeg faktisk ikke skrudd sammen. 

Anonymkode: 3be61...130

[AnonymBruker]

Dersom kulturen om at "man skal være sosial med kollegene også på fritiden" har fått bite seg fast, så blir det det vanskelig å endre. Det er ikke formelt lov å kreve at du skal være tilgjengelig også på sosiale events utenfor arbeidstid, men i praksis tror jeg det blir vanskelig å få til noen endring dersom både leder og mange andre kolleger har samme oppfatning. Du kan selvsagt forsøke å skape endring gjennom å ta det via tillitsvalgt eller tilsvarende, men du bør regne med at tiltak for å forsøke å endre arbeidskulturen innenfra er et langvarig prosjekt, og det er ingen garanti for at man lykkes. 

Så jeg vil nesten si at det å begynne å søke jobber er det beste, selv om det kanskje ikke er mange ledige, så prøv og ta tiden til hjelp. Hvis du ikke vil søke noe annet, så kommer du jo i alle fall ikke videre og det er bedre å ha en liten søknadsprosess på gang og til slutt lykkes med det, enn å forbli i det samme år etter år hvis du ikke trives. 

Så her må du nesten velge mellom hva som er viktigst og hva som koster mest - skal du ta "oppdraget" om å endre kulturen der du er eller søke deg ut?

Anonymkode: fbd9c...1f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dersom kulturen om at "man skal være sosial med kollegene også på fritiden" har fått bite seg fast, så blir det det vanskelig å endre. Det er ikke formelt lov å kreve at du skal være tilgjengelig også på sosiale events utenfor arbeidstid, men i praksis tror jeg det blir vanskelig å få til noen endring dersom både leder og mange andre kolleger har samme oppfatning. Du kan selvsagt forsøke å skape endring gjennom å ta det via tillitsvalgt eller tilsvarende, men du bør regne med at tiltak for å forsøke å endre arbeidskulturen innenfra er et langvarig prosjekt, og det er ingen garanti for at man lykkes. 

Så jeg vil nesten si at det å begynne å søke jobber er det beste, selv om det kanskje ikke er mange ledige, så prøv og ta tiden til hjelp. Hvis du ikke vil søke noe annet, så kommer du jo i alle fall ikke videre og det er bedre å ha en liten søknadsprosess på gang og til slutt lykkes med det, enn å forbli i det samme år etter år hvis du ikke trives. 

Så her må du nesten velge mellom hva som er viktigst og hva som koster mest - skal du ta "oppdraget" om å endre kulturen der du er eller søke deg ut?

Anonymkode: fbd9c...1f7

Endringer gjør du selv, ikke vær feig å følg flokken. Ta egne valg i livet  

Anonymkode: 7395e...380

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt et par sånne jobber.. Det er kjempeslitsomt. 

I den ene jobben sluttet jeg å spise lunsj med de andre, og det hjalp veldig. Jeg spiste lunsj alene, eller bare jobbet mens jeg spiste ved pulten min (mens de andre var til lunsj), o.l. Da fikk jeg en pause fra kollegaene, og kunne enten gå tidligere hjem (om jeg jobbet gjennom lunsjen), eller slappet av med lydbok på øret mens jeg spiste i fred og ro. 

Jeg var så lite sammen med dem som mulig. 

Ingen mobbing eller krangling eller slemme kommentarer eller noe sånt, bare litt sånn "gå på nervene" følelse. 

Anonymkode: 2a45c...f54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har også hatt et par sånne jobber.. Det er kjempeslitsomt. 

I den ene jobben sluttet jeg å spise lunsj med de andre, og det hjalp veldig. Jeg spiste lunsj alene, eller bare jobbet mens jeg spiste ved pulten min (mens de andre var til lunsj), o.l. Da fikk jeg en pause fra kollegaene, og kunne enten gå tidligere hjem (om jeg jobbet gjennom lunsjen), eller slappet av med lydbok på øret mens jeg spiste i fred og ro. 

Jeg var så lite sammen med dem som mulig. 

Ingen mobbing eller krangling eller slemme kommentarer eller noe sånt, bare litt sånn "gå på nervene" følelse. 

Anonymkode: 2a45c...f54

Bra du tok ansvar for å få det bedre  

Anonymkode: 7395e...380

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har også hatt et par sånne jobber.. Det er kjempeslitsomt. 

I den ene jobben sluttet jeg å spise lunsj med de andre, og det hjalp veldig. Jeg spiste lunsj alene, eller bare jobbet mens jeg spiste ved pulten min (mens de andre var til lunsj), o.l. Da fikk jeg en pause fra kollegaene, og kunne enten gå tidligere hjem (om jeg jobbet gjennom lunsjen), eller slappet av med lydbok på øret mens jeg spiste i fred og ro. 

Jeg var så lite sammen med dem som mulig. 

Ingen mobbing eller krangling eller slemme kommentarer eller noe sånt, bare litt sånn "gå på nervene" følelse. 

Anonymkode: 2a45c...f54

Jeg har egentlig ingenting i mot å spise lunsj med kollegene mine eller å omgås dem på jobb. Jeg sitter ikke i sofaen og drikker kaffe og spiser kake med de dagen lang, men vi omgås naturlig som følge at vi jobber på samme sted og jeg syns det er greit. Problemet mitt er mangelfull grensesetting, altså ønsker/forventer/krever både leder og enkelte kolleger også at vi omgås på fritiden. De kan også spørre en del spørsmål om privatliv under påskudd at vi skal bli kjent som jeg ikke alltid syns er greit. Mistenker at det er en hel del adhd på min min enhet og den konstante voksenopplæringen i grensesetting gjør meg irritert og sliten. 

 

Anonymkode: 3be61...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Endringer gjør du selv, ikke vær feig å følg flokken. Ta egne valg i livet  

Anonymkode: 7395e...380

Ja, og poenget mitt der er at noen ganger innebærer det valget om å finne en annen jobb  - For det er vanskelig å endre en hel arbeidskultur der man jobber, hvis det er mange som er "kulturbærere" av det som ikke passer en. 

Anonymkode: fbd9c...1f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ja, og poenget mitt der er at noen ganger innebærer det valget om å finne en annen jobb  - For det er vanskelig å endre en hel arbeidskultur der man jobber, hvis det er mange som er "kulturbærere" av det som ikke passer en. 

Anonymkode: fbd9c...1f7

Du kan kjøre ditt eget løp uansett hvordan de andre lever sammen på jobben, må ikke delta på noe som helst.

Anonymkode: 7395e...380

[AnonymBruker]

Synes du skal skifte jobb,livet er for kort til å 'holde ut'. Ble selv sykemeldt over ganske lang tid når jeg prøvde å holde ut med slike kollegaer. Har også hatt det veldig sosialt og gøy andre steder og der sugte virkelig livskraftig ut av meg å gå dempet på jobb hver dag.

Anonymkode: e0634...4dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.12.2023 den 20.18):

Følger denne. Jeg har det på akkurat samme måte. Det er ingen krangling eller drama på jobb hos meg heller, men jeg er komplett uinteressert i og har ingenting til felles med mine kolleger. Det sosiale samvær føles tungt og tomt. Sjefen presser oss til samvær både på jobb og i fritiden og blir grinete dersom vi ikke er sosiale og "intime": Jeg får nesten ikke puste og trives ikke. Får heller ikke lov til å ha hjemmekontor. Å bytte jobb er ikke aktuelt da det er dårlig jobbmarked der jeg bor og jeg er avhengig av lønna mi. 

Anonymkode: 3be61...130

Høres ut som du har en ekstrovert sjef? De "forstår" gjerne ikke at introverte (antar du et mer introverte enn eksrtovert) ikke trenger å være så sosial og småprate og fylle fritiden med aktiviteter...

Anonymkode: 712c9...2b6

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet sammen med alle mulige folk i forskjellige jobber og så lenge folk ikke er frekke eller bitchete så er jeg fornøyd.

For meg er det helt ok å snakke litt overfladisk, snakke om været, frokosten, butikker jeg liker å handle i, spørre litt den andre hvordan det går og hvilke planer har du osv. På fritiden er jeg lite med kollegaer, jeg har nok med familieliv, trening, hobbyer og venner. Er det en tilstelning med jobben så går jeg, men det er strengt jobbmessig. Men jeg aksepterer det helt fint.

Anonymkode: 0d83a...a57

[AnonymBruker]

Sjefen kan ikke presse dere til å være sammen på fritiden, det høres helt psycho ut. Det er vel der problemet ligger mest kanskje, ikke nødvendigvis kollegaene?

Anonymkode: 0d83a...a57